Treningen går fremover, sakte men sikkert

En ukes ferie uten hundene etterfulgt av mye jobb har gjort at det har blitt mindre trening enn ønsket. Første uken etter ferien gikk det meste galt i forhold til å få trent sammen med andre hunder. Vi kom oss hverken på freestyletrening eller trening på hundeklubben. Men, vi fikk gått litt på ski - og det er kos ;-)
Uken som har gått kom vi i gang med trening igjen.
Lydighets, freestyle og HTM øvelser jobber jeg med når jeg er alene, uten forstyrrelser fra andre hunder eller mennesker. Da går det meste strålendes, og ingen er bedre enn Jack og meg da ;-)
Når forstyrrelsene er til stede, som tirsdager på Kongsberg Hundeklub, da jobber vi med andre ting. Dvs., mest med Control Unleashed øvelsene. Jack sitter først litt i bilen og belønnes for å sladre. Dvs., se på de andre hundene for så å ta kontakt med meg.
Deretter hopper han ut av bilen, snur og tar kontakt med meg. Gjentatte ganger.
Så jobber vi med teppet hans. Han skal legge seg på teppet, først uten at andre hunder er altfor nært, deretter når hunder og mennesker passerer - samt når kjente kommer bort for å ta en prat. Aller helst skal han være stille på teppet også når noen kommer bort til oss.
Det suverene med denne treningen er at det krever hjelp fra andre - men vi trenger ikke be om hjelp. Samtlige av de andre som er til stede kan benyttes uten å direkte involvere dem.
Jevnlig får Jack pause i bilen.
Etter en stunds trening nær bilen går vi så mot andre hunder, og jobber med at Jack skal reagere på mine stopp og snu seg mot meg, altså reorientere mot meg. Vi går paralellt med andre hunder, står tett på ringen der de trener ringtrening og sladrer - og jeg stopper og prater med eierne av "trygge" hunder. Dvs. hunder jeg vet Jack takler ganske bra. Jack har alltid "tatt av" med stressbjeffing i slike settinger, det gjør han ikke på samme vis lenger.
De som ikke kjenner Jack og meg lurer nok litt på hva jeg egentlig gjør der. Forholdsvis usosial kjerring som ikke trener verken lydighet eller utstilling :-)
På tirsdag gikk mye bra, men da minst tre av tispene som var til stede hadde løpetid var Jack ennå mer forvirret enn normalt. Treningen rundt bilen og teppet var ikke noe problem, men å jobbe ute på plassen var vanskelig. Snuten gikk, både på overvær og spor. Ingen tegn til utagering, men til tide lite kontaktbar...

Jack på skitur

Jack må ligge på teppet mens Litten trener "flau"

Torsdag var vi på freestyletrening. Vi var kun tre stykker som møtte opp - men en bra trening ble det for Jack og meg. Begynte som på tirsdagen, med inn og ut av bilen og teppetrening.
Deretter jobbet vi sladretrening på de andre hundene, samt litt pusteteknikk (avslapningsøvelse for hunden, der den skal puste roligere med lukket munn, sittende med alle fire bena på bakken).
Etter en time tok jeg på langlinen og begynte å trene heelwork og freestyleøvelser som han er god på, altså ikke for vanskelig for ham.
Han klarte å forholde seg til de 3 andre hundene, hisset seg ikke opp når de bråket - og holdt forholdsvis greit forkus på meg og jobben vi skulle gjøre. Flinke Jack! Nå må jeg ikke glemme å fortelle at Anne og Thilo samt Vivi og hennes to også var flinke! Anne og Thilo er absolutt klare for å konkurrere, om bare Anne vil!
I går, lørdag, var Jack med på introduksjonskurs for Dalmatinerklubben i avdeling Vestfold og Telemark. Han demonstrerte litt i starten, men satt så dessverre stort sett bare i bilen. Litt kantarellsøk og litt lydighet etter at vi var ferdig - før vi dro hjem.
I dag var Jack med da jeg dømte i freestyle og heelwork to music. Før og etter konkurransen fikk han komme ut og ikke på hunder :-) Mange fine hunder å sladre på, sågar 3 - 4 å hilse på. For ikke å snakke om en 12 uker gammel Pumi valp å leke med :-) Det var gøy det! Litt heelworktrening ble det også tid til, men ikke mye. Jack syntes det var vanskelig å fokusere i nytt miljø, og med mange hunder og mennsker i nærheten. Jeg var flink, ble ikke irritert og klarte å roe ham  godt ned når jeg så han ble fjern og usikker. Litt stolt over meg selv også som har klart å senke skuldrene og ambisjonene når det gjelder Jack!
Det var mange hester der - dem brydde han seg absolutt ikke om i det hele tatt. Det lover jo bra i og med vi skal få 2 nordlandshester om mindre enn 2 måneder!
Opp til flere ganger de siste ukene har jeg fått kommentarer på at Jack er blitt roligere enn før. Det er godt å høre, da det ikke alltid er så lett å se det selv!
Jack går nå på Tryptofan. Jeg tror det har noe virkning, men sikker er jeg ikke. Ser ingen bivirkninger, så fortsetter en stund til.

Gamle Litten har kommet seg gjennom vinteren. Det har vært kaldt, og han er stiv og støl. Bakparten faller ofte ut, og han sliter med dårlig hørsel og dårlig syn. Men han er glad og han er med på i snitt en tur om dagen. Og han sover. Han sover mye, og han sover tungt.
Det som muligens er det verste for ham med å bli gammel er at det er blitt vanskeligere å være alene. Han viser med hele seg at han ikke vil jeg skal gå, og han er hysterisk lykkelig når jeg er tilbake. Tidligere har han gjerne villet være med - men nå VIL han være med. Og det kan han dessverre ikke alltid. Han vil ikke alltid gå tur, men han VIL alltid være figurant, og han VIL alltid være med på kontoret. Og han VET allitd om jeg skal det ene eller det andre, klarer ikke å lure ham. Og trene elsker han fortsatt, selv om han har sine fysiske begrensninger.