Bob - en dødsdømt hund

Foto: NOAH

Blandingshunden Bob ble for andre gang dømt til avlivning da saken hans ble anket til Borgarting Lagmannsrett.

Det klart straffbare i saken om Bob var at Bob ble forlatt alene på beferdet sted, rett ved inngangen til en burgerrestaurant. Det ble også vedkommende bøtlagt for.

Vedkommende som hadde Bob med seg brukte lengre tid inne enn forventet, og det er sannsynlig at Bob opplevde situasjonen som stressende. Da han skvatt av en mann som passerte hurtig rett forbi, skal han ha nappet ham i buksebenet. Mannen oppfattet ikke situasjonen som farlig, han sier at de skvatt like mye begge to. Politiet som har krevd Bob avlivet og som så episoden, sier derimot at de oppfattet mannen som svært redd..

Da vedkommende som luftet Bob kom ut fra restauranten måtte han, med bevæpnet politi som tilskuere, gå bortover gaten. Jeg kan tydelig tenke meg stresset vedkommende følte, og som også Bob trolig følte på. Resultatet var at Bob hoppet mot en forbipasserende barnevogn og deretter mot en forbipasserende dame. Beskrivelsen av hvordan dette skjedde spriker fra politiets forklaring til hva andre sier. Aggresjon eller ivrig hilsning. Damen fikk en skramme, trolig av en klo, men det vites ikke om det var en rift fra en klo eller en tann.  

Bobs historie ligger tilgjengelig på facebooksiden https://www.facebook.com/hjelphundenbob/  

NOAH for dyrs rettigheter har også beskrevet hendelsesforløpet her:
http://www.dyrsrettigheter.no/kjaeledyrindustri/hundehold/hunden-bob/

Dommen er offentlig, og kan leses av dem som ønsker det.

Jeg tror mange hunder ville ha reagert med stress i situasjonen Bob ble utsatt for. Hunder skal ikke etterlates alene på beferdet sted, og Bob er en stor hund som klart kan virke skremmende når han hopper mot folk.  Dessverre var han denne dagen på tur med en person som ikke kjente ham godt, og han ble utsatt for en situasjon som trolig gjorde ham stresset. Hadde han vært aggressiv og hadde han villet skade, da hadde resultatet vært langt verre enn det som beskrives her, også beskrivelsen som kommer fra politiet.

I de åtte årene før episoden i 2015 har ingen noe negativt å utsette på Bob. De to årene han har stått på kennel har han i følge kenneleieren vært en kosete hund som oppfører seg helt eksemplarisk, og hun har ikke hatt betenkeligheter med å la unge jenter ta ham med ut på tur.

I to atferdstester utført av to ulike hundesakskyndige viser han seg som en trygg og vennlig hund. Veterinæren som har undersøkt ham beskriver ham som tillitsfull og vennlig.

I dommen står det blant annet: «De senere testene av Bob som er foretatt av de to atferdskonsulentene, kan ikke tillegges særlig vekt i denne sammenheng. Testene ble foretatt i trygge omgivelser, ikke i beferdede områder, og testpersonene tok ikke de tidligere hendelsene i betraktning.»

Jeg foretok den andre testen av Bob. POD hadde satt et absolutt krav om at testen ikke skulle foregå på et beferdet område. I tillegg hadde de satt et maksantall personer som skulle være med på atferdstesen. For meg var det da kun mulig å ha med en figurant som var ukjent for Bob, og altså umulig å få til en situasjon som kunne ligne den han var blitt utsatt for. 

I testen er det allikevel en fremmed person som dukker plutselig opp, som løper forbi ham osv. Han blir også testet i forhold til truende og unaturlig menneskelig adferd. Underveis til testområdet passerte Bob (ført av politet) tett på en voksen med et barn på 7-8 år. Bob ignorerte de to, som jo også var to tilfeldig ukjente.

Men, mitt spørsmål er: Hvordan kan POD legge føringer for hvor og hvordan testen kan gjennomføres, når de selv er involvert i saken? Jeg er enig i at en test som dette ikke skal gjøres i beferdet område, men ved å legge begrensninger for hvor mange mennesker som kan være til stede hindres de hundesakkyndige i å kunne utføre testen mer realistisk.

Foto: NOAH. Fra testen: Bob valgte bort en løpende person til fordel for en ball som lå på området.

Blir Bob avlivet som følge av noen episoder som skjedde en dag for 2 år siden, og som beskrives totalt ulikt av dem som var til stede, da er det en trussel mot alle hunder i Norge. Også mine. 

De er glade og menneskekjære hunder – og de kan hoppe på folk i pur glede. Den minste kan også si ifra med lyd når hun for eksempel tror hun kommer til å bli tråkket på av noen som plutselig er for nær. Jeg kjenner hundene min, og jeg er mitt ansvar bevisst, men noen garanti har man aldri når man forholder seg til levende individer. 

Mange hundeeiere gjør som Bobs eier, de lar venner lufte hunden for seg. Eller de kjenner ikke til lovverket og det store ansvaret de har. Har man en snill hund så tror man jo aldri at man kan komme opp i et mareritt som det Bobs eier nå er i, og har opplevd i over 2 år.

Jeg er fortsatt overbevist om at Bob er en vennlig og trygg hund – men jeg vil svært gjerne få lov til å utføre en ny test med langt flere mennesker som er ukjente for Bob.

NOAHs video om fra dagen Bob ble testet:

https://www.facebook.com/dyrsrettigheter/videos/10155734740594509/

flyvende hund i utstillingsbånd, sparking av hund i stoffbur og andre aktiviteter på utstilling

Jeg har jobbet på utstilling i dag, noe som er tøft for en sart sjel....

Veldig hyggelig å møte kjente hundevenner og tidligere kunder. Tusen takk for at dere oppfører dere bra mot hundene deres!

Blir sjokkert over at en stor del av utstillerne bruker den tynne utstillingslina, gjerne med strup, også når de ikke er i ringen.
Det hadde vært helt greit dersom hundene var rolige i settingen (og klarte å gå med slakt bånd), men mange hunder er ikke det - de er usikre, stressa og nervøse. Og det betales med kraftige rykk i båndet og kjeft. Gjentatte ganger.

Hva har en tynn lenke å gjøre rundt en så kraftig hals?
Hva har i det hele tatt strupelenker å gjøre rundt en hvilken som helst hals?

Hva er problemet med å bruke normalt halsbånd, gjerne et litt bredt, eller aller best - hvorfor ikke sele? Spesielt de engstelige hunden burde hatt på seg sele.
Grime er også ved riktig bruk et greit alternativ når du skal lede hunden trygt gjennom trengselen av andre hunder og mennesker

I Dyrevelferdsloven § 26 står det:

"Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser

Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr:

a)	er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet,

b)	ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,

c)	ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger"

Både a, b, og c brytes åpenlyst på utstillinger i Norge.

Det er allment kjent at rykking og stramming i halsbånd kan gjøre stor skade på nakke og strupe mm., allikevel så kan det se ut til at en stor andel av utstillingsfolket ikke er klar over det? Eller spiller det ingen rolle om dere påfører hundene skade så lenge den røde sløyfa blir med hjem og de rette bokstavkombinasjonene står på kritikkskjema?
Jeg observerte sågar en hund av liten rase som ble nappet opp etter lenka, fløy over de to andre hunden som var med i følget - og landet der eier ville den skulle være. Hadde vedkommende et øyeblikk glemt at hunden faktisk lever? Er det greit å påføre hunden både fysiske og psykiske skader på utstilling?

Jeg snakket til flere av dere - og det kommer jeg til å gjøre igjen. Jeg klarer ikke la det være!
Jeg observerte også en dame som gjentatte ganger sparket til hunden sin som var i stoffbur. Den peip i buret. Trodde hun hunden peip for å være frekk? Hørte ikke at hun roset da den var stille.
Hadde noe som dette skjedd på en konkurranse i Kreativ Lydighet hadde jeg slått hardt ned på det med en gang. Heldigvis er det ikke noe vi ser der - og det burde man heller ikke se på utstillinger!
En utstilling er ingen naturlig setting for en hund, ikke forvent at hunden skal gå fint i bånd eller være stille og rolig. Det er noe man må trene på! Tar dere ikke hensyn til egen hund så har dere ikke noe på en hundeutstilling å gjøre!

For all del, mange hundeeiere tar hensyn til hunden sin, også på utstilling. Og mange hunder trives på utstilling. Heldigvis. Med flinkere eiere så kan det bli mye bedre for flere hunder.
Det er de flinke hundeeierne som bør være der, altså de som vet å ta hensyn til egen hund og behandle den med respekt :-)
Jeg vil gjerne oppfordre alle som bryr seg om hundenes velferd til å ikke akseptere slik oppførsel når dere ser det - si i fra!

Jeg vil også oppfordre Norsk Kennelklubb til å på utstillinger alltid ha funksjonærer til stede som har som jobb å se til at hundenes velferd blir ivaretatt - og som gir advarsler til, og om det ikke virker, viser ut deltagere som behandler hundene sine dårlig.
Få hundens velferd inn i utstillingsregelverket!

Og så en liten digresjon helt til slutt: Flexibånd på utstilling? Mange brukte det. Hvorfor??

Utstilling bør være positivt for både to- og firbent.

Ut av boksen

For en tid tilbake ble jeg spurt om å holde foredrag på Norges Kreative Fagskole. De har en foredragsserie kaldt "Samfunn - ut av boksen".

Dvs at de har foredrag om ting helt utenom det de vanligvis lærer om.

 

Målet var at studentene etterpå skulle tenke "det har jeg ikke tenkt på før".

Så da ble det en stund i tenkeboksen - og til slutt ble jeg ferdig med et foredrag som tok for seg likheter og ulikheter mellom mennesker og andre dyr.
Jeg prøvde å slå i hjel en del myter om menneskers fortreffelighet, prøvde å vise at andre arter også har følelser, kan planlegge osv.
Siste halvdel gikk på hund - menneske, og til slutt litt om metoder for trening av problematferd.
Alt ble illustrert av bilder og film. Mye bra å finne på nettet... Mye med humor, og mye med alvor.
Jeg vet ikke om oppdraget var vellykket, om de satt igjen med "det har jeg ikke tenkt på før". Håper at i noen av dem gjorde det...

Det jeg ikke visste var at studentene ikke ante hvem som kom og hva jeg skulle snakke om. Og det var helt klart et overraskende tema for dem!
Det gjorde det litt mer interessant for meg også - se hvordan de reagerte når tema ble presentert. En del overraskede ansiktsuttrykk :-)

Jeg hadde før foredraget en tidlig lunsj med en venninne, og da hun ville være med så fikk vi ordnet det.
Hun satt bakerst og fikk med seg litt av studentenes reaksjoner :-) Noen ble veldig engasjert, og når de brukte egne pc'er var det Hund i Fokus sin side de var inne på. Andre holdt på med andre ting. De hadde visstnok en oppgave som skulle gjøres ferdig (i følge læreren ;-))

Kun en stilte spørsmål underveis, og et par stykker svarte når jeg stilte dem direkte spørsmål.
Bare tre stk. hadde selv hund - og en var redd for hunder.

Etter endt foredrag skulle de ha en diskusjon/evaluering. Den fikk jeg dessverre ikke med meg ;-) Etter hva jeg forsto så var min bruk av Power Point temmelig amatørmessig. Fikk noen tips i pausen. Viktig tilbakemelding for meg, for da jeg studerte markedsføring for mange år siden var ikke den type presentasjonsformer oppfunnet ennå - og mine "kunnskaper" innen området er tilegnet via prøving og feiling ved forberedelser av teori på kurs samt enkelte foredrag.
Huff, følte meg plutselig veldig gammel og utdatert :-/

På tross av overforstående plutselige selvinnsikt så var det hele alt i alt en interessant og hyggelig opplevelse ;-)

Pablo og Gorm - med utseendet mot seg

I oktober 2010 ble jeg kontaktet av fortvilete hundeeiere for å evaluere deres blandingshund, Gorm. Gorm og Pablo var to hunder som var blitt tatt av politiet fordi en nabo av familien misstenkte at de var av ulovlig rase, eller blanding av ulovlig rase.
Gorm og Pablo kom til Norge før dagens hundelov. Eierne overtok dem som to blandingshunder, omplassering fra Sverige. Ukjent opphav, trolig brødre. Hundene ble ikke registrert noe sted da de kom inn i landet.

Gorm var tatt i forvaring av politiet og ble holdt på et hundepensjonat da jeg kom inn i bildet. Jeg så på hunden i forhold til atferd, ikke utseende. Gorm var en vennlig og fin hund som gikk greit gjennom alle testmomentene. En vennlig og god hund, sterkt knyttet til sine eiere. Min eneste kommentar utenom atferden var at hunden så syk ut, utmagret grunnet misstrivsel på hundepensjonatet.

Gorm (tv) og Pablo

Få uker etter ble jeg på ny kontaktet av samme familie. Det var da Pablo som skulle testes. Også Pablo var en sympatisk og fin hund, ikke noe å utsette på atferden hans. Testen ble utført hos Hund i Fokus.

Tiden gikk - Gorms test ble tatt til etrerretning og han fikk dra til Sverige. Dessverre døde han senere der.
Pablos test var i følge politiet kommet for sent, og hans avlivningsvedtak ble ikke endret.

Pablos eiere har kjempet for hundene sine hele tiden. De anmeldte staten for avlivningsvedtaket, og 10. mai 2012 kom endelig saken opp. Saken dreide seg da om Pablos utseende. Jeg var der vitne i saken grunnet atferdstesten jeg hadde tatt på Pablo. Pablo var til stede i lokalet, og oppførte seg eksemplarisk. Det var sterkt å se eierne og den smerten de tydelig følte oppi det hele. En oversikt over rettsaken kan dere se her: "En underlig seanse"

Eksteriørdommer forklarer dommeren hva som er "feil" på Pablo i sammenligning med en renraset amstaff.

ca. 3 uker senere faller dommen. Pablo får leve! Dommen kan du lese her

En fornuftig dom! Man kan være enig eller uenig i raseforbudene. Men om enhver blandingshund som kan minne om en av de forbudte rasene skal avlives, hvilke tilstander ville vi da få? Man kan ikke avgjøre hvilken blanding en hund har ut i fra utseendet. Jeg har selv møtt en pitbullpuddel (pitdoodle? :-)), en sjarmerende hund som INGEN ville ha tippet var halvt pitbull. Jeg har møtt blandinger av helt andre raser enn de ulovlige rasene som kan minne mer om amstaff enn hva Pablo gjør.

..........................

Saken ble ikke anket av politiet, og Pablos familie vant :-)