Gratulerer med dagen Jack!

I dag er Jack 9 år gammel. En eldre herremann med andre ord.

 

 

Mine tidligere hunder hadde få alderdomstegn som 9 åringer. Jack derimot, han begynner allerede nå å bli gammel. Grå rundt snuten, vondter i kroppen.

Den vonde kroppen kombinert med et våkent og aktivt sinn er en dårlig kombinasjon. Han har alltid hatt, og har, maur i rompa og fjær i beina. Dvs., full fart og hopp og sprett. Vågale hopp fra flere meter, rasende fart ned steinurer - ingen hemninger. Tygging på altfor harde ting. Det har nok vært med på å gjøre kroppen hans slik den er i dag - og tanngarden noe redusert..

Som eier har det ikke alltid vært lett å bremse ham, men man lærer. Neste hund må lære å begrense seg samt varmes opp før frislipp (og trening, selvsagt). Dvs. om nykommeren blir like full av futt og fart som det Jack er.

 

Jack kom til meg som en litt ustyrlig unghund. De forrige eierne klarte ikke håndtere ham lenger og spurte pent om jeg ville ha ham. Klart jeg ville :-)

Jack og jeg hadde ambisjoner om mye trening. I de første uoffisielle freestyetreningene gjorde vi det bra. I tillegg trente vi rundeing (uten konkurranseambisjoner) og spor. Mye morro.

 

Men så gikk det ikke helt som først planlagt. Det ble mindre trening grunnet tobeint familieforøkelse - og Jack fikk etter hvert diverse problemer. Mye stress, usikkerhet. Først etter flere år med diverse trening og behandlinger fant jeg ut at han hadde kraftige forkalkninger i begge albuer. Endelig var det en veterinær som tok røntgen!
Han hadde trolig gått med det i årevis uten å halte, "kun" vist symptomer via atferd. At høye benløft var et symptom visste ikke jeg før jeg fikk det fortalt av en av ekspertene på slike skader.
Det var på sett og vis fint å få et svar på årsaken til problemene. Jack får nå piller, pulver og kiropraktikk behandling. Forhåpentligvis kan han leve ennå noen år uten for store smerter.

Vi har mistet vår kjære Litten. Jack mistet da matlysten og begynte å sutre en del. Heldigvis spiser han nesten normalt igjen nå - men sutringen har vi fortsatt. Smerter? Ubehag? Savner Litten? Kjeder seg?

I dag ble bursdagsbarnet vekket av Maskot som hadde fanget en mus. Sånt liker ikke Jack, så han vekket meg. Kl. 05:15. Ja, ja. Like greit å stå opp. Ut med Maskot og i søpla med den stakkars musen. Da kunne bursdagsbarnet sove litt videre, mens jeg satte meg ned med pc'en.

Dagen skal feires med ett spor i det fine vårværet. Og en litt lengre tur enn vanlig tenker jeg. Kanskje blir det også litt ekstra snadder å søke opp? Ja - det må det bli! Og en liten svingom på stuegulvet :-)

Gratulerer med dagen Kjære, Kjære Jack!





Pablo og Gorm - med utseendet mot seg

I oktober 2010 ble jeg kontaktet av fortvilete hundeeiere for å evaluere deres blandingshund, Gorm. Gorm og Pablo var to hunder som var blitt tatt av politiet fordi en nabo av familien misstenkte at de var av ulovlig rase, eller blanding av ulovlig rase.
Gorm og Pablo kom til Norge før dagens hundelov. Eierne overtok dem som to blandingshunder, omplassering fra Sverige. Ukjent opphav, trolig brødre. Hundene ble ikke registrert noe sted da de kom inn i landet.

Gorm var tatt i forvaring av politiet og ble holdt på et hundepensjonat da jeg kom inn i bildet. Jeg så på hunden i forhold til atferd, ikke utseende. Gorm var en vennlig og fin hund som gikk greit gjennom alle testmomentene. En vennlig og god hund, sterkt knyttet til sine eiere. Min eneste kommentar utenom atferden var at hunden så syk ut, utmagret grunnet misstrivsel på hundepensjonatet.

Gorm (tv) og Pablo

Få uker etter ble jeg på ny kontaktet av samme familie. Det var da Pablo som skulle testes. Også Pablo var en sympatisk og fin hund, ikke noe å utsette på atferden hans. Testen ble utført hos Hund i Fokus.

Tiden gikk - Gorms test ble tatt til etrerretning og han fikk dra til Sverige. Dessverre døde han senere der.
Pablos test var i følge politiet kommet for sent, og hans avlivningsvedtak ble ikke endret.

Pablos eiere har kjempet for hundene sine hele tiden. De anmeldte staten for avlivningsvedtaket, og 10. mai 2012 kom endelig saken opp. Saken dreide seg da om Pablos utseende. Jeg var der vitne i saken grunnet atferdstesten jeg hadde tatt på Pablo. Pablo var til stede i lokalet, og oppførte seg eksemplarisk. Det var sterkt å se eierne og den smerten de tydelig følte oppi det hele. En oversikt over rettsaken kan dere se her: "En underlig seanse"

Eksteriørdommer forklarer dommeren hva som er "feil" på Pablo i sammenligning med en renraset amstaff.

ca. 3 uker senere faller dommen. Pablo får leve! Dommen kan du lese her

En fornuftig dom! Man kan være enig eller uenig i raseforbudene. Men om enhver blandingshund som kan minne om en av de forbudte rasene skal avlives, hvilke tilstander ville vi da få? Man kan ikke avgjøre hvilken blanding en hund har ut i fra utseendet. Jeg har selv møtt en pitbullpuddel (pitdoodle? :-)), en sjarmerende hund som INGEN ville ha tippet var halvt pitbull. Jeg har møtt blandinger av helt andre raser enn de ulovlige rasene som kan minne mer om amstaff enn hva Pablo gjør.

..........................

Saken ble ikke anket av politiet, og Pablos familie vant :-)