flyvende hund i utstillingsbånd, sparking av hund i stoffbur og andre aktiviteter på utstilling

Jeg har jobbet på utstilling i dag, noe som er tøft for en sart sjel....

Veldig hyggelig å møte kjente hundevenner og tidligere kunder. Tusen takk for at dere oppfører dere bra mot hundene deres!

Blir sjokkert over at en stor del av utstillerne bruker den tynne utstillingslina, gjerne med strup, også når de ikke er i ringen.
Det hadde vært helt greit dersom hundene var rolige i settingen (og klarte å gå med slakt bånd), men mange hunder er ikke det - de er usikre, stressa og nervøse. Og det betales med kraftige rykk i båndet og kjeft. Gjentatte ganger.

Hva har en tynn lenke å gjøre rundt en så kraftig hals?
Hva har i det hele tatt strupelenker å gjøre rundt en hvilken som helst hals?

Hva er problemet med å bruke normalt halsbånd, gjerne et litt bredt, eller aller best - hvorfor ikke sele? Spesielt de engstelige hunden burde hatt på seg sele.
Grime er også ved riktig bruk et greit alternativ når du skal lede hunden trygt gjennom trengselen av andre hunder og mennesker

I Dyrevelferdsloven § 26 står det:

"Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser

Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr:

a)	er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet,

b)	ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,

c)	ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger"

Både a, b, og c brytes åpenlyst på utstillinger i Norge.

Det er allment kjent at rykking og stramming i halsbånd kan gjøre stor skade på nakke og strupe mm., allikevel så kan det se ut til at en stor andel av utstillingsfolket ikke er klar over det? Eller spiller det ingen rolle om dere påfører hundene skade så lenge den røde sløyfa blir med hjem og de rette bokstavkombinasjonene står på kritikkskjema?
Jeg observerte sågar en hund av liten rase som ble nappet opp etter lenka, fløy over de to andre hunden som var med i følget - og landet der eier ville den skulle være. Hadde vedkommende et øyeblikk glemt at hunden faktisk lever? Er det greit å påføre hunden både fysiske og psykiske skader på utstilling?

Jeg snakket til flere av dere - og det kommer jeg til å gjøre igjen. Jeg klarer ikke la det være!
Jeg observerte også en dame som gjentatte ganger sparket til hunden sin som var i stoffbur. Den peip i buret. Trodde hun hunden peip for å være frekk? Hørte ikke at hun roset da den var stille.
Hadde noe som dette skjedd på en konkurranse i Kreativ Lydighet hadde jeg slått hardt ned på det med en gang. Heldigvis er det ikke noe vi ser der - og det burde man heller ikke se på utstillinger!
En utstilling er ingen naturlig setting for en hund, ikke forvent at hunden skal gå fint i bånd eller være stille og rolig. Det er noe man må trene på! Tar dere ikke hensyn til egen hund så har dere ikke noe på en hundeutstilling å gjøre!

For all del, mange hundeeiere tar hensyn til hunden sin, også på utstilling. Og mange hunder trives på utstilling. Heldigvis. Med flinkere eiere så kan det bli mye bedre for flere hunder.
Det er de flinke hundeeierne som bør være der, altså de som vet å ta hensyn til egen hund og behandle den med respekt :-)
Jeg vil gjerne oppfordre alle som bryr seg om hundenes velferd til å ikke akseptere slik oppførsel når dere ser det - si i fra!

Jeg vil også oppfordre Norsk Kennelklubb til å på utstillinger alltid ha funksjonærer til stede som har som jobb å se til at hundenes velferd blir ivaretatt - og som gir advarsler til, og om det ikke virker, viser ut deltagere som behandler hundene sine dårlig.
Få hundens velferd inn i utstillingsregelverket!

Og så en liten digresjon helt til slutt: Flexibånd på utstilling? Mange brukte det. Hvorfor??

Utstilling bør være positivt for både to- og firbent.

En annen verden

I dag hadde jeg med meg hundene på noe, for meg, nytt og annerledes ;-)
En hyggelig dame, Hege, jeg har hatt på kurs inviterte meg til å bli med på hundetrening i Kongsberg. Er det noe Jack og jeg har behov for så er det trening nær andre hunder.

Jeg har holdt på med hund i en del år - tenker selv jeg har en del erfaring, en god del hundekunnskap og har vært borte i det meste, men langt i fra alt når det gjelder hundetrening.
Men - jeg har aldri hatt en renraset hund. Av den grunn har jeg heller aldri vært på utstillingstrening. Og gjett hva - det var akkurat det som var opplegget på denne treningen.

Så der kom jeg med mine to vakre og elegante blandingshunder. De andre som var til stede var et forholdsvis stort antall mennesker med staffordshire terriere, et par rottweilere, en golden, en riesen og en schäfer. Jeg gikk ut først uten hund for å høre litt om hva de skulle gjøre.
Skjønte ikke mye av det :-) Det skulle løpes i ring, hundene skulle gå en og en i ett visst mønster og kropp og tenner skulle kontrolleres på stående hund. Ok, dette har jeg jo hørt om og for så vidt sett på en og annen utstilling. Men trent på det? Nei.
Trenger jeg trene på det? Tja - ja, jo, hvorfor ikke. Bra miljøtrening for Jack, og litt håndteringstrening er jo bare positivt.
Deretter skulle de gå slalåm og ha passeringstrening - TETT. Att hundene kræsjet inn i hverandre var helt greit ble det sagt, nesten ønskelig.

Ja, ja, tenkte jeg og tok Jack ut av bilen. Med grime på i starten, da det var mange hannhunder der og han jo kan være litt morsk til tider.
Litt lyd, litt småstress - men alt i alt så klarte han seg kjempebra. Etter en 20 minutters tid tok jeg Litten en runde, og da Jack kom ut i gjen brukte jeg sele i steden for grime. Og det gikk minst like bra. To ganger tenkte han på å bråke, men en liten sitt-kommando roet det hele ned.
Han fikk hilse på Heges vakre lille staffe-jente, helt ok. Han tok "snu" kommandoen supert de to-tre gangene hannhunder kom rett mot og tett på. Han ble omtrent tråkket på av to- og firbente i slalåmen (nærmere kaostrening tror jeg ikke du kommer, men jeg tror det var meningen at det skulle være sånn :-)).

Jeg hadde bestemt meg for å IKKE bry meg om hva de andre drev med, bare konse om egen hund. Men, det er ikke lett når to unghunder presses inn i ett miljø de ikke er klare for, og eierne får beskjed om å bare gå på, være bestemt og forlange. Måtte bare gi dem et par små råd om å holde litt bedre avstand og huske på å rose når hunden var rolig og når den tok kontakt.
Sa ingenting når de drevne kara rykket til i strupelenken for å få hundene til å gå der de skulle og for at de ikke skulle bry seg med de andre hundene. Men - ville gjerne si noe.. Nå var det ikke mye av det, men jeg så jo et par tilfeller.

Det beste er nok å tie stille og heller vise med egen hund at positive metoder virker.

Innimellom ble det mye utstillingspreg over treningen, og da jobbet Jack og jeg med litt freestyleøvelser samt noe balansetrening på noen smale murgreier.. Ja, og Litten fikk selvsagt et par lufteturer til.

Vi kommer nok til å bli med flere ganger da det er bra miljøtrening for meg og gutta, samt sikkert ikke dumt å lære litt mer om hva utstillingsfolket driver med ;-)

Ellers så har gutta i dag fått tur med innlagt søk etter godbiter og ball, og de har hatt Cille på besøk. Cille er hundemassør, en meget populær dame her i huset. Hundene er nok godt fornøyde med dagen :-)