Først kom hunden...

Å få barn når man har hund er slitsomt, men i de aller fleste tilfeller er det forholdsvis problemfritt når man tenker forholdet barn - hund. Så sant man har et bra hundehold og vet å fortsatt ta vare på hunden sin.

Hunden lærer å sette pris på barnet og barnet vokser opp til å elske hunden.

Å få valp når man har barn er også slitsomt, men har man et forholdsvis lydhørt og empatisk barn så lærer barnet riktig atferd overfor valpen, og valpen vokser, via litt heseblesende atferd, opp til å elske barnet.

Jeg synes selv at de to overforstående utfordringene har gått ganske bra her i huset. Hyggelige hunder, og en grei datter :-)

Men så tok vi på oss en utfordring jeg var mer usikker på. Hvordan ville det gå å få et barn i huset som ikke var vårt og som ikke hadde lært hvordan man omgås hunder og andre dyr, og som høyst sannsynlig kom til å ha en helt annen atferd overfor hundene enn det Helena har?

Jo, det ble tøft. Like vanskelig som jeg trodde - men det har gått seg til :-)
Et veldig aktivt barn, mye bevegelse og mye lyd. Og tilnærmelser til hundene som de absolutt ikke var vant med fra før.

Jack aksepterer det meste, og trekker seg unna når han ikke orker. Min jobb er å hindre at det blir for vanskelig for ham. 

Müsli er en aktiv liten kropp selv, så i starten ville hun gjerne løpe og hoppe rundt nykommeren. Og nykommeren var en aktiv tobeint frøken som så gjerne ville ha nærkontakt - men som ble sint og redd når hun fikk det, en hektisk kombinasjon kan man si... Og når Müsli føler seg feil behandlet, da sier hun høylydt i fra! 

Jeg fikk utfordringen med å jobbe med at Müsli måtte tolerere all aktiviteten - samt lære tobeiningen hva som er rett og galt rundt hunder. I starten måtte jeg ofte forklare hundene var levende, og at de kunne få vondt og kunne bli redde - akkurat som henne. "Jeg ønskel at hundene ikke el levende!", "Jeg olkel ikke alt blåket", "Hvofol kan ikke hundene væle kosedyl?" og "Neste gang jeg flyttel skal jeg flytte til et sted uten hundel".

Ignorering av feil atferd og forsterkning av riktig er vel og bra, men det er ikke i alle situasjoner man kan ignorere.

Den unge tobeinte måtte lære hva som ikke er greit - til sitt eget og hundenes beste: 

- Det er hverken greit eller trygt å løfte på hundene (eller katten). 

- Det er ikke greit å holde dem fast. 

- Man skal ikke sette ansiktet sitt midt i ansiktet til hunden. 

- Det er ikke ok å trekke i halen. 

- Ikke løp og hopp i nærheten av Müsli. 

- Ikke klatre i møbler når hundene ligger ved siden av eller i møbelet. 

- Jack er ingen hest. 

- Bare Nina børster og klipper klør på hundene.

- osv. osv. 

Mange IKKE. Men, også mye som er lov og morro: 

- Gjem ballen så kan hundene lete og komme tilbake med den. 

- Be om triks og gi godbit når hunden utfører det. 

- Gi mat til hundene. 

- Slippe Müsli inn når hun ringer på og Jack når han bjeffer. 

- Kaste tørrfor i hundegården. 

- Bli med på tur. 

- Trene agility. 

- Sitte og kose i sofaen på hundeteppet NÅR hundene vil.. 

- osv

Det har gått nesten et halvt år og alt har roet seg. Den lille tobeinte har ennå et stykke igjen før hun er en flink "hundetlenel", men hun er på god vei. Det er nesten slutt på løping og hopping rundt Müsli. Og når det skjer så bryr ikke Müsli seg lenger. 

Jenta som de første ukene gikk for å vaske seg når hun hadde klappet en hund, hun sitter nå på gulvet og elsker å bli slikket i ansiktet av Müsli. Jeg tror ikke hun lenger vil flytte til et sted uten hunder - får nå "ELSKEL" hun hundene :-)

Jeg har is i magen og lar dem holde på mye mer enn i starten, selvsagt alltid under oppsyn. Blir det for mye kan Müsli si i fra, men det er bare lyd - og det skjer nesten aldri mer. Jack setter pris på kosen han får, og trekker seg langt unna når han ikke orker.

 

14. luke i adventskalenderen - kjærlighet og hund

Det finnes mang slags kjærlighet heter det. Kjærligheten til en hund kan av utenforstående ses på som mindreverdig i forhold til kjærligheten man føler for et menneske. Men er den egentlig det? For mange av oss, meg inkludert, er de gode følelsene overfor hunden svært sterke. Og det er en gjensidig kjærlighet. 

Hundene mine møter meg med uforbeholden kjærlighet når jeg har vært borte – om det er en time eller en uke... Er det kun en time så er de nok litt mer dempet enn når det er over flere dager, men sammenlignet med resten av familien så er de klart de gladeste for at jeg kommer hjem ;-)

De er hos meg når jeg er dårlig – noe som trolig gjør at jeg blir raskere frisk J

De får meg ut uansett vær og føre – noe som trolig gjør at jeg holder meg friskere enn jeg ellers ville ha gjort J

Har jeg en dårlig dag vet jeg at det hjelper å sette på litt musikk og trene med hundene. Enten med en og en, konsentrert og målrettet – eller med begge samtidig, uten særlig mål og mening men med enorm glede fra aller parter. Eller, jeg går en lang tur! 

Når datteren min kommer hjem fra skolen hilser hun først på hundene, helst liggende på gulvet i herlige omfavnelser med Müsli. Og nei, her i huset følges ikke regelen om å hilse sist på hundene ;-)

Når verden rammes av tragedier, fjernt eller nært - når angsten for hvordan det skal gå med denne verden kommer krypende - da er det en bekymringsløs venn som kan muntre deg opp. Uansett hva som skjer, så lenge vi har hunder til å trøste oss, muntre oss opp, aktivisere oss og glede oss så kan vi komme oss videre.
Jeg tror at kjærligheten mellom hund og menneske også lærer og hjelper oss å vise empati overfor våre medmennesker. Og er det noe vi trenger i våre dager er det empatiske mennesker...

Det vonde med kjærligheten til en hund er at hunden har et forholdsvis kort liv sammenlignet med oss. En hundeelsker mister i løpet av sitt liv flere fantastisk fine venner og treningskamerater. Men til gjengjeld har vi gode minner som vi tar med oss videre - og vi får nye hundevenner som gir oss den samme uforbeholdne kjærligheten som den forrige.

Som hundeeier må vi verdsette den gaven de gir oss og sørge for at de får gode og innholdsrike liv den tiden vi har dem sammen med oss.

Status Hund i Fokus - mye på vent

I fjor høst kjente jeg veldig på at jeg trengte forandringer. Gleden ved å holde kurs ble litt borte, var veldig, veldig sliten. Mye jobb, lite inntekt. Opp kl. 6, ferdig med jobb kl. 21 - 22, lufting av egne hunder gjerne etter det.
For lite tid og for sliten til å ta meg skikkelig av mine egne hunder og hester. Lite tid til datteren min.
Hjemlige diskusjoner grunnet min arbeidstid - og dårlige inntjening. Sånt blir man mer sliten av.

Så hva gjør man? Man kan slutte - og finne seg en "normal" jobb. Kan gi blanke, bite tennene sammen og fortsette. Satse større? Som mange av mine kolleger har gjort. Flere ansatte, flere avdelinger - tryggere økonomisk, men trolig ikke mindre jobb. Og egentlig så trives jeg med å være liten, kun med et lite knippe gode medarbeidere. Men ingen av alternativene føltes riktig.
Jeg ville fortsatt jobbe med herlige firbente og eierne deres, fortsatt ha et lite firma - men kanskje en pause?
Jeg kuttet fra 2015 ned på kursvirksomheten. Nå har jeg kun passeringskurs som går hele tiden, samt noen helgekurs innimellom. Kurs i freestyle siste helgen i juli, samt et kantarellsøkskurs mandager i juni.
Adferdskonsultasjoner har jeg nesten daglig. Håpet var å klare å øke den biten såpass at det ville være økonomisk forsvarlig å kutte ned på kurs på kvelder og i helger, men jeg har ikke helt klart det. Nå på våren har det heldigvis tatt seg litt opp, så økonomien er noe bedre igjen.
I perioden med minst kurs valgte jeg å ha temakvelder. Interessante og flinke foredragsholdere ble leid inn. Dessverre har det vært lite oppslutning om dette, slik at det nesten har gått med underskudd.

I tillegg blir det andre endringer. Hverdagen kommer trolig til å forandres ganske drastisk, men usikkert når. Og ennå er alt så uvisst at det ikke snakkes så mye om, ikke offentlig :-)
I og med det er endringer i vente som alt annet må tilpasses til, blir det ikke satt opp kurs fra høsten av, ennå...

Sannsynligheten for at det blir passeringskurs og valpekurs er ganske stor - men ikke sikkert.

Adferdskonsultasjoner fortsetter jeg med inntil jeg eventuelt også må ta pause fra det.

En ting jeg vil å gjøre er å skrive. Jeg har mengder med dokumenter som er delt ut på de diverse kursene, samt masse tanker og kunnskaper som jeg vil prøve å sortere og strukturere. Jeg har så vidt begynt, men fortsatt så strekker ikke tiden helt til.. Hvem vet hva det kan bli ut av det?
........................

Men, de mest utfordrende og mest givende kursene fortsetter en stund til. Altså Passeringskursene.
I dag var det første kveld for 2 storpudler, 1 schäfer, 1 cocker spaniel, en balndingshund, en beagle, en Podengo portogese og en Hovawart.
Nesten alle hundene hadde med seg 2 personer, så ganske fullt i teorilokalet :-) Stor variasjon mellom eiernes tidligere hundeerfaring og bruk av metoder. Fra førstegangs hundeeiere til de som har hatt hund hele livet og nå er godt opp i årene. Hundeholdet spriker fra bare kos og ros til vedkommende som har hatt mange hunder og trent ved bruk av både pigg og strup. Og de midt i mellom. Spennende og utfordrende gjeng med andre ord :-)
Felles for alle i kveld, første kvelden, var at de mestret! Både hundene og eierne.
Og så herlig at regnværet tok slutt før vi begynte å trene. Sola var fremme og det var fortsatt lyst og fint da vi var ferdige. Beste tiden på året dette!
På passeringskursene kommer det alltid folk langveisfra, så også denne gange, og da er det flott at det fortsatt er lyst når de kjører hjemover igjen.
Første dagen blir det alltid litt venting i bilen for hundene, noe ikke alle synes er like morsomt:

 

     

 

Valpekurs håper jeg at jeg får tid til å begynne med igjen til høsten. Da med et litt annerledes konsept enn før, men bare litt :-)

Færre deltakere og kun en instruktør. Klar informasjon ved påmelding om at dette er kurset for dem som har gode ambisjoner om å trene - og som vet at de vil trene mest mulig ved bruk av positiv forsterkning. Altså ikke kurset for dem som bare skal gå et kurs fordi noen har sagt at det skal man, eller for dem som tror alt er lett og at hundene blir utlært ved å møte opp et par ganger på valpekurs. 
Det skal være kurset for dem som vil utvikle et best mulig forhold til hunden sin og som er villig til selv å legge litt energi i det! 

Jeg har åpnet for at andre kan får bruke Hundejordet. Mange har behov for et inngjerdet sted der de kan trene med hunden løs, samt av og til la hundene få leke litt sammen løse. Noen timer hver dag er det åpent for medlemmene av Facebookgruppen Hundejordet - Hund i Fokus.

 

 

Mens livet og jobben nå er litt på vent, har jeg da fått mer tid til egne hunder? Tja - egentlig ikke. Men har skjerpet meg litt med Müsli, så nå får hun i det minste litt trening hver dag. Jack får i alle fall noen økter i uken. For å muntre meg selv opp litt har jeg begynt med Positivitetsblogging. Prøve å se fremgangen i hundetreningen. Fremelske det som er bra!
I starten var jeg flink, skrev hver dag. Men så ble jeg for trett, igjen... Treningsøkten med Müsli var ofte sent på kvelden - og da er det ofte bare sengen som frister. Får kanskje satse på en dag i uken ;-)

Hestene mine lever livets glade dager. Ridd 1 - 3 ganger i uken, og ellers et slaraffenliv. Nå også med deilig grønt gress. Det var kanskje ikke helt det som var planen i utgangspunktet, men også her er tidsklemma inni bildet. Dessverre.

I morgen er planen å rekke å ri Rigel før Helena kommer hjem fra skolen, for så å ta henne på tur med Gnist. I tillegg skal jeg helst forberede foredraget jeg skal holde på Solplassen i helgen. Pluss en avtale i Hokksund. Så da spørs det da, om jeg får tid...
Heldigvis så går de ute og koser seg, men de har jammen godt av å komme seg ut på tur de også ;-)
Litt trening av triks bare for gøy - og fordi det er bra for relasjonen til hestene prøver jeg også å få tid til innimellom. Skulle gjerne vært oftere det også.

Og nå er det blitt natt - skulle for lengst vært i seng...

Barn og Hund

 

 

Fotograf: Anniken Jensen

 

Det er vel ikke mange som er uenig i at barn har godt av å vokse opp sammen med dyr. Det er med på å lære barnet ansvar og empati, og å ha en hund i familien fremmer interessen for friluftsliv samt gir ofte barnet en fantastisk bestevenn og lekekamerat.

 

Det er dessverre ingen selvfølge at enhver hund går godt sammen med barn. Barn har et kroppspråk som kan være vanskelig å forstå for hunder. De har lett for å stirre på hunden, de hopper og løper mye og de lager mye lyd. Ofte viser de hundene en form for kjærlighet som kan være vanskelig å takle for en hund som ikke er vant til dette. De liker gjerne å kose og klemme på hunder, noe som absolutt ikke er en naturlig atferd for en hund. Hunder kan bli skremt av barnets kroppsspråk og lyder, samt av voldsomme tilnærmelser (kos og klem). I tillegg kan hundens jaktinstinkt trigges av at barnet løper og av lyder barnet lager. Heldigvis er det sjelden at alvorlige ulykker skjer, men man skal allikevel sørge for at hund og barn ivaretas på en måte som i minst mulig grad setter barnet i fare og som på best mulig vis fremmer et godt vennskap mellom de to.

 

 

En tobeint liten nykommer?

Mange frykter hundens reaksjon når et lite tobeint nurk kommer i huset. Blir hunden sjalu? Vil den bli redd barnet eller hva om den blir aggressiv? 

Det blir mye jobb med et lite barn og vanskelig å få nok tid til hunden. Kanskje må typen aktiviteter dere gjør med hunden endres fra lange turer og fysisk trening til kortere turer og flere små økter med mental trening innendørs?

 

Forberedelser før barnet kommer hjem:

Forbered hunden på den lille nykommeren. Har dere i løpet av tiden frem mot fødselen mulighet til å la hunden møte små barn under kontroll av deg/dere - gjør det, og belønn hunden for å se og høre småbarn. Småbarn skal være noe som fører til ros og belønning fra dere.

Når mor er på sykehuset med babyen kan far ta med hjem opptak av barnets gråt samt brukt barnetøy og bleier. Hunden skal få en godbit når den hører barnegråten. Den skal få lukte på barnetøyet og bleiene. Far kan bære en dukke tullet inn i barnets teppe med barnets klær, prate til dukken og belønne hunden for rolig atferd.

Bruk dukken når du spiller av barnegråten.  

Det finnes mye barnegråt på youtube og lignende som man kan bruke før barnet kommer i hus. Tren gjerne hunden til å sette seg eller legge seg når barnegråten starter. Gråt blir et signal for hunden til å sitte eller gå og legge seg - jobb med å utsette belønningen. I starten belønnes hunden umiddelbart når den setter seg, men etter hvert må den vente til du har løftet dukken opp og avspillingen av gråten har stilnet. Dette forutsetter at hunden er dyktig på "sitt" fra før av, noe dere kan trene inn under graviditeten. Ta gjerne kontakt med en hundetrener for hjelp til å trene opp hunden. 

 

Hjemkomsten:

Når mor og barn kommer hjem fra sykehuset bør mor hilse på hunden før barnet kommer inn. Ta dere god tid. Husk, barnets hjemkomst skal være positivt for hunden.

 

La gjerne hunden få være med når dere steller barnet - la den forstå at både den og barnet er en del av familien.

Prøv så sant dere kan å la hunden daglig få tid sammen med mor uten at babyen er til stede.

 
Barnets utvikling:

Etter hvert som barnet vokser blir det også mer aktivt. 4 - 6 mnd. gammel begynner barnet å  rulle rundt og gjerne ake seg bortover og det lager MYE lyd.

Da vår datter, Helena, var fersk i familien var det viktig at hundene ble vant til lydene hun laget, lukten av henne og at de aksepterte at familien hadde fått et nytt midtpunkt og nye rutiner. Ved å få være med på, og får ros og belønning, under mating og stell av barnet lærte hundene at Helena var et positivt tilskudd til familien.

I tillegg var Helena med på trening etc. Hun satt gjerne i babybjørn mens jeg trente hundene og når hundene fikk mat eller tyggebein o.l.  

En morsom lek man kan ha med barn og hund når barnet begynner å kunne sitte og bevege seg mer er: Barnet sitter på gulvet mellom mor eller fars ben og hunden ligger midt i mot, et par meter unna. Den voksne, sammen med barnet, triller en lekebil eller ball til hunden som så dytter den tilbake med snuten. Hunden ble belønnet med godbit og barnet ler og koser seg. Dette trenes inn ved først å lære hunden å dytte i bilen/ballen med snuten imens han ligger. Deretter lærer han dytte den mot eier, og til sist blir barnet inkludert. 

Barnets forhold til hunden vil endres etter hvert som barnet utvikler seg. Hos oss var det helt klart at hun fikk ny verdi for yngste hunden etter hvert som hun ble eldre. Jack, som fra starten av aksepterte henne fullt og helt, men på mange måter også virket likegyldig til henne endret sin interesse for henne da hun ble mer aktiv. Det så ut til at hun, som individ, fikk en større verdi for ham. Da hun ble eldre kunne hun kaste ting som han hentet og hun ville gjerne ”trene” ham og gi godbiter.

Men Jack er også den som til tider kan være mest skeptisk til barn. Han velger å gå unna når de er for aktive, og ønsker ikke at de skal komme bort når han ligger på plassen sin. Dette er det viktig at barnet forstår og at vi som voksne passer på at hun ikke går bort til ham når han har lagt seg.

Min da eldste hund, Litten, som var svært avhengig av meg, knyttet seg raskt til henne og fra starten av alltid hilste han på henne med et smellkyss.

I starten ville han gjerne være nær meg når Helena fikk mat og når hun skulle stelles. Han kunne være litt røff i sin kjærlighet og et par ganger veltet han henne med ren kjærlighet. Helena syntes stort sett det var helt ok og gråt sjelden selv om hun gikk i bakken. Littens ører og hale var til tider vært svært interessante og Litten har tålmodig latt henne undersøke. Ikke alle hunder takler det, man må ta hensyn til den enkelte hunden og aldri la barnet holde på med dette alene.

Litten snudde ryggen til henne når han synes hun bråket for mye og Jack går i samme situasjon ut av rommet.

Vi sørget selvsagt for at Helena aldri fikk plage hundene. Vi lot dem aldri være alene med henne da hun var liten og vi lærte hundene å gå å legge seg på hver sin plass når Helena var for voldsom. Dit har/hadde ikke Helena lov til å følge dem.

Helena får heller aldri gå bort til en sovende hund, uansett hvor hunden befinner seg. 

Vår jobb som foreldre og hundeeiere er å skåne hundene fra for eksempel å få en finger i øyet, bli dratt i pels og hale osv og ellers rose alt av hyggelig samvær mellom hunder og barn. 

 

En firbent liten nykommer til en barnefamilie?

 

Valget:

Har man barn og bestemmer seg for å skaffe seg hund er det andre ting å ta hensyn til. Det kan være en fordel at valpene allerede hos oppdretter har blitt vant til barn Sjekk med oppdretter hvordan valpens foreldre er i forhold til barn. Dersom en eller begge foreldrene er engstelige eller nervøse kan det lønne seg å se seg om etter en annen oppdretter. Har dere mulighet til selv å velge ut valp fra kullet så skal dere se etter en som er midt i. Ikke den tøffeste og ikke den mest forsiktige. Dere vil ha en som er forholdsvis robust men ikke en som er for tøff. Det beste er om dere får ha med barna når dere hilser på valpene.

 

 

Barna:

De fleste barn elsker valper og har lyst til å bære på dem, klemme og kose dem. Her er det viktig at de voksne tar ansvar og lærer barna riktig atferd overfor valpen. Valper er IKKE kosebamser.

Dersom barna får lov til å bære rundt på valpen samt kose og klemme så mye de vil risikerer man at valpen blir redd for barna og etter hvert kan utvikle problematferd som glefsing og biting. Dette vil være en naturlig reaksjon fra hundens side – men er ikke akseptabel atferd i menneskeverden. Sørg derfor for å ikke sette valpen i situasjoner der den må forsvare seg overfor barna!

 

Valpen:

Alle valper biter – valpebiting er ikke aggresjon. Allikevel kan valpen til tider minne mest om et monster, en piraja og en vampyr. I perioder ikke den enkleste vennen for et barn..

La valpen ha lovlige ting å bite i og sørg for at leken avsluttes med en gang valpen biter i hender, føtter og klær. All lek mellom barn og hund må overvåkes av en voksen.

Små valper trenger mye hvile. I småbarnsfamilier er det ofte liv og røre hele dagen og barna vil selvsagt inkludere det nye familiemedlemmet. Valpen klarer ikke selv å begrense aktivitetsnivået sitt, og de voksne i familien må derfor sørge for at valpen får ro. En valp som leker og herjer hele dagen kan lett utvikle stress og bli en vanskelig hund å ha i hus etter hvert som den blir større. 

Små barn og hunder skal aldri være alene sammen. Uhell kan skje selv med den snilleste hund og det mest fornuftige barnet. En leken pote kan klore opp barnet, et ivrig barn kan stikke fingre i ører eller øynene på hunden og en redd hund kan bite. 

 

 

Huskeregler for barn og hund.

 

Barn og hund har ikke samme språk, og missforståelser kan lett oppstå. Når jeg har med hunder på besøk til skoler, barnehager, SFO og annet prøver jeg alltid å lære barna litt om hunders språk og atferd. Blant annet går vi gjennom følgene sett med regler:

 

1.   Gå aldri bort til en hund som står bundet uten eieren.

 

2.   Spør alltid eier om å få hilse på hunden. Sjekk hundens kroppsspråk for å finne ut om den vil hilse på deg.

 

3.   Gå aldri bort til en hund som spiser eller sover. Prøv aldri å ta fra hunden en pinne eller leke som den passer på.

 

4.   Forstyrr ikke en hund som har lagt seg på plassen sin og/eller sover.

 

5.   Stå rolig og vent til hunden viser tegn til å ville hilse.

 

6.   Skal du klappe en hund, stryk hunden under haken, på brystet eller langs siden. Ikke bøy deg over og klapp den på hodet. Hunden kan bli redd deg. Er hunden liten og du føler deg trygg, sett deg ved siden av den heller enn å stå.

 

7.   Se på hunden med ansiktet litt mot siden. Ikke stirr den rett inn i øynene.

 

8.   Gå alltid rolig med hunder. Hvis du løper kan hunden tro at du vil leke og da vil den kunne jage deg.

 

9.   Kommer en fremmed hund mot deg; stå stille og hold armene ned langs siden. Snu deg med siden til hunden uten å se på den. Da hjelper du hunden til å slappe av og den vil sannsynligvis gå vekk fra deg.

 

10. En hund som bjeffer er ikke alltid sint. En hund som logrer er ikke alltid vennlig. Overse hunden helt hvis du er i tvil.

 

11. Hunder er IKKE kosebamser. Alle hunder er ikke gode lekekamerater for barn.

     Barn og hund må bruke tid til å bli kjent og bør aldri etterlates alene.

 

Sommer i April :-) Påskeferie, Sporkurs, Løpetid mm

 

Solen skinner, og gjett om vi koser oss!
Påsken ble tilbragt på Vestlandet med Müsli og Helena. Mange fine dager. Mest fint vær, en dag med møkkavær. Men hver dag var Müsli og jeg på lange turer - og en dag var til og med Helena med :-)

balansetrening

balansetrening på bevegelig underlag

Müsli og Bianca

jul som gikk rundt og rundt

Årets første sporkurs:

Helgen 26. og 27. april hadde Hund i Fokus årets første sporkurs. Bortsett fra en liten vind, så var været perfekt! Solen varmet fra skyfri himmel hele helgen.

5 kursdeltagere med hver sin dyktige hund. Ulik bakgrunn på både hunder og førere, men alle kom i mål og hadde god læring i løpet av kurset.

 

Vi var to instruktører på kurset, så vi klarte å holde folk i gang stort sett hele tiden :-)

 

Vi jobber med personspor, dvs. at hunden skal følge fotavtrykkene til en person. Hunden får ikke noe synsinntrykk i starten, heller ingen godbiter i sporet. Ingen forteller hunden hvor sporet skal gå.
Det vi gjør er at hunden får leke eller kose litt med en person f.eks. i skogkanten før hunden fjernes fra området. Mens hunden er borte legger samme person ut sporet. Hunden kommer til stedet der den hyggelige personen var, og, stort sett, begynner å snuse på bakken for å finne ut hvor vedkommende har gått. Og da er de i gang :-)

I de første sporene er det en person i enden av sporet som belønner hunden. På slutten av kurset er det en gjenstand i enden og eier må belønne for funnet.

 

Underveis i kurset merker vi vinkler for å se hvordan hunden takler det, vi lar sporene ligge for å se hvordan de takler litt eldre spor, vi jobber med gjenstandsinteresse og tester gjenstander i sporet - vi varierer hvem sporlegger er og fører får legge ut spor for engen hund.

 

Kurset avsluttes med en liten ukjent oppgave :-)

Neste sporkurs er 13. og 14. september 2014 Se her

 

Dessverre så får jeg sjelden tatt bilder når jeg jobber.. Glemmer det, har ikke tid til det - alt etter som. Men bilder før og etter kurset, det fikk jeg tatt i dag ;-)

 

 



Molly vil gjerne tre en hanske på snuten!

I dag var Müsli og jeg på tur før kurset. En deilig tur langs Lågen.

 

Müsli har løpetid og måtte holde seg i ro i bilen nesten hele dagen - det ville vært for dumt med en godluktende tispe  tuslende rundt i pausene. Vi hadde en kursdeltager med løpetid, og nok med å passe på at hun og hannhunden i minst mulig grad jobbet nær hverandre - eller ble luftet nær hverandre ;-)

 

Men, da kurset var ferdig, da gikk Mona (Andersen) ut et lite spor for Müsli og hun fikk deretter lekt med kelpi venninnen Bianca på 8 mnd.

 

Alt i alt ikke så aller verst dag for henne. 

 

 

Løpetid

Trening blir det ikke mye av for tiden... Müsli har fått løpetid, og for meg som ikke har hatt tispe før så er det noe helt nytt :-) Kombinert med spøkelsesalder så er det ikke så lett å få til trening - men litt gjør vi nå. Vi har litt innkallingsøkter på jordet, enkle triks, litt hverdagslydighet, agility og noe søk - men kun ca. 2 min. økter, for mer enn det klarer hun ikke konsentrere seg. Men litt hver dag blir det.

Ikke trenger hun mye aktivisering nå heller, for det å ha løpetid er visstnok slitsomt. Hun sover mer enn vanlig og tar livet mer med ro. Varmen i det siste spiller nok også inn her.

 

Jack synes det er spennende med så fin dame i hus, og vil gjerne flørte med henne og til tider være ufin, og ri på henne. Kombinert med at hun gjerne vil henge i halen hans så blir det temmelig kaotisk. Fri lek ute har vi derfor pause med nå, og jeg går kun tur med en og en hund. Så slipper vi alle tre frustrasjonen ved at jeg maser og de ikke får lov til hverken å ri eller henge i hale... Inne prøver jeg være konsekvent på at de ikke får herje - så det skal nå skje kun på verandaen og i hundegården. Og nå helst under oppsikt da det umulig kan være sunt for Müsli med en 30 kg. Jack som antaster henne..

 

Den neste uken blir det vel bare verre og verre - for så å avta og normalisere seg igjen. Og så er det bare å håpe at Müsli er av den typen som får minimalt med innbilt svangerskap og har løpetid MAX to ganger i året ;-)

Jack:

Jack er en eldre herremann. Han har sine vondter (har hatt i mange år, lenge før han ble gammel) og sliter med å sitte lenge i bilen. Av den grunn ble han ikke med til Tysnes i påsken, og er ikke med i bilen når jeg har kurs andre steder.

Jeg har dårlig samvittighet daglig for at han får mindre trening enn før. Akkurat som jeg hadde med Litten den siste tiden. Men med Jack er det allikevel litt enklere. Han aksepterer bedre at jeg tar med meg Müsli og går. Han søker mer og mer til Chris for kontakt og tur - noe Litten i liten grad gjorde. Så på den måten er det litt lettere nå.

Han får daglig litt aktivisering i og med jeg bytter på hvem jeg trener med når jeg trener inne. En jobber og en venter. Hver dag får han en liten tur med meg alene, og da leker vi litt, og jeg legger opp til litt søk for ham. Han ELSKER det, og lyser av glede! Ca. en dag i uken blir det enten rundering eller spor. Rundering er nok ikke veldig sunt for kroppen hans - men veldig, veldig bra for hodet og livsgleden! Så selv om enkelte dager nok er dønn kjedelige, så får han litt.



 

 

 

 

 

Erkjennelser fra en ustrukturert valpeeier!

Som valpeeier skal man planlegge hverdagen med trening, sosialisering og miljøtrening. Man skal legge et godt grunnlag for valpens framtid som familiemedlem, samfunnsborger og treningskamerat.
Som hundeinstruktør bør man i tillegg gå foran med et godt eksempel ;-)

Müsli er en håndfull og litt til - og jeg er en ustrukturert rotekopp.

Så hvordan går det da?

En liten oppsummering:
Müsli er
- glad
- vennlig
- aktiv
- treningsvillig
- smart
- nysgjerring
- dyktig i det jeg jobber med av freestyle/htm og bruks (det burde bare vært mer trening, og ikke minst, strukturert trening...)

Men, Müsli er også:
- en terrorist.

tappert forsøk på trekke i Jacks hale :-/

 

 * Hun henger i halen til Jack inne og ute. Hva gjør jeg med det? Når Jack sier godt i fra og hun ikke respekterer det tar jeg henne bort. Det er innendørs. Utendørs må jeg tilstå at jeg kommer til kort når hun er løs. Så da har jeg henne i langline. Stopper henne og bærer henne et lite stykke. Da er hun som oftest rolig en liten stund når jeg setter henne ned.
 * Hun raser inn i stua og opp i sofaen for å hilse på Helena (snart 8 år). Dessverre så hilser hun med åpen munn noe som ofte fører til en sint 8 åring.. Hva jeg gjør? JO, enten hindrer jeg henne i å styrte inn eller jeg roper på henne når hun er i gang med sin hjertelige hilsen. Og hun hører på det, men ofte er det for sent. I tillegg oppfordrer jeg Helena til å trene kontakt og søk med henne, noe de har glede av begge to.

Helena og Müsli trener kontakt

Ut katteluken er ikke lenger mulig - men inn katteluken er fortsatt lov ;-)

 * Hun finner gjenstander og smaker på dem. Det har gått haugevis med penner og tusjer samt diverse andre gjenstander. En stol, en bank id brikke, litt sko, mm. Hva jeg gjør? JO, jeg roper henne glad til meg og får gjenstanden avlevert. Bortsett fra møblene selvsagt, de fortærer hun gjerne... Jeg gir henne noe annet å tygge på - men like fullt smaker hun på møbler ved en senere anledning. I tillegg er nå katteluken stengt for å unngå at hun går ut med verdifulle gjenstander.
Dessverre så er det ikke alle i familien som får til det med bytting, og Müsli kan nok finne på å ha glede av å rase av gårde med en gjenstand.
 * Min kjære mann han mener nok at hun er altfor mye av alt. Herjing, tyv, plaging av Jack, overstadig glede, aktivitet, påfunn, iver - og han tar seg mer nær av oppførselen overfor Helena enn hva Helena selv gjør. Og han tar seg blant annet nær av at hun ikke automatisk slutter å leke (tvert i mot) når han er ferdig...
Og han leser muligens dette og blir garantert irritert på meg ;-)
Hva jeg gjør med det? Vel, jeg vet at det roer seg ned etter hvert - og jeg lover at jeg skal bli flinkere til å jobbe med ro trening og gå inn og stoppe henne raskere enn hva jeg gjør i dag. Og så håper jeg at også han etter hvert vil ha litt glede av enkel trening og aktivisering med henne ;-)
Og jeg skal fortsette med å ta henne med meg på jobb etc. når jeg kan! Hva jeg gjør med at han nå sikkert er irritert på meg? Beklager Chris - det var vel ikke så ille?

Avslapningsprotokoll:En viktig del av treningen mot en roligere hund er Karen Overalls avslapningsprotokoll. Jeg jobber med en fornorsket utgave, og er kommet til del 3 av 10 dager. Det går ut på at hunden skal være rolig med flere og flere forstyrrelser. Egentlig burde jeg gjort det daglig, men det blir 2-3 ganger i uken. Jeg er like sløv som valpeeiere flest, dessverre..
Google Karen Overall og "Relaxation Protocol" så finner du mye om det :-)

Müsli og Jack trener på ro med forstyrrelser

Müsli hjelper meg med å demonstrere øvelser på kurs - målet er at hun skal kunne demonstrere alle øvelser på kurs jeg har - da alt er på et relativt lavt nivå i de forskjellige grener. Ikke noe er avansert.
I Kreativ Lydighet derimot skal hun kunne demonstrere også litt mer avanserte øvelser da det er sporten jeg per i dag håper vi kommer til å jobbe mest med. Men, tiden vil vise.
Per i dag har hun vist øvelser på valpekurs, hverdagslydighet, aktiviseringskurs og litt på passeringskurs. Hun er med som et glad og forstyrrende element på passeringskursene, og hun får da god trening i å gjøre triks med forstyrrelser.

Båndtrening er et must for et hyggelig hundehold. Når jeg går morgentur med to hunder har jeg på henne sele da fokus blir på at hun ikke skal henge i Jacks hale og mindre på det å gå med slakt bånd. Når jeg går tur med henne alene er hun i halsbånd - og da er jeg 100% konsekvent på at hun ikke skal trekke i båndet. Mest for hennes egen del - det er skadelig med press på strupe og nakke. Men også for min del, da jeg ønsker kontakt med hunden min - jeg vil ikke henge etter et stramt bånd ;-) Og selv en liten hund kan dra vonde skuldre på eieren sin ;-) Av og til skifter jeg mellom sele og halsbånd for at hun skal få litt pauser i treningen, spesielt i nye, vanskelige miljø.

Ca. en dag i uken trener vi rundering og spor. Dvs., vi får se hvordan det blir nå fremover - muligens en pause frem til våren igjen.
Müsli går bra spor, og hun synes det er topp å løpe til figurantene for å hente løsbittet sitt. Det lover veldig bra. Dog synes en av figurantene at hun er vel aktiv under påvisning. Gledesoverfall rett opp i ansiktet med åpen munn er ikke behagelig!

Bruksdagene er ukens høydepunkt for Jack! Han elsker både spor og rundering. Dessverre så ble det aldri til at jeg satset på det med ham, men det er nok der han har sine største talent. På lik linje med Litten. Muligens også Müsli - men hun vil nok også kun få det som en bi-geskjeft...

En kveld i uken er vi i Kongsberg hundeklubb på trening i Kreativ Lydighet. Det er også andre grupper som trener samtidig, så Müsli og jeg går alltid bortom dem for å se på hunder og være rolige - samt trener på å jobbe litt nær dem.

Jack er også med - men dessverre blir det mindre og mindre trening på ham i slike settinger. Mer lufting og litt miljøtrening...

Dogs4All
Jeg jobbet for Norsk Freestyleforening på Dogs4All. Lørdagen med barn/hund og kreativ lydighet og søndagen som dommer i NM i Kreativ Lydighet.

Dommer på Dogs4All. Sammen med Carola Brusevold (tv) og Karolina Petterson (th)

Lørdagen var Müsli med som demohund. Vi demonstrerte innlæring av triks for de fremmøtte barna. Flink var hun i veldig tøft miljø. Søndagen ble det mye sitting i bilen, men også litt miljøtrening inne i hallene.
Og på natten overnattet vi på hotell. Skikkelig jentetur med andre ord ;-)

sliten etter en lang dag på Dogs4All

 

Teppet:
Det mest fornuftige jeg har trent Müsli til er å like teppet sitt.
Vi har det med på besøk hos svigers, og hun ligger der det meste av kvelden uten at jeg ber henne om det. Min manns familie tror nok at hun er en rolig valp.. På hundeklubben kan hun ligge på teppet (stort sett) og se på de andre trene og mens Jack trener. Må tilstå at båndet da er festet til bilen, stoler ikke helt på henne..
Når jeg trener hundene sammen ligger en på teppet mens den andre trener. Veldig grei løsning!

På teppet hjemme - mens Jack trener

På teppet på hundeklubben

På teppet hos svigers

På teppet hos svigers

Det kommer etter hvert en film om teppetrening :-)