Kjenner dere styggen oppe til høyre? Jeg kjenner ham godt. Han dukker opp når jeg nærmer meg et ringbånd. Han trykker meg ned, røsker og river i armer og bein slik at kroppen min oppfører seg,.. ja - hva skal jeg si? Ukontrollert?
Han roter med stemmebåndet mitt slik at feil ord kommer ut, og de kommer gjerne ut i feil rekkefølge. Skulle ikke forundre meg om han også tilfører meg en ekkel, engstelig lukt - en lukt Müsli avskyr.
Når jeg presses av Styggen, da velger Müsli meg bort. Finner på andre, morsomme ting. Som å hilse på folk, snuse på ting i området utenfor ringen osv.
For noen uker siden var jeg på kurs med Anita Axelsson og Leena Inkilä i regi av Norsk Freestyleforening. Tema for kurset var konkurransetrening.
Den lille mannen på skulderen kalte Anita Axselsson ham, Styggen på ryggen kaller jeg ham.
Man føler seg alene i selskap med Styggen. Man blir egoistisk, synes synd på seg selv - tror man aldri vil mestre konkurranser. I løpet av helgen så ble det klart at svært mange av oss har en liten stygg en, enten på skulderen eller i ryggraden - ofte med forgreninger i magen.. De aller beste i miljøet, de har også slitt med styggen - og se hva de presterer! Det står det respekt av.
Leena Inkilä hadde som tema hvordan man skal jobbe med hunden innen det er vår tur å gå i ringen. Gode rutiner før start, og i det man entrer! Utrolig nyttig for meg, som bare surrer og ikke har en eneste fornuftig tanke i situasjonen.
Anita Axsselsson jobbet med bruk av banen, hvordan binde sammen et program.
Leenas teori gikk på gode treningsrutiner med planlegging med tankekart og kriterieplaner! Anita snakket om den lille mannen på skulderen og om realistiske mål og drømmemål. At det er viktig med realistiske mål, men at man også må ha drømmemålene å strekke seg etter.
 |
| Realistisk mål: kaste tennisballer i en bøtte noen få meter unna. Drømmemål? Tja - det må man også ha. Litt mer ambisiøst enn å kaste tennisballer ;-) |
Kurset ble avsluttet med at en og en gikk i ringen. Noen improviserte, og andre gikk et program de allerede hadde. Alle tilskuerne fikk som oppgave å notere 3 positive ting om ekvipasjen. Ikke noe negativt! Til slutt skulle vi gå gjennom alles opptreden, med kun positive kommentarer. Og ingen fikk lov til å snakke seg selv ned på noe som helst vis.
Jeg valgte å ikke gå programmet vårt, da det bare gjør meg ennå mer nervøs. Jeg surret meg gjennom noen trix til musikk satt på av Anita. Müsli holdt seg i ringen og jobbet med meg, så jeg var storfornøyd. Edda bedda Styggen!!
Da vi på slutten gikk gjennom alle opptredenene ble det mye glade tårer. Vi er nok ikke så vant med å få så mye ros og gode ord, og det på tross av at vi har et suverent godt og støttende miljø innen Kreativ Lydighet i Norge.
Et positivt kurs som gav mange påminnelser om rett trening. Nye tips til hvordan trene på å bruke ringen bedre, og ikke minst hvordan få hund (og fører) i rett modus før man går inn i ringen - og for mitt vedkommende, et lite skritt videre, kanskje, mot å takle det farlige ringbåndet ;-)
Litt av jobben er å kvitte seg med Styggen på ryggen, trykke han ned under bakken - på bildet her ser dere jeg er godt i gang :-)
