Hvorfor Hund i Fokus har et pauseår

Jeg har i lang tid tenkt på om valgene jeg har tatt i livet har vært de rette. Er de for egoistiske? For enkle? For korttenkte? Og ikke minst, for tilfeldige?
For snart to år siden kom det nok en tanke krypende inn under hjernebarken. Kan jeg gjøre mer? Jeg kan ikke redde verden, og jeg har familie på to og fire som jeg ikke vil gi opp for å dra ut i verden og jobbe med alle de spennende tingene som finnes.
Men, kanskje jeg kunne bidra mer her jeg er. De siste årene har Bufetat aktivt søkt etter fosterforeldre, og det var det jeg tenkte mer og mer på. Det finnes mange barn som trenger et nytt hjem, og plutselig var det ikke en helt umulig tanke å få et barn til i huset. Jeg er en som i utgangspunktet egentlig ikke var så opptatt av å få barn i det hele tatt - så jeg hadde også mange motforestillinger. Og det vil ikke kunne bli mer enn ett barn. Plass og kapasitet begrenser det - men å hjelpe et lite menneske er bedre enn ingen, og ringvirkningene kan gå langt ut over det ene barnet. Håper jeg, tror jeg...

Luftet etter hvert tanken for Chris, og han var positiv. Så da startet vi på prosessen med å søke informasjon og gå kurs.

Det er ikke bare, bare å få fosterbarn. Man må ofte "ofre" litt av sitt tidligere liv for å kunne ta seg godt nok av barnet den første tiden.
Hund i Fokus er 15 åri år. På de 15 årene har det heldigvis dukket opp flere hundeskoler som baserer kurs og konsultasjoner på positiv forsterkning, og som tar avstand fra bruk av smertefulle hjelpemidler. Da jeg startet opp var det ikke mange, stort sett bare meg (Hund i Fokus) og Canis.
I dag er det mange utrolig gode kursholdere, så jeg vet at de som VIL jobbe positivt med hundene kan finne noen å gå kurs hos. Dessverre er det ikke like mange som er utdannet innen atferdstrening, men noen er det.

I dag er det 1 uke siden ei 4 år gammel jente flyttet inn. Vi hadde først 2 uker med tilvenning. Kjøring frem og tilbake mellom oss og beredskapshjemmet. Besøk der og her for å bli kjent, samt møter.

Fotograf: Lisa Selin

Jeg har tatt ett års pause fra kursvirksomheten og lønnes i ett år for å være fostermor. Når året er gått regner jeg med at jeg starter litt opp igjen med valpekurs og passeringskurs, samt litt kreativ lydgihet - men at fokus vil være på atferdskonsultasjoner. Atferdskonsultasjoner vil det trolig bli noe muligheter for også fra høsten av, og er det krise vil jeg gjøre det jeg kan for å finne tid også nå fremover. Forutsatt at også hundeeier er fleksibel.

Nå er fokus på å komme inn i en god rytmer her hjemme. En rytme som tar seg av det nye familiemedlemmet, men som samtidig sørger for at Helena på 10 år ikke føler seg tilsidesatt.

Hundene trenger selvsagt også fortsatt sitt. Jack er en gammel gubbe, så han takler at det ikke skjer så mye. Men han er stiv og støl, og uten litt bevegelse og litt øvelser så stivner han mer og har tydelig ubehag. Jeg ser i dag at det har blitt for lite på ham de siste ukene.
Müsli har heller ikke fått det hun er vant med av turer og aktivisering. Det slår seg ut i hyperaktivitet, og en hyperaktiv pyrre er ikke bare morsomt... Men, satser på at det går seg til. Vi må bare finne ut av ting :-) Ute på hundejordet med to andre hunder var Müsli mest interessert i å passe på jenta. Kom de andre hundene nær så presset hun seg mellom. Ikke aggresjon, bare tydelig beskjed. Min jente! Hun fulgte etter jenta og meg hele tiden og lot henne "trene" henne på hjul og hopphinder, vippe og bom (med litt assistanse).
Allerede nå har 4-åringen tatt på seg jobben med å slippe hundene ut og inn av verandaen/hundegården, og hun gjemmer leker inne som de søker opp og avleverer til henne. Hun vil gjerne være med på tur, men gidder ikke gå mange meterne... Hun er blitt mest avhengig av meg, så det er litt vanskelig å komme seg ut på lengre turer - men det går seg nok til. Både med lengden turer hun vil være med på, og med at hun tolerer  mer å være sammen med de andre uten meg.

De første dagene etter at hun flyttet inn var jeg så sliten at jeg knapt husket hva jeg heter. Grytidlig opp om morgenen og full fart hele dagen. Jeg må få luftet hunder og foret samt flyttet på hestene før kl. 06:50, for da drar Chris på jobb.
Etter hvert så har jeg fått energien tilbake, og er ikke fullt like trett lenger. I motsetning til da Helena var på samme alder så har jeg ikke nå en haug med kurs på kveldene og helgene og konsultasjoner på dagen. Jeg har ikke 1000 ting i hodet som også sliter meg ut. Jeg er mer avslappet da jeg vet at det kommer penger på konto uten at jeg fakturerer. Det gjør at jeg kan ta meg tid til å takle alt det nye - og jeg forstår godt at det er ønskelig at man tar seg litt fri fra annen jobb i starten når man blir fosterforeldre. For å ha nok energi og overskudd!!

Min avveksling fremover blir sporadiske hundetreninger. Og så melder jeg meg på konkurranser i Freestyle og Rally når jeg kan, så får vi ta det som en lek - for trene får jeg jo ikke tid til. Kanskje er jeg heller ikke så nervøs når jeg ikke har ambisjoner om resultater :-)

Neste kurset hos Hund i Fokus blir 14 - 16 mai. Da kommer Frida Binette og skal holde kurs i Kreativ Lydighet.
Deretter er det ikke satt opp flere kurs fremover. Men, følg med på hjemmesiden  og på facebooksidene: Hund i Fokus og Atferdskonsulenten, Hund i Fokus. Der vil det fortløpende komme informasjon om eventuelle kurs - samt bli lagt ut hunderelaterte artikler, linker osv.

Status Hund i Fokus - mye på vent

I fjor høst kjente jeg veldig på at jeg trengte forandringer. Gleden ved å holde kurs ble litt borte, var veldig, veldig sliten. Mye jobb, lite inntekt. Opp kl. 6, ferdig med jobb kl. 21 - 22, lufting av egne hunder gjerne etter det.
For lite tid og for sliten til å ta meg skikkelig av mine egne hunder og hester. Lite tid til datteren min.
Hjemlige diskusjoner grunnet min arbeidstid - og dårlige inntjening. Sånt blir man mer sliten av.

Så hva gjør man? Man kan slutte - og finne seg en "normal" jobb. Kan gi blanke, bite tennene sammen og fortsette. Satse større? Som mange av mine kolleger har gjort. Flere ansatte, flere avdelinger - tryggere økonomisk, men trolig ikke mindre jobb. Og egentlig så trives jeg med å være liten, kun med et lite knippe gode medarbeidere. Men ingen av alternativene føltes riktig.
Jeg ville fortsatt jobbe med herlige firbente og eierne deres, fortsatt ha et lite firma - men kanskje en pause?
Jeg kuttet fra 2015 ned på kursvirksomheten. Nå har jeg kun passeringskurs som går hele tiden, samt noen helgekurs innimellom. Kurs i freestyle siste helgen i juli, samt et kantarellsøkskurs mandager i juni.
Adferdskonsultasjoner har jeg nesten daglig. Håpet var å klare å øke den biten såpass at det ville være økonomisk forsvarlig å kutte ned på kurs på kvelder og i helger, men jeg har ikke helt klart det. Nå på våren har det heldigvis tatt seg litt opp, så økonomien er noe bedre igjen.
I perioden med minst kurs valgte jeg å ha temakvelder. Interessante og flinke foredragsholdere ble leid inn. Dessverre har det vært lite oppslutning om dette, slik at det nesten har gått med underskudd.

I tillegg blir det andre endringer. Hverdagen kommer trolig til å forandres ganske drastisk, men usikkert når. Og ennå er alt så uvisst at det ikke snakkes så mye om, ikke offentlig :-)
I og med det er endringer i vente som alt annet må tilpasses til, blir det ikke satt opp kurs fra høsten av, ennå...

Sannsynligheten for at det blir passeringskurs og valpekurs er ganske stor - men ikke sikkert.

Adferdskonsultasjoner fortsetter jeg med inntil jeg eventuelt også må ta pause fra det.

En ting jeg vil å gjøre er å skrive. Jeg har mengder med dokumenter som er delt ut på de diverse kursene, samt masse tanker og kunnskaper som jeg vil prøve å sortere og strukturere. Jeg har så vidt begynt, men fortsatt så strekker ikke tiden helt til.. Hvem vet hva det kan bli ut av det?
........................

Men, de mest utfordrende og mest givende kursene fortsetter en stund til. Altså Passeringskursene.
I dag var det første kveld for 2 storpudler, 1 schäfer, 1 cocker spaniel, en balndingshund, en beagle, en Podengo portogese og en Hovawart.
Nesten alle hundene hadde med seg 2 personer, så ganske fullt i teorilokalet :-) Stor variasjon mellom eiernes tidligere hundeerfaring og bruk av metoder. Fra førstegangs hundeeiere til de som har hatt hund hele livet og nå er godt opp i årene. Hundeholdet spriker fra bare kos og ros til vedkommende som har hatt mange hunder og trent ved bruk av både pigg og strup. Og de midt i mellom. Spennende og utfordrende gjeng med andre ord :-)
Felles for alle i kveld, første kvelden, var at de mestret! Både hundene og eierne.
Og så herlig at regnværet tok slutt før vi begynte å trene. Sola var fremme og det var fortsatt lyst og fint da vi var ferdige. Beste tiden på året dette!
På passeringskursene kommer det alltid folk langveisfra, så også denne gange, og da er det flott at det fortsatt er lyst når de kjører hjemover igjen.
Første dagen blir det alltid litt venting i bilen for hundene, noe ikke alle synes er like morsomt:

 

     

 

Valpekurs håper jeg at jeg får tid til å begynne med igjen til høsten. Da med et litt annerledes konsept enn før, men bare litt :-)

Færre deltakere og kun en instruktør. Klar informasjon ved påmelding om at dette er kurset for dem som har gode ambisjoner om å trene - og som vet at de vil trene mest mulig ved bruk av positiv forsterkning. Altså ikke kurset for dem som bare skal gå et kurs fordi noen har sagt at det skal man, eller for dem som tror alt er lett og at hundene blir utlært ved å møte opp et par ganger på valpekurs. 
Det skal være kurset for dem som vil utvikle et best mulig forhold til hunden sin og som er villig til selv å legge litt energi i det! 

Jeg har åpnet for at andre kan får bruke Hundejordet. Mange har behov for et inngjerdet sted der de kan trene med hunden løs, samt av og til la hundene få leke litt sammen løse. Noen timer hver dag er det åpent for medlemmene av Facebookgruppen Hundejordet - Hund i Fokus.

 

 

Mens livet og jobben nå er litt på vent, har jeg da fått mer tid til egne hunder? Tja - egentlig ikke. Men har skjerpet meg litt med Müsli, så nå får hun i det minste litt trening hver dag. Jack får i alle fall noen økter i uken. For å muntre meg selv opp litt har jeg begynt med Positivitetsblogging. Prøve å se fremgangen i hundetreningen. Fremelske det som er bra!
I starten var jeg flink, skrev hver dag. Men så ble jeg for trett, igjen... Treningsøkten med Müsli var ofte sent på kvelden - og da er det ofte bare sengen som frister. Får kanskje satse på en dag i uken ;-)

Hestene mine lever livets glade dager. Ridd 1 - 3 ganger i uken, og ellers et slaraffenliv. Nå også med deilig grønt gress. Det var kanskje ikke helt det som var planen i utgangspunktet, men også her er tidsklemma inni bildet. Dessverre.

I morgen er planen å rekke å ri Rigel før Helena kommer hjem fra skolen, for så å ta henne på tur med Gnist. I tillegg skal jeg helst forberede foredraget jeg skal holde på Solplassen i helgen. Pluss en avtale i Hokksund. Så da spørs det da, om jeg får tid...
Heldigvis så går de ute og koser seg, men de har jammen godt av å komme seg ut på tur de også ;-)
Litt trening av triks bare for gøy - og fordi det er bra for relasjonen til hestene prøver jeg også å få tid til innimellom. Skulle gjerne vært oftere det også.

Og nå er det blitt natt - skulle for lengst vært i seng...

Triksekurs med Patrycja Kowalczyk

I helgen var Müsli og jeg på triksekurs hos Marianne Elise Methi. Instruktør var Patrycja Kowalczyk

fra Polen.

Hun er utrolig dyktig og er du interessert kan du se filmer av henne, hundene og grisen hennes her: https://www.youtube.com/user/ZolzaBC?feature=mhee.

På kurset valgte den enkelte hva de ville jobbe med, og så trente en og en med instruksjon i 10 minutter mens resten av oss så på.

 

Øvelsene Müsli og jeg jobbet med var:

Løfte opp begge høyre labbene samtidig

Fremgangsmåten var å begynne med å belønne for å ha de to føttene på et sammenbrettet teppe, for så å sakte øke høyden på teppet - og etter hvert gjøre det til en loddrett vegg.
Når det skal fjernes fra veggen tar man og setter en stokk e.l. langs veggen - så noe bort fra veggen og så vekk fra veggen og opp fra bakken og til slutt helt bort.
Jeg satte på muntlig signal før jeg avsluttet, "side"

 

slikke snuten/rekke ut tungen
Her viser man godbit og klikker når hunden stikker ut tungen. Mer og mer tunge. Jeg satte på muntlig signal, "Slikk".


Og å rulle seg inn i et teppe. Men sistnevnte krever flere deler som settes sammen, så der har jeg ikke noe å vise - ennå. Først må hun kunne rulle kun på muntlig signal, deretter ligge og ta teppet i munnen, for så å sette dem sammen.

 

Øvelser som også ble trent på var blant annet:

 



Rygge ved bruk av bakbenstarget






 

 

 

Rulle rundt

Blåse ut lys

"Bolt" /"rebound" , Dvs hoppe på fører og sprette av

bite seg i halen

  

trykke snuten mot en glassplate

 

stå på frembena

I tillegg ble det trent på blant annet hinke, si ja/nikke, hoppe fra kropp til frisbee,  bukke, gå på to, rygge inn mellom bena, bite egen pote, hoppe over ben og sikkert flere ting jeg ikke husker i farten.

 

En kombinasjon som ble diskutert men som ingen ba om å få jobbe med var bukke - dekk - bukke. Var tøff i trynet og sa til Jessica (Karlgren) at neste gang vi ses så skal jeg fortelle henne hvordan det skal gjøres. Så da har jeg litt å jobbe med fremover ;-) Selvsagt i tillegg til de andre øvelsene jeg prøvde meg på, samt et par av de andre.

 

 





 

Frustrasjonsblogg - To hunder, ett bur?

Våkn opp folkens!
Jeg vet dere er glade i hundene deres - og jeg vet det ikke er vondt ment.
MEN, to hunder (eller flere) i ett bur er IKKE SMART!

Jeg sier det til deg når du er på kurs eller konsultasjon - noen hører hva jeg sier, andre gir blanke.

Hvorfor? Det kan være et økonomisk spørsmål - men da får man finne andre løsninger som ikke er så dyre. Ha en hund i sele festet i bilbeltet. Eller ha kun en hund med i bilen. Ikke skaff deg to hunder om du bare har råd til utstyr til en!
Eller du synes kanskje det er koselig? Hundene er så gode venner og trives best tett i tett? Koselig er ikke alltid tryggest!!

I bilen:Fido og Pluto kan være verdens beste venner - og kanskje trives de best med å sitte sammen i buret på biltur.

Veldig koselig og sosialt, men hva skjer med denne gjengen i en ulykke? De lander oppå hverandre, og i verste fall dør en eller flere. Og ja, jeg kjenner til episoder der det har skjedd.

Og hva skjer om en av hundene for eksempel blir stukket av en veps? Jo, sannsynligheten er stor for at det blir uro og slåsskamp. Skadene, fysisk og psykisk, kan blir store før du får stoppet bilen og kommet deg bak og får skilt hundene.

Alene hjemme:

Sikkert hyggelig nok så lenge begge er enig i hva som skal gjøres, og så lenge den ene f.eks. ikke blir stukket av en veps.
Jeg kjenner til en episode der mor og datter (unghund) ble satt sammen i bur over natten. Da eierne kom om morgenen var datteren nesten drept av moren. De hadde tidligere ikke hatt episoder med aggresjon mellom hundene. Det man tror skjedde var at unghunden i utgangspunktet ville leke - moren sa i fra og så utartet det seg. Moren hadde ingen mulighet til å komme seg unna den frekke unghunden, og når moren ble sint hadde ikke unghunden mulighet til å trekke seg unna. Men, hundene var uten oppsyn og ingen aner helt hva som skjedde.
Unghunden hadde lang tid hos veterinæren før den til slutt ble avlivet. En grusom situasjon for hundene og en skrekkelig dyr lærdom for eierne. Både indirekte og direkte...

Så folkens, skjerp dere!! Det finnes gode alternativer. Hjemme kan hundene ha åpen burdør slik at de selv kan velge! Om det ikke er et alternativ så ha to bur tett i tett så får de allikevel være nær hverandre.
Og det finnes mange gode bilbur som er delt på midten - to hunder i ett todelt, sterkt bur!

Müsli og meg på vårt første kurs sammen :)

Endelig kom helgen jeg har ventet på lenge. Müsli og jeg har deltatt på kurs sammen :-)
Heather Smith er en meget hyggelig dame fra Skottland. Hun er en  av de store innen Kreativ Lydighet, og i helgen holdt hun kurs i regi av Norsk Freestyleforening.
Jeg var litt i tvil om jeg burde stille med hund eller som observatør, da lille frøkna mi ikke har erfaring med kurs fra før av. Men så er det jo moro å stille med hund da, så får man prøvd ut litt også.

Müsli er nå 10 mnd. gammel, og selv om hun har vært med på mye rart så har hun aldri deltatt på kurs. I tillegg så mistenker jeg begynnende løpetid. Jeg vet ikke, men gutta er ekstra interessert for tiden - og jeg innbiller meg at hun er litt mer fjern enn normalt... Da har jeg i alle fall noe å skylde på når det ikke gikk helt så bra som jeg hadde håpet ;-) Men ikke verre enn jeg hadde fryktet, så alt i alt - ikke så verst...

Lørdagen var dedikert freestyle og søndagen HTM.
Motivasjon var en rød tråd gjennom hele kurset. Motivasjon ved bruk av godbiter og leke, ved korte økter - og mye løping og lek.

Trening ved bruk av target og minst mulig godbiter i hendene eller på kroppen.

I freestyle var det lite øvelser  - litt variasjoner i slalåm, litt om å se til høyre og venstre (hunden), litt om å sirkle rundt fører og rundt gjenstand og noe om fremadsending og mye om bruk av target (labber og snute).

Vi jobbet med bakbenskontroll, høye benløft ved bruk av bommer. Vi jobbet med at hunden kunne holde posisjoner mens vi gjorde ting med hendene og vi jobbet med godbiter eller leker på bakken som hundene skulle lære å ignorere.

I Heelwork var det target på avstand og target nær - på avstand for å kunne se hele hunden, ha kontroll på om hode og kropp er rett. Kombinasjoner av å sirkle gjenstander for så å finne en heelworkposisjon.

Mange god tips i forhold til å få gode posisjoner. Men også i forhold til belønning og motivasjon - gjøre det verdifullt for hunden å jobbe med oss!

Müsli i vant positur i stolen sin i en pause. Foto: Silje Vatten

Müsli hadde små, små glimt av å kunne jobbe og fokusere - og lange perioder uten. Jeg fant det vanskelig å ta korte nok økter - og i dag mistet jeg henne to ganger.. Hun løp og lekte med en annen hund. Etter gang nr. to gav jeg opp - det var ikke mer å hente hos Müsli. Ikke hadde hun lært noe av å prøve mer, og ikke hadde det vært riktig overfor de andre om hun på nytt skulle ta seg en runde for å leke. Lang pause før vi på slutten skulle  gjøre en forholdsvis enkel øvelse (ulik for de forskjellige hundene) samtidig som Heather gav oss andre oppgaver. Som å vifte med armene, legge oss på bakken osv. Danse, Sitt og Bukke er øvelser som normalt er enkle for Müsli, men nå kunne hun ingen av dem. Det eneste signalet hun responderte på var "Kiss" (gi meg ett kyss på munnen :-)), men det ble vanskelig å utføre når jeg skulle hoppe opp og ned mm... Så da var det takk for i dag for hennes del - luftetur og i bilen for å sove.

Her tror jeg at jeg venter på at hun skal runde meg og så kaster jeg en godbit som hun skal løpe etter. Belønningsteknikk

Det var et interessant og hyggelig kurs - selv om Müsli og jeg ikke fikk utført så mye. Men som jeg sa til Heather da jeg tok farvel, "Next time we meet Müsli and I will be dancing" ;-)

Heather forklarer

Tardis, en sjarmerende liten kineser med mye lyd ;-)

Har dessverre ikke flere kurs i sikte, men håper ikke det blir altfor lenge til. Hund i Fokus skal arrangere Rally Lydighet i oktober med innleid instruktør (Merete Kristensen) og der skal vi i alle fall delta....

Om å ta trening seriøst...

Dette innlegget burde jeg skrevet for en ukes tid siden - jeg har roet meg litt siden da. Men - skriver det nå allikevel. Blir sikkert irritert igjen ;-)

Folk melder seg på kurs, seriøse og ivrige møter de opp, de vil få orden på hunden sin. De betaler penger for rådene vi gir og de møter opp på kurskvelden.

Og mange følger opp og trener hjemme mellom kurskvelden - og de lykkes ofte med det de vil oppnå med hundene!

Men så er det noen, de finnes på nesten alle kurs. Og de finnes blant dem som tar privatkonsultasjoner og privattimer. De er irriterte på hundene sine fordi de ikke gjør som eier ønsker. Kanskje har de utageringsproblemer i forhold til andre hunder, fargede mennesker, barn, menn, annet? Kanskje kommer ikke hunden på innkalling? Kanskje varer valpebitingen "for lenge" eller unghunden er for vill?
De får råd tilpasset sin hund og sin problemstilling. På kursene får de lekser, øvelser å jobbe med mellom kurskveldene.
Spesielt på passeringskurs får eierne oppgaver å jobbe med mellom kurskveldene. Neste kurskveld når vi skal jobbe videre med øvelsene viser det seg at de ikke har trent hjemme - hund og eier er helt blanke i forhold til øvelsene.
Hva skjer? Hvorfor tar de ikke kontakt om de ikke får det til eller ikke forstår? De kommer på kurset fordi de har et spesifikt problem, og så jobber de ikke med øvelsene de får som skal hjelpe dem med problemstillingen..
De får øvelsene på film, vi viser dem med demohunder, de får et skjema der de kan holde oversikt over øvelsene og som skal hjelpe dem å huske på dem - allikevel er det noen som ser ut til å ikke gjøre noe som helst hjemme, eller som gir opp uten å be om hjelp/råd. Om de mener øvelsene er håpløse og uten nytte, hvorfor kommer de da tilbake på kurset? Eller hvorfor ikke si i fra at de ikke forstår poenget?

Problemene blir ikke løst i løpet av en konsultasjon og 7 kurskvelder - det må jobbes hjemme, det tar tid og de må være tålmodige!

Hundetrening er ikke rakketforskning! Men det krever tålmodighet, sunn fornuft og jobbing med teknikk. Mange hunder fungerer utmerket uten særlig engasjement fra familien de bor med. De går gjennom livet uten problemer og takler det livet de har fått. Men ikke alle hunder er sånn, ofte krever hundeholdet at man investerer i tid og energi, at man er oppriktig glad i hunden og virkelig ønsker å gjøre noe med problemene. Vil man ha en hurtig løsning på eventuelle problemer, løsninger som ikke krever særlig arbeid fra eier - da finnes det andre muligheter. Blant annet kan det finnes andre mennesker som kan gi hunden et bedre hjem og et mer innholdsrikt liv.

Men igjen, de fleste er heldigvis dyktige - jobber mellom kurskveldene og har positiv fremgang med hundene sine.

Forrige helg laget vi en film for å vise bruken av noen av øvelsene på passeringskurs. Bare få dager etter at filmen ble laget  døde dessverre Tinki, labradorblandingen som er med på filmen.
Hun ble 13 år og fikk akutt livmorbetennelse.
Sov godt Tinki, og tusen takk for god hjelp som figuranthund i mange år!

Hva nå da?

Etter kurset med Kath Hardman og Karen Sykes gikk jeg på med ny giv. Mer trening, konsekvent trening. Dette skulle Jack og jeg klare.
Så begynner ting å skje. Jack begynte å gjemme seg unna og ligge og knurre innendørs. Han kranglet med hunder han tidligere har taklet bra.
Renate Nydal (kiropraktor) kom for å behandle Litten og Gnist. I samme slengen tok hun en sjekk på Rigel og Jack. Og gjett hvem som hadde mest problemer.. Rigel og Jack.
Jack hadde låst bekken samt diverse annet.

Ja, Rigel er tynn - men vi jobber med saken.

ai, ai, ai - akkurat der ja!

Fra før av hadde han en tann som skulle sjekkes, så på råd fra Renate ble det i tillegg sjekk av hele ham hos Moseng Dyreklinikk i Oslo. Fra topp til tå.
Resultatet viste kraftige forkalkninger på begge albuer. Også antydninger til noe i begge håndledd, og noe som kanskje er noe i en hofte... Det ble også tatt blodprøver, men resultatet av dem har jeg ikke fått ennå. Regner ikke med noe, da jeg tipper at forkalkningene samt stygg tann er mer enn nok til å forklare atferden hans. Tannen ble forresten trukket...
Han har nok hatt vondt lenge. Ble satt på kraftig dose med Rimadyl og skal også få Dasequin  (eller tilsvarende) resten av livet.
Eventuell freestylekarriere kan vi bare glemme, og heller ikke rundering kan han holde på med. Trekkhunden min må også arkiveres. Så hva sitter jeg igjen med? En Jack som må få aktiviteter som ikke forverrer problemene men som er tilstrekkelig utfordrende mentalt og fysisk til at han ikke blir frustrert. En understimulert Jack er ikke en bra ting..
Heelwork kan han jobbe med. Og søk uten mye fart. Tenker å begynne så smått med spor, men må finne måter å bremse han på. Vanskelig underlag, mange gjen.stander... Får prøve oss litt frem. Er godt i gang med svømming. Sommeren er her og vi har kort vei til Fiskumvannet. Jack elsker å bade!

passe pensjonistaktivitet

en gang til!

Plutselig har jeg to pensjonister og må tilpasse trening til det. Men Jack skal nok leve lenge ennå - på tross av en litt sliten kropp.
Tips til pensjonistaktiviteter tas i mot med takk. En rolig pensjonist og en vilter "ung" pensjonist...

Freestyle :-)

Freestyle med hund er herlig, det gir glede og energi! 18. september var jeg dommer i Freestyle og Heelwork i konkurranse i Askim. Mange flinke deltagere!

Vinneren i Freestyle kl. 1 var Eva Byrkjeland med Lilly

Vinneren i kl. 3 var Jessica Karlgren med Sussi.
Vinner i Heelwork kl. 1 var Ine Rosland med Merlin

I år skal Norge arrangere Nordisk Mesterskap i Kreativ Lydighet (Freestyle og Heelwork to Music). Det blir begge dager på Dogs4All i Lillestrøm 26. og 27. november. Landslaget er tatt ut:Nordisk Mesterskap i FS og HTM 2011
I norge er vi fortsatt i startgropen - og har derfor fått fritak fra uttaksreglene. Dette fordi vi per i dag ikke har nok deltagere som kvalifiserer. Det er allikevel flinke ekvipasjer som stiller til start også fra norge - og ikke minst modige og sporty da konkurransen blir tøff! Møt opp og gi dem den støtten de fortjener!
Kan også love deg mange imponerende program fra de andre nordiske landene!!
Selv skal jeg være dommer lørdagen. For å bruke ett utrykk ofte brukt av min datter, så "gruleder" jeg meg til det ;-) Etter avsluttet konkurranse lørdagen skal jeg bare kose meg. Hotellweekend uten mann, barn, hunder og hester. Dommermiddag lørdagskvelden - og møter sannsynligvis mange hyggelige hundevenner i løpet av helgen.

I Kongsberg Hundeklubb har jeg sammen med Vigdis Bæver Larsen startet opp en freestylegruppe. Vi møtes kl. 19:00 hver tirsdag og holder på til kl. 20:30. Noen ganger har vi innleid instruktør, og til nå har det vært Anja M Schüller. De gangene vi ikke har instruktør tar jeg den jobben fra 19:30 - 20:00.
Herlig å få et miljø å trene i. Og topp for Jacken min som sliter med konsentrasjonen blandt (mennesker og) hunder - og for meg som sliter med konkurransenerver og dårlig tillitt til egen hund i slike settinger. På trening i går var han flinke gutten min. Noe bjeffing, men kunne trene og leke uten å bli særlig distrahert av omgivelsene. Hilste på en av hundene uten problemer og jeg kunne demonstrere forholdsvis greit med ham samt trene tett på de andre. Bruker langline - vet ikke om jeg noen gang blir tøff nok til å fjerne den. Vi får se ;-)
Samtidig med freestylegruppen trener også handlinggruppen. De har for tiden et bronsemerkekurs på gang. Bronsemerketrening til musikk ble visstnok vanskelig. Det jeg da lurer på er hvorfor fungerer det bra for hundene til oss som trener freestyle - og ikke til dem som trener lydighet et godt stykke unna? Flere av hundene på freestylegruppen er helt ferske, de har ikke tidligere erfaring med å trene til musikk, allikevel logrer de glade og konsentrert mens de jobber med eieren. Kan det da ha noe med oss tobeinte å gjøre? Er det muligens førerne på bronsemerkekurset som reagerer og på den måten påvirker hundene sine? Og er førerne på freestylegruppen litt mer avslappet - og har positiv holdning til musikken (klart, vi trener jo freestyle)?
Men - selvsagt - selvkritikk skal jeg ta :-) Det var jeg som styrte musikken i går, og jeg liker å trene til høy musikk. Vi skal ta hensyn, så neste gang blir det lavere!

Blogger, jeg?

Har egentlig alltid sagt at jeg ikke skal skrive blogg. Skulle heller aldri ha mobiltelefon - men nå har jeg to...
Dette blir en hundetreningsblogg, kurs og seminarer jeg deltar på og for trening av gutta boys, Litten og Jack.
Det tøffe blir nok å få tid til å skrive, så ha tålmodighet med meg - det kommer nok litt etter hvert.