Søk i denne bloggen

lørdag 28. august 2021

Müsli Rehab, to uker etter operasjon.

Det har nå gått litt over 2 uker siden operasjonen.

Vi har fjernet stingene uten dramatikk. Jeg brukte tid på det – og lot Müsli være med på å styre jobben. Det er flere grunner til det. Hovedgrunnen er selvsagt at om hun skulle kaste seg til siden, sprette bakover så kan skaden gå opp igjen. Det var vanskelig å komme til med støtteselen på, og det tok derfor tid.
Når Müsli har haken på skammelen tar jeg sting, når hun løfter hodet bort får hun pause. Til hun selv legger hodet på igjen.

 



Om jeg ville gjort det på denne måten dersom skaden var mer udramatisk og det ikke hadde vært så farlig om hun rykket til? Ja, det tror jeg. Jeg trives med å la hundene mine få være med på å bestemme. 😊


Åpne bilde
Müsli bruker rampe når hun skal gå ut døren

På onsdag var Müsli til sin første rehab time hos Anne Margrete Nystad hos Fysiovet.



Hun gikk på vanntredemølle, fikk massasje og fysioterapi samt laserbehandling. Både vanntredemølle og laser var nytt for Müsli, men jeg synes hun tok det fint. Tredemøllen var vel ikke akkurat det morsomste hun har vært med på – men må man så må man.




Da vi var ferdig og hun skulle inn i bilen igjen så hoppa hun selv inn før jeg fikk stoppet henne, og med skulderstabiliseringsvesten på. Der tok hun meg på senga, jeg hadde aldri trodd at hun var i form til det! Den siste tiden før operasjonen har jeg løftet henne opp eller latt henne bruke rampe. Selv med rampe så er det for bratt slik hun er nå – så å hoppe - Og med vesten på (den hindrer henne en del i å bevege seg)! Hun var vel veldig klar for å dra derifra. Får bare håpe det ikke gjorde noen skade.


Etter to uker var hun ferdig med en type smertestillende, Onsior. Neurontin skal hun gå på i to uker til, og om alt da ser bra ut så skal hun gradvis trappe ned. Hun har gått på smertestillende over lang tid, så det blir nok bra for kroppen å få slippe det.

Vi har fått øvelser å jobbe med hjemme fra Fysiovet. Hun skal være varm før vi trener, så da går vi først 5 - 10 minutter tur (hun skal ikke gå lengre turer enn det), og gir henne et lite forsøk innendørs for litt mer bevegelse imens jeg sjekker at det ikke er noen flyvende innsekter inne. Kaster hun seg etter dem så kan det være kritisk for skaden. Deretter tar jeg av vesten, og bare det å ta av stabiliseringsvesten gjør meg litt nervøs, da det skal så lite til for at det kan gå galt. Men, regner med at jeg blir litt tryggere på det etter hvert.

Deretter er det litt massasje av musklene før vi jobber med leksene vi har fått. Film av det kommer etter hvert.  

Det er massasje, bøyeøvelser, stretching, men også litt mer aktive ting, som High Five. Den type øvelser er lystbetont, og hun har lett for å bli litt for ivrig. Begynner å tilby andre ting (klaskedekk, snurre, rygge og lignende), som nok ikke er like bra for henne nå, så her må jeg begrense henne.

Vi har mye vilt utenfor her. Jeg håper vi slipper å møte på både vilt og andre hunder nå fremover, da det kan føre til at hun kaster seg frem i båndet om hun ser dem før  meg. Nok en ting som ikke må skje nå..
Men, når jeg har sett at det er vilt eller andre hunder utenfor, så går vi ut litt etter at de er borte igjen – og utforsker områdene der vi så dem. Så blir det litt mer spenning i hverdagen for pasienten.

I tillegg så trener vi litt søk nesten daglig, "rydding" og trykker på knapp med labbene. Mat serveres ikke i skål for tiden, men som søk, trening og i frossen i slikkematter. 




I det daglige så er det bare Müsli og meg nå. Kalifa er hos oppdretter Carola en tid fremover, og Helena er her bare annenhver helg. Müsli ville nok foretrukket at Helena var her oftere! Besøk er også hyggelig, og i helgen får vi besøk av en av favorittene til Müsli, Gro. Uten at Emmy, puddelvennen til Müsli, er med – men det blir nok stor stas uansett. 😊 Vi gleder oss til det begge to.


fredag 20. august 2021

Utdaterte treningsmetoder florerer

For ca. 20 år siden kom det en ung Jack Russel terrier til konsultasjon. Han hadde gått valpekurs hos en fortsatt eksisterende hundeskole. Da han ifølge instruktøren var litt for ivrig på de andre hundene, så satte de på ham et strømhalsbånd.  Hver gang instruktøren mente han var for ivrig mot andre hunder, Zapp. Da de kom til meg hadde de en hund som hadde fryktaggresjon mot andre hunder.

Det var 20 år siden, og man skulle kanskje tro at sånt ikke skjedde i dag?

photo-1610819733346-476a69af88c4

Dessverre så møter jeg i alle fall hver måned på hundeeiere som forteller om stygge episoder der instruktører/ trenere er involvert. Selv i dag. Jeg tror nesten det i det siste har blitt en oppblomstring av instruktører som liker å endre atferd ved bruk av ubehag, og når jeg har snakket med kolleger så er det flere som opplever det.

Noen eksempler på episoder bare det siste året:

Hund som ikke ville inn i bilen. Tatt ved overraskelse, og kastet inn i bilen og bakdøra smelt igjen.

Resultat: hunden går i forsvar når noen nærmer seg når han står med eier ved bilens bakluke. Som instruktør måtte jeg her veilede med noen meters avstand når vi var nær bilen.

Stressa hund som bjeffer, ble samme sted holdt opp etter halsbåndet til den roet seg. Hengning på godt norsk.

Passeringstrening trenes ved at man sitter og holder hunden fast og lar andre hunder passere. Om den ikke kan holdes sittende så legges den i bakken.

Valp på valpekurs som ble superstressa i hundehall. Hold ham fast til han roer seg. Legg ham i bakken om nødvendig.
Resultat: Hundens atferd ble verre for hver gang. De byttet til en annen hundeskole. Der lærte de å riste i halsbåndet (hunden) når den bjeffet i bilen og å smelle burdøren i ansiktet på den for å lære den å bli i buret. Eierne avbrøt to valpekurs.

Valp som bjeffet på valpekurs – hold den fast rundt snuten.

Unghund med høyt stress som rir på mennesker (stressatferd) – problemet skulle løses ved hyling og tramping med bena. Hunden skulle skremmes.

Hundeskole som gir 100% garanti på passeringsproblemer – hunden skulle skremmes med en gang den viste interesse for annen hund. Metoden var å kaste metallfat i bakken og hyle. Fatet ble etter hvert byttet ut med brusboks med mynter i som ble ristet i og kastet foran hunden.

Resultat: problemet eskalerte da de kom hjem.

Nok et valpekurs: Hell tabasco i halsen på hunden dersom de biter i bånd eller annet den ikke skal bite på. Hunder som trekker i båndet, fest båndet rundt livet til hunden da det der sitter mange nerver, og hunden vil slutte å dra.

Hunder med frykt for barn/ andre hunder: stikke to fingre i nakken på hunden når den bjeffer på barn, for å få den til å slutte med det

- klype hunden i lysken der den er ekstra følsom (!!) når den bjeffer/ knurrer på andre hunder, for å lære hunden at det er uakseptabelt å gjøre

- holde hunden hardt rundt snuten, stirre den ned og knurre «NEI!!» for å etablere «lederskap»

- legge hunden i bakken og holde den nede til den «underkaster seg» (blir stiv av skrekk)

Stor aktiv unghund: Sett på helstrup, det løser problemet.

Og listen kan gjøres mye lengre. Overgrep skjer hver dag på et hundekurs eller en konsultasjon i Norge.

Jeg har hatt eiere på kontoret som gråter fordi de har følt seg som elendige hundeeiere på kurs. Og som på mentaltester har fått høre at de er håpløse hundeiere, eller at hunden er udugelig.

Mange har følt seg totalt overkjørt av instruktører som overtar styringen og skal fikse hunden deres der og da.

photo-1455380579765-810023662ea2

I sosiale medier så spres det videoer av folk som trener valper i å gå fint i bånd ved å fysisk røske tak i den når den ikke går som man vil, tvangsapport samt å stoppe hunder ved å klype dem i lysken. Og dette begrunnes gjerne med at det er slik hunder oppfører seg mot hverandre. Jeg skulle likt å se den hunden som skal lære en annen å holde en gjenstand fast i munnen, eller som fysisk tar tak i en annen for at den skal gå rolig ved en side.

For å bruke straff så må man nesten tro at hunden bevisst gjør noe galt? For ellers så straffer man et individ som utfører en atferd som for dem er normal og rett i situasjonen? Av og til må en atferd stoppes der og da for individets eller andres del, men det er en helt annen sak – og selv da kan man som oftest gjøre det uten å påføre smerte eller frykt.

Skal du lære hunden av med noe så er det ofte bedre å lære den en annen atferd i den gitte situasjonen. Vinn-vinn for både hund og eier.

Men,  når vi kan endre atferd uten bruk av smerte og skremsel, hvorfor er det fortsatt så mange som tyr til metoder som var vanlig for 30 år siden, da man ikke hadde den kunnskapen om læring som er lett tilgjengelig i dag?

Å straffe iver, frykt, redsel, stress, osv. er å jobbe med symptomer – og resultatet blir sjelden bra for individet man straffer. Ofte blir problemet i etterkant verre for både hund og eier, selv om det der og da ser ut som om det har hatt en virkning.

Alle instruktører og hundetrenere bør sørge for å ha oppdatert kunnskap om atferd og læring, og om positive treningsmetoder. Det er viktig at man hele tiden fortsetter å tilegne seg kunnskap.

Det er også viktig å sende folk videre dersom man selv ikke har den aktuelle kompetansen. For hundens del. Men også for egen del, da det viser at man er ydmyk overfor faget man utøver. Det gir mer tillitt enn en som skal «fikse» alt uten den nødvendige kunnskapen.

Og så håper eg virkelig at hundeeiere tørr å stå opp for hunden sine, og sier NEI når en instruktør / atferds«ekspert» vil bruke smerte og skremsel i trening av hunden.

Målet for hundeholdet bør ikke være rolige og lydige hunder, men glade, fornøyde og samarbeidsvillige hunder.

Tilegg 21.8.21:
Etter at bloggen ble delt (ikke av meg) i en såkalt "balansert" gruppe på Facebook kommer det en kommentar fra en av medlemmene hvor vedkommende forsvarer det å henge hunden, eller å ta heisen som han skriver.

Sitat:

"Kjøre heis ,kan i enkelte tilfeller faktisk forsvares ,Hunden går i rødfeltet ,
Kontakt er umulig, Bruke helstrup og " henge" hunden, til den blir passelig blå i trynet og sette den pent ned ,
Utført rett,på rett tidspunkt .
Fører til at hunden tenker seg om,før den skal fly på mennesker,katt,hunder osv.
Men det må ikke gjøres av amatører ,som skal " prøve og feile"
Heller ikke som treing/øvelse .
Og heller ikke på alt som boffer.
Men noen ganger helliggjør midlet målet.
Om valget er avlivning pga hunden sin adferd ,eller " henge" litt noen ganger .
Så kan det forsvares i min verden."

En slik uttalelse forteller meg at vedkommende har svært utdatert kunnskap. Vedkommende har ikke forståelse for skader dette kan påføre hunden både fysisk og mentalt. Dette er ulovlig i Norge

dyrevelferdsloven kapittel 1,

§ 14.Særskilte forbud:

Det er forbudt å:

a)utøve vold mot dyr,
b)hensette dyr i hjelpeløs tilstand,
c)ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr, og
d)bruke levende dyr som fôr eller agn.

Vedkommende burde vært fratatt retten til å ha hund, og til å ha noe som helst med hunder å gjøre. Jeg håper vi er mange som sender bekymringsmelding til mattilsynet og/eller anmelder til politiet når vi leser denne type utsagn.

photo-1489440543286-a69330151c0b


Muntlig - fra fb i dag:

torsdag 19. august 2021

Müsli etter skulderoperasjon:

 

Müsli har vært gjennom mye opp gjennom årene. Hun har en medfødt feil i ryggen, usikker på om det plager henne. Hun har hatt en kløyvd rovtann som måtte opereres bort, og nå sist, en avrevet sene i skulderen.

Når skaden skjedde vet jeg ikke. Hun har i flere år av og til haltet. Ikke mye. Hos veterinær kiropraktor har det blitt funnet låsninger i rygg og nakke, og også vært litt reaksjoner ved venstre skulder. Men ikke noen store ting. 14. januar 2021 anbefalte veterinær kiropraktor, Renate Nydal, at jeg tok Müsli til ortoped. 5. februar hadde vi time hos Thomas Sissener i Sandefjord. Han konstaterte at problemet satt i skulderen, trolig bicepssenen. Müsli er ingen tøffing, men smertereaksjonen hun fikk da han manipulerte skulderen var voldsom, og etter den gangen er hun nå småhystderisk når hun forstår at noe skal skje inne hos veterinæren.. 

Det var ulike veier å gå videre. Enten la henne gå på smertestillende resten av livet, gi henne kortisonbehandling eller operasjon. Å ikke prøve noe var egentlig ikke noe alternativ for meg. Sissener mente det var 50% sjanse for en god bedring med kortison, så jeg gikk for den varianten. 

16 april var vi tilbake i Sandefjord for kortisonbehandling, og deretter var det 3 uker med ro. 

Da de tre ukene var gått ble Müsli litt halt allerede på første turen som var opp mot en time lang. Da var det ikke annet å gjøre enn å sette opp time for operasjon. Operasjonen var 11. august. Frem til da levde Müsli et normalt liv, men det ble ingen bratte fjellturer eller veldig lange og slitsomme turer. Jeg så at hun vegret seg for å gå i bratt terreng, både oppover og nedover. I tillegg begynte hun å vise ubehag i trapper. Hun gikk i dem, men hadde en lav kroppsholdning, og så ut som om hun kjente på ubehag.

11 august ble hun lagt inn hos Evidensia (Din Dyreklinikk) i Sandefjord. Det ville ta alt fra 30 minutter til 3 timer, så det var bare å ta seg en tur sa de da hun hadde sovnet og jeg gikk i fra henne. Etter litt over 3 timer ringte jeg for å høre hvordan det gikk - og kunne da komme inn og sitte å vente de siste minuttene på et behandlingsrom.

11.8.21Skulderoperert

Operasjonen hadde vært alvorligere enn først antatt. Subscapularis senen var helt avrevet. Det var også mye betelnesle foran i leddet rundt skaden. Hun skal gå med skulderstabiliseringsvest på seg i 6 uker for å holde venstre skulder stabil. Småturer på 5 - 10 minutter en 4-5 ganger p, dagen i bånd. Ingen løping, hopping eller leking.

Det er nå 6 dager side operasjonen. De første dagene var verst. En del piping og klaging. Hun hoppet på et tidspunkt etter en flue - noe som resulterte i voldsomme smertehyl. Engstelig eier tok kontakt med veterinæren, selv om det var søndag. Bare å avvente - og heldigvis så ser det ut til å ha gått bra.

Plastrene som sitter på sårene sitter fryktelig godt. De skulle kunne fjernes etter 2-3 dager, men jeg har fortsatt ikke fått dem av. Nytt forsøk i morgen..

I tillegg til å gå miniturer og å sitte ute når været er fint, så får Müsli maten sin servert i slikkematter. Da bruker hun litt tid på det. Mengden mat per gang er mindre enn normalt, så hun får slikkematte 3 ganger per dag. 

   Åpne bilde  Ingen beskrivelse er tilgjengelig.


Her er et par filmer fra de siste dagene:








tirsdag 22. desember 2020

Hundens Jul:

 De fleste gleder seg til jul og nå er kun et par dager igjen.


photo-1606482558851-23ff4453d66f

Hva med hundene, gleder de seg til jul? Det tviler jeg vel egentlig på – de har ikke noen formening om hva jul er. Tvert i mot så er det for mange hunder en slitsom tid, da de merker mer stress hos familien.
Men - tross alt, det er mange hunder som får mye ekstra både sosialt og spiselig i julen. Vi vil jo gjerne at også hundene skal kose seg. Men, er det bra for hunden?


Julepynt:

Snart pyntes treet, og for mange hunder er det både spennende og skremmende. Er det hundens første jul, sett opp en sperre (for eksempel kompostgitter) rundt treet når du ikke har mulighet til å ha hunden og treet under oppsikt. Mye av julepynten inneholder giftstoffer – og mye er knuselig.


Julemat:

En hund som er vant til et variert kosthold tåler nok å få smake på litt mager julemat uten for mye krydder og salt, men vær forsiktig med hva du gir hunden av matrester. Ikke gi dem for mye av feit mat, ikke for krydret mat og vær forsiktig med skarpe bein. Små kokte/stekte/grillete bein er ikke bra da de kan splintres og gjøre alvorlig skade.

Kyllingvinger og halser kan gis rå
Bein fra unge dyr er fint å gi rått (sau, geit, storfe) men pass på at det er av god hygienisk kvalitet (til menneskemat eller spesialfremstilt til hund).

Rått svinekjøtt bør ikke spises pga. trikinfare.

Kaker og kjeks er ikke hundemat. Det er verken bra for tennene eller helsen generelt. Sjokolade er giftig for hunder – det skal de absolutt ikke ha! Sjokolade inneholder kakao, og kakaobønner inneholder teobromin, et stoff som er giftig for hunder. Jo mørkere sjokolade, jo høyere innhold av teobromin. For små hunder kan forgiftning inntre etter inntak av relativt små mengder sjokolade. 

Unngå at hunden får i seg:

  •   Sjokolade
  •   Rosiner
  •   Druer
  •   Tyggegummi og pastiller
  •   Fet mat som pinnekjøtt og ribbe
  •   Salt mat
  •   Benrester
  •   Gjærdeig

Juleselskap:

Er hunden ung eller litt engstelig, vær varsom med å ha den med i de livligste juleselskapene. Berusede mennesker har et kroppsspråk som kan skremme en hund. Det er noe de bør vennes til i små doser og under kontrollerte former. I 2020 er det kanskje ikke en like relevant problemstilling, da det er begrenset hvor mange vi kan være sammen med, men selv små selkaper kan bli skremmende for hunden om det er alkohol involvert.

Selskap sammen med andre hunder kan også være en stressfaktor dersom hunden ikke er vant med det. Har dere mulighet til å gå en lang tur samme først, og kanskje la hundene være litt løse sammen ute så får dere sett litt hvordan de fungerer sammen. Er de harmoniske sammen utendørs så er sjansen god for at det går fint innendørs etterpå. Er du i tvil, ha en hund inne om gangen, så unngår dere stress hos både hunder og mennesker. Eventuelt, sett opp en barnegrind mellom to rom slik at hundene kan være trygge på hvert sitt rom, men allikevel se menneskene sine.

Mange hunder elsker å pakke opp gaver. Kjøp gjerne gaver til hunden din, men pass på at det ikke er teip, bånd og annet skadelig materiale rundt gaven. Enkelte hunder kan ha en tendens til å spise innpakningen, så bruk av den grunn papir uten for mye fargestoffer og trykk på – hjelp gjerne til med å fjerne papiret etter hvert for å unngå at hunden spiser det.

Populære gaver kan være griseører, hundekjeks, hundebein, leker osv.

Gavebånd er farlig og kan kutte opp hunden innvendig om den skulle komme til å spise det. Rydd det opp etter hvert!

Sist, men ikke minst: Selv om tiden frem mot jul ofte blir knapp, ikke glem hunden! Det er utrolig avstressende å komme seg ut på en lang tur midt i julestria – og hunden trenger tur uansett hvor hektisk vår hverdag er!

God Jul til dere alle sammen, både 2- og 4-bente. ❤️


photo-1551772412-f984325ba4da

En liten artikkel om nyttår kommer i romjulen.

 

tirsdag 1. desember 2020

"The complete and comprehensive guide to health care for cats and dogs". Min adventskalender i år.

Adventskalenderen min i år er å lese.

Lise Hansen er veterinær, homeopat og akupunktør. Hun har skrevet boken
"The complete and comprehensive guide to health care for cats and dogs" som kom ut i oktober 2019.
Lise skal ha foredrag for medlemmene i Hund i Fokus' medlemsportal 11. januar 2021. 




Jeg har ikke lest boken - men det synes jeg at jeg bør gjøre før webinaret. Jeg skal derfor i desember lese i snitt 9 sider i boken hver dag - og skrive et par setninger her fra hva jeg har fått med meg av boken. Hver dag. Det er mulig at jeg hopper over det som er om katter, vi får se 
🙂
Jeg gir meg selv hele desember, slik at jeg kan ha lesefri noen dager.

1. desember:
Til morgenkaffen i dag ble det forord og introduksjon. Forordet er av en veterinær, Andrew Prentis, som selv ikke har tilsvarende tilleggskompetanse som det Lise Hansen har. Han viser respekt for hennes syn og fagområder - og viser til at man stadig lærer og forstår mer av andre måter å se på dyrenes helse og helbreden enn hva som læres på veterinærhøyskolen.
Lise Hansen skriver i starten at hun ikke liker begrepet "owner", da man ikke kan eie et annet levende vesen. Hun bruker derfor i stedet ordet "carer". Og jeg kan ikke annet enn å være helt enig  .
I Norge har vi vel ikke noe godt ord for dette. Vi har matmor og matfar, men det er ord jeg ikke bruker mye. Er det noen som har tips til et bra norsk ord tilsvarende det engelske "carer"?

🎄

2. desember:
"Part One: A healthy life. The beginning".
Jeg har lest 10 sider i dag. Herlig å gå vekk fra PC'en og ta en kaffekopp i godstolen.

Jeg er overrasket over hvor mye Lise inkluderer i boken. Foreløpig er det den mentale helsen til valpen (og kattungen) som beskrives. Valg av oppdretter, valpens utvikling, den første tiden i nytt hjem, renslightstrening, miljøtrening og sosialisering, alene hjemme trening osv.
Mange gode råd for den som skal kjøpe valp.

Kun en ting er jeg litt uenig i, og det er starten på hjemme alene trening. Her foreslås det å gå i fra valpen 10 minutter den andre uken i nytt hjem. Jeg synes det er for mye. Min mening om dette kan du lese under Forebygging av Separsjonsrelaterte problemer: 
https://hundetreningifokus.blogspot.com/search/label/separasjonsangst

🎄

3. desember: side 21 - 29
"Part One: A healthy life". "The beginning" + "Diet".
Hvorfor får mange valper mageproblemer den første tiden i nytt hjem? Hva kan man gjøre for å unngå det - og om det skjer, hva kan man gjøre for å avhjelpe det.
Diett: Selv om mange hunder fungerer på tørrfor og boksemat, er det en ideell mat for hunden? "surley it goes for any species that eating a diet that covers basic nutritional needs and avoids overt illness from malnourishment is one thing, whilst eating an ideal diet that leaves an animal thriving and in optimal health is quite another - just as humans may survive on junk food, but will probably live better on a varied organic diet of unprocessed and wholesome foods".

🎄

4. desember: side 29 - 41
"Part One: A healthy life". "Diet" + "Who's your vet".

"If you are feeding a viried homecooked diet, remember this rule of thumb: At least half of your dogs meal should consist of meat. There is no upper limit. For an adult, healthy dog, feeding only meat is perfectly fine."
Lise diskuterer her ulike varianter av foring. Tørrfor? Våtfor? Kjøtt? En blanding? Selv forer hun på en kombinasjon av kjøtt, tørrfor og matrester. Akkurat som meg - så da ble jeg litt glad, for de er mange kloke ord i kappittelet om foring.
Hvilken veterinær bruker du, og hvorfor akkurat den veterinæren? Har du tatt et bevisst valg? I dette kapittelet har Lise gode råd til hva du bør tenke på når du velger hvilken veterinær du vil bruke. For du bør ta et bevisst valg og gjøre en grundig utvelgelse. Bortsett fra om du bor i ødemarken og kun har ett alternativ.

🎄

5. desember: side 42 - 51
"Part One: A healthy life". "Vaccination".
Et meget bra kapittel om vaksinering. Her har jeg mye å lære. Vaksinerer vi for ofte? I følge Lise så holder det med tanke på flere sykdommer å vaksinere valpen. Senere kan man ta en titertest hvert tredje år for å sjekke at hunden fortsatt har nok antistoffer i blodet.
Dette anbefales av WSAVA (World Small Animal Veterinary Association), og vil i følge Lise trolig bli normen i fremtiden. Jeg håper hun har rett. 

🎄

6. desember: side 51 - 58.
"Part One: A healthy life". "Vaccination".
Konklusjonen etter å ha lest ferdig kapittelet om vaksinering er at vi vaksinerer for mye. I følge Lise så holder vaksinene vi gir valpen stort sett livet ut. Kennelhoste bør man vaksinere for årlig, om man i det hele tatt skal vaksinere mot det. Kennelhoste er som en vanlig forkjølelse, og som oftest ikke farlig.
La oss håpe at nasjonale og internasjonale myndigheter blir enige om et mindre regid og mer fornuftig vaskinasjonsregime (som følger WSAVA's anbefalinger), og at testing av antistoffer kan overta for å pøse på med med unødvendig vaksinering av voksne hunder. 

🎄

14. desember: side 58 - 66. Det har vært en hektisk uke så jeg har ikke rukket å hverken lese eller skrive. Gir meg selv ut desember i stedet for til og med 24. desember. Satser på å komme meg gjennom boken.
"Part One: A healthy life". "Parasites", Worms, Fleas and Ticks."

Worms:
"Resistance comes, at least partly, from being in good helth. Having healty genes and leading a helathy lifestyle based on a healty speciesappropriate diet, and a minimum of medicines and toxines provides the strongest immune system and the healthiest gut flora. Remember that resistance is not primarly a consequence of antiparasitic drugs".

Boken beskriver de ulike formene for innvollsormer og hvordan de påvikrer hundens helse. Når du får deg valp, pass på at oppdretter har behandlet tispen samt startet behandlingen av valpene. Når du overtar valpen tar du asvar for behandling frem til 6 måneders alder. Blir det gjort, så er sjansen liten for at hunden får innvolsorm i voksen alder. Hunder som spiser "alt" de finner utendørs er mer utsatt for innvolsorm enn andre hunder da smitten ikke går direkte fra hund til hund (bortsett fra via tispens morsmelk), men fra ting hunden får i seg . Men - her er det mye forskjellig fra parasitt til parasitt, så jeg anbefaler deg å lese boken samt å sette deg inn i hvilke typer som finnes i landet du bor i.

Konklusjonen her er at voksne hunder ikke skal behandles for orm uten at de har symptomer eller påvist orm.


🎄

15. desember: side 66 - 75.
"Part One: A healthy life". "Parasites", Worms, Fleas and Ticks."

Fleas and Ticks:
Lopper og flått. Hva man bør gjøre og hva man ikke bør gjøre. Har hunden din lopper så har hele huset ditt lopper... Lopper er ikke direkte skadelig, men plagsomt - og vanskelig å bli kvitt når de først har kommet i hus. Heldigvis så er det ikke et stort problem i Norge.
Flått. Lise er skeptisk til det meste av medikamenter og stoff som brukes for å forebygge. Hun forklarer hvordan man enkelest fjerner dem - samt forklarer hvorfor hun er skeptisk til de forebyggende preparatene, og også til de mange "naturlige" variantene. 
Bor man et sted med mye flått, bruk et medikament fra veterinæren. Og kun i tidsperioden det er nødvendig.



  
🎄

18. desember: side 76 - 96.
"Part One: A healthy life". "Neutering" og "The final stage: old age, natural death or euthanasia".

"Spaying, Castration, and all things sexual":

Kapittelet tar for seg fordeler og ulemper med å kastrere hunden. Både tisper og hannhunder. For å gjøre det enkelt brukes benevnelsene kastrering, men de ulike variantene diskuteres i kapitlet.

Hun ser på ulikheter fra land til land. Variasjonene er store, med Norge som har et lovverk som forbyr kastrering utenom når det er medisinsk begrunnet og USA og England der de aller fleste hunder som ikke brukes i avl blir kastrert. Alderen ved kastrering varier også fra før 8 uker, til etter kjønnsmodning – hos tisper, etter første løpetid.

Dette er et område det finnes en del forskning på, og nyere forskning viser at ukastrerte hunder generelt har bedre helse og lever lenger. Atferdsmessig så er det også i de aller fleste tilfeller mest fornuftig å ikke kastrere, men i noen tilfeller så kan kastrering anbefales.

Nyere forsking fører til at flere land nå blir litt mer restriktive i forhold til å kastrere hunder kun fordi de ikke skal få formert seg.

Det finnes ikke fasitsvar, da enhver hund og enhver situasjon er unik. 

"The final stage: old age, natural death or euthanasia":

For mange er dette det vanskeligste med å leve sammen med et dyr. Dyret vil sannsynligvis dø før deg, og du må trolig avgjøre når det skal skje.
Alderdom er en naturlig del av livet og ikke en ubehagelighet som man bare skal hoppe over.
Årsaken til avlivningene av Schamo, Litten og Jack har vært ubehagelig å leve med, da det alltid har hatt med min livssituasjon å gjøre. Hunden har ikke vært akutt syk, men gradvis blitt gammel og begynt å slite med ting som å komme seg opp i sofaen, gå turer og lignende. Alle tre var omtrent døve, en var også nesten blind. Men det var ting de nok kunne ha levd ok med en tid til. Dager, uker, måneder? Jeg vet ikke.
Men hovedårsaken til valgt tidspunkt for alle tre har vært at hunden fikk problemer med å være alene, og jeg ikke kunne bli hjemme hele tiden på ubestemt tid. Eller kunne jeg det? Jeg valgte ut ifra hundens gradvis dårlige form og min egen situasjon.
Alle tre fikk en fin avslutning med godsaker, ro, og familien rundt seg.
Det gjør allikevel vondt å tenke på nå – og det kommer aldri til å slippe taket.

Det er mange meninger om når og hvordan hunden skal dø, men svært sjelden dør hunden en naturlig død.

Det er kun du som eier som kan ta avgjørelsen, men veterinæren og gode venner kan hjelpe deg på vei mot en avgjørelse som føles riktig for deg – og det er lov å ombestemme seg underveis.

Det er ikke noe galt i å bli gammel og svak – og alderdom er ingen grunn til å avlive hunden. Men unødig lidelse er en god grunn. Behandling av en allikevel dødelig sykdom kan gjøre slutten tøffere enn nødvendig.

Personlig har jeg alltid et ønske om at hunden skal få sovne inn uten at jeg må ta avgjørelsen. Jeg har aldri vært så heldig, og har endt opp med å avtale tid for avlivning. To ganger hjemme og en gang hos veterinær. Dvs., to ganger hos veterinæren da katten min også avsluttet livet sitt der – men det var ikke planlagt, ha var blitt akutt syk og avgjørelsen ble tatt på veterinærkontoret – til kattens beste.

Med Litten trodde jeg et par ganger at det gikk mot slutten, men han kom seg igjen. Med Jack bestilte jeg time og avbestilte et par ganger.

🎄

20. desember: side 97 - 106.
"Part Two: From Herbs to homeopathy".

"What does it mean to be holistic":

Holism: The idea that an individual should be viewed as a whole, and not as a collection of parts.
Lise forklarer forskjellene mellom "holistiske" behandlere og tradisjonelle veterinærer. Hun legger vekt på at det er viktig med en diagnose - men at for den holistiske behandleren er diagnosen bare en del av det de ser på ved valg av behandling. 

Urtemedisin:
To hovedskoler: Vestlig og Kinesisk. 
Urter kan være giftige og ha bieffekter. Brukes kun under profesjonell veilending.
Enkelte urter med sterk smak, som for eksempel hvitløk, kan motvirke virkningen av homeopatisk behandling.

🎄

Ferdig til 24.12. blir jeg ikke. 😅Kanskje til 31.12., og nesten garantert til 11.1. og webinaret med Lise Hansen.


23. desember. Side 107 - 119:
Nå beveger vi oss mer inn på alternativ behandling. Akupunktur, Manuell terapi, Bachs blomstermedisin, Homeopati.


Jeg er forholdsvis skeptisk - men samtidig åpen for å prøve. Om man kan si det slik. 
Og hvorfor skeptisk, egentlig? Mine hunder har god erfaring med alternativ behandling.

Min første hund, Schamo, fikk homeopati og akupunktur.

Første runde (Anita Aam) var mot Epilepsi. Han hadde kraftige og hyppige anfall, og jeg var skeptisk til medisinering pga bivirkninger. Dette er ca. 30 år siden, så dagens medisiner har trolig mindre bivirkninger.

MEN, Schamo fikk gradvis færre og færre anfall, og etter hvert bare 1 - 2 små anfall i året. Min andre hund, Litten, varslet meg for øvrig før anfallene.  

Schamo var en blanding mellom Japansk Spisshund og Samojed (tror jeg). Han hadde ekstremt tykk og tett pels, og var plaget om sommeren. Jeg barberte ham helt ned hver vår, og pelsen kom fint tilbake før neste vinter. Han var som en ny hund hver gang.

Men, da han var gammel så kom pelsen plutselig ikke tilbake. Jeg oppsøkte en akupunktør (Are Thoresen) (tror kanskje han gav annen form for behandling også, ut ifra pulsdiagnostikk. Husker ikke om det var etter en eller to behandlinger, men pelsen begynte å gro igjen.

De siste årene av livet hans så måtte han leve med pelsen sin også om sommeren..

To av mine andre hunder gikk også til Are Thoresen for ulike problemer, og fikk god hjelp.

Müsli får kiropraktikk av Veterinær Kiropraktor Renate Nydal, og har god nytte av det, men da hun stadig har tilbakevendende smerter, så skal hun til grundigere utredning over nyttår.

Kalifa er vel den eneste av mine hunder som (ennå) ikke har vært hos noen form for "alternativ" behandler.

Lise beskriver i boken hvordan/hvorfor de ulike behandlingsmetodene hjelper, og hvordan behandleren stiller diagnosene.

Bachs blomstermedisin har jeg personlig ingen erfaring med. Har alltid vært litt skeptisk, men mange skryter uhemmet av det. I boken forklares det hva alle de ulike remediene skal hjelpe mot, samt hvordan de skal brukes. Jeg har nå faktisk bestilt diverse remedier til Müsli, og en variant til meg selv. Så får vi se om vi får noen atferdsendring  

 



mandag 9. november 2020

Frykt for lyder


Ulike grader av lydredsel er dessverre et problem for mange hunder, og vel, det er lett å forstå. Hundene lever i et samfunn skapt av mennesker, og mennesker lager utrolig mye unaturlig støy. Fyrverkeri, skytebaner, eksospotter, kinaputter, korpsmusikk, fly, tog, biler, tungtransport osv. osv. osv.

Redsel for lyder er, som annen angst, til dels arvelig. Oppdretter har derfor et stort ansvar når de velger ut avlsdyr.

Redsel for lyder henger ofte sammen med annen frykt, spesielt separasjonsangst.

Redsel for lyd har også ofte sammenheng med smerte. Om hunden din begynner å utvikle angst for lyder kan det være smart å ta en grundig veterinærsjekk for å se om det kan være en smertefull underliggende årsak. 

Andre årsaker kan være en traumatisk opplevelse assosiert med en lyd, læring fra en annen engstelig hund - eller resultat av en eier som straffer hundens reaksjoner i forbindelse med for eksempel skudd, torden osv.

Dette er et problem vi må ta på alvor, både med forebygging og behandling.

Forskning:

Det finnes en del forskning rundt det med redsel på lyd. Blant annet en norsk undersøkelse som viser at ca. 23% av hundene våre sliter med lydsensitivitet. Av 17 ulike raser fant de at Norsk Buhund, Soft Coated Wheaten Terriere og Lagotto er de som er oftest engstelig for lyder, mens Grand Danois, Boxere og Chinese Cresteds er de minst fryktsomme av rasene som var med i undersøkelsen. Samme studie fant at tisper har 30% større sjanse for å være lydsensitive enn hannhunder. Det kan være en hormonell årsak til det. Kastrerte hunder hadde 72% større sjanse for å være lydsensitive enn intakte hunder. Hunder som er engstelige for lyder er også oftere plaget med separasjonsrelaterte problemer. De var også oftere engstelige i nye situasjoner.

Noise sensitivity in 17 dog breeds: Prevalence, breed risk and correlation with fear in other situations: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0168159115002233

En annen forskningsrapport har funnet at lydsensitivitet blant annet kan komme av smerter.


https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fvets.2018.00017/full

 

"In conclusion, the most important clinical features identified in cases of noise sensitivity associated with pain were a ubiquitous fearfulness of loud noises, an extensive generalisation of the problem to the wider environment and associated problems with other dogs. Unlike aggressive dogs in pain (17), we did not identify a moody temperament as a feature of these cases, and the age of onset was more typical in dogs older than the norm for this condition. Prognosis seems to be excellent if the case is properly managed following the identification of the role of pain. These results should be considered preliminary until controlled studies with a larger sample size can further explore these identified themes and features."

 

Her er en blogg dere kan lese med mange gode tips til problemstillingen med lydsensitivitet. Denne damen er en bra dame å følge, så håper dere blir hektet av denne introduksjonen 🙂

HTTPS://ILLIS.SE/EN/NINE-WAYS-TO-REDUCE-FIREWORK-AND-THUNDER-PHOBIA-IN-DOGS/              


 

Forebygge Frykt for Lyder:

 

Ideelt sett, så bør oppdretter starte med lyd-sosialisering av valpene. Valpens ører begynner å åpne seg i 3 ukers alder. På det stadiet har de lite frykt for nye ting, og bør derfor fra da og frem mot 8 ukers alder blant annet bli introdusert for lyder som de vil kunne utsettes for som voksne. Om hunden fra starten av blir vant med mange ulike lyder er det mindre sjanse for at de utvikler lydfobier på et senere tidspunkt.

Når de nærmer seg 8 ukers alder øker frykten, og man skal igjen være litt forsiktig med hva de utsettes for.
Dessverre så sammenfaller dette som oftest med når valpen flytter hjemmefra. Jobben oppdretter har gjort før den tid er derfor av stor betydning, samtidig som det er viktig at man tar det litt forsiktig den første tiden i nytt hjem.
Det er best å introdusere dem for nye lyder når de er i kjente og trygge omgivelser, så første uken hos ny eier er altså ikke rette tidspunkt for å utsette dem for nye, uvante lyder. Men, når de er blitt trygge i sitt nye hjem og fortrolige med sin nye familie, da skal man begynne med gradvis tilvenning til mange ulike lydstimuli.

 

 Lydsensitivitet - Hva kan man gjøre?


Er hunden helt frisk? Når det er sjekket ut, da er det på tide å begynne å jobbe med problemet.

Vi vil at hunden ikke bare skal føle at lyden er nøytral, men helst også etter hvert like lyden. Forbinde lydene med gode ting.

Desensitivisering og Motbetingning:

I bloggartikkelen jeg linket til over er det noen linker til lyder. Her er noen du finner på YouTube:

 

·        Fyrverkeri

·        Torden

·        Skudd

Det er mange ulike lydfiler å finne, så prøv deg frem.


Desensitivisering innebærer en gradvis systematisk tilnærming til en angstutløsende stimuli/situasjon med mål om å minimalisere frykten som følger med spesielle angstlidelser.  (ref. Wikipedia)

Prøv dere litt frem i forhold til om det er noen av lydfilene hunden ser ut til å oppfatter som «ekte». Test ut om det er forskjell på når lyden spilles av i et annet rom enn når det gjøres i det rommet hunden er.

 

(Om hunden ikke reagerer på det dere spiller av så kan det allikevel hjelpe litt i forhold til når det er reelt.)

 

Du skal begynne på et nivå der hunden registrerer lyden, men fortsatt er ganske komfortabel og ikke viser en fryktreaksjon. Du skal holde deg på det nivået, og ikke øke lydstyrken før hunden er helt avslappet på det nivået. Dette skal du gjøre uten å bry deg om hunden, bare ha det på når dere gjør vanlige gjøremål. Både gjøremål som inkluderer hunden, og som ikke gjør det. Dere kan bruke dager, uker eller måneder på å komme i mål med dette.

Når dere kan ha lyden på høyt volum uten at hunden reagerer, da skal dere begynne med Motbetinging: 

Motbetinging vil si å presentere en stimulus dyret/personen er redd for (eller har en annen spesiell reaksjon på) og samtidig presentere en stimulus som har motsatt effekt. (ref. Wikipedia)

Ha positive aktiviteter med hunden mens dere har lyden på lavt, og øk gradvis volumstyrken, som over.

Rekkefølge: Er hunden redd flere lyder, begynn med det som den risikerer å høre først. Når det nærmer seg nyttårsaften, begynn for eksempel med fyrverkeri.
Skudd kan dere etter endt trening med avspilling av lydene, også oppsøke på lang avstand. Dra til steder dere vet dere kan høre lyden fra en skytebane, men bare veldig svakt. Ha godbitsøk etc. der. Korte og positive økter, gjerne i løpet av en tur. Gradvis nærmere .

  

Ballonger. La hunden se at du putter noen godbiter i en ballong, blås litt luft i ballongen, og gi den til hunden. La hunden leke med ballongen og ødelegge den. Hunden får selv frem et lite poff og ut kommer godbitene. 
Når du ser han synes det er en morsom lek når det er veldig lite luft, blås i litt mer ved neste forsøk. Osv.
NB: Pass på at hunden ikke spiser restene av ballongen. Kanskje ingen god lek for de verste matvrakene.


I tillegg skal dere:

·Der hunden selv går når han er redd skal dere lage en liten trygg «hule» og/eller seng. Gi hunden tyggebein, griseøre eller lignende der, ha favoritt teppet hans der, har han en kosebamse eller lignende, legg den der. Det er bra for ham å ha et trygt sted han kan trekke seg tilbake til når han blir engstelig.

Så sant du kan, unngå at hunden utsettes for lyden/e den reagerer på. Om det er umulig å unngå, sørg for at du har tilgjengelig ting som kan hjelpe hunden:

 

Sileo er et legemiddel man kan gi (smøre i munnslimhinnen) når hunden blir skremt. Ha det tilgjengelig. For informasjon, se her: https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/sileo-orion-605881

Thundershirt: http://www.thundershirt.com/
Mange hunder har nytte av å ha på seg en Thundershirt når de er engstelige.  En Thundershirt påfører et konstant, mildt trykk på hundens kropp, og dette trykket har på mange hunder en beroligende effekt . Trykk er blitt anvendt til å redusere angst i mange år, på både dyr og mennesker. Trykk brukes for eksempel ved behandling av mennesker med autisme, hvor det anvendes press for å lindre vedvarende angst.
Hos noen hunder vil man kunne se en reduksjon eller eliminering i symptomer på uro og nervøsitet allerede første gang. Andre hunder må prøve den flere ganger før de viser forbedringer.



Angstdempende medikamenter:
Snakk med veterinæren din dersom hunden din er ekstremt redd for lyder. For å i det hele tatt kunne komme i gang med treningen er det noen hunde som trenger litt hjelp av angstdempende medikamenter.

 

Det er greit å trøste:

Det er helt ok å trøste. Du skal støtte hunden din. Men, vær litt obs på egen stemmebruk slik at du oppfattes som trygg og ikke engstelig.