Müsli Rehab, to uker etter operasjon.

Det har nå gått litt over 2 uker siden operasjonen.

Vi har fjernet stingene uten dramatikk. Jeg brukte tid på det – og lot Müsli være med på å styre jobben. Det er flere grunner til det. Hovedgrunnen er selvsagt at om hun skulle kaste seg til siden, sprette bakover så kan skaden gå opp igjen. Det var vanskelig å komme til med støtteselen på, og det tok derfor tid.
Når Müsli har haken på skammelen tar jeg sting, når hun løfter hodet bort får hun pause. Til hun selv legger hodet på igjen.

 

Om jeg ville gjort det på denne måten dersom skaden var mer udramatisk og det ikke hadde vært så farlig om hun rykket til? Ja, det tror jeg. Jeg trives med å la hundene mine få være med på å bestemme. 😊

Müsli bruker rampe når hun skal gå ut døren

På onsdag var Müsli til sin første rehab time hos Anne Margrete Nystad hos Fysiovet.

Hun gikk på vanntredemølle, fikk massasje og fysioterapi samt laserbehandling. Både vanntredemølle og laser var nytt for Müsli, men jeg synes hun tok det fint. Tredemøllen var vel ikke akkurat det morsomste hun har vært med på – men må man så må man.

Da vi var ferdig og hun skulle inn i bilen igjen så hoppa hun selv inn før jeg fikk stoppet henne, og med skulderstabiliseringsvesten på. Der tok hun meg på senga, jeg hadde aldri trodd at hun var i form til det! Den siste tiden før operasjonen har jeg løftet henne opp eller latt henne bruke rampe. Selv med rampe så er det for bratt slik hun er nå – så å hoppe - Og med vesten på (den hindrer henne en del i å bevege seg)! Hun var vel veldig klar for å dra derifra. Får bare håpe det ikke gjorde noen skade.

Etter to uker var hun ferdig med en type smertestillende, Onsior. Neurontin skal hun gå på i to uker til, og om alt da ser bra ut så skal hun gradvis trappe ned. Hun har gått på smertestillende over lang tid, så det blir nok bra for kroppen å få slippe det.

Vi har fått øvelser å jobbe med hjemme fra Fysiovet. Hun skal være varm før vi trener, så da går vi først 5 - 10 minutter tur (hun skal ikke gå lengre turer enn det), og gir henne et lite forsøk innendørs for litt mer bevegelse imens jeg sjekker at det ikke er noen flyvende innsekter inne. Kaster hun seg etter dem så kan det være kritisk for skaden. Deretter tar jeg av vesten, og bare det å ta av stabiliseringsvesten gjør meg litt nervøs, da det skal så lite til for at det kan gå galt. Men, regner med at jeg blir litt tryggere på det etter hvert.

Deretter er det litt massasje av musklene før vi jobber med leksene vi har fått. Film av det kommer etter hvert.  

Det er massasje, bøyeøvelser, stretching, men også litt mer aktive ting, som High Five. Den type øvelser er lystbetont, og hun har lett for å bli litt for ivrig. Begynner å tilby andre ting (klaskedekk, snurre, rygge og lignende), som nok ikke er like bra for henne nå, så her må jeg begrense henne.

Vi har mye vilt utenfor her. Jeg håper vi slipper å møte på både vilt og andre hunder nå fremover, da det kan føre til at hun kaster seg frem i båndet om hun ser dem før  meg. Nok en ting som ikke må skje nå..
Men, når jeg har sett at det er vilt eller andre hunder utenfor, så går vi ut litt etter at de er borte igjen – og utforsker områdene der vi så dem. Så blir det litt mer spenning i hverdagen for pasienten.

I tillegg så trener vi litt søk nesten daglig, "rydding" og trykker på knapp med labbene. Mat serveres ikke i skål for tiden, men som søk, trening og i frossen i slikkematter. 

I det daglige så er det bare Müsli og meg nå. Kalifa er hos oppdretter Carola en tid fremover, og Helena er her bare annenhver helg. Müsli ville nok foretrukket at Helena var her oftere! Besøk er også hyggelig, og i helgen får vi besøk av en av favorittene til Müsli, Gro. Uten at Emmy, puddelvennen til Müsli, er med – men det blir nok stor stas uansett. 😊 Vi gleder oss til det begge to.