Lykke :-)

Positive tilbakemeldinger og følesen av å lykkes med det man gjør er viktig. 

Også for en hunde (hundeeier-) trener. 

1. For noen år tilbake hadde vi en kursdeltaker på passeringskurs som i utgangspunktet var litt vanskelig... Eieren altså, ikke hunden 😉 Hun hadde liten tro på konseptet med sladretrening. BAT hadde vi nok ikke begynt med den gangen tror jeg, selv om det i teorien var det som fungerte på hennes hund. Altså, lær hunden å ta avstand. Klikkeren? Nei, det ville ikke fungere på hennes hund. Hun hadde en hund av stor rase som sto og knurret på andre hunder på lang avstand. Damen er selv instruktør, og hun var forholdsvis muggen fra starten av, og jeg + mine medhjelpere var litt fortvilet. Hvorfor var hun der? Om det var så ille så kunne hun jo bare slutte...
Dette er som sagt noen år siden, og mange hyggelige stunder siden. Denne damen har gått flere typer kurs hos Hund i Fokus siden den gang med flere hunder. Hun er alltid en av de hyggeligste kursdeltakerne. Alltid bli, og med en god prosjon humor. Hunden hun gikk med på kurset hadde super fremgang, og eieren var på slutten av kurset en hyggelig og positiv dame. Eier og hund ble etter hvert også figuranter. Hunden er dessverre gått bort, men damen er fortsatt figurant på konsulasjoner og passeringskurs. Nå med en annen hund. Ja, og så har hun meldt seg på passeringskurs med valpen hun snart får - som forebygging 👏👏👏

Bilde fra et tilfeldig passeringskurs

2. I dag fikk jeg en telefon fra en kursdeltaker fra mange år tilbake. Hun har blant annet gått runderingskurs med meg. Jeg har ikke utdannelse innen rundering, men jeg har trent frem en redningshund og i tillegg laget meg mitt eget system basert på Canis sin runderingsbok. Ikke helt slik jeg selv lærte det i starten, selv om jeg selvsagt har med meg mye bra fra NRH.
Denne damen bor ganske langt fra meg, så vi har ikke holdt kontakten.
Hun hadde nå, sammen med en annen av mine tidligere kursdeltakere, gått et runderingskurs med ny hund et annet sted. Det kurset resulterte i at de husket på kurset fra meg for noen år tilbake, og vil nå ha nytt kurs da de følte de og hundene fikk grundigere opplæring fra meg. Ble jeg glad for den telefonen? Ja 😍 Rundering er kjempegøy, og selv om jeg ikke har runderingskurs som fast innslag - og dessverre nesten aldri selv trener det lenger, ja så ble jeg glad for at de tok kontakt. Så får vi se om de får med seg 2 til - og så blir det kanskje runderingskurs igjen 👏👏👏 Gøy! Og da må det legges opp slik at Müsli også får trent 😎

Jack runderer

Snutearbeid

Har dere tenkt over den fantastiske luktesansen til hunden? Det tipper jeg dere har! Mine egne hunder elsker søksarbeid over alt på jord. Skulle jeg lagt all aktivisering opp etter deres ønsker hadde det omtent bare blitt nesearbeid. Drømmedagen er nok full av rundering, spor og andre søksøvelser. Dessverre så får de nok litt for lite av det.
Forrige onsdag fikk Jack en litt annerledes kantarellsøksoppgave. Han søkte kantareller i studio til God Morgen Norge på TV2. Opptak av det kan du se her: En hund etter sopp
Kantarellsøk er en aktivitet man kan drive med året rundt. Frosne kantareller kan "vokse" både inne i huset og ute i naturen, uansett vær og årstid.
Når hundene og jeg er ute på tur er det tydelig at de oppfatter mye jeg ikke får med meg. Jack stopper og værer ut i luften? Er det et rådyr spør jeg, eller kanskje en elg eller en rev? Og så roser jeg ham.  Hvorfor det? Er det noe poeng i å rose en hund som står og snuser vendt bort fra me og ut i skogen? Jeg mener ja. Det er fint at han oppfatter alt det spennende som er ute i skogen - kjempefint. Det som ikke er like bra er om han tar opp jakten på alt det spennende. Ved å rose ham får jeg belønnet det at han oppdager spennende lukter - og belønningen skjer fra meg. Enten i form av godbiter eller lek.
Er han løs når dette skjer så kommer han gjerne løpende for å få belønningen sin. Da er det fristende å ta på båndet - jeg vet jo at det er et dyr like i nærheten. Av og til gir jeg ham fri igjen, men gjør jeg det to ganger, da har jeg stort sett tapt. Da løper han for å sjekke hva som er der ute. Så, klok av tidligere erfaringer tar jeg stort sett på ham båndet første gang (og garantert andre gang) han kommer inn og leker med ham med båndet på! Båndet skal ikke være negativt, man kan ha det kult selv med bånd på!
Litten derimot, han er ikke interessert i å jage - men han vil gjerne skremme eventuelle nærgående dyr vekk fra hans egen grense. Mye mer praktisk spør du me :-)

Det tusler og går :-)

Endelig er våren her - ja til og med litt sommervarme har det vært innimellom. Det er lettere å komme seg ut for å trene.
Litten, Jack og jeg prøver å få til litt trening daglig. I går gikk vi spor samt trente litt triks inne på kvelden.
Det er lenge siden sist vi jobbet med spor, og jeg fikk en påminnelse om at dette er noe jeg må ta litt mer serisøst med Jack. Han er en racer i sporet - men har for dårlig tid. Jeg føler jeg rappelerer gjennom skogen... Så, i morgen har jeg planer om å gå spor på jordet. Med godbiter i fotsporene for å sette ned farten og få ham grundigere og roligere.
Det positive er at han plukker og leverer gjenstander som en gud, så sant han får med seg at de er der... Og det gjør han faktisk nesten hver gang.

Litten er roen selv i sporet. Behagelig, hurtig gange. Mister han sporet  så finner han det igjen. Jeg hører han sliter med pusten :-( Men, han gjør allikevel en god jobb, og han trives med det!

Agilityhindrene på jordet har dukket frem fra snøen - så nå tar vi noen raske runder der nesten daglig :-) Sikkert ikke riktig etter regelboken, men jeg synes de er flinke. Jack begynner å bli god på å bli dirigert på banen, fra hinder til hinder.

I tillegg har det blitt litt rundering i det siste. Jeg bør få tatt noen bilder av Jack som flyr gjennom skogen. Ja, og Litten på teigsøk med den aller største selvsikkerhet!
Jack er dyktig, men vel selvstending. Av den grunn har jeg jobbet iherdig med innkallingen i det siste - og det funka. Sist vi trente kom han innom meg på midtlinjen, nesten hver gang. En søledam ble dog for fristende på årets hittill varmeste dag.
Jack kom over et telt med to sovende menn i. Da visste han ikke hva han skulle gjøre. Han meldte ikke, men kom inn til meg - usikker. Jeg forsto ikke hva han drev med, da han aldri bruker å rote på den måten. Til slutt gikk jeg litt ut i skogen for å se, og der var teltet. Da jeg sjekket hva som var inni så vekket jeg altså to unge østeuropeere. Overrasket, men hyggelige og interessert i hva vi drev på med.

Litten fikk ikke søke nær teltet, da han har tendenser til å ville like diverse uapetittelig avfall som følger med øateuropeerne som camper i området der. Han må av den grunn alltid søke et godt stykke unna... Men, han hadde nok meldt på telt, gamle kunster er ikke glemt.

Når det gjalt siste utgave av K9 challange er vi ferdig. Det ble ikke veldig bra, faktisk ble det litt bedre enn det som vises på flimen. Rotet det til under redigering... Film kan ses her: Øvelsen "Tass"

En kul øvelse, så fortsetter å trene på den.

I morgen kommer Cille. Drømmedama med de magiske hendene. Gutta gleder seg nok til deilig masasje :-) Når hun kommer diskuterer de hvem som først skal få masasje. Er helst den som først får lagt seg på teppet som vinner. Den andre må gå ut av rommet og vente på tur. Det er ikke alltid at de vil gi i fra seg plassen når Cille sier det er nok, men stort sett så er de enig med henne i når det holder.