Så da Noah spurte om jeg ville holde appell i Drammen etter fakkeltoget mot pelsdyroppdrett så hadde jeg egentlig ikke noe valg. Selv om jeg syntes det var skummelt og skremmende, så sa jeg ja.
Først toget - sammen med mann, barn og barns venninne:-)
Så, på Bragernes Torg - den siste av 5 appeller:
Egentlig burde det vært helt unødvendig at vi er her i dag, da det norske lovverket burde være klart nok til at oppdrett av pelsdyr ble forbudt.
Vi har en
dyrevelferdslov som har som formål å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.
Allerede
der, i lovens formål, er det nok informasjon til at næringen burde legges ned.
God
dyrevelferd og et liv i et lite nettingbur har ingen sammenheng med hverandre. Respekt for
dyr og avl til produksjon av et unødvendig produkt har heller ikke noe med hverandre å
gjøre.
Loven sier
så at «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien
de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for
unødige påkjenninger og belastninger.»
Den største
faren for rev og mink i oppdrettsanlegg er bonden som eier dem. Selve livet er
en unødig påkjenning og belastning for disse dyrene.
Dyreholder skal
sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og
individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter,
bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse
og bidra til trygghet og trivsel.
Hvordan kan
mange tusen rovdyr som lever tett på hverandre kunne ha god velferd ut fra
artstypiske og individuelle behov?
Hvordan kan
de jakte, grave, bygge hi, forsvare revir, finne en make og stelle valpene i et
nettingbur på en kvart til mindre enn en kvadratmeter?
Mink har
også behov for å svømme – og hvor mange oppdrettsanlegg tror dere
tilrettelegger for det?
Så egentlig
strider næringen mot norsk lov.
Det dokumenteres
gang på gang at dyrene skader hverandre og ikke minst seg selv. Og årsaken til
det er lett å forstå. De er i en ekstrem situasjon, hele livet. De har ingen
mulighet til å utøve normal atferd – og da skjer sånne ting.
Oppdrettsnæringen
har til og med en periode i minkenes liv som de kaller kannibalismeperioden.
Den perioden finnes nok ikke hos viltlevende mink!
En pelsdyroppdretter sanylig til Nrk at hun er glad i alle dyrene sine og at hun ser til dem hver dag.
Hvordan kan hun se til
alle de 7000 dyra sine hver dag?
Hvert eneste ett sider hun.
Prate med dem - "Ikke så ulikt hvordan du ville gjort med undulaten,
kaninen, bikkja eller katten din – hjemme hos deg selv" sier hun.
Ja, dette går langt over min fatteevne! Hennes døgn må ha mange flere timer enn mine, og hennes arbeidskapasitet, energi og fysikk må overgå alt jeg kjenner til!
Hun sier "Jeg er
glad i dem, og ser at de har det fint. Alle har aktivitetsobjekter (fint ord for leke),
vann og redekasser de kan skjule seg i. De er nysgjerrige og morsomme vesener,
som det er lett å bli glad i. Også for en pelsdyrbonde."
Jeg tror vi har et svært ulikt syn på det å være glad i dyra våre hun og jeg. Hun er kanskje glad i det dyrene gir henne av inntekter? ;-)
Ikke snakk om at hun er glad i dem på samme vis som jeg er glad i mine
dyr - da hadde hun sakte men sikkert avviklet driften sin.
I Norge er det i dag ca. 240 pelsdyrbruk som sysselsetter ca. 300-350
mennesker. Det er som en middels stor bedrift. Når næringen legges ned, for det
må den, så blir det kanskje 350 arbeidsledige mennesker. Mindre enn ved mange konkurser
rundtom i landet.
...........................................................................
 |
De andre appellantene var tøffere enn meg. De stilte uten lue.. Men, denne dama var kald! :-) |
De øvrige og mer erfarne appellantene var:
 |
| Tonje Evju fra Arbeiderpartiet |
 |
| Yousuf Gilani fra Venstre |
 |
| Anita Fagerheim fra Noah |
 |
| Ståle Sørensen fra Miljøpartiet De Grønne |
Mange mennesker trosset kulda og stilte opp for pelsdyrene:
