Barn og Hund

Det er vel ikke mange som er uenig i at barn har godt av å vokse opp sammen med dyr? Hunden er med på å lære barnet ansvar og empati; og å ha en hund i familien kan fremme interessen for friluftsliv, samt gir ofte barnet en bestevenn og en lekekamerat.

Faremomenter:
Det er dessverre ingen selvfølge at enhver hund går godt sammen med barn. Hunder kan bli skremt av barnets kroppsspråk, lyder og til tider voldsomme tilnærmelser. Barn har et kroppsspråk som kan være vanskelig å forstå for hunder. Barn har lett for å stirre på hunder, de hopper og løper mye og de lager mye lyd. Det er mye knall og fall på småbarn, noe som kan være både skremmende og smertefullt for en hund. Hundens jaktinstinkt kan trigges av at barnet løper, faller og av lyder barnet lager.

Barn viser ofte hunder kjærlighet på den samme måten som de gjør til andre mennesker. Men å bli holdt rundt og å få klemmer er det mange hunder som ikke liker, og barna trenger derfor å bli veiledet i hvordan de kan vise hunden at de er glade i dem. Heldigvis er det sjelden at alvorlige ulykker skjer, men de voksne skal allikevel alltid sørge for at hund og barn ivaretas på en måte som fremmer et trygt og godt vennskap mellom de to.

En tobeint liten nykommer?

Mange bekymrer seg for hundens reaksjon når et lite tobeint nurk kommer i hus. Blir hunden sjalu? Vil den bli redd barnet eller hva om den blir aggressiv? 

Det blir mye jobb med et lite barn, og det kan være vanskelig å få nok tid til hunden. Kanskje må typen aktiviteter dere gjør med hunden endres fra lange turer og fysisk trening til kortere turer og flere små økter med mental trening innendørs?

Forberedelser før barnet kommer hjem

Husk at dere må forberede hunden på den lille nykommeren. Har dere i løpet av tiden frem mot fødselen mulighet til å la hunden møte små barn under kontroll av dere - gjør det. Gi hunden positive assosiasjoner til barn ved å belønne hunden både for å se og høre småbarn. Småbarn blir noe som gir positive følelser.

Når mor er på sykehuset med babyen kan far ta med hjem opptak av barnets gråt samt brukt barnetøy og bleier.

Hunden skal få en godbit når den hører barnegråten. Den skal få lukte på barnetøyet og bleiene. Far kan bære en dukke tullet inn i barnets teppe med barnets klær, samt en mobil som spiller av barnegråt, og samtidig prate til dukken og belønne hunden for rolig atferd.

Det finnes mye barnegråt på YouTube og andre nettsteder som man kan bruke før barnet kommer i hus. Tren opp hunden til å sette seg eller legge seg når barnegråten starter. Gråt blir dermed et signal for hunden til å sitte eller gå og legge seg. I starten belønnes hunden umiddelbart når den setter eller legger seg, men etter hvert må den vente til du har løftet dukken opp og avspillingen av gråten har stilnet. Dette forutsetter at hunden er dyktig på "sitt" eller "ligg" fra før av, noe dere kan trene inn under graviditeten.

Hjemkomsten og den første tiden:

Når mor og barn kommer hjem fra sykehuset bør mor hilse på hunden før barnet kommer inn. La hunden få vise sin glede for at mor endelig er hjemme igjen. Ta dere god tid. Far kan ta inn barnet når hunden har roet seg ned sammen med mor. Mor lukter av barnet og barnet lukter av mor. I tillegg har hunden allerede gode assosiasjoner fra barnets klær, tepper og bleier som far har hatt med hjem. Når barnet kommer hjem vil det derfor allerede være litt kjent for hunden. La gjerne hunden få snuse litt på barnet, og la gjerne hunden få være til stede når dere steller barnet - la den forstå at både den og barnet er en del av familien.

Når huset fylles av nysgjerrige som vil hilse på det nye barnet, minn dem på at de også må ta seg tid til å hilse litt på hunden. Dersom hunden er vant med å få hilse på gjester og være delaktig i det som skjer – men nå plutselig blir utestengt – vil den kunne utvikle problematisk atferd grunnet usikkerhet og frustrasjon i den nye situasjonen.

Prøv så sant dere kan å la hunden daglig få tid sammen med mor også uten at babyen er til stede.

Barnets utvikling:

Etter hvert som barnet vokser blir det også mer aktivt. 4 - 6 mnd. gammel begynner barnet å rulle rundt og gjerne ake seg bortover og det lager MYE lyd.

La barnet med på trening og andre aktiviteter med hunden. Barnet kan sitte i babybjørn o.l. mens mor eller far trener hunden og når hunden får mat og godsaker.

Barnets forhold til hunden vil endres etter hvert som barnet utvikler seg. Hos oss var det helt klart at min datter fikk ny verdi for Jack etter hvert som hun ble mer aktiv. Når hun ble 1 – 2 år gammel kunne hun kaste ting som han hentet, og i 3 – 4 års alderen ville hun gjerne ”trene” ham og gi godbiter. Noe hun også fikk lov til under strengt oppsyn av meg.

Men Jack er også en hund som til tider kan være litt skeptisk til barn. Han velger å gå unna når de er for aktive, og ønsker ikke at de skal komme bort når han ligger på plassen sin. Slik er det for mange hunder, og det er viktig at vi lærer barnet å respektere hunden og at de voksne tar ansvar for at barnet ikke setter hunden i ubehagelige situasjoner.

Den andre hunden jeg hadde i den perioden, Litten, var svært avhengig av meg. Han knyttet seg helt fra starten av også raskt til min datter.

I starten ville Litten gjerne være nær meg når Helena fikk mat og når hun skulle stelles. Da hun ble litt mer bevegelig kunne han være litt røff i sin kjærlighet og et par ganger veltet han henne i ren hengivenhet. Helena syntes stort sett det var helt ok og gråt sjelden selv om hun gikk i bakken. Littens ører og hale var til tider vært svært interessante og Litten lot henne undersøke (under strengt oppsyn fra meg). Ikke alle hunder er så trygge overfor barn, og man må ta hensyn til den enkelte hunden. Uansett hvor trygg en hund er skal man aldri la et lite barn være alene sammen med den.

Litten snudde ryggen til henne når han synes hun bråket for mye og Jack gikk i samme situasjon ut av rommet.

Vi sørget selvsagt for at Helena aldri fikk plage hundene. Vi lot dem aldri være alene med henne da hun var liten og vi lærte hundene å gå å legge seg på hver sin plass når Helena var for voldsom. Dit hadde ikke Helena lov til å følge dem.

Vår jobb som foreldre og hundeeiere er å skåne hundene fra å bli holdt fast, fulgt etter når de fjerner seg samt for eksempel å få en finger i øyet, bli dratt i pels og hale, bli påkledt klær og så videre - og ellers rose alt av hyggelig samvær mellom hunder og barn.

 

Hunder er ikke leketøy - bildet viser en livsfarlig situasjon!

Å klemme eller holde fast en hund er ikke lov, uansett hundens størrelse.

En firbent liten nykommer til en barnefamilie?

Valget:

Har man barn og bestemmer seg for å seg skaffe hund er det litt andre hensyn å ta. Som for eksempel hvilken type hund som passer til ditt barn og din families aktivitetsnivå.

Det er en fordel om valpene allerede hos oppdretter har blitt litt vant med barn, og hør også med oppdretter hvordan valpens foreldre er i forhold til barn. Legg merke til hvordan tispen reagerer på ditt barn når dere er og hilser på valpene. Om dere ikke får møte tispen, spør hvorfor. Er det fordi hun ikke tillater at noen kommer inn til valpene, da ville jeg sett meg om etter en annen oppdretter, da det kan tyde på at tispen har nervøs eller aggressiv atferd. Dersom en eller begge foreldrene er engstelige eller nervøse er det kanskje ikke et godt valg for en barnefamilie å få valper fra det kullet, da atferd er arvelig og valpene i tillegg kan ha tatt læring fra mor.

Har dere mulighet til selv å velge ut en valp fra kullet så skal dere se etter en som er midt i. Ikke den tøffeste og ikke den mest forsiktige. Dere vil ha en som er forholdsvis robust men ikke en som er for tøff. Det beste er om dere får ha med barna når dere hilser på valpene, og om mulig, besøk valpen flere ganger før dere i samråd med oppdretter tar det endelige valget.

Barna:

De fleste barn elsker valper og har gjerne lyst til å bære på dem, klemme og kose dem. Her er det viktig at de voksne tar ansvar og lærer barna riktig atferd overfor valpen. Valper er ikke kosebamser.

Dersom barna får lov til å bære rundt på valpen samt kose og klemme så mye de vil risikerer dere at valpen blir redd for barna og etter hvert kan utvikle problematferd som glefsing og biting. Dette vil være en naturlig reaksjon fra hundens side – men er ikke akseptabel atferd i menneskeverden. Sørg derfor for å ikke sette valpen i situasjoner der den må forsvare seg overfor barna! Det kan for eksempel være at den holdes fast og ikke kommer seg unna, at den løftes på og lignende.

Ofte vil valpen selv ønske å komme opp i fanget når barnet sitter på gulvet. Det er en fin mulighet for barnet til å få en god kosestund med valpen.
Lær barnet ditt at kos er greit når valpen frivillig kommer for å få kontakt, men at valpen ikke skal holdes fast mot sin vilje. Lær dem at det er feil å klappe valpen over snuten og hodet, men at siden av hodet og kroppen er greit.

Når valpen lekebiter i kroppen og klærne til barnet skal barnet avslutte kontakten og gå fra valpen. En voksen kan da hjelpe til slik at valpen ikke følger etter og fortsetter med en lek som lett kan føre til tårer hos barnet. Sørg for at valpen har lovlige ting å tygge på.

Valpen:

Alle valper biter – valpebiting er ikke aggresjon. Allikevel kan valpen til tider minne mest om et monster, en piraja og en vampyr. Valpen er i denne perioden ikke den enkleste vennen for et barn.

La valpen ha lovlige ting å bite i og sørg for at leken avsluttes med en gang valpen biter i hender, føtter og klær. All lek mellom barn og hund må overvåkes av en voksen.

Små valper trenger mye hvile. I småbarnsfamilier er det ofte liv og røre hele dagen og barna vil selvsagt inkludere det nye familiemedlemmet. Valpen klarer ikke selv å begrense aktivitetsnivået sitt, og de voksne i familien må derfor sørge for at valpen får ro. En valp som leker og herjer hele dagen kan lett utvikle stress og bli en vanskelig hund å ha i hus etter hvert som den blir større.

Små barn og hunder skal aldri være alene sammen. Uhell kan skje selv med den snilleste hund og det mest fornuftige barnet. En leken pote kan klore opp barnet, et ivrig barn kan stikke fingre i ører eller øynene på hunden og en redd hund kan bite.

Heldigvis er de fleste hunder glade i mennesker. Hunder er utrolig tolerante og vennlige – og når barn og hund får litt tid på seg til å lære hverandre å kjenne så utvikler de ofte tette vennskap som varer ut hundens liv. For barnet blir hunden vennen som alltid lytter og kan holde på alle hemmeligheter. Hunden er nesten alltid klar for å være med på morsomme aktiviteter.

Forslag til aktiviteter med barn og hund:

Ut på tur – aldri sur: 

Familieturene blir alltid hyggeligere når en firbent venn er med J

Trille ball: En morsom lek for dere med små barn når barnet begynner å kunne sitte og bevege seg mer, er å ha barnet sittende på gulvet mellom mor eller fars ben og hunden liggende midt imot, et par meter unna. Den voksne, sammen med barnet, triller en lekebil eller ball til hunden som så dytter den tilbake med snuten. Hunden blir belønnet med godbit, og barnet ler og koser seg. Dette trenes inn ved først å lære hunden å dytte i bilen/ballen med snuten mens hunden ligger og deretter lære hunden å dytte den mot eier, og til sist blir barnet inkludert.

Gjemsel: Kan lekes inne og ute. Hunden venter, enten på muntlig signal (bli eller vent) eller med litt hjelp fra en voksen. Barnet gjemmer seg og lager en liten lyd når det er godt gjemt. Det er signalet som sier at hunden kan få lete. Stor glede hos barn og hund når hunden finner barnet. Er hunden av det ivrige slaget kan det være lurt å la barnet ha med en godbit som hunden får lavt nede på gulvet (for å unngå hopping) ved funn. De første gangene kan det være lurt at en voksen er med for å hjelpe til med å dempe hunder om den blir for ivrig og glad J

Fotograf: Anniken Jensen

MH / mentalbeskrivelse hund og familiehunder med atferdsproblematikk?

Tilfeldig funnet skjema på nettet.

La meg først si at jeg ikke er i mot mh tester. Som et avlsverktøy og til utvelgelse av tjenestehunder kan det være svært bra.

Men, hvor bra er det for eiere av en engstelig familiehund som absolutt ikke skal brukes i avl og "kun" skal fungere bra i hverdagen, og kanskje delta i diverse hundesporter.

Ikke sjelden har jeg konsultasjoner der problemstillingen går på usikkerhet overfor mennesker. Eier spør meg kanskje på forhånd om jeg vil de skal ta en mh på hunden før konsultasjonen, og jeg svarer nei.
Ofte har de blitt anbefalt av andre erfarne hundemennesker at de bør ta mh - altså det motsatte av hva jeg sier. Hvorfor ikke kommer jeg til om litt.

Men, så er det de kundene som allikevel gjør det, eller som har tatt mh før de kontakter meg.
Hunden har gjerne vegret seg i øvelsene som har å gjøre med kontakt, lek og samarbeid med fremmed person, og de har hatt problemer med å takle øvelsene med spøkelsene. Det være seg at de har valgt bort trusselen eller at de har vist utagering i form av intens bjeffing og knurring og/eller at de ikke har klart å avreagere etter momentet.

Det er interessant å se skjema fra testen, samt videoklipp, og gjerne høre hvilke tilbakemeldinger de har fått fra testleder og andre som var til stede.
Det skjer sikkert at testeleder gir gode råd - men det kan jeg ikke huske å ha hørt fra kunde på atferdskonsultasjon. Sannsynligvis trenger de da ikke å komme til meg etterpå :-)

Min erfaring er at:
1. de har fått skjema, men ingen konkrete råd om hvordan de kan tolke skjema og hvordan de bør jobbe for å bedre hundens problemstillinger.
2. de har fått skjema, samt muntlig beskjed om at hunden har for dårlig psyke, men ikke råd om hvordan de kan jobbe med problemstillingen.
3. de har fått skjema, samt en tilbakemelding på at de har en elendig hund som bør avlives.

I noen få tilfeller kan jeg være enig i punkt nr. 3. Men stort sett så er jeg uenig, da det ofte gjelder hunder som viker unna i kontaktdelen, lek/samarbeid og i momentet med spøkelser. Å påstå at dette er hunder som ikke har det bra, og som i fremtiden kommer til å bite blir feil for meg.

De kan kanskje aldri bli gode IPO hunder, og jeg er enig i at de ikke bør brukes i avl eller som tjenestehunder.
Dette er allikevel hunder man kan jobbe med og få gode resultater. De kan lære å takle situasjoner de missliker på en bra måte, og de kan trenes til å bli trygge i hverdagslige situasjoner.
De kan også fungere bra i hundesporter som Lydighet, Kreativ Lydighet, Agility, Rally, Spor og Rundering mm.

Testsituasjonen er langt i fra det normale miljøet hunden ferdes i, eier skal forholde seg nøytral - og en hund som gjerne er vant med veiledning fra eier må takle ukjente og skremmende situasjoner på egen hånd. At en ellers aktiv og kommuniserende eier er passiv kan i seg selv gjøre hunden ekstra usikker.

På mh tester er det ofte mange figuranter/tilskuere - og ikke alle har like mye hundefaglig kunnskap.
En kunde fortalte at etter mh test fikk hun høre rykter om at hennes tilbakeholdne hund hadde et dårlig liv og kom til å bli farlig i fremtiden. Dette var rykter som kom fra mennesker som hadde vært til stede under testen. Denne eieren er en dyktig, oppegående eier som jobber bra med hunden sin. Hund og eier gjør stor fremgang, og ryktene gjøres heldigvis til skamme, men de kan dessverre bli hengende ved hund og eier fremover.
Jeg har hatt kunder som har dratt gråtende fra en mh prøve, og som senere har dratt smilende fra konsultasjon hos meg. De har da i tillegg til en grundig gjennomgang av hund, situasjon, atferd også fått instruksjon i trening for å bedre problematferden. De får også et skriftelig treningsprogram og muligheter for videre hjelp fremover.
Etter påfølgende kurs eller treninger har de som oftest glade, velfungerende hunder. Ikke verdens modigste hund, men eier har ny selvtillit og hunden er tryggere og mestrer tilværelsen bra.

For over 20 år siden overtok jeg en hund, Schamo, som hadde levd sine første år på en låve med over 70 andre hunder. Han var ca. 2 år da jeg overtok ham etter at dyrevern og politi grep inn overfor eierne. Livredd mennesker og alle typer miljø. Sakte men sikkert ble han trygg på meg og miljøet rundt oss. Jeg trente sammen med erfarne hundemennesker, og da de skulle gjennomføre mh av sine hunder anbefalte de meg å gjøre det samme. Jeg var forholdsvis uerfaren og syntes det var spennende. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, og jeg trodde vel skulle få gode råd og veiledning etter testen. Testen ble brutt litt over midtveis, men den burde i utgangspunktet aldri ha vært gjort  - og uansett, blitt brutt langt tidligere. Schamo klarte ikke å avreagere etter et moment der en kjeledress spratt opp ved siden av stien han gikk på. I dag hadde jeg sagt nei, vel vitende om at det ville vært altfor tøft for Schamo. Testen satte Schamo tilbake ca. 2 måneder - dvs., det tok to måneder til skogen igjen ble trygg for ham.
Da jeg overtok Schamo fikk jeg høre at han aldri ville kunne fungere, og at hans liv ikke var verdt å satse på. Jeg hørte heldigvis ikke på dem, og etter 3/4 år kunne Schamo løpe løs på tur og fungerte bra i de aller fleste situasjoner. Vi levde sammen i 11 år - og ingen som møtte Schamo etter den første tiden påsto at han hadde et vondt og uverdig liv!

(Det var lenge siden, og et nesten glemt kapittel. Men, for et par år siden la jeg ut et bilde av en av mine nåværende hunder, Müsli, som satt i en handlevogn på en parkeringsplass utenfor et kjøpesenter. Anledningen var miljøtrening av Müsli og andre hunder.

Jeg fikk stort sett bare positive reaksjoner på bildet, men også et par negative. De negative gikk på at det var uverdig for hunden. Men en tilbakemelding skilte seg ut. Den kom fra en av dem jeg trente med den første tiden med Schamo, altså for over 20 år siden. Hun er fortsatt meget aktiv i hundemiljøet, men vi hadde ikke hatt kontakt siden den gang - bortsett fra at vi de siste årene hadde vært facebookvenner. Jeg hadde registrert at vi var noe uenige i treningsmetoder i noen diskusjoner, men ikke mer enn det.
Kommentaren som kom fra henne da bildet i handlevognen kom gikk på at jeg var en elendig hundetrener som hadde testet en hund, Schamo, som aldri burde vært testet. At det var over 20 år siden, og at hun den gangen var en av de mer erfarne hundeeierne, samt var en av pådriverne for at jeg skulle gjøre det kom ikke frem. En mh test tatt for over 20 år siden ble altså brukt i mot meg - og det av et menneske som den gangen var en av pådriverne for testen..
Hva problemet hennes med meg var/er vet jeg ikke - men vi er ikke lenger venner på fb ;-) En liten avstikker kanskje - men av og til føles det godt å lire av seg litt irritasjon)

Redsel, aggressivitet osv. er arvelig, og mentalbeskrivelse av hund kan som sagt være et bra verktøy i avlsarbeid og til utvelgelse av tjenestehunder.
Om oppdrettere ønsker at valpekull skal ta mentalbeskrivelse hund er det supert når det gjøres for å vurdere kombinasjoner og å velge ut avlshunder.

For kommende hundeeiere kan mh være et fint verktøy i utvelgelsen av rase, dvs. om man har tilgang til å sammenligne mange mentalbeskrivninger innen rasene. Eller fra en spesiell oppdretter. På den Svenske Brukshundklubbens hjemmeside kan man blant annet finne snittverdiene per rase.
En kikk på spindeldiagrammet kan også være til hjelp for å forstå ens egen hund, men dessverre er det mange raser som ikke er tatt med.


Når derimot "vanlige" hundeeiere blir bedt om å ta mh test e.l. på hunder med usikkerhet og redsel er det svært ofte verdiløst, og kan i mange tilfeller ta motet fra hundeeierne. Dersom de ikke på forhånd har avtalt et eget opplegg der de i tillegg til testen også får råd om trening for å endre problemområder, så sitter de bare igjen med et skjema, samt muligens negative kommentarer om egen hund fra testleder, figuranter og andre som er til stede. Jeg vil tro at det siste i teorien ikke skal forekomme, men i praksis så skjer det så altfor ofte. Dessverre.

19. luke i adventskalenderen

Julekalender, 19. desember. 50% avslag på atferdskonsultasjoner.

Konsultasjonen bestilles i dag og tas i løpet av januar 2016.

Merk påmelding med 19. desember.

17. luke i adventskalenderen

Julekalender, 17. luke. 50% avslag på konsultasjon over epost:

En epostkonsultasjon inkluderer maksimum 10 eposter fra meg. 

I tillegg inkluderer den et skriftlig treningsprogram i etterkant av korrespondansen på mail, samt telefon og eposthjelp i ett år fremover.

Prisen er normalt kr. 1 750,-

Ved bestilling i dag, 17.12., koster det kr. 875,-

send epost til post@hundifokus.no

Merk påmeldingen med 17.desember

10. luke i adventskalenderen - smarte treningstips

Automatiske atferder - Lær hunden å ønske kontakt med deg for å oppnå goder.

•  Når hunden skal ut eller inne en dør – vent til hunden automatisk setter seg. La den så få gå ut/inn døren.

– Det samme gjelder grinder, porter etc.

• Når hunden er kommet gjennom døren/proten/grinden etc., vent til hunden tar kontakt før du begynner å gå videre.
– Ros og godbit kan med fordel brukes her.

• Når hunden skal få mat vent til den sitter før den får ”Vær så god”.
– Går den mot skålen, løft skålen opp og vent til den setter seg.
–  Ikke bruk ”Nei” eller annen form for korreksjon.
–  Ikke bruk ”sitt” eller annen kommando.

• Vi ønsker automatikk i sitt og kontakt i disse og lignende situasjoner – ikke at hunden skal være avhengig av kommando

Men, om du vil - velg gjerne stå eller dekk istedenfor sitt. Du kan også la eneste kriteriet være at hunden venter på tillatelse, uansett om den sitter, ligger eller står. Det viktige er at hunden etter hvert forstår at den må være rolig samt kontakte deg for å få aktivitet.

• Tren også på at det å ta av båndet utendørs fører til noe kult fra deg. Av med båndet – godbit eller lek, ikke kun frihet. Tar du av båndet uten å ofte tilby hunden en hyggelig aktivitet er sjansen stor for at hunden når den er løs velger å gå bort fra deg da du ikke er et morsomt alternativ.

• Når du tar på båndet igjen - god bit eller lek/morsom aktivitet. Å få på båndet skal ikke bety at nå er det slutt på moroa, men at nå skal eieren min og jeg finne på noe gøy sammen.
–  Hold på med det mens du er ute og går tur.
–  I starten kan du slippe linen og belønne, ta den opp og belønne osv.
–  Etter hvert går du over til å koble den av og på.

• Resultat: Heller enn å rase av gårde når båndet kobles av så snur hunden seg forventningsfullt mot deg J Kult?

Ønsker dere alle en god 10 desember!

Luke 9 i adventskalenderen - christmas tree

Ikke vær for strenge i dommen.... Altfor urolig eier, litt mye leding med hender og kropp - og kun to treningsøkter. En på låven og en inne i stua.
For noen uker siden har vi hatt et par økter med å gå rundt flagget du ser til høyre på filmen, så det var ikke helt nytt for snuppa.

Luke 8 i julekalendere, 2015: En oppfordring til deg med hunden som elsker mennesker :-)

Dagens luke er en oppfordring fra en eier av hoppende glade hunder til andre eiere av like hoppende glade hunder.
JOBB MED DET!

"Jeg er så glad for at hun liker mennesker, derfor vil jeg ikke gjøre noe med det".
Hvor ofte har jeg ikke hørt den setningen? Gjerne fra mennesker som tidligere har hatt engstelige hunder.



Tror du hunden blir redd eller aggressiv av å lære å hilse med alle 4 bena på bakken? Jeg lover deg, det blir den ikke!


Den blir om noe, på sikt, kanskje litt roligere. Det er vel greit i den settingen?

Hvorfor ikke la den hilse som den vil?

1. Mange mennesker er redd hunder, de blir ikke mindre redde av å bli hilst på av våre hyperenergiske vennlige hunder. faren for at en som i utgangspunktet ikke var redd blir redd er også til stede.
2. Hunder er ofte møkkete på labbene. Er det greit å sette fotavtrykk på folk?
3. Hunden kan velte personen den hilser på. 
4. Personen som blir hoppet på kan av ulike grunner (redd, irritert, sint...) sparke eller slå hunden din når den hilser for energisk. Da kan du på et blunk gå fra å ha en hund som elsker mennesker til å ha en hund som er engstelig for mennesker. Ikke moro! 

Alle de ovenforstående punktene gjelder også små hunder!

Så har du ikke tatt fatt i det ennå kan du bruke julen til å trene hunden din på høflig hilsatferd overfor mennesker.

Min første hund, Schamo, var den eneste hunden jeg har hatt som ikke har elsket alle mennesker. Deretter kom Litten, Jack og nå Müsli. Glade, ivrige hunder. Det har vært , og er, min jobb å trene dem til å hilse høflig. Med Müsli er jeg ikke i mål ennå - og er usikker på om jeg noen gang kommer helt i mål. Men det betyr ikke at hun får anledning til å hilse med å hoppe på folk.

I familien er vi konsekvente på at hun ikke får positiv oppmerksomhet før hun står, sitter eller ligger når vi kommer hjem. Når hun skal hilse på andre enn oss tre, da er det min jobb å sørge for at det skjer ordentlig.

En måte å jobbe hilsetrening på kan du se her i en video av Chirag Patel:

Og med det ønsker jeg dere alle en riktig god 8. desember :-)

5. luke, julekalender 2015

Teppet:

Lær hunden din å gå på teppet sitt. Teppet skal være et positivt sted å vente på. Og ja, det kan læres :-)

Her er starten på øvelsen:

Og her er videre trening og bruk:

Har du spørsmål til øvelsen, legg det i kommentarfeltet så skal jeg svare deg :-)

4. luke, Julekalender 2015

50% avslag på Epost konsultasjon

send påmelding med: 4. desember

Epostkonsultasjon/chat (facebook):

Ved epost eller chat-konsultasjon ønsker jeg at atferden, om mulig, filmes og at filmen sendes meg noen dager før rådgivningen starter.

En epostkonsultasjon inkluderer maksimum 10 eposter fra meg, eventuelt maksimum 2 timer med chat. I tillegg inkluderer den en skriftlig rapport med treningsprogram etter endt kommunikasjon, samt fri telefon og eposthjelp i ett år fremover.
Prisen før kalenderavslaget er kr. 1 750,- Pris 4. desember er kr. 850,-

NB: Betingelser:Etter at dato og tid for konsultasjonen er avtalt er påmeldingen til  e-post konsultasjonen bindende. Melder du deg av konsultasjonen må du allikevel betale. Unntak gis ved fremvisning av lege- eller veterinærattest som tilsier at kommunikasjonen ikke lar seg gjennomføre eller at hundens allmenntilstand gjør at trening ikke er aktuelt. 

En problemhund er en hund hvis atferd ikke svarer til eiers forventninger.

Problemene kan være så mangt:
Jakt, aggresjon ( mot eier, andre mennesker, andre hunder osv.); lydfobi, annen angst/redsel; stress; hjemme alene problemer, osv. 

Årsaken kan være mange: For høye forventninger, for lite trening, feil trening, for mye trening, negative opplevelser, arvelig osv. Listen kan bli uendelig.

Ofte er det fornuftig med en grundig undersøkelse hos veterinær før konsultasjonen. 
Finner veterinæren noe galt bør man ofte behandle hunden parallelt med treningen. I enkelte tilfeller kan behandling av sykdom/smerte være tilstrekkelig for å bedre atferden, og i andre tilfeller vil det være nødvendig med atferdsmodifiserende trening i tillegg til medisinsk behandling.

Påmelding