Dommeroppdrag i Frankrike

20. mars i år ble jeg kontaktet av Corrine Médauer fra Club canin Sletio i Seltz, Frankrike.  Corrine har ansvar for klubbens årlige konkurranse i Kreativ Lydighet den 8. mai, og hun prøver som oftest å få inn en utenlandsk dommer.

Jeg kunne sj ikke si Nei – så jeg fikk flyttet en kurskveld og et par privattimer – og aksepterte invitasjonen.

For å få litt mer ut av turen tok jeg en ekstra dag og reiste søndagen slik at jeg kunne være litt turist mandagen. Seltz er like ved grensen til Tyskland, så jeg tok fly til Stuttgart og ble hentet der av Corrine og to venner. Ca en times kjøring fra flyplassen til et lite familiedrevet hotell i Saltz Fra jeg kom til jeg dro hadde Corrine planer. Middag med hennes venner og familie på en hyggelig restuarant søndagskvelden.

Etienne viser frem middagen, Tartes Flambées

Mandagen dro jeg til Strasbourg med Corinne og kompisen Etienne. Det var varmt, og akkurat passe for en tur på elven. Ekte turist med andre ord.

Selve konkurransen den 8. mai begynte kl. 08:00 og siste bedømming gav jeg rundt kl. 17 – 18 tror jeg. I motsetning til i Norge, der vi har 2 – 3 dommere og det er snittet av poengsummene som gjelder, er det kun en dommer som dømmer i Frankrike. Man sitter altså med hele ansvaret! De har 4 klasser istedenfor 3 som i Norge, og de startende starter to ganger, og den beste blir gjeldende. Corinne dømte dagens første klasse, og så tok jeg resten. Dvs. ca. 80 starter totalt! Samt «Fun» klassen som kan sammenlignes med vår åpne klasse – bortsett fra at hver ekvipasje får en muntlig tilbakemelding fra dommeren. De kan på forhånd ha sagt hva de vil ha tilbakemelding på – eller de vil bare ha en generell tilbakemelding på programmet. Akkurat den biten ble litt vanskelig da jeg ikke kan fransk og deltakerne ikke kunne Engelsk. Corinne skulle oversette, men hun var opptatt på flere hold så hun fikk bare med seg et par stykker. Det ble til at jeg skrev det ned slik at de senere kunne få hjelp med oversettelsen.

Bedømmingsskjema er ganske ulikt vårt. Hver kategori er igjen delt opp i to, slik at det blir 3 hovedkategorier men 6 underkategorier der man kan få maks 5 poeng i hver. Totalt maks 30 poeng som hos oss. Hva som ligger i de ulike kategoriene er heller ikke helt som på det norske skjema, så jeg brukte noen arbeidsdager på å lage meg hjelpeskjema som skulle passe til bruk i Frankrike…
Men, det gikk ganske bra tror jeg.. Fryktet krampe i høyrehånda grunnet antallet starter – men merket ikke noe til det.
Tilbakemeldingen etterpå var at jeg var snill, spesielt i HTM. Deltakerne var fornøyde – bortsett fra noen ubehaglige minutt da min nye venn, Etienne, trodde jeg hadde trukket ham 3,5 poeng uten begrunnelse.. Det viste seg at jeg hadde forskjøvet poengskalaen min et hakk nedover – og siste delen av «musikk og fortolkning» havnet på «trekk». Øynene gikk nok litt i kryss utover dagen….

Det var en god opplevelse, en fin erfaring og en bra ting å ha på dommer cv’en.

Det som var slitsomt var språket. Jeg kan ikke fransk, og de færreste der kunne noe særlig engelsk. Så lange middager med mange mennesker var ikke helt greia for meg på denne turen 😉

Sliten i ørene – og i en hjerne som prøvde å forstå. Lurer på hvor mange dager/uker det tar før man begynner å forstå et nytt språk….

konsultasjoner, kurs og planlegging fremover

Tirsdag 2.5. 2017

Dagens kunde var Alma, en ung storpuddel.
Alma skal på passeringskurs.
I dag har Almas eier lært å bruke klikkeren som en bro til belønningen, og Alma har lært om sladretrening.

Finnes det perfekte hundeeiere? Trolig ikke, men det finnes noen som er svært nær på å være det! Av og til har jeg gleden av å møte slike, og i dag hadde jeg besøk av en av dem :-) 
Ser frem til å følge Alma med eier videre!

Tusen takk til Widunn og Luna som var figuranter.

Jeg glemte å ta bilde av Alma, så bildet er et illustrasjonsbilde tatt fra en puddelside på nettet.

Onsdag 3.5.17

Onsdag var det kursavslutning for passeringskurset. Vi testet ut øvelsen med å gå og legge seg på teppet. Øvelsen gikk ut på at hundene skulle gå til teppet sitt når andre hunder nermet seg. Sitt eget trygge sted. Samtlige hunder og eiere var flinke. Deretter hadde vi en siste gjennomgang av "snu" øvelsen. Denne gangen nytt sted og ny figurant for hundene. Målet er at hundene på muntlig signal skal vende om og løpe motsatt retning sammen med eier. Det som gjør at eier gir signalet når vi trener er at hunden oppdager en trigger som plutselig dukker opp foran dem. Triggeren her var en hund. Samtlige klarte det fint - slakt bånd, ingen som trakk hunden med seg!

Til slutt gikk vi et par runder i Hokksund sentrum. Hundeeierne var da ute av komforsonen de ofte opplever på kurs, da de der møtte andre som også var ute med hundene - og som ikke var tilkallet av meg 😉

Vi opplevde absolutt ingen utfall - kjempebra. To tok ansvar og avsluttet før vi var helt ferdig. En hund var sliten pga varmen (endelig godt og varmt vårvær) og smerter i kroppen, og en hund ble raskt sliten pga nytt, utfordrende miljø.

Etterpå hadde vi avslutning med en liten oppsumering av kurset samt utdeling av kursbevis:

Det kan være slitsomt å vøre flink, så etter kurset dukket dette bildet opp i kursets facebook gruppe (lagt ut med tillatelse fra hundeeier 😊) med teksten "Takk for oss! 😁 Det tar visst på å være på kurs😂 nå er dagen over!":

Torsdag 4.5.17:

Dagens time ble avlyst grunnet syk hund.

Müsli og jeg hadde en liten treningsøkt med Vigdis og Bella i Drammen Hundepark, og på kvelden var det Skype Møte i Norsk Kennelklubs Sporthundkomite.

Hjemme har vi nå besøk av Nànock - en 10 år gammel Alaska Malamut. Snill og grei, men passer på maten sin. Noe Jack fikk vite da han kom over Nànock som hadde fått søk i hundegården mens Jack og Müsli var på tur. Hundene måtte skilles - og Jack satt igjen med litt vont i foten (det gikk over) og kraftig såret stolthet. Og vi tobeinte sørget for å unngå at slike situasjoner oppstår resten av tiden han var her. For stort sett er de firbente gode venner.

Fredag 5.7.17

Møte med Widunn og Silje som skal hjelpe til på kurs fremover. De skal være med på Barn og Hund kurset som er i august og Passeringskursene som går kontinuerlig. Frem mot sommeren får de opplæring i trening, instruksjon og belønningsteknikk. Gleder meg til å samarbeide med to fantastisk hyggelige damer!
Etter møtet var det trening med Hund i Fokus sin treningsgruppe. Fokus for dagen var Heelwork, og overgang mellom posisjoner.

Fremtidsplaner:

Jeg kommer fremover til å ha mindre kurs og mer tid til atferdskonsultasjoner. Det er der jeg har min spesialitet.

Passeringskursene forstsetter - da de henger tett sammen med atferdskonsultasjonene.

Sporkurs, Kantarellsøk, Kreativ Lydighet og Barn og Hund kommer jeg til å fortsette med. Helgekurs.

I tillegg så leker jeg med tanken på å ha litt webinarer - kanskje vil jeg ha noen små gratis smakebiter etter hvert, for å se om det er noe jeg trives med og som slår ann.

Hva tenker du, bruker du tid på å se på webinarer innen hund/atferd? 

Jack, 13 år og tenåring 7. mai.
Feiret med kiropraktisk behandling + en softis på hjemveien 💝

Müsli fikk selvsagt også is :-)

Styggen på ryggen

Kjenner dere styggen oppe til høyre? Jeg kjenner ham godt. Han dukker opp når jeg nærmer meg et ringbånd. Han trykker meg ned, røsker og river i armer og bein slik at kroppen min oppfører seg,.. ja - hva skal jeg si? Ukontrollert?
Han roter med stemmebåndet mitt slik at feil ord kommer ut, og de kommer gjerne ut i feil rekkefølge. Skulle ikke forundre meg om han også tilfører meg en ekkel, engstelig lukt - en lukt Müsli avskyr.

Når jeg presses av Styggen, da velger Müsli meg bort. Finner på andre, morsomme ting. Som å hilse på folk, snuse på ting i området utenfor ringen osv.

For noen uker siden var jeg på kurs med Anita Axelsson og Leena Inkilä i regi av Norsk Freestyleforening. Tema for kurset var konkurransetrening.

Den lille mannen på skulderen kalte Anita Axselsson ham, Styggen på ryggen kaller jeg ham.

Man føler seg alene i selskap med Styggen. Man blir egoistisk, synes synd på seg selv - tror man aldri vil mestre konkurranser. I løpet av helgen så ble det klart at svært mange av oss har en liten stygg en, enten på skulderen eller i ryggraden - ofte med forgreninger i magen.. De aller beste i miljøet, de har også slitt med styggen - og se hva de presterer! Det står det respekt av.

Leena Inkilä hadde som tema hvordan man skal jobbe med hunden innen det er vår tur å gå i ringen. Gode rutiner før start,  og i det man entrer! Utrolig nyttig for meg, som bare surrer og ikke har en eneste fornuftig tanke i situasjonen.

Anita Axsselsson jobbet med bruk av banen, hvordan binde sammen et program.

Leenas teori gikk på gode treningsrutiner med planlegging med tankekart og kriterieplaner! Anita snakket om den lille mannen på skulderen og om realistiske mål og drømmemål. At det er viktig med realistiske mål, men at man også må ha drømmemålene å strekke seg etter.

Realistisk mål: kaste tennisballer i en bøtte noen få meter unna.
Drømmemål? Tja - det må man også ha. Litt mer ambisiøst enn å kaste tennisballer ;-)

Kurset ble avsluttet med at en og en gikk i ringen. Noen improviserte, og andre gikk et program de allerede hadde. Alle tilskuerne fikk som oppgave å notere 3 positive ting om ekvipasjen. Ikke noe negativt! Til slutt skulle vi gå gjennom alles opptreden, med kun positive kommentarer. Og ingen fikk lov til å snakke seg selv ned på noe som helst vis.
Jeg valgte å ikke gå programmet vårt, da det bare gjør meg ennå mer nervøs. Jeg surret meg gjennom noen trix til musikk satt på av Anita. Müsli holdt seg i ringen og jobbet med meg, så jeg var storfornøyd. Edda bedda Styggen!!

Da vi på slutten gikk gjennom alle opptredenene ble det mye glade tårer. Vi er nok ikke så vant med å få så mye ros og gode ord, og det på tross av at vi har et suverent godt og støttende miljø innen Kreativ Lydighet i Norge.

Et positivt kurs som gav mange påminnelser om rett trening. Nye tips til hvordan trene på å bruke ringen bedre, og ikke minst hvordan få hund (og fører) i rett modus før man går inn i ringen - og for mitt vedkommende, et lite skritt videre, kanskje, mot å takle det farlige ringbåndet  ;-)

Litt av jobben er å kvitte seg med Styggen på ryggen, trykke han ned under bakken - på bildet her ser dere jeg er godt i gang :-)

blogginnlegg fra hun som tapte, eller - en slags seiersblogg??

De siste par ukene har jeg vært søvnløs og sliten. Hatt migrene, vært dårlig i magen. I det hele tatt. Og, det har ikke vært pga. verdenssituasjonen, som det kanskje burde vært. Neida, det var pga den mikroskopiske, ubetydelige ørlille, veldig personlige problemstillingen, at jeg hadde meldt Müsli og meg på kl. 1 i freestyle.

Alt som kunne gå galt surret rundt i hodet på meg. Musikken hørtes hver natt høyere inni mitt hodet enn øresusen, og det sier litt. Så søvn, nei det ble det minimalt av.
Fornuftige folk spurte meg hva det verste som kunne skje var, og jeg svarte - at hun løper ut av ringen. Er det så farlig da, spurte de så - og nei, det er vel ikke det.. Men - liten hjelp i det når jeg ikke har kontroll over hodet og nervene.
Hvorfor melde seg på da, når det er så ille? Jo - fordi Müsli kan så mye og jeg egentlig har så lyst. Men samtidig så takler jeg dårlig å konkurrere.
Kanskje vi burde ha ventet litt til? Ja, men så få konkurranser som det er i Norge og så få ledige helger jeg har, så er neste mulighet trolig ikke før til sommeren igjen. Og det er lenge. Vi har startet to ganger i rekrutt, og vunnet begge gangene (publikums valg, ikke dommer bedømning).
Hovedproblemet vårt er mine nerver, og at Müsli er fryktelig opptatt av omgivelsene. Og eeeelsker å løpe!

"Har dere perfekte hunder liksom" fikk en kollega og jeg spørsmål om i går. Nei, svarte jeg. Den perfekte hunden finnes ikke :-) Ikke er jeg perfekt selv heller. I dag har min ikke perfekte hund og ikke perfekte meg konkurrert, og sånn gikk det...

BanevandringFotograf: Vigdis B. Larsen

Müsli og jeg var nr. 2 i vår klasse. Jeg hadde alliert meg med hyggelige Hanne som skulle ta vare på leken til Müsli og kaste den inn dersom jeg begynte å vinke febrilsk. Dvs., om noe gikk galt og jeg underveis valgte å trene med belønning. Det var jammen et lurt trekk av meg ;-)
Jeg går inn i ringen, Müsli går delvis ved min side, men hun skanner omgivelsene. Allerede da hadde jeg mistet litt "kontrollen" på snuppa mi..

Jeg gir tegn til musikkansvarlig - rett før snuppa melder seg ut
Fotograf: Vigdis B. Larsen

Vi inntar første posisjon, gir tegn til musikkansvarlig og musikken settes på. WHAT?? sier Müsli og ser mot der musikken kom fra, jeg ber om andre øvelse, WHAT??? sier Müsli og ser mot den musikkansvarlige og logrer glad. "HUN SER JAMMEN KUL UT DER HUN SITTER!!!" Raser bort til Ingrid som passer musikken, dukker fint under ringbåndet for å hilse. DISK!!
SVARTE tenker jeg, kaller henne tilbake, husker ikke om vi får til noe før hun tar nok en svingom, innenfor ringbåndene denne gangen. Jeg vinker febrilsk, som avtalt, får leken - kaller Müsli til meg igjen og trener. Trener og belønner, trener og belønner. Uten mål - men med mening. Og meningen var at å trene med meg er kult, å løpe rundt fører ingen steds hen (bortsett fra at for Müsli så er løping i seg selv kult/belønning...).
OG alternativet ville være å stappe henne i buret. Det "bra" med det ville vært en mulig læring i at å stikke fra moderen ikke lønner seg, men samtidig så ville også jeg fått en negativ opplevelse og trolig vært sur og demotivert etterpå.
Sånn det ble nå så hadde vi det faktisk litt gøy tross alt, begge to - og jeg avsluttet med ok humør heller enn å være sur og lei.

Avsluttet med et smil - og glad hund.
Fotograf: Eva Byrkjeland.

Så, det jeg sa var det verste som kunne skje - skjedde. Men, var det egentlig så farlig? Nei. Det verste som kunne skjedd vill vært om jeg tråkket på Müsli, snublet og falt over henne - eller om det hadde skjedd noe annet som ville ha gitt Müsli en negativ opplevelse av konkurransesettingen og kanskje ført til at vi aldri ville konkurrere igjen.

Vi fikk gode kommentarer ut i fra det lille vi fikk vist - jeg er klar for å fortsette treningen, og en dag skal vi klare det.
Jeg så på de som kom etter meg i klassen, og så mye bra. Men jeg så også at programmet Müsli og jeg har er godt nok - den dagen vi klarer å gjennomføre det. Øvelsene kan vi, programmet sitter på en god dag - men vi jobber ennå ikke bra nok sammen til at Müsli synes det er verdt å jobbe med meg i alle situasjoner med alle typer forstyrrelser. Vi har fortsatt en lang vei å gå, men vi er på vei!
Müsli er ung, hun er sunn og frisk - og jeg håper at hun skal være min treningspartner i mange år ennå. Vi har god tid :-)

----------------------------------------------------------------------------------
----------------------------------------------------------------------------------

Og vet dere hva, for noen uker tilbake stilte vi i Rally Lydighet kl. 1 og fikk førstepremiering ;-)

Triksekurs med Patrycja Kowalczyk

I helgen var Müsli og jeg på triksekurs hos Marianne Elise Methi. Instruktør var Patrycja Kowalczyk

fra Polen.

Hun er utrolig dyktig og er du interessert kan du se filmer av henne, hundene og grisen hennes her: https://www.youtube.com/user/ZolzaBC?feature=mhee.

På kurset valgte den enkelte hva de ville jobbe med, og så trente en og en med instruksjon i 10 minutter mens resten av oss så på.

 

Øvelsene Müsli og jeg jobbet med var:

Løfte opp begge høyre labbene samtidig

Fremgangsmåten var å begynne med å belønne for å ha de to føttene på et sammenbrettet teppe, for så å sakte øke høyden på teppet - og etter hvert gjøre det til en loddrett vegg.
Når det skal fjernes fra veggen tar man og setter en stokk e.l. langs veggen - så noe bort fra veggen og så vekk fra veggen og opp fra bakken og til slutt helt bort.
Jeg satte på muntlig signal før jeg avsluttet, "side"

 

slikke snuten/rekke ut tungen
Her viser man godbit og klikker når hunden stikker ut tungen. Mer og mer tunge. Jeg satte på muntlig signal, "Slikk".


Og å rulle seg inn i et teppe. Men sistnevnte krever flere deler som settes sammen, så der har jeg ikke noe å vise - ennå. Først må hun kunne rulle kun på muntlig signal, deretter ligge og ta teppet i munnen, for så å sette dem sammen.

 

Øvelser som også ble trent på var blant annet:

 



Rygge ved bruk av bakbenstarget






 

 

 

Rulle rundt

Blåse ut lys

"Bolt" /"rebound" , Dvs hoppe på fører og sprette av

bite seg i halen

  

trykke snuten mot en glassplate

 

stå på frembena

I tillegg ble det trent på blant annet hinke, si ja/nikke, hoppe fra kropp til frisbee,  bukke, gå på to, rygge inn mellom bena, bite egen pote, hoppe over ben og sikkert flere ting jeg ikke husker i farten.

 

En kombinasjon som ble diskutert men som ingen ba om å få jobbe med var bukke - dekk - bukke. Var tøff i trynet og sa til Jessica (Karlgren) at neste gang vi ses så skal jeg fortelle henne hvordan det skal gjøres. Så da har jeg litt å jobbe med fremover ;-) Selvsagt i tillegg til de andre øvelsene jeg prøvde meg på, samt et par av de andre.

 

 





 

Ut i verden

Tid for et innlegg fra en elendig blogger!
Tenk om jeg hadde vært flink som en fotballfrue - da hadde jeg kunnet leve av å skrive om dagligdagse opplevelser, om mine tanker og mitt gjøren og laden.
Men hva er det en fotballfrua og andre proffbloggere kan som ikke jeg kan? Mye, de kan reklamere og markedsføre, og de vet hvordan de skal finne leserne. Skulle ikke tro jeg har markedsføringsutdannelse, men det har jeg ;-)
Og av en eller annen grunn er det enorme mengder lesere som elsker å lese om hva andre spiser og hva de har på seg. Forstå det den som kan, jeg forstår det ikke :-)
MEN, jeg vil jo egentlig ikke skrive om private ting, ikke veldig private i alle fall.

Som min første renrasede hund må Müsli på utstilling. Ikke fordi jeg synes utstilling er så fantastisk eller viktig, men fordi det er en erfaring som er grei for meg å ha med videre. I tillegg trenger hun blå sløyfe dersom vi skal gå til topps i kreativ lydighet en gang i fjern fremtid. Har ikke store planer/ambisjoner/håp om det, men alt kan skje ;-)

14 mnd. gammel stilte hun i Moss og omegn hundeklubbs utstilling - i unghundklassen.
Bare 4 hunder i Müslis rase, og bare to unghundtisper. Og alle 4 veldig ulik hverandre, alle vakre og sjarmerende :-)

Noen uker før utstillingen fikk jeg noen tips fra Kari fra Kennel Bernerberries til hvordan jeg skulle føre meg ;-) Trente litegranne, men ikke mye. Måtte trene litt på å ha på snuppa det ekle, tynne utstillingsbåndet.

Og lite trening var visstnok bra nok. Følte meg som en klossete elefant, og Müsli hun var opptatt av de andre kule hundene - og tok det ellers veldig kult.
På bedømningen vår sto det til slutt blant annet Well handled and showed ;-)
Og Müsli fikk bokstavene: EXC, 2Konk, CK, 2BTK, res cert

 

I og med Müsli kun var 14 mnd. og stilte i juniorklassen så må vi stille igjen. Kanskje tar vi samme utstilling til neste år. Får hun da bra nok kritikk så har vi trolig gjort unna vår utstillingskarriere :-)

Helena og Müsli stilte i Barn og Hund. Lenge å vente, men det var det verdt. Helena syntes det var moro :-)

 

Fotograf: Anniken Jensen

 

I sommer har det blitt lite hundetrening, og det straffer seg nå.
Igjen er vi i gang med hundekurs. Müsli er med som demohund, og må sitte fint og vente mens kursdeltagerne jobber. Det er ikke enkelt lenger. Før sommerferien var hun blitt dreven på det, men tenåringsfrøkna jeg har nå synes det er vanskelig. Men, vi jobber videre og satser på at det blir bra igjen før denne sesongen er over.

 

 

I tillegg er treningen i Kreativ Lydighet i gang igjen. En gang i uka med Kongsberg Hundeklubb, og så har vi en liten gjeng som har begynt å trene en gang i uken her hos Hund i Fokus.
Forrige helg måtte vi prøve oss i rekruttklassen, og på tross av drakamp med en del av kostymet (skjerf) og ellers veldig ukonsentrert, så vant vi. Det var hele to deltagere i klassen ;-)

 

 

Etterpå stilte vi like godt i åpen klasse også, for å få litt mer konkurransetrening og for å ha en runde i ringen uten lek med kostymet mitt ;-)

 

I helgen deltar vi på triksekurs med Patrycja Kowalczyk. En ung og talentfull dame fra Polen. Får se om jeg får skrevet litt om det i morgen kveld :-)

 

Og kanskje også vie noen ord til Jack, han fortjener det :-)

 

.........................................................................................................

 

Burde vel også skrive litt om kursene vi har nå og hva som kommer etter hvert. Ja, jeg skulle ønske jeg var en superblogger....

 

ps. Nysgjerrig på Tellington Touch? Se her

 

Og visste du at Chriac Patel fra Domseticated Manners kommer til Norge i November? Mer info om det her

 



Müsli og meg på vårt første kurs sammen :)

Endelig kom helgen jeg har ventet på lenge. Müsli og jeg har deltatt på kurs sammen :-)
Heather Smith er en meget hyggelig dame fra Skottland. Hun er en  av de store innen Kreativ Lydighet, og i helgen holdt hun kurs i regi av Norsk Freestyleforening.
Jeg var litt i tvil om jeg burde stille med hund eller som observatør, da lille frøkna mi ikke har erfaring med kurs fra før av. Men så er det jo moro å stille med hund da, så får man prøvd ut litt også.

Müsli er nå 10 mnd. gammel, og selv om hun har vært med på mye rart så har hun aldri deltatt på kurs. I tillegg så mistenker jeg begynnende løpetid. Jeg vet ikke, men gutta er ekstra interessert for tiden - og jeg innbiller meg at hun er litt mer fjern enn normalt... Da har jeg i alle fall noe å skylde på når det ikke gikk helt så bra som jeg hadde håpet ;-) Men ikke verre enn jeg hadde fryktet, så alt i alt - ikke så verst...

Lørdagen var dedikert freestyle og søndagen HTM.
Motivasjon var en rød tråd gjennom hele kurset. Motivasjon ved bruk av godbiter og leke, ved korte økter - og mye løping og lek.

Trening ved bruk av target og minst mulig godbiter i hendene eller på kroppen.

I freestyle var det lite øvelser  - litt variasjoner i slalåm, litt om å se til høyre og venstre (hunden), litt om å sirkle rundt fører og rundt gjenstand og noe om fremadsending og mye om bruk av target (labber og snute).

Vi jobbet med bakbenskontroll, høye benløft ved bruk av bommer. Vi jobbet med at hunden kunne holde posisjoner mens vi gjorde ting med hendene og vi jobbet med godbiter eller leker på bakken som hundene skulle lære å ignorere.

I Heelwork var det target på avstand og target nær - på avstand for å kunne se hele hunden, ha kontroll på om hode og kropp er rett. Kombinasjoner av å sirkle gjenstander for så å finne en heelworkposisjon.

Mange god tips i forhold til å få gode posisjoner. Men også i forhold til belønning og motivasjon - gjøre det verdifullt for hunden å jobbe med oss!

Müsli i vant positur i stolen sin i en pause. Foto: Silje Vatten

Müsli hadde små, små glimt av å kunne jobbe og fokusere - og lange perioder uten. Jeg fant det vanskelig å ta korte nok økter - og i dag mistet jeg henne to ganger.. Hun løp og lekte med en annen hund. Etter gang nr. to gav jeg opp - det var ikke mer å hente hos Müsli. Ikke hadde hun lært noe av å prøve mer, og ikke hadde det vært riktig overfor de andre om hun på nytt skulle ta seg en runde for å leke. Lang pause før vi på slutten skulle  gjøre en forholdsvis enkel øvelse (ulik for de forskjellige hundene) samtidig som Heather gav oss andre oppgaver. Som å vifte med armene, legge oss på bakken osv. Danse, Sitt og Bukke er øvelser som normalt er enkle for Müsli, men nå kunne hun ingen av dem. Det eneste signalet hun responderte på var "Kiss" (gi meg ett kyss på munnen :-)), men det ble vanskelig å utføre når jeg skulle hoppe opp og ned mm... Så da var det takk for i dag for hennes del - luftetur og i bilen for å sove.

Her tror jeg at jeg venter på at hun skal runde meg og så kaster jeg en godbit som hun skal løpe etter. Belønningsteknikk

Det var et interessant og hyggelig kurs - selv om Müsli og jeg ikke fikk utført så mye. Men som jeg sa til Heather da jeg tok farvel, "Next time we meet Müsli and I will be dancing" ;-)

Heather forklarer

Tardis, en sjarmerende liten kineser med mye lyd ;-)

Har dessverre ikke flere kurs i sikte, men håper ikke det blir altfor lenge til. Hund i Fokus skal arrangere Rally Lydighet i oktober med innleid instruktør (Merete Kristensen) og der skal vi i alle fall delta....