blogginnlegg fra hun som tapte, eller - en slags seiersblogg??

De siste par ukene har jeg vært søvnløs og sliten. Hatt migrene, vært dårlig i magen. I det hele tatt. Og, det har ikke vært pga. verdenssituasjonen, som det kanskje burde vært. Neida, det var pga den mikroskopiske, ubetydelige ørlille, veldig personlige problemstillingen, at jeg hadde meldt Müsli og meg på kl. 1 i freestyle.

Alt som kunne gå galt surret rundt i hodet på meg. Musikken hørtes hver natt høyere inni mitt hodet enn øresusen, og det sier litt. Så søvn, nei det ble det minimalt av.
Fornuftige folk spurte meg hva det verste som kunne skje var, og jeg svarte - at hun løper ut av ringen. Er det så farlig da, spurte de så - og nei, det er vel ikke det.. Men - liten hjelp i det når jeg ikke har kontroll over hodet og nervene.
Hvorfor melde seg på da, når det er så ille? Jo - fordi Müsli kan så mye og jeg egentlig har så lyst. Men samtidig så takler jeg dårlig å konkurrere.
Kanskje vi burde ha ventet litt til? Ja, men så få konkurranser som det er i Norge og så få ledige helger jeg har, så er neste mulighet trolig ikke før til sommeren igjen. Og det er lenge. Vi har startet to ganger i rekrutt, og vunnet begge gangene (publikums valg, ikke dommer bedømning).
Hovedproblemet vårt er mine nerver, og at Müsli er fryktelig opptatt av omgivelsene. Og eeeelsker å løpe!

"Har dere perfekte hunder liksom" fikk en kollega og jeg spørsmål om i går. Nei, svarte jeg. Den perfekte hunden finnes ikke :-) Ikke er jeg perfekt selv heller. I dag har min ikke perfekte hund og ikke perfekte meg konkurrert, og sånn gikk det...

BanevandringFotograf: Vigdis B. Larsen

Müsli og jeg var nr. 2 i vår klasse. Jeg hadde alliert meg med hyggelige Hanne som skulle ta vare på leken til Müsli og kaste den inn dersom jeg begynte å vinke febrilsk. Dvs., om noe gikk galt og jeg underveis valgte å trene med belønning. Det var jammen et lurt trekk av meg ;-)
Jeg går inn i ringen, Müsli går delvis ved min side, men hun skanner omgivelsene. Allerede da hadde jeg mistet litt "kontrollen" på snuppa mi..

Jeg gir tegn til musikkansvarlig - rett før snuppa melder seg ut
Fotograf: Vigdis B. Larsen

Vi inntar første posisjon, gir tegn til musikkansvarlig og musikken settes på. WHAT?? sier Müsli og ser mot der musikken kom fra, jeg ber om andre øvelse, WHAT??? sier Müsli og ser mot den musikkansvarlige og logrer glad. "HUN SER JAMMEN KUL UT DER HUN SITTER!!!" Raser bort til Ingrid som passer musikken, dukker fint under ringbåndet for å hilse. DISK!!
SVARTE tenker jeg, kaller henne tilbake, husker ikke om vi får til noe før hun tar nok en svingom, innenfor ringbåndene denne gangen. Jeg vinker febrilsk, som avtalt, får leken - kaller Müsli til meg igjen og trener. Trener og belønner, trener og belønner. Uten mål - men med mening. Og meningen var at å trene med meg er kult, å løpe rundt fører ingen steds hen (bortsett fra at for Müsli så er løping i seg selv kult/belønning...).
OG alternativet ville være å stappe henne i buret. Det "bra" med det ville vært en mulig læring i at å stikke fra moderen ikke lønner seg, men samtidig så ville også jeg fått en negativ opplevelse og trolig vært sur og demotivert etterpå.
Sånn det ble nå så hadde vi det faktisk litt gøy tross alt, begge to - og jeg avsluttet med ok humør heller enn å være sur og lei.

Avsluttet med et smil - og glad hund.
Fotograf: Eva Byrkjeland.

Så, det jeg sa var det verste som kunne skje - skjedde. Men, var det egentlig så farlig? Nei. Det verste som kunne skjedd vill vært om jeg tråkket på Müsli, snublet og falt over henne - eller om det hadde skjedd noe annet som ville ha gitt Müsli en negativ opplevelse av konkurransesettingen og kanskje ført til at vi aldri ville konkurrere igjen.

Vi fikk gode kommentarer ut i fra det lille vi fikk vist - jeg er klar for å fortsette treningen, og en dag skal vi klare det.
Jeg så på de som kom etter meg i klassen, og så mye bra. Men jeg så også at programmet Müsli og jeg har er godt nok - den dagen vi klarer å gjennomføre det. Øvelsene kan vi, programmet sitter på en god dag - men vi jobber ennå ikke bra nok sammen til at Müsli synes det er verdt å jobbe med meg i alle situasjoner med alle typer forstyrrelser. Vi har fortsatt en lang vei å gå, men vi er på vei!
Müsli er ung, hun er sunn og frisk - og jeg håper at hun skal være min treningspartner i mange år ennå. Vi har god tid :-)

----------------------------------------------------------------------------------
----------------------------------------------------------------------------------

Og vet dere hva, for noen uker tilbake stilte vi i Rally Lydighet kl. 1 og fikk førstepremiering ;-)

Freestyle :-)

Freestyle med hund er herlig, det gir glede og energi! 18. september var jeg dommer i Freestyle og Heelwork i konkurranse i Askim. Mange flinke deltagere!

Vinneren i Freestyle kl. 1 var Eva Byrkjeland med Lilly

Vinneren i kl. 3 var Jessica Karlgren med Sussi.
Vinner i Heelwork kl. 1 var Ine Rosland med Merlin

I år skal Norge arrangere Nordisk Mesterskap i Kreativ Lydighet (Freestyle og Heelwork to Music). Det blir begge dager på Dogs4All i Lillestrøm 26. og 27. november. Landslaget er tatt ut:Nordisk Mesterskap i FS og HTM 2011
I norge er vi fortsatt i startgropen - og har derfor fått fritak fra uttaksreglene. Dette fordi vi per i dag ikke har nok deltagere som kvalifiserer. Det er allikevel flinke ekvipasjer som stiller til start også fra norge - og ikke minst modige og sporty da konkurransen blir tøff! Møt opp og gi dem den støtten de fortjener!
Kan også love deg mange imponerende program fra de andre nordiske landene!!
Selv skal jeg være dommer lørdagen. For å bruke ett utrykk ofte brukt av min datter, så "gruleder" jeg meg til det ;-) Etter avsluttet konkurranse lørdagen skal jeg bare kose meg. Hotellweekend uten mann, barn, hunder og hester. Dommermiddag lørdagskvelden - og møter sannsynligvis mange hyggelige hundevenner i løpet av helgen.

I Kongsberg Hundeklubb har jeg sammen med Vigdis Bæver Larsen startet opp en freestylegruppe. Vi møtes kl. 19:00 hver tirsdag og holder på til kl. 20:30. Noen ganger har vi innleid instruktør, og til nå har det vært Anja M Schüller. De gangene vi ikke har instruktør tar jeg den jobben fra 19:30 - 20:00.
Herlig å få et miljø å trene i. Og topp for Jacken min som sliter med konsentrasjonen blandt (mennesker og) hunder - og for meg som sliter med konkurransenerver og dårlig tillitt til egen hund i slike settinger. På trening i går var han flinke gutten min. Noe bjeffing, men kunne trene og leke uten å bli særlig distrahert av omgivelsene. Hilste på en av hundene uten problemer og jeg kunne demonstrere forholdsvis greit med ham samt trene tett på de andre. Bruker langline - vet ikke om jeg noen gang blir tøff nok til å fjerne den. Vi får se ;-)
Samtidig med freestylegruppen trener også handlinggruppen. De har for tiden et bronsemerkekurs på gang. Bronsemerketrening til musikk ble visstnok vanskelig. Det jeg da lurer på er hvorfor fungerer det bra for hundene til oss som trener freestyle - og ikke til dem som trener lydighet et godt stykke unna? Flere av hundene på freestylegruppen er helt ferske, de har ikke tidligere erfaring med å trene til musikk, allikevel logrer de glade og konsentrert mens de jobber med eieren. Kan det da ha noe med oss tobeinte å gjøre? Er det muligens førerne på bronsemerkekurset som reagerer og på den måten påvirker hundene sine? Og er førerne på freestylegruppen litt mer avslappet - og har positiv holdning til musikken (klart, vi trener jo freestyle)?
Men - selvsagt - selvkritikk skal jeg ta :-) Det var jeg som styrte musikken i går, og jeg liker å trene til høy musikk. Vi skal ta hensyn, så neste gang blir det lavere!

Det tusler og går :-)

Endelig er våren her - ja til og med litt sommervarme har det vært innimellom. Det er lettere å komme seg ut for å trene.
Litten, Jack og jeg prøver å få til litt trening daglig. I går gikk vi spor samt trente litt triks inne på kvelden.
Det er lenge siden sist vi jobbet med spor, og jeg fikk en påminnelse om at dette er noe jeg må ta litt mer serisøst med Jack. Han er en racer i sporet - men har for dårlig tid. Jeg føler jeg rappelerer gjennom skogen... Så, i morgen har jeg planer om å gå spor på jordet. Med godbiter i fotsporene for å sette ned farten og få ham grundigere og roligere.
Det positive er at han plukker og leverer gjenstander som en gud, så sant han får med seg at de er der... Og det gjør han faktisk nesten hver gang.

Litten er roen selv i sporet. Behagelig, hurtig gange. Mister han sporet  så finner han det igjen. Jeg hører han sliter med pusten :-( Men, han gjør allikevel en god jobb, og han trives med det!

Agilityhindrene på jordet har dukket frem fra snøen - så nå tar vi noen raske runder der nesten daglig :-) Sikkert ikke riktig etter regelboken, men jeg synes de er flinke. Jack begynner å bli god på å bli dirigert på banen, fra hinder til hinder.

I tillegg har det blitt litt rundering i det siste. Jeg bør få tatt noen bilder av Jack som flyr gjennom skogen. Ja, og Litten på teigsøk med den aller største selvsikkerhet!
Jack er dyktig, men vel selvstending. Av den grunn har jeg jobbet iherdig med innkallingen i det siste - og det funka. Sist vi trente kom han innom meg på midtlinjen, nesten hver gang. En søledam ble dog for fristende på årets hittill varmeste dag.
Jack kom over et telt med to sovende menn i. Da visste han ikke hva han skulle gjøre. Han meldte ikke, men kom inn til meg - usikker. Jeg forsto ikke hva han drev med, da han aldri bruker å rote på den måten. Til slutt gikk jeg litt ut i skogen for å se, og der var teltet. Da jeg sjekket hva som var inni så vekket jeg altså to unge østeuropeere. Overrasket, men hyggelige og interessert i hva vi drev på med.

Litten fikk ikke søke nær teltet, da han har tendenser til å ville like diverse uapetittelig avfall som følger med øateuropeerne som camper i området der. Han må av den grunn alltid søke et godt stykke unna... Men, han hadde nok meldt på telt, gamle kunster er ikke glemt.

Når det gjalt siste utgave av K9 challange er vi ferdig. Det ble ikke veldig bra, faktisk ble det litt bedre enn det som vises på flimen. Rotet det til under redigering... Film kan ses her: Øvelsen "Tass"

En kul øvelse, så fortsetter å trene på den.

I morgen kommer Cille. Drømmedama med de magiske hendene. Gutta gleder seg nok til deilig masasje :-) Når hun kommer diskuterer de hvem som først skal få masasje. Er helst den som først får lagt seg på teppet som vinner. Den andre må gå ut av rommet og vente på tur. Det er ikke alltid at de vil gi i fra seg plassen når Cille sier det er nok, men stort sett så er de enig med henne i når det holder.

Litten og Jack er stort sett bare sultne..

Da var mitt bidrag i k9 challenge klart :-)

Litten og Jack forteller om de er sultne eller mette (mett, no way!!)

Litten sulten eller mett?

og

Jack, sulten eller mett?

Så får vi se om det holder til seier denne gangen ;-)

Påskenøtter for gutta mine

Påskeferie med eksamensjobbing, turer med gutta og litt trening.
K9Challange gjengen har en ny oppgave på gang. Hundene skal lære å nikke og å riste på hodet på kommando.
Peace of cake? Ja, burde vel være det. Og å lære dem å nikke var enkelt. Riste på hodet derimot er verre. Håndtarget, postit-lapper (en på hver side) og ren shaping ha vært prøvd. I dag løsnet det litt - spesielt Jack begynte å tilby litt å snu på hodet uten hjelp av targeten.
Det har tatt tid - og vi trener altfor skjelden. Ikke bra. Bare en dags trening igjen nå så må vi få det på film og legge det ut.
Kommandoer?
Er du sulten? Svares med å nikke.
Er du mett? Svares med å riste på hodet.

Ellers så har påsken gått med til eksamensjobbing Veiledning og Humanpsykologi, turer med hundene og litt tid med familien.

Godt Nytt År

Gikk inn i det nye året med 2 forsetter som skulle komme hundene til gode.

• Jeg skal gå minst en times tur hver dag.
• Burde ikke være noe problem for meg som mener at hunder bør få minst to timer tur per dag, i snitt.
• Selv dager da Chris går en eller to turer med dem, skal allikevel jeg gå minst en time i løpet av dagen.
• Trening med hundene hver dag. Treningen som legges inn på tur regnes ikke inn her.
• Skulle bare mangle, men da desember var utrolig slapp så fant jeg ut at det var greit å skjerpe seg.

Begynte med friskt mot - de første dagene gikk som en lek. Selv i 25 minusgrader var jeg ute og gikk. Litten var ikke med hver gang. Får være måte på for en korthåret gammel kar på snart 12 år.
Hva skjer så, jo selv om jeg kledde kulden ute og holdt varmen med høyt tempå så syntes lungene mine kulden ble for voldsom, og en kraftig hoste satte inn. Fortsatte allikevel med turene i ett par dager, men måtte så kapitulere.
Etter en ukes tid hadde jeg altså allerede klart å bryte nyttårsforsettet :-( Ett par dager ble det ingen trening i det hele tatt, og i 4 dager har det ikke blitt tur. Takkars Chris, han må gå tur både morgen og kveld for tiden :-(

Treningen har jeg tatt opp igjen. For noen dager siden ble jeg med i en liten gruppe som har interne konkurranser via nettet. Man trener noen dager på en øvelse, filmer det og den som bestemte oppgaven avgjør hvem som vinner. Vinneren lager neste oppgave.
Ikke dumt - da må man i alle fall trene på noe, litt inspirasjon :-)
Øvelsen de holdt på med da jeg ble med var å lukke en skuff med snuten. Hadde to dager på meg, og tok 2 - 3 økter per dag. Her er det ferdige resultatet til Litten: http://www.youtube.com/watch?v=NXaaGj4gAOg
og så langt som jeg kom med Jack : http://www.youtube.com/watch?v=2yaWu68e7h8
Kom i mål med ham i går kveld - det er altså ikke med på filmen.

Er nesten frisk igjen, så satser også på å komme i gang med skikkelige turer igjen i morgen. Gir ikke opp - hundene (og jeg) skal få både mosjon og trening :-)

Kulden har også gjort at jeg har måttet avlyse kurskvelder. Forrige uke skulle både to valpekurs og ett freestylekurs starte opp igjen etter ferien. Men, minus 15 har jeg som grense. Kaldere enn det så blir det ikke kurs. Denne uken starter vi opp igjen - bare minus 9 her i dag! Det er ikke nok dager å ta av, så i stedenfor å ta igjen den tapte dagen for hvert enkelt kurs så slås de tre kursene sammen og vi har en en egen filmdag. Da kjøper jeg inn mye godt vått og tørt, og viser en god og lærerik film for alle kursdeltagerne.