Det er vel ikke mange som er uenig i at barn har godt av å
vokse opp sammen med dyr? Hunden er med på å lære barnet ansvar og empati; og å
ha en hund i familien kan fremme interessen for friluftsliv, samt gir ofte
barnet en bestevenn og en lekekamerat.
Faremomenter:
Det er dessverre ingen selvfølge at enhver hund går godt sammen med barn. Hunder
kan bli skremt av barnets kroppsspråk, lyder og til tider voldsomme
tilnærmelser. Barn har et kroppsspråk som kan være vanskelig å forstå for
hunder. Barn har lett for å stirre på hunder, de hopper og løper mye og de
lager mye lyd. Det er mye knall og fall på småbarn, noe som kan være både
skremmende og smertefullt for en hund. Hundens jaktinstinkt kan trigges av at
barnet løper, faller og av lyder barnet lager.
Barn viser ofte hunder kjærlighet på den samme måten som de
gjør til andre mennesker. Men å bli holdt rundt og å få klemmer er det mange
hunder som ikke liker, og barna trenger derfor å bli veiledet i hvordan de kan
vise hunden at de er glade i dem. Heldigvis
er det sjelden at alvorlige ulykker skjer, men de voksne skal allikevel alltid sørge
for at hund og barn ivaretas på en måte som fremmer et trygt og godt vennskap
mellom de to.
En tobeint liten nykommer?
Mange bekymrer seg for hundens reaksjon når et lite tobeint
nurk kommer i hus. Blir hunden sjalu? Vil den bli redd barnet eller hva om den
blir aggressiv?
Det blir mye jobb med et lite barn, og det kan være vanskelig
å få nok tid til hunden. Kanskje må typen aktiviteter dere gjør med hunden
endres fra lange turer og fysisk trening til kortere turer og flere små økter
med mental trening innendørs?
Forberedelser før barnet kommer hjem
Husk at dere må forberede hunden på den lille nykommeren.
Har dere i løpet av tiden frem mot fødselen mulighet til å la hunden møte små
barn under kontroll av dere - gjør det. Gi hunden positive assosiasjoner til
barn ved å belønne hunden både for å se og høre småbarn. Småbarn blir noe som gir
positive følelser.
Når mor er på sykehuset med babyen kan far ta med hjem
opptak av barnets gråt samt brukt barnetøy og bleier.
Hunden skal få en godbit når den hører barnegråten. Den skal
få lukte på barnetøyet og bleiene. Far kan bære en dukke tullet inn i barnets
teppe med barnets klær, samt en mobil som spiller av barnegråt, og samtidig prate
til dukken og belønne hunden for rolig atferd.
Det finnes mye barnegråt på YouTube og andre nettsteder som
man kan bruke før barnet kommer i hus. Tren opp hunden til å sette seg eller
legge seg når barnegråten starter. Gråt blir dermed et signal for hunden til å
sitte eller gå og legge seg. I starten belønnes hunden umiddelbart når den
setter eller legger seg, men etter hvert må den vente til du har løftet dukken
opp og avspillingen av gråten har stilnet. Dette forutsetter at hunden er
dyktig på "sitt" eller "ligg" fra før av, noe dere kan
trene inn under graviditeten.
Hjemkomsten og den første tiden:
Når mor og barn kommer hjem fra sykehuset bør mor hilse på
hunden før barnet kommer inn. La hunden få vise sin glede for at mor endelig er
hjemme igjen. Ta dere god tid. Far kan ta inn barnet når hunden har roet seg
ned sammen med mor. Mor lukter av barnet og barnet lukter av mor. I tillegg har
hunden allerede gode assosiasjoner fra barnets klær, tepper og bleier som far
har hatt med hjem. Når barnet kommer hjem vil det derfor allerede være litt
kjent for hunden. La gjerne hunden få snuse litt på barnet, og la gjerne hunden
få være til stede når dere steller barnet - la den forstå at både den og barnet
er en del av familien.
Når huset fylles av nysgjerrige som vil hilse på det nye
barnet, minn dem på at de også må ta seg tid til å hilse litt på hunden. Dersom
hunden er vant med å få hilse på gjester og være delaktig i det som skjer – men
nå plutselig blir utestengt – vil den kunne utvikle problematisk atferd grunnet
usikkerhet og frustrasjon i den nye situasjonen.
Prøv så sant dere kan å la hunden daglig få tid sammen med
mor også uten at babyen er til stede.
Barnets utvikling:
Etter hvert som barnet vokser blir det også mer aktivt. 4 -
6 mnd. gammel begynner barnet å rulle rundt og gjerne ake seg bortover og det
lager MYE lyd.
La barnet med på trening og andre aktiviteter med hunden. Barnet
kan sitte i babybjørn o.l. mens mor eller far trener hunden og når hunden får
mat og godsaker.
Barnets forhold til hunden vil endres etter hvert som barnet
utvikler seg. Hos oss var det helt klart at min datter fikk ny verdi for Jack
etter hvert som hun ble mer aktiv. Når hun ble 1 – 2 år gammel kunne hun kaste
ting som han hentet, og i 3 – 4 års alderen ville hun gjerne ”trene” ham og gi
godbiter. Noe hun også fikk lov til under strengt oppsyn av meg.
Men Jack er også en hund som til tider kan være litt
skeptisk til barn. Han velger å gå unna når de er for aktive, og ønsker ikke at
de skal komme bort når han ligger på plassen sin. Slik er det for mange hunder,
og det er viktig at vi lærer barnet å respektere hunden og at de voksne tar
ansvar for at barnet ikke setter hunden i ubehagelige situasjoner.
Den andre hunden jeg hadde i den perioden, Litten, var svært
avhengig av meg. Han knyttet seg helt fra starten av også raskt til min datter.
I starten ville Litten gjerne være nær meg når Helena fikk
mat og når hun skulle stelles. Da hun ble litt mer bevegelig kunne han være
litt røff i sin kjærlighet og et par ganger veltet han henne i ren hengivenhet.
Helena syntes stort sett det var helt ok og gråt sjelden selv om hun gikk i
bakken. Littens ører og hale var til tider vært svært interessante og Litten lot
henne undersøke (under strengt oppsyn fra meg). Ikke alle hunder er så trygge
overfor barn, og man må ta hensyn til den enkelte hunden. Uansett hvor trygg en
hund er skal man aldri la et lite barn være alene sammen med den.
Litten snudde ryggen til henne når han synes hun bråket for
mye og Jack gikk i samme situasjon ut av rommet.
Vi sørget selvsagt for at Helena aldri fikk plage hundene.
Vi lot dem aldri være alene med henne da hun var liten og vi lærte hundene å gå
å legge seg på hver sin plass når Helena var for voldsom. Dit hadde ikke Helena
lov til å følge dem.
Vår jobb som foreldre og hundeeiere er å skåne hundene fra å
bli holdt fast, fulgt etter når de fjerner seg samt for eksempel å få en finger
i øyet, bli dratt i pels og hale, bli påkledt klær og så videre - og ellers
rose alt av hyggelig samvær mellom hunder og barn.
 |
| Hunder er ikke leketøy - bildet viser en livsfarlig situasjon! |
Å klemme eller holde fast en hund er ikke lov, uansett hundens størrelse.
En
firbent liten nykommer til en barnefamilie?
Valget:
Har man barn og bestemmer seg for å seg skaffe
hund er det litt andre hensyn å ta. Som for eksempel hvilken type hund som
passer til ditt barn og din families aktivitetsnivå.
Det er en fordel om valpene allerede hos
oppdretter har blitt litt vant med barn, og hør også med oppdretter hvordan
valpens foreldre er i forhold til barn. Legg merke til hvordan tispen reagerer
på ditt barn når dere er og hilser på valpene. Om dere ikke får møte tispen,
spør hvorfor. Er det fordi hun ikke tillater at noen kommer inn til valpene, da
ville jeg sett meg om etter en annen oppdretter, da det kan tyde på at tispen
har nervøs eller aggressiv atferd. Dersom en eller begge foreldrene er
engstelige eller nervøse er det kanskje ikke et godt valg for en barnefamilie å
få valper fra det kullet, da atferd er arvelig og valpene i tillegg kan ha tatt
læring fra mor.
Har dere mulighet til selv å velge ut en valp
fra kullet så skal dere se etter en som er midt i. Ikke den tøffeste og ikke
den mest forsiktige. Dere vil ha en som er forholdsvis robust men ikke en som
er for tøff. Det beste er om dere får ha med barna når dere hilser på valpene,
og om mulig, besøk valpen flere ganger før dere i samråd med oppdretter tar det
endelige valget.
Barna:
De fleste barn elsker valper og har gjerne
lyst til å bære på dem, klemme og kose dem. Her er det viktig at de voksne tar
ansvar og lærer barna riktig atferd overfor valpen. Valper er ikke kosebamser.
Dersom barna får lov til å bære rundt på
valpen samt kose og klemme så mye de vil risikerer dere at valpen blir redd for
barna og etter hvert kan utvikle problematferd som glefsing og biting. Dette
vil være en naturlig reaksjon fra hundens side – men er ikke akseptabel atferd
i menneskeverden. Sørg derfor for å ikke sette valpen i situasjoner der den må
forsvare seg overfor barna! Det kan for eksempel være at den holdes fast og
ikke kommer seg unna, at den løftes på og lignende.
Ofte vil valpen selv ønske å komme opp i
fanget når barnet sitter på gulvet. Det er en fin mulighet for barnet til å få
en god kosestund med valpen.
Lær barnet ditt at kos er greit når valpen frivillig kommer for å få kontakt,
men at valpen ikke skal holdes fast mot sin vilje. Lær dem at det er feil å
klappe valpen over snuten og hodet, men at siden av hodet og kroppen er greit.
Når valpen lekebiter i kroppen og klærne til
barnet skal barnet avslutte kontakten og gå fra valpen. En voksen kan da hjelpe
til slik at valpen ikke følger etter og fortsetter med en lek som lett kan føre
til tårer hos barnet. Sørg for at valpen har lovlige ting å tygge på.
Valpen:
Alle valper biter – valpebiting er ikke
aggresjon. Allikevel kan valpen til tider minne mest om et monster, en piraja
og en vampyr. Valpen er i denne perioden ikke den enkleste vennen for et barn.
La valpen ha lovlige ting å bite i og sørg
for at leken avsluttes med en gang valpen biter i hender, føtter og klær. All
lek mellom barn og hund må overvåkes av en voksen.
Små valper trenger mye hvile. I
småbarnsfamilier er det ofte liv og røre hele dagen og barna vil selvsagt
inkludere det nye familiemedlemmet. Valpen klarer ikke selv å begrense
aktivitetsnivået sitt, og de voksne i familien må derfor sørge for at valpen
får ro. En valp som leker og herjer hele dagen kan lett utvikle stress og bli
en vanskelig hund å ha i hus etter hvert som den blir større.
Små barn og hunder skal aldri være alene sammen. Uhell kan
skje selv med den snilleste hund og det mest fornuftige barnet. En leken pote
kan klore opp barnet, et ivrig barn kan stikke fingre i ører eller øynene på
hunden og en redd hund kan bite.
Heldigvis er de fleste hunder glade i mennesker. Hunder er
utrolig tolerante og vennlige – og når barn og hund får litt tid på seg til å
lære hverandre å kjenne så utvikler de ofte tette vennskap som varer ut hundens
liv. For barnet blir hunden vennen som alltid lytter og kan holde på alle
hemmeligheter. Hunden er nesten alltid klar for å være med på morsomme
aktiviteter.
Forslag
til aktiviteter med barn og hund:
Ut på tur – aldri
sur:
Familieturene blir alltid hyggeligere når en firbent venn er med
J
Trille ball:
En morsom lek for dere med små barn når barnet begynner å kunne sitte og bevege
seg mer, er å ha barnet sittende på gulvet mellom mor eller fars ben og hunden
liggende midt imot, et par meter unna. Den voksne, sammen med barnet, triller
en lekebil eller ball til hunden som så dytter den tilbake med snuten. Hunden
blir belønnet med godbit, og barnet ler og koser seg. Dette trenes inn ved
først å lære hunden å dytte i bilen/ballen med snuten mens hunden ligger og
deretter lære hunden å dytte den mot eier, og til sist blir barnet inkludert.
Gjemsel: Kan
lekes inne og ute. Hunden venter, enten på muntlig signal (bli eller vent) eller
med litt hjelp fra en voksen. Barnet gjemmer seg og lager en liten lyd når det
er godt gjemt. Det er signalet som sier at hunden kan få lete. Stor glede hos
barn og hund når hunden finner barnet. Er hunden av det ivrige slaget kan det
være lurt å la barnet ha med en godbit som hunden får lavt nede på gulvet (for
å unngå hopping) ved funn. De første gangene kan det være lurt at en voksen er
med for å hjelpe til med å dempe hunder om den blir for ivrig og glad J
 |
| Fotograf: Anniken Jensen |
