| Foto: NOAH |
Blandingshunden Bob ble for andre gang dømt til avlivning da
saken hans ble anket til Borgarting Lagmannsrett.Det klart straffbare i saken om Bob var at Bob ble forlatt alene på beferdet sted, rett ved inngangen til en burgerrestaurant. Det ble også vedkommende bøtlagt for.
Vedkommende som hadde Bob med seg brukte lengre tid inne enn
forventet, og det er sannsynlig at Bob opplevde situasjonen som stressende. Da
han skvatt av en mann som passerte hurtig rett forbi, skal han ha nappet ham i
buksebenet. Mannen oppfattet ikke situasjonen som farlig, han sier at de skvatt
like mye begge to. Politiet som har krevd Bob avlivet og som så episoden, sier derimot at de oppfattet
mannen som svært redd..
Da vedkommende som luftet Bob kom ut fra restauranten måtte
han, med bevæpnet politi som tilskuere, gå bortover gaten. Jeg kan tydelig
tenke meg stresset vedkommende følte, og som også Bob trolig følte på.
Resultatet var at Bob hoppet mot en forbipasserende barnevogn og deretter mot
en forbipasserende dame. Beskrivelsen av hvordan dette skjedde spriker fra
politiets forklaring til hva andre sier. Aggresjon eller ivrig hilsning. Damen
fikk en skramme, trolig av en klo, men det vites ikke om det var en rift fra en klo eller en tann.
Bobs historie ligger tilgjengelig på facebooksiden https://www.facebook.com/hjelphundenbob/
NOAH for dyrs rettigheter har også beskrevet hendelsesforløpet her:
http://www.dyrsrettigheter.no/kjaeledyrindustri/hundehold/hunden-bob/
http://www.dyrsrettigheter.no/kjaeledyrindustri/hundehold/hunden-bob/
Dommen er offentlig, og kan leses av dem som ønsker det.
Jeg tror mange hunder ville ha reagert med stress i situasjonen Bob ble utsatt for. Hunder skal ikke etterlates alene på beferdet sted, og Bob er en stor hund som klart kan virke skremmende når han hopper mot folk. Dessverre var han denne dagen på tur med en person som ikke kjente ham godt, og han ble utsatt for en situasjon som trolig gjorde ham stresset. Hadde han vært aggressiv og hadde han villet skade, da hadde resultatet vært langt verre enn det som beskrives her, også beskrivelsen som kommer fra politiet.
I de åtte årene før episoden i 2015 har ingen noe negativt å utsette på Bob. De to årene han har stått på kennel har han i følge kenneleieren vært en kosete hund som oppfører seg helt eksemplarisk, og hun har ikke hatt betenkeligheter med å la unge jenter ta ham med ut på tur.
I to atferdstester utført av to ulike hundesakskyndige viser han seg som en trygg og vennlig hund. Veterinæren som har undersøkt ham beskriver ham som tillitsfull og vennlig.
I dommen står det blant annet: «De senere testene av Bob som er foretatt av de to
atferdskonsulentene, kan ikke tillegges særlig vekt i denne sammenheng. Testene
ble foretatt i trygge omgivelser, ikke i beferdede områder, og testpersonene
tok ikke de tidligere hendelsene i betraktning.»
Jeg foretok den andre testen av Bob. POD
hadde satt et absolutt krav om at testen ikke skulle foregå på et beferdet
område. I tillegg hadde de satt et maksantall personer som skulle være med på
atferdstesen. For meg var det da kun mulig å ha med en figurant som var ukjent
for Bob, og altså umulig å få til en situasjon som kunne ligne den han var
blitt utsatt for.
I testen er det allikevel en fremmed person som dukker plutselig opp, som løper forbi ham osv. Han blir også testet i forhold til truende og unaturlig menneskelig adferd. Underveis til testområdet passerte Bob (ført av politet) tett på en voksen med et barn på 7-8 år. Bob ignorerte de to, som jo også var to tilfeldig ukjente.
Men, mitt spørsmål er: Hvordan kan
POD legge føringer for hvor og hvordan testen kan gjennomføres, når de selv er
involvert i saken? Jeg er enig i at en test som dette ikke skal gjøres i beferdet område, men ved å legge begrensninger for hvor mange mennesker som kan være
til stede hindres de hundesakkyndige i å kunne utføre testen mer realistisk.
 |
| Foto: NOAH. Fra testen: Bob valgte bort en løpende person til fordel for en ball som lå på området. |
Blir Bob avlivet som følge av noen episoder som skjedde en dag for 2 år siden, og som beskrives totalt ulikt av dem som var til stede, da er det en trussel
mot alle hunder i Norge. Også mine.
De er glade og menneskekjære hunder – og de kan hoppe
på folk i pur glede. Den minste kan også si ifra med lyd når hun for eksempel tror hun kommer til å bli tråkket på av noen som plutselig er for nær.
Jeg kjenner hundene min, og jeg er mitt ansvar bevisst, men noen garanti har man aldri når man forholder seg til levende individer.
Mange hundeeiere gjør som Bobs eier, de lar venner lufte hunden for seg. Eller
de kjenner ikke til lovverket og det store ansvaret de har. Har man en snill
hund så tror man jo aldri at man kan komme opp i et mareritt som det Bobs eier nå
er i, og har opplevd i over 2 år.
Jeg er fortsatt overbevist om at Bob er en vennlig og trygg hund – men jeg vil svært gjerne få lov til å utføre en ny test med langt flere mennesker som er ukjente for Bob.
NOAHs video om fra dagen Bob ble testet:
