Sinnablogg!

På fredag var jeg på jobb i Oslo. Jeg har der noen timer med en hyggelig dame og hennes fine hund. Hunden kan til tider utagere mot andre hunder, og da det er en stor og sterk hund har eier tatt tak i problemet.
Tema for treningen er en kombinasjon av SATS trening og BAT trening, med et islett av sladretrening.

Hunden er dyktig og har stor fremgang.

På fredag trente vi ved Sognsvann. Da vi var ferdige med treningen og jeg hadde satt meg i bilen for å kjøre hjemover kom det en løs hund løpende. Leken og glad, rett bort til klienthunden. Eier slapp båndet og hundene løp og lekte på parkeringsplassen.
Det gikk altså fint. Klienthunden leste den andre hunden bra, og innså at dette var en ung, glad hund som bare ville leke.

Sognsvann er et område med mye folk og hunder, mange biler som hele tiden kommer og går på parkeringsplassen. IKKE et sted man vil la hunden sin løpe løs og leke - og spesielt ikke når man ikke har innkalling på hunden....

Klienthundens eier ba løshundens eier om å kalle inn hunden sin - noe vedkommende ikke gjorde.
Hun sa så til vedkommende at hunden kunne utagere - og da presterte vedkommende å svare at hun håpet at det ville skje, så hennes hund lærte.

Jeg vet at mange sier det samme - og jeg er veldig uenig i det!

Hvorfor jeg er uenig:

1. Den glade, vennlige hunden som bare vil leke kan komme til å bli redd andre hunder. Fra å "kun" ha et kontrollproblem vil eier plutselig ha et langt alvorligere problem. En hund som er engstelig for andre hunder - og som vedkommende ikke har kontroll på! Trist for hunden og farlig for alle andre hunder!
2. Hunden som utagerer får trolig ønsket respons - den andre blir redd og stikker eller underkaster seg. Det fungerer å utagere, det blir forsterket og vil trolig bli gjentatt.
3. Det kan bli en skikkelig slåsskamp mellom to hunder som eierne i utgangspunktet ikke har full kontroll over. En eller begge kan bli alvorlig skadet - både mentalt og fysisk.

Så hva er alternativet?
Min klient har allerede tatt tak i problemet og jobber med det. Hun jobber med å gjøre hunden tryggere og lar den ha kontakt med hunder hun vet er stabile og som hunden går fint sammen med.
Eieren av den løse hunden burde hatt bånd på hunden. Det er tross alt båndtvang nå, men når man ikke har kontroll over hunden skal man uansett ikke ha den løs.
Hun må trene innkalling og kontakt, gi den oppgaver å jobbe med og slutte å legge skylden på hunden! Det er hun som eier som skal trene hunden, ikke tilfeldige hunder de møter på tur!

Hvordan det løste seg denne gangen:
Jeg gikk ut av bilen, satte meg på huk og kalte på klienthunden. Den setter heldigvis stor pris på meg, og kom som et skudd. I tillegg ba jeg eieren av den andre hunden ta inn sin hund - noe hun til slutt, noe motvillig og med litt problemer fikk gjort. Hadde jeg hatt god tid så hadde hun nok fått et gratis foredrag om hundeoppdragelse, men jeg måtte dessverre skynde meg videre...

Müsli setter pris på å få være med på jobb. Her før jobbeøkten på Sognsvann, som hun også var med på :-) Hun gjør en god jobb som figuranthund!

Seminar med Sophia Yin

Endelig kom helgen jeg og mange andre hadde ventet på! Sophia Yins seminar, arrangert av Hund i Fokus på Eiker Scene i Buskerud.
Å arrangere et stort arrangement er en stor jobb, spesielt når man er kun en person som gjør alle forberedelser! Det var mange søvnløse netter de siste ukene - mange brikker som ikke falt på plass før helt mot slutten. Men, det ordnet seg.

Jeg begynner å bli vant med at amerikanerne har avanserte kontrakter som langt overskrider det vi er vant med her i Norge. Sophias "krav" overgår alt jeg tidligere har vært borti, her var det tatt med ting som jeg vel egentlig trodde var forbeholdt eksentriske rockestjerner å be om. Men, i hundeverden er hun vel like kjent som en rockestjerne - så hvorfor ikke ;-)

 

Mindre nervøs blir man ikke av slikt, for det var ikke alt jeg fikk innfridd. Både av økonomiske og praktiske grunner. Så hvordan går det når kravene / ønskene ikke møtes?

Vel - i følge Sophia var jeg en av de aller beste arrangørene hun har hatt ;-) Så da er jeg fornøyd!

Jeg tipper at de er vant med at arrangørene ikke helt klarer å innfri - og derfor poengterer litt over hva som forventes? Ikke vet jeg, men damen var slettes ikke så vanskelig å ha med å gjøre i person som det kontrakten kunne tilsi.

 

Vi møttes til frokost på Sanden Hotell dagen før seminaret. Deretter tog vi tog inn til Oslo og tilbragte der dagen som turister. Båttur og museumsbesøk.

 

Deretter en tur for å se på lokalene på Eiker Scene før vi spiste middag hjemme hos oss.

Lørdag morgen var vi på plass kl. 07:30. Gode hjelpere dukket opp etter hvert. Cille var sjåfør for Sophia, Mona tok seg av vannkoking, te, kaffe etc. Vigdis og Marita tok seg av registreringen og Tua og Trude tok seg av boksalget.
Sophia hadde et avansert system for boksalg. Det vi trodde skulle bli en enkel affære i og med hun tok kort, var et forvirrende system med registrering av både det ene og det andre på dataen! Køene ved salget ble lange og frustrasjonen til å ta og føle på, både hos selgerne og kundene. Stakkars Tua og Trude fikk helgens vanskeligst jobb og gikk glipp av mye av forelesningene...

Sophia snakker om Lederskap - men hennes definisjon av å være en god leder for hunden din er å være som en leder i en dans:

Sophia tok opp tema som Low Stress Handling (rettet mot veterinærpersonell)

Perfect Puppy in Seven days, Recognizing the Body Language of Fear and Imminent Aggression, Teaching Fido to Learn to Earn, Dealing with Fighting Among Household Hounds med mer.
Essensen i Sophias hundetrening er perfeksjonisme, hurtighet, presisjon. Trening ved bruk av positiv forsterkning - ikke nødvendigvis med klikker - men med mye hurtig og presise belønninger - og grundig planlegging av all trening.

Hun legger stor vekt på Learn to Earn programmet der hunden må sette seg og ta kontakt for alle goder i verden. Ikke noe er gratis.
Mange reagerer på et så strengt regime, men når du tenker over det så er det vel egentlig hva vi alle ønsker? At hunden venter på tillatelse før den går til matskålen, går ut døren, går inn på nye steder, hopper ut av bilen osv. Er man konsekvent i innlæringen blir det en naturlig ting for hunden - og man kan slutte å trene på det. Det bare skjer. Da er det ingen som mener man har et strengt regime, de synes bare man har en rolig og flink hund ;-) En hund som hilser høflig på mennesker, som tar kontakt med eier før lek med andre hunder, som stopper og setter seg når du stopper for å prate med møtende mennesker osv. Jeg skal i alle fall legge energien i det de første ukene med ny valp - så får vi se, om jeg er konsekvent nok. Jeg har en tendens til å bli litt lat og det er ingen bra ting her..
For at det skal bli mer naturlig for meg når neste hund kommer i hus bruker jeg ventetiden til å trene meg selv på Jack, og resultatet er en litt mer oppmerksom og glad Jack - og det er helt ok ;-)

Sophia har en YouTube kanal som jeg anbefaler dere å sjekke ut. Mange gode tips der: Dr. Sophia Yins YouTube kanal

Lørdag kveld var vi på TasjMahal i Drammen, min faste restaurant! Kjempegod mat for en vegetarianer! Også glutenallergikerne ble fornøyde. Noen av mine gamle lærere fra Sverige var med på seminaret - så da var det naturlig å invitere dem til å bli med på middagen. Samt de andre fra deres følge.

Eiker Scene og Buskerud Folkehøyskole fungerte supert som lokale for et arrangement som dette! Personalet var hyggelige og serviceminded, og lunsjen perfekt! Herlig å være et sted der det ikke er problematiseres at ikke alle skal ha standardmat! Og søndagen var det sågar vegetarmat til alle :-) Det synes selvsagt jeg er bra! Jeg håper jeg kan ha flere arrangement der i fremtiden!

Etter endt seminar søndag ettermiddag ble Sophia intervjuet av Hundesport. Deretter hadde hun en privattime med en av seminardeltagerne. Problemet var utagering mot hunder. Jack var figurant.

Etter en lang dag var det på tide å komme seg hjem. Utstyret var for lengst hentet av Chris. Sophia ble kjørt til hotellet av Trine som hadde privattimen, og Jack og jeg skulle gå hjem, deilig å få rørt seg og luftet tankene etter en lang helg!

Jeg var så heldig å få både et par dvd'er, en bok samt båndene som ble brukt til demohundene, så her er vi på vei hjem med nytt utstyr:

det er ikke meningen at han skal trekke med dette båndet,
men for bildets skyld var det enklest å ha ham foran meg ;-)

Mandag var det tid for å roe ned kropp og sinn. Sophia kom til lunsj. Vi red en tur på nesten 3 timer i nydelig vær!

Sophia hadde sagt det var lenge siden sist hun red, så jeg var litt bekymret for ridekunnskapene hennes. Fra før av har jeg litt dårlig er faring med at folk som sier de kan ri har fått ri på Rigel på tur, og så har det vist seg at de absolutt ikke har vært gode hverken på å håndtere hest eller ri. Dårlig gjort overfor Rigel - så nå er jeg mer obs! Ingen fare her, selv om det i følge henne selv var lenge siden sist hun re, så var hun vel den beste rytteren Rigel har hatt siden han kom til oss. Kanskje noensinne?
Selv om det ser ut som kun kosetur på bildene (og det var det også :-)), så er Sophia en perfeksjonist, så med henne på ryggen måtte Rigel jobbe. Ved bruk av positiv forsterkning, selvsagt! Første gang andre har ridd ham og taklet klikk og belønn mens de rir. Det er vel egentlig første gang andre enn meg har prøvd...

 

Det jeg sitter igjen med etter seminaret er at jeg stort sett liker Sophias treningsfilosofi og metoder. Når det kommer til håndtering f.eks. på veterinærkontoret så heller jeg nok mer mot SATS, dvs. å vise og forklare hunden hva som skal skjer. Det hadde en så utrolig god virkning på min egen hund, Litten. Jeg bruker det også i en viss grad på Jack. Det er mer forklart her: Referat fra SATS kursog her: Litten hos veterinæren Video her: Video : Litten hos veterinæren

 

Nå er det på tide å planlegge neste års store happening. Foreløpig har jeg ingen konkrete planer. Jeg er veldig åpen for forslag på foredragsholdere fra det store utland! Så kom igjen, send meg forslag :-)

Og samtidig så lurer jeg på om det kanskje om et par år kan være interessant å ha Sophia tilbake, men da som en workshop med hunder? Om det lar seg gjøre økonomisk.. Hvor mye er folk villige til å betale for det?

Bruk kommentarfeltet eller send meg en mail med kommentarer og forslag til senere arrangement!

Referat fra kurset med Kayce Cover

Kayce Cover er en amerikansk dyretrener som har trent ulike zoologiske dyr siden 70- tallet. Hun har utviklet sin egen treningsmetode, SATS. Sats står for SynAlia Trainig System og baserer seg i stor grad av bruken av targeter, støttesignal og suksess-signal. I tillegg forutsetter metoden at dyr har stor kapasitet for å forstå ord, og at de raskt ved hjelp av targeter, støtte- og suksess-signaler kan lære nye ord og begreper.


06.-09. august i år holdt Kayce seminar ved Buskerud Folkehøyskole i Øvre Eiker. Arrangør var Hund i Fokus.

Kayce er opptatt av at hundene må være rolige for å kunne trene. Hun ville derfor at man skulle jobbe med betinget avslapning før man kunne begynne med andre øvelser. Ved hjelp av massasje, keep going signal (eller støttesignal) og å snakke med hunden klarte mange med hjelp fra Kayce å få selv svært stressede hunder til å roe seg ned. Kayce ba hunden om å slappe av i de forskjellige kroppsdelene, og kombinerte dette med fokus og berøringer for å skape bevissthet hos hunden om begrepene. Til og med hundens øyne ble bedt om å bli rolige, og de som satt nær ekvipasjen så dette skje. Hvem skulle tro en hund ville få et rolig blikk bare ved at man ba den om det? Jeg vil tro man må jobbe en del med SATS før man er på det nivået.

SATS baserer seg på en tettere kommunikasjon med dyret enn det de fleste av oss er vant med. Et eksempel er at man lærer hunden navn på gjenstander ved først å vise hunden gjenstanden samtidig med at vi navngir den, f.eks. ”bok”. Dette gjentar man to ganger til. Deretter gjør man det samme med en annen gjenstand, f.eks. ”flaske”. Man ber så hunden om å velge en av gjenstandene ”Vis meg bok”. Mens hunden nærmer seg riktig svar støtter vi den med keep going signalet. Ved riktig valg får den suksess-signalet. De aller fleste av hundene som prøvde seg hadde opp i mot 100% riktig på dette. Hundene skilte lett mellom diverse typer løv, gress, nøkler og andre gjenstander. Fascinerende å se!

Targeting er noe mange av oss hadde jobbet mye med før. Hundene kunne flytte snuten mot diverse gjenstander, flere kunne jobbe med labbetarget og mange bruker targettrening aktivt i hundetreningen.

Så også i SATS, ,men med SATS går man ennå litt lenger. Man lærer dyret å bevege mange flere kroppsdeler mot et target. Dette gjøres ”enkelt” ved at hunden lærer navn på de enkelte kroppsdelene samt på stedet de skal forflytte seg mot. Ved å lære at området fra skulder til hofte kalles ”side” og at veggen heter ”vegg” kan man så be hunden om å flytte ”side” til ”vegg”.

Her skilte det en del både mellom de forskjellige personene og mellom hundene. De som hadde mye treningserfaring klarte dette uten store problemer. Det var en fryd å se f.eks. Eva Bodfäldt og Carina Persson fra Sverige trene sine hunder Zakk og Pop med targeting. De fikk hundene raskt til å plassere skulder mot veggen fra flere meters hold.

SATS baserer seg på positiv forsterkning av riktig atferd. Den mest profilerte og sammenlignbare treningsmetoden må være klikkertrening.

Slik jeg ser det er dette hovedforskjellene mellom SATS og klikkertrening.

• I SATS lar man ikke hunden prøve og feile. Man forteller hunden ved hjelp av et keep going signal at den er på rett vei. Gjør den feil opphører keep going signalet. Når hunden når målet kommer suksess-signalet.

   o I klikkertrening bruker vi kun suksess-signal, som er klikket.

• Hunden får kun godbit for ca. hvert tredje suksess-signal.

   o I klikkertrening skal hunden belønnes etter hvert klikk.

• Man lærer hunden navn på kroppsdeler som man så kan bruke i for eksempel targettreningen. I tillegg lærer man hunden forskjellen på for eksempel opp og ned, høyre og venstre, stor og liten osv (hunden lærer altså om konsepter som størrelse, retnings med mer). Dette bruker man så i kommunikasjonen med hunden.

   o I klikkertrening benytter man seg av snutetarget og labbtarget. Jeg har ikke sett annen form for targeting, men jeg kan ta feil.

• Man setter navn på atferder, gjenstander etc. med en gang. Man venter ikke til hunden har vist at den har forstått – men forutsetter at hunden vil forstå når man forteller den det.

   o I klikkertrening venter man til hunden tilbyr den ferdige atferden før kommandoen settes på.

Som SATS trener må man ha tro på at hunden forstår og lærer lett, at den ønsker å samarbeide med oss – ikke bare for godbiten eller ballen – men også for gleden av å lære, av å kommunisere og samhandle. Som i all annen hundetrening er timing og å ”lese” hunden underveis viktig. I SATS vil man også i stor grad fortelle hunden på forhånd hva som kommer til å skje og hva som forventes av den. Og hvem vet, kanskje hundene virkelig kan forstå mye mer av det som skjer rundt dem enn det mange tror bare vi klarer å kommunisere det på en tydelig måte?

Et praktisk eksempel på SATS trening har jeg blant annet skrevet om her: Litten hos veterinæren