Folk melder seg på kurs, seriøse og ivrige møter de opp, de vil få orden på hunden sin. De betaler penger for rådene vi gir og de møter opp på kurskvelden.
Og mange følger opp og trener hjemme mellom kurskvelden - og de lykkes ofte med det de vil oppnå med hundene!
Men så er det noen, de finnes på nesten alle kurs. Og de finnes blant dem som tar privatkonsultasjoner og privattimer. De er irriterte på hundene sine fordi de ikke gjør som eier ønsker. Kanskje har de utageringsproblemer i forhold til andre hunder, fargede mennesker, barn, menn, annet? Kanskje kommer ikke hunden på innkalling? Kanskje varer valpebitingen "for lenge" eller unghunden er for vill?
De får råd tilpasset sin hund og sin problemstilling. På kursene får de lekser, øvelser å jobbe med mellom kurskveldene.
Spesielt på passeringskurs får eierne oppgaver å jobbe med mellom kurskveldene. Neste kurskveld når vi skal jobbe videre med øvelsene viser det seg at de ikke har trent hjemme - hund og eier er helt blanke i forhold til øvelsene.
Hva skjer? Hvorfor tar de ikke kontakt om de ikke får det til eller ikke forstår? De kommer på kurset fordi de har et spesifikt problem, og så jobber de ikke med øvelsene de får som skal hjelpe dem med problemstillingen..
De får øvelsene på film, vi viser dem med demohunder, de får et skjema der de kan holde oversikt over øvelsene og som skal hjelpe dem å huske på dem - allikevel er det noen som ser ut til å ikke gjøre noe som helst hjemme, eller som gir opp uten å be om hjelp/råd. Om de mener øvelsene er håpløse og uten nytte, hvorfor kommer de da tilbake på kurset? Eller hvorfor ikke si i fra at de ikke forstår poenget?
Problemene blir ikke løst i løpet av en konsultasjon og 7 kurskvelder - det må jobbes hjemme, det tar tid og de må være tålmodige!
Hundetrening er ikke rakketforskning! Men det krever tålmodighet, sunn fornuft og jobbing med teknikk. Mange hunder fungerer utmerket uten særlig engasjement fra familien de bor med. De går gjennom livet uten problemer og takler det livet de har fått. Men ikke alle hunder er sånn, ofte krever hundeholdet at man investerer i tid og energi, at man er oppriktig glad i hunden og virkelig ønsker å gjøre noe med problemene. Vil man ha en hurtig løsning på eventuelle problemer, løsninger som ikke krever særlig arbeid fra eier - da finnes det andre muligheter. Blant annet kan det finnes andre mennesker som kan gi hunden et bedre hjem og et mer innholdsrikt liv.
Men igjen, de fleste er heldigvis dyktige - jobber mellom kurskveldene og har positiv fremgang med hundene sine.
Forrige helg laget vi en film for å vise bruken av noen av øvelsene på passeringskurs. Bare få dager etter at filmen ble laget døde dessverre Tinki, labradorblandingen som er med på filmen.
Hun ble 13 år og fikk akutt livmorbetennelse.
Sov godt Tinki, og tusen takk for god hjelp som figuranthund i mange år!
