14. luke i adventskalenderen - kjærlighet og hund

Det finnes mang slags kjærlighet heter det. Kjærligheten til en hund kan av utenforstående ses på som mindreverdig i forhold til kjærligheten man føler for et menneske. Men er den egentlig det? For mange av oss, meg inkludert, er de gode følelsene overfor hunden svært sterke. Og det er en gjensidig kjærlighet. 

Hundene mine møter meg med uforbeholden kjærlighet når jeg har vært borte – om det er en time eller en uke... Er det kun en time så er de nok litt mer dempet enn når det er over flere dager, men sammenlignet med resten av familien så er de klart de gladeste for at jeg kommer hjem ;-)

De er hos meg når jeg er dårlig – noe som trolig gjør at jeg blir raskere frisk J

De får meg ut uansett vær og føre – noe som trolig gjør at jeg holder meg friskere enn jeg ellers ville ha gjort J

Har jeg en dårlig dag vet jeg at det hjelper å sette på litt musikk og trene med hundene. Enten med en og en, konsentrert og målrettet – eller med begge samtidig, uten særlig mål og mening men med enorm glede fra aller parter. Eller, jeg går en lang tur! 

Når datteren min kommer hjem fra skolen hilser hun først på hundene, helst liggende på gulvet i herlige omfavnelser med Müsli. Og nei, her i huset følges ikke regelen om å hilse sist på hundene ;-)

Når verden rammes av tragedier, fjernt eller nært - når angsten for hvordan det skal gå med denne verden kommer krypende - da er det en bekymringsløs venn som kan muntre deg opp. Uansett hva som skjer, så lenge vi har hunder til å trøste oss, muntre oss opp, aktivisere oss og glede oss så kan vi komme oss videre.
Jeg tror at kjærligheten mellom hund og menneske også lærer og hjelper oss å vise empati overfor våre medmennesker. Og er det noe vi trenger i våre dager er det empatiske mennesker...

Det vonde med kjærligheten til en hund er at hunden har et forholdsvis kort liv sammenlignet med oss. En hundeelsker mister i løpet av sitt liv flere fantastisk fine venner og treningskamerater. Men til gjengjeld har vi gode minner som vi tar med oss videre - og vi får nye hundevenner som gir oss den samme uforbeholdne kjærligheten som den forrige.

Som hundeeier må vi verdsette den gaven de gir oss og sørge for at de får gode og innholdsrike liv den tiden vi har dem sammen med oss.