I lang tid hadde vi nå forberedt Control Unleashed seminaret med Leslie mcDevitt. Alt var endelig i orden. Lokale, lydanlegg, gjerder, figuranthunder, osv. Mye utstyr bestilt og penger brukt :-(
Og hva nå, jo først sjekke andre muligheter for å få dem til Norge innen fredag kveld. Da det viste seg umulig, ringe og maile rundt til alle mulige steder og avlyse, kanselere, beklage osv.
Leslie og hennes mann, William, vil gjerne komme ved neste mulige anlending - så seminaret ble ikke kanselert, bare utsatt.
Så er det å finne en ny helg som passer både dem og meg, ny runde med annonsering - forhåpentligvis finner vi en helg om passer mange av dem som allerede er påmeldt - og som fortsatt ønsker å reservere plass.
Torsdag morgen, på vei ned til kontoret, snubler Litten og skriker til. Jeg sjekker klørne hans med en gang, da det opp gjennom årene gjerne har vært trøblete klør som har skapt problemer. Ikke bare ved å snuble, helst når på søk i sprinkeltrapper, ulendt terreng osv. Men, man vet jo aldri.
Fant ingenting.
På kontoret åpner Litten som vanlig kjøleskapet - uten problemer - lukker det, også uten problemer. Men - da jeg gir ham margbeinet som jeg tok ut av kjøleskapet (fra frysedelen, så høyt rekker han ikke :-)), da skriker han igjen :-( Han legger seg forsiktig ned, og koser seg med beinet.
Ut over dagen blir det flere skrik - det kan virke som om det er det å bøye på nakket som er problemet. Jeg husker at Chris fortalte at Jack hylte til i dag tidlig, uten at han forsto hvorfor. Kan det ha vært Litten? Chris bekrefter at det kan det godt ha vært.
Utpå ettermiddagen kommer vi oss til Trude - Veterinær.
Som alltid etter at vi begynte å bruke Trude (anbefaler henne på det varmeste!), ja så er Litten suverent dyktig hos veterinæren. Litt for dyktig, for vi vil jo at han skal si i fra hvor det gjør vondt.
Jeg velger faktisk å ikke bruke SATS denne gangen (da det gjør at han tåler så mye mer har jeg inntrykk av) - rett og slett for å få en reaksjon fra ham. Flinke Litten, han er så altfor dyktig, men gir litt motstand samt kommer med et lite hyl når jeg lurer ham til å bøye nakken over en kant for å få rette vinkel.
Trude konkluderer med at det trolig er en kink i nakken og vil bare at han skal gå på Rimadyl og avvente til over helgen.
Fredag var jeg en dårlig hundeeier. Jeg gikk en liten runde i bratt og ulendt terreng. Litten fikk gå løs og selv styre både tempo og hvor han ville gå. Det gikk greit, men hvor bra det egentlig var det er jeg ikke sikker på. Hans neste tur ble først søndag morgen - noe som dessverre tyder på at turen fredag var for tøff for ham. Et annet tegn var det at han på turen fredag ikke bjeffet, fant pinner og ertet meg - eller Jack som var i bånd. Det er vanlig atferd fra en frisk Litten... Og fortsatt kom det ett og annet lite hyl i enkelte situasjoner. Han var både i hagen og hundegården samt lå ute i solen og koste seg, så helt ille var det ikke.
Søndag morgen ble Litten med Jack og meg på tur - og midt på dagen ble han med Helena, Jack og meg opp til eselet Picasso for å gi ham gulerøtter. Kveldsturen i går hoppet han over, men det er normalt når det er Chris som går turen. Han fikk fortsatt rimadyl i går - men i dag prøver vi oss uten. Dog har jeg med Rimadyl ned på kontoret i fall det kan virke som om han har behov for det.
For Littens del var det gjerne like greit at det ikke ble seminar i helgen. Han skulle være figurant, noe han ikke hadde kunnet - og han fikk full oppmerksomhet fra meg hele helgen. Greit for en gammel gutt som ikke var helt i form.
Masse god bedring til Litten! Håper på mange dager med lite smerte framover! Tenker på dere :)
SvarSlett