Søk i denne bloggen

søndag 25. november 2018

Müsli skal få slippe.

Fanget jeg oppmerksomheten din nå?

Bildet kan inneholde: hund

Slapp av - denne frøkna skal ikke dø. Absolutt ikke. Men hun skal få slippe konkurranseringen. For all fremtid, tror jeg..
5 år gammel,og fortsatt føles det som 50/50 sjanse i forhold til om hun holder seg i ringen eller ikke:
Sjekke musikkansvarlig?
Sjekke noen som akkurat ankommer området?
Kjefte på en nyankommen hund som hun ikke kjenner?
Mulighetene for en frøken som Müsli er mange - og jeg orker ikke påkjenningen lenger.

Müsli kan så mye. På en god treningsdag går hun elitebane i Rally. Hun kan freestyleøvelser langt over kravene til klassen hun er. På trening kan hun skinne.
Men hver gang det er nye hunder med oss på trening, så bruker jeg halve tiden på å jobbe i forhold til det. Fortsatt, etter 5 år :-/

Og i konkurransene så dør vi litt begge to. Det er for mye å passe på.
............

Jeg vet om kolleger som hadde gitt opp for lenge siden, som hadde avlivet henne og funnet en ny stjerne. Man kan da ikke som hundetrener være bekjent av å ha en hund som ikke fungerer, som man ikke får til. Andre hadde kanskje omplassert henne.

Andre igjen hadde fått henne til. Jeg innser det, det er mange svært dyktige utøvere som får til de fleste hunder.

I sommer sa jeg at jeg skulle bruke et år med intensiv trening og så ta avgjørelsen. Det har gått ca. 4 måneder siden den påstanden, men nå synes jeg det holder. For begges del.

Hvorfor nå? Vel, i går startet vi i kl. 2 i freestyle. Müsli løp til musikkansvarlig for å si hei, deretter tok hun en runde rundt i ringen - full fart, glad og fornøyd :-) Deretter så jobbet vi oss gjennom ca. halve programmet og avsluttet for så vidt glade og fornøyde.

Men - i løpet av dagen så gav hun det onde øyet til 3 - 4 hunder hun ikke kjenner. Og det er alltid nye hunder i konkurranse settinger. Og jeg klarer ikke å være på 100% hele tiden.
Og det hele toppet seg ved at Müsli selv ble angrepet av en hund hun kjenner godt og normalt går fint sammen med. Sånt kan skje, det var en lang dag, hundene var slitne og litt på tuppa. Jeg har selv en lettantennelig hund som selvagt svarte opp for fullt. Men - selv om den episoden var litt uforskyldt, så var det det som fikk begeret til å renne over. Hun er ikke en hund som takler slikt bra, hun takler ikke konkurransesttinger - og jeg er lei av å ikke føle meg trygg i ringen.

Hva betyr det for Müslis livskvalitet?
Det betyr kun at hun skal slippe å være med i konkurranser.
Müsli skal fortsatt være med på to treninger i uken. Hun skal fortsatt gå litt spor og søke kantareller. Fortsatt blir det tur. Så alt i alt så tror jeg det blir til det beste.

Hva betyr dette for meg? Ikke så mye annet enn at jeg nå kan dømme mer i Kreativ Lydighet (spør i vei), jeg kan være bakkemanskap mm.
En stund, for se ikke bort i fra at jeg etter hvert dukker opp i ringen igjen.
Uten andre ambisjoner enn å stille med en (ny liten) hund som trives i ringen og føler seg trygg og fornøyd i konkurransesettinger.

Her er bilder fra Müslis siste (trolig) konkurranse, i går:

Bildet kan inneholde: en eller flere personer, folk pÃ¥ scenen, folk som stÃ¥r, basketballbane og utendørs Bildet kan inneholde: 1 person, hund, barn og utendørs
Ingen automatisk alternativ tekst tilgjengelig. Bildet kan inneholde: en eller flere personer, hund, barn og utendørs
Bildet kan inneholde: en eller flere personer, folk som stÃ¥r, basketballbane og utendørs Bildet kan inneholde: Nina Haaland, smiler, hund og utendørs

Takk til Cathrine Jullum Kise for fine bilder.  
...................

Først var det Schamo. En fantastisk liten omplasseringshund (samojed/japansk spisshund?) som gikk fra et engstelig vrak til en herlig kompis. 11 år hadde vi sammen. Vi trente litt av alt, men ingen store krav.

Så kom Litten - amstaffblandingen som fikk føle rasismen tett på kroppen. En suveren søkshund som ble redningshund, og deretter figuranthund på passeringskurs med mer. Han var med på Barn og Hund foredrag og besøk på skoler, sfo osv. Nesten 15 år ble han.

Deretter var det Jack. En aktiv rakkar. Omplasseringshund. Labrador, schäfer, huskey, rottweiler.
Full i krutt, futt og glede. En suveren brukshund, og en brukandes hund i det meste annet. Dessverre var han litt for aktiv til sitt eget beste, og måtte gå på smertestillende fra 5 års alderen og ut livet. Det utelukket konkurranser, og også noe trening. Mot all formodning ble han over 14 år på tross av dårlig kropp.

Og så kom Müsli. Pyreeneisk gjeterhund som gir mye glede og mange grå hår. Ikke en enkel frøken. Egne meninger om alt, og sier kraftig i fra om ting ikke går hennes vei.
Men, hyggelig å ha med seg rundtomkring da hun finner roen over alt (bortsett fra i konkurransesettinger) - kan etterlates alene på hytter og hotell, ingen problem. Ok, ja - slik har de alle vært egentlig - så hun er vel bare som alle de forrige på de positive sidene 😂

Så får vi se hvordan det blir med neste overlapphund. Blir nok ikke lenge til!


tirsdag 2. oktober 2018

Trening av problematferd ser kjedelig ut!


TRENING AV PROBLEMATFERD ER KJEDELIG!
Min påstand er at vellykket problemhundtrening er kjedelig å se på om man ikke forstår hva som skjer.
Bildet kan inneholde: 1 person, hund og innendørs

Trener man med straffebaserte metoder er det mer action. Hundene viser problematferden og korrigeres til de viser ønsket atferd. Det ser vi stadig vekk på Cesar Millans tv show. Jeg får det dessverre også ofte beskrevet fra kunder som tidligere har fått løst problemene sine på andre hundeskoler. Det er bare så synd at problemet allikevel ikke er løst når den dyktige strafferen/instruktøren ikke er til stede.. De har altså kun jobbet med et symptom og løst det der og da. Hunden er ikke blitt tryggere og roligere i det daglige.

Trening med positive metoder er motsatt. Man jobber helen tiden hunden på det nivået den takler og lærer den på den måten rett atferd.
Bildet kan inneholde: 2 personer, personer smiler, tre, himmel og utendørs
............

I helgen har Hund i Fokus har seminar med Leslie McDevitt., forfatteren av bøkene "Control Unleashed" og "Control Unleashed the puppy program" Fokus for seminaret var trening av hunder med ulike former for problematferd - i hovedsak fokusproblemer og utageringsproblematikk.

Det kom noen kommentarer i helgen på at treningen av hundene var kjedelig. Og det forstår jeg. Det var lite utfall, lite bjeffing og lite kaos.
Samtlige hunder var påmeldt pga utfordringer i ulike situasjoner. Noen nevnte at egen hund eller en av de andres ville vært mye mer spennende å se på. Det er jeg ikke så sikker på - da også de ville blitt startet opp med pustetrening og så gradvis jobbet videre.


Hunder som ikke var klar for å takle miljøet i hallen ble ikke tatt inn i semianret, da det ville vært negativt for læringen til de hundene - og de samtidig ikke ville gode hunder å demonstrere øvelsene på i det miljøet.
Det er klart at vi kunne ha satt opp situasjoner hundene ikke taklet og fått hundenes problemer mer synlig. Men hvorfor det? Det viktige er å lære hundene å mestre, ikke å sette dem opp for å misslykkes.
Meningen med seminaret var å vise hvordan man kan lære hundene å takle situasjoner de i dag finner vanskelig på en bedre måte.
Derfor lærer man dem først å puste rolig, samt å ha en "default behavior" (eller, min oversettelse, automatisk atferd) som hunden kan tilby og være trygg på i stressende situasjoner. Deretter lærer man dem ulike fokusøvelser samtidig med at man lærer dem å ta gode valg.
Dette er ikke noe man får lært kursdeltakere som sliter når de kommer på "vanlige" hundekurs. Det er det skjelden man har mulighet til, da det er tidkrevede arbeid og krever mye en og en jobbing. Dette jobber man først med på konsultasjoner/privattimer, og på kurs beregnet på denne type trening. Deretter kan hundene delta på andre type kurs.
Dette er verktøy for insturktører som gir konsultasjoner, privatundervisning og har spesielakurs, samt for eiere av hunder med ulike former for fokusproblemer.
Det er mulig at Leslie burde ha forklart dette bedre i starten av seminaret - og at jeg burde ha informert bedre i informasjonen som ble lagt ut i forkant. Men, med tanke på dette håper jeg alle fikk godt utbytte av seminaret og at alle har fått noen redskaper å ta med seg i videre trening med hund.
De var trolig lettere å forstå alt som skjedde for dem som hadde lest boken hennes. Selv gleder jeg meg til neste bok som jeg har vært heldig og lest mesteparten av manuskriptet til 😊 Den kommer forhåpentligvis ut i desember.

Jeg er sertifisert Control Unleashed instruktør. Dvs at jeg holder kurs basert på Leslies metoder. Se her for kurset Kommunikasjon og Kontakt

onsdag 5. september 2018

Passeringsproblemer?

Passeringsproblemer – hvorfor blir det sånn?


Eiere av hunder med utageringsproblemer orker ofte ikke å gå tur av frykt for å møte andre med hund. De deltar ikke på kurs og andre aktiviteter, enten fordi det er flaut eller fordi de ikke føler seg velkomne. At hunden ikke får tilstrekkelig fysisk og mental aktivisering fører igjen til at problemet med utagering blir verre. En vond sirkel.
Tekst: Nina Haaland. Foto: Nina Haaland/privat

Som hundeeier må man huske på at ikke alle hunder er vennlige og imøtekommende overfor en glad og ivrig hund som gjerne vil hilse. Og noen ganger er en dårlig erfaring nok for at en glad og vennlig hund begynner tenke at angrep er det beste ansvar. Men når og hvordan oppstår passeringsproblemet? Og er det noe å få gjort med det?









Hundens iboende egenskaper

Ulike raser har ulike egenskaper som kan mistolkes av andre hunder med andre egenskaper. Ulike raser har også ulik form for omgang, ulike arbeidsoppgaver og ulikt språk. Blant hunder så ser vi ofte at «like barn leker best», rett og slett fordi hunder som er avlet til noenlunde samme arbeidsoppgaver, og med noenlunde samme utseende forstår hverandres språk bedre. 


Misforstått sosialisering

Hunden som fra valpestadiet erfarer at alle hunder man møter skal hilses på, kan utvikle høye forventinger hver gang den ser en annen hund. Noe som kan være svært slitsomt for eier. Det skal ofte bare en dårlig erfaring til for å få en hund som går fra ivrig og glad til «angrep beste forsvar». En ung og litt for ivrig hund kan ha blitt satt inn i sitasjoner der en eldre hund skal «sette den på plass» fordi eier eller noen andre mener den skulle lære. Og det kan ha gått galt. Slike situasjoner gir dårlig læring både for valpen og den som skal sette den på plass. Den ene mister tillitten til andre hunder, og den andre får aksept for å ta en annen hund.

Kommunikasjon mellom hunder.

Hunder som i møte med andre hunder opplever å bli straffet ved bruk av ubehag i møte med andre ander, kan oppfatte det slik at det er den andre hunden, og ikke egen atferd, som er årsaken til ubehaget.
Hunder som ofte får møte ukjente hunder i bånd kan ha opplevd språkmisforståelser grunnet stramme bånd og hindring i å vise korrekt språk, samt at de ikke har hatt mulighet til å trekke seg tilbake når de ønsker det.
Hva skjer med kommunikasjonen mellom hund og eier når man befinner seg på enden av en stram line mens man blir trukket av sted av hunden?  I denne situasjonen er det dårlig eller ingen kommunikasjon mellom hund og eier. Hunden trekker av gårde mot den andre hunden, og eier dras med. Strammingen i båndet kan føre til motpress – altså at hunden trekker ennå hardere. Det man må strebe etter er en hund som kan gå med slakt bånd og kommunisere med eier, uansett om det er andre hunder i nærheten eller ikke. I tillegg til å lære hunden å gå med slakt bånd er det flere ting man kan jobbe med for å klare dette. Det skal jeg skrive litt om i denne artikkelen.

Har man en utagerende hund og skaffer seg en hund til vil man i verste fall oppleve at man har to utagerende hunder, om man ikke passer på. Hunder lærer av hverandre, og den ene hundens atferd smitter over på den andre.

Har hunden nok å gjøre?

En hund som er inaktiv store deler av dagen og bare får små turer i nærområdet, søker gjerne spenning og opplevelser der den kan få det. Når den ser andre hunder skjer det ting. Den blir ivrig, får respons fra både den andre hunden og ikke minst fra eieren. Oppsamlet energi får endelig et utløp hos en understimulert hund.
Motsatsen til den understimulerte hunden er den overstimulerte. Hunden får tur og trening i massevis. Den lærer at er man våken, da skal det skje ting. Reaksjonen på ytre stimuli kommer raskt – og en møtende hund kan være et slikt stimuli.




Gi valpen best mulig utgangspunkt:


Hunder som fra valpestadiet har «lært» at alle hunder man møter skal hilses på, har gjerne utviklet høye forventinger om å få hilse hver gang den ser en annen hund. Noe som kan bli svært slitsomt for eier når valpen vokser seg større og sterkere.
Når valpen kommer i hus er det noen enkle rutiner man kan lære seg for å gjøre hunden trygg i møte med andre hunder. Unngå at den trekker seg bort til andre hunder for å hilse, og tren på at tilfeldige hunder man møter på tur trenger man ikke bry seg med. La den leke med trygge hunder som sier ifra på en fin måte, tydelige uten å være aggressive. Ikke la andre hunder aggressivt sette din hund på plass for at den skal lære en lekse. Det kan gi feil læring og skape problemer. Unngå straffebetont trening, da det fører til en hund som frykter dine reaksjoner. Strev mot et forhold basert på gjensidig tillitt og respekt!
Har du en valp som er for energisk i lek med andre hunder, bryt inn og ro ned valpen før den igjen får fri. Vær selv i bevegelse mens hundene er løse - da må valpen holde øye med deg og hvor du går - og blir gjerne litt roligere i forhold til den andre hunden.

Riktig utstyr gjør turen enklere:

Bilderesultat for freedom no-pull harness
Utagerer hunden din når den går i bånd så er det viktig med utstyr som gir deg kontroll, men som ikke påfører hunden smerte. Eksempler på det er seler der du fester leiebåndet foran på brystkassen, heller enn på ryggen. Lær også god båndskikk, det vil si at du trener hunden uten stramming og rykking i båndet. Det blir stadig vanligere med krav om sele på kurs, for å lære hund og eier god båndskikk på en trygg måte.






Gjør det du kan gjøre:

Når utstyret er på plass er første prioritet å finne aktiviteter man kan gjøre. Tren søk for å gi hunden naturlig mental stimuli. Balansetrening, inne og ute, øker kroppskontroll og selvtillit hos hunden, noe hunder med utageringsproblemer ofte har behov for.
Vær oppmerksom på din hunds små signaler, som for eksempel å slikke seg i munnviken, blunke, gjespe, snuse på bakken og så videre. De kan være tegn på at den føler ubehag overfor noe i omgivelsene. Om hunden din for eksempel rister seg etter endt passering, da er det sannsynlig at passeringen kan ha vært stressende for hunden, selv om vi ikke tolket det slik under selve passeringen.
Er hunden understimulert trenger den positiv samhandling med eier via trening og tur, i tillegg til at man må jobbe med selve problemet.  Overstimulerte hunden kan ofte kontrolleres ved å trene mens man passerer, som for eksempel gå fot eller gjøre triks. I det daglige er det lurt å trappe ned på aktiviseringen, jobbe med ro, og eventuelt bytte ut eksplosive aktiviteter med aktiviteter som bygger konsentrasjon, som for eksempel søk. Samtidig må man selvsagt jobbe med alternative atferder til utageringen.

Automatisk atferd:

Automatisk atferd er atferd hunden har lært å tilby mens den venter på nærmere informasjon fra deg. De vanligste automatiske atferdene er sitt, ligg eller stå. Når hunden skal ut eller inn en dør/port, vent til hunden automatisk setter seg (eller står/legger seg). La den så få gå inn døren på et muntlig signal som for eksempel «vær så god». Klikk og godbit kan med fordel brukes i innlæringen her. Hvis du ikke bruker klikker kan ordet «klikk» kan ha samme funksjon. Poenget er å ha lært inn en egen markør som forteller hunden at «nå er du dyktig, belønning kommer». Når hunden skal få mat, vent til den sitter/står/ligger før den får «vær så god». Går den mot skålen, løft opp skålen og vent til den setter seg, uten at man bruker noen form for korreksjon, eller kommando.
Vi ønsker at hunden selv tar kontakt i situasjoner – ikke at hunden skal være avhengig av en kommando. Det viktige er at hunden etter hvert forstår at den må være rolig samt kontakte deg for å få aktivitet.


LAT (look at that) Sladretrening - Kommunikasjon mellom hund og fører.

Valper og voksne hunder blir lett distrahert av omgivelsene, og kan fort miste fokus. Årsaken til at hunden ikke klarer å konsentrere seg er gjerne at den er usikker på noe i omgivelsene, eller at den er nysgjerrig og vil leke. Dersom vi hindrer hunden i å sjekke ut hva som skjer, så blir den ikke ferdig med det. Det å ikke få se på det skumle gjør det ikke mindre skummelt eller interessant. Om hunden må fokusere på eier mens det den er usikker på kommer nærmere, så risikerer man et voldsomt utfall.
Om hunden derimot belønnes for å sjekke ut omgivelsene vil man etter hvert få en hund som ser fra forstyrrelsene til eier for å belønnes. Dette kaller vi sladretrening[i]. Valpen får mulighet til å sjekke omgivelsene, for så å søke tilbake til eier. Da oppnår den kontroll over omgivelsene, samtidig som den også har fokus på eier. Det er en kommunikasjon om omgivelsene mellom hund og eier.

Skal hunden få leke med andre hunder, stå på avstand og jobb litt med sladretrening først. Da har du en roligere hund når du endelig slipper den løs med et «vær så god». 

I innlæringen av sladretrening begynner du med å markere, gjerne med en klikker, og belønne hver gang hunden ser på forstyrrelsen. Se, klikk, godbit. Se, klikk, godbit. Er det vanskelig - skap litt større avstand. Godbiten må være god nok, og avstanden stor nok til at hunden tar godbiten. Jobb med slakk linke.
Når det er enkelt, da venter du litt med klikket, og når hunden selv velger å snu hodet bort fra forstyrrelsen - da klikker og belønner du. Fortsett på det nivået. Du kan så enten velge å gå derfra, eller du kan gå litt nærmere om hunden er klar for det. 
Sett navn på "øvelsen" slik at du, når hunden får øye på noe som fanger dens oppmerksomhet, kan sette den i gang med sladretrening. For eksempel, "der var hunden". Ser du hunden først, si gjerne "hvor er hunden?" Få i gang kommunikasjon med hunden din om omgivelsene. 

Sett deg gjerne på en benk i en park - der vil det være mye å sladretrene på (hvor er sykkelen? Hvor er mannen? osv. Jobb med det din hund kan trigge på). Det er utrolig hvor mange forskjellige ord hundene kan lære.

BAT  (Behavior Adjustment Training):[ii]

BAT bygger selvtillit og sosiale ferdigheter. BAT er en naturlig metode som skaper en følelsesmessig sikker interaksjon med minimal innblanding. BAT er spesielt nyttig når "triggere" for frustrasjon, aggresjon eller frykt, er levende vesener. Et eksempel er hunder som grunnet fryktaggresjon utagerer mot andre hunder eller mennesker.

BAT, eller atferdsmodifiseringstrening, går ut på å lære hunden å selv ta funksjonelle og akseptable valg, som for eksempel å selv velge avstand i stedet for å utagere. Avstand gjør at frykten avtar – og målet med treningen er at hunden etter hvert selv skal klare å ta dette valgetdette valget.

Ved BAT trening jobber man med hunden «fri» i en lang line. Man bruker ikke så mye godbiter,
da hundens eget valg av atferd skal være belønnende. Godbiten tar litt av fokuset bort fra det
hunden gjør, og kan gi dårligere læring.
I starten forsterker man allikevel gjerne ønsket atferd noen ganger med godbit, for blir det forsterket
er det større sjanse for at det vil gjentas. De første gangene kan man da klikke for at hodet snus bort,
så gir man godbit samtidig med at man sammen med hunden vender bort fra triggeren.
Når hunden er bevisst på å vende seg bort fra den andre hunden minker man ned på klikk og godbit,
går over til rolig ros og avstand.



Ha det moro «nær» andre hunder:

Tren triks, hverdagslydighet, søk, med mer, nær et område der det er andre hunder, men ikke så nær at hunden din ikke klarer å jobbe med deg. Tren på den avstanden der hunden din registrerer de andre hundene men allikevel klarer å fokusere på deg. Når den ikke bryr seg om de andre, da kan du gå litt nærmere, men kun til du ser at den igjen så vidt registrerer de andre. Bra steder å trene med dette kan være nær en inngjerdet hundepark eller nær den lokale hundeklubben. Det kan være lurt å først spørre om det er greit slik at du ikke risikerer at det plutselig kommer en løs hund løpende bort til dere. Kanskje opplever du da at de med glede vil hjelpe deg – og etter hvert har du et hyggelig hundemiljø å trene i.

Hverdagen


Greit nok å trene sier du kanskje, men hva når hverdagen kommer, og det før hunden har lært rett atferd? En hund kommer rundt hjørnet; du går på en smal gangvei uten muligheter til å gå unna. Hva da? Da er det øvelser du kan bruke, men de må også trenes på – mye – for at de skal fungere ute i den virkelige verden.

Snu:

Hunden skal på signalet «snu» vende 180 grader og gå/løpe glad i motsatt retning sammen med deg. Løs eller i bånd; ved din side eller foran deg – hundens reaksjon skal være den samme uansett. Dette må trenes inn lystbetont, og uten stramming i båndet! Tren når du er ute på daglige turer – når det ikke egentlig er noe å snu bort i fra. Det blir bare en morsom lek og hunden hjernevaskes på ordet «snu». Under trening, belønn med det hunden liker best. Det være seg en leke som kastes i retningen dere snur mot, godbiter som kastes den veien dere løper – eller rett og slett bare løping sammen med deg. Tren etter hvert øvelsen sammen med hundevenner. Gå mot hverandre og når hundene oppdager hverandre, gi signalet «snu» og løp i motsatt retning og belønn.

Skifte retning ved hjelp av håndtarget:


Lær hunden å følge hånden ut i en bue, eller skifte retning. Du skal ikke ha godbit i hånden – den kommer etter at man har vendt hunden. I innlæringen kan det være greit å ha godbit de første 3 – 5 gangene for å kunne gi hunden en direkte belønning, men så skal den fjernes. I innlæringen, belønn for små steg – som å se på hånden, strekke seg mot hånden, ett skritt mot hånden, følge noen skritt etter hånden osv. Trenes først inn uten forstyrrelser, så med større og større utfordringer.

Ryggsekken:


Få kontroll på hunden ved å ha denne sittende mellom førers bein. Fører sitter tett på hunden, kroppskontakt.


Stryk sakte på brystkassen, noe som utløser hormonet oxytocin som igjen gir en avslappende, beroligende effekt.
Tren mye på dette når hunden i utgangspunktet er rolig og avslappet før du tar det frem i en stressende situasjon (på kvelden, foran TV?). Kan brukes der det ikke er rom for å gi hunden mer avstand. Sitt med ham slik også etter passeringen - til du kjenner han slapper mer av igjen. Litt samme effekt som Thundershirt. http://www.thundershirt.com/          
Kan også brukes i andre situasjoner, som for eksempel om han blir for stresset i lek.

Sitt og blokker:



En øvelse som er fin for de engstelige hundene er sitt og blokker. Fører står foran egen hund og blokkerer, og viser trygghet. Ved innlæring, tren i enkle miljø i starten og gi hunden mye forsterkning for å sitte bak eier. Svært gradvis økning i vanskelighetsgraden for å sikre at hunden hele tide føler seg trygg bak eier. To øvelser som er fine å ha inne før man jobber med dette er en god «sitt» som også virker når man er i bevegelse, samt «bak» hvor hunden selv plasserer seg bak fører.


Turvenn:



For å lære rett kommunikasjon med hunder må de omgås hunder. Er det ingen hunder din hund er trygg på så gjør en innsats for å finne en. I starten må du kanskje gå med god avstand og jobbe sladretrening. Eller du må jobbe BAT noen uker før dere kan gå tur sammen, og til og med da kanskje med god avstand i starten. Men gjør du jobben grundig så får både du og hunden igjen for det. Om de ikke blir perlevenner så vil det allikevel være positivt å gå sammen med en annen hund og bli forsterket for ro og vennlig atferd.




Løse hunder:




Omgivelsene kan vi dessverre aldri kontrollere 100%, og det kan dukke opp situasjoner med løse hunder. Det er mange muligheter å håndtere det på: 




  1. Har du en hund som er flink på å holde seg bak deg kan du stille deg foran og kaste godbiter i ansiktet på hunden som kommer imot. Er du heldig begynner den å snuse/spise, og du kan ta med din egen hund og komme deg unna.
  2. Si hardt nei til den møtende hunden – heldigvis er det en del hunder som blir litt satt ut av det, og du kan ta med deg egen hund og gå unna.
  3. Har du en liten hund og den løse møtende hunden ser aggressiv ut, løft opp egen hund. Om du må, forsvar egen hund. 
  4. Er din hund vennlig når den er løs, og den løse møtende hunden ser vennlig ut, koble av båndet om det er et trygt område. Om det ikke er trygt å slippe hunden din løs, gi slakk line slik at de har mulighet til å hilse uten komplikasjoner grunnet båndet.



Veterinærsjekk

Jack hos veterinær kiropraktor, Renate Nydal.

Ser du ingen logisk årsak til din hunds atferd, ta en tur til veterinæren. Gjerne en veterinær kiropraktor som kan gi hunden en grundig sjekk og behandling. Smerter fører til irritasjon; der er ikke mennesker og hunder så ulike. Har man vondt blir man lettere irritabel, og da skal det ofte ikke mye til før man blir utagerende.Og husk - står du fast, så be om hjelp fra en lokal hundeklubb, en god hundeskole eller enkeltperson med relevant kunnskap.. Hør hvilke treningsmetoder de bruker og følg kun råd fra klubber/skoler som baserer seg på oppdatert positiv hundetrening.,




[i] Control Unleashed, Leslie mcDevitt: http://controlunleashed.net/book.html   

   Behaviour Adjustment Training, 2.0, Grisha Stewart: https://grishastewart.com/bat2?s2-ssl=yes              

mandag 25. juni 2018

Atferdshjelp for alle




Jeg har kunder som har god råd - og jeg har kunder som har dårlig råd. Alle betaler det samme for konsultasjoner, privattimer og kurs.

En konsultasjon er ikke bare de 1,5 - 2,5 timene vi har sammen, det er ca. 1 times forarbeid og ofte 2 - 3 timers etterarbeid. I tillegg kommer kjøring og ekstra reisetid ved hjemmebesøk. Timeprisen når man regner med alt er ikke høy, men for den enkelte hundeeier kan det være et stort beløp å betale. Atferdshjelp får man ikke dekket på forsikringen.
Derfor, om du ikke har råd til atferdshjelp kan du nå søke om 20 - 100 prosent avslag i prisen, eller om å få delt opp faktura i opp til 10 deler. Se her: Økonomiske vansker – men trenger atferdshjelp?


Det var på forsommeren i år at jeg begynte å fabulere på hvordan jeg kunne tilby hjelp også til dem som egentlig ikke har råd til det:


Selv om jeg gir mulighet til å dele opp betalingen i flere deler, så opplever jeg dessverre av og til at enkelte ikke har råd til konsultasjon, og derfor ikke får den hjelp de trenger. Jeg skulle ønske jeg hadde tid og råd til å jobbe gratis, men det har jeg ikke. Jeg skulle også ønske at jeg kunne fakturerer høyere når jeg har kunder med svært god råd - men det kan jeg heller ikke.
Bilderesultat for question mark Etter mye tankevirksomhet har jeg derfor kommet frem til at jeg oppretter en konto som kan dekke deler eller hele kostnaden for kunder som av en eller annen grunn ikke har økonomi til å betale for konsultasjon, privattimer eller passeringskurs (og eventuelle andre problemhundkurs). Man må sende en begrunnet søknad for å få dekket konsultasjonen/kurset. Jeg begynner med en startkapital på kr. 2000,- på denne kontoen.
Om du ønsker å bidra til at hundeeiere som sliter økonomisk kan få atferdshjelp til sin hund, så kan du Vippse til nr. 73144. Merk med “Støttekonto Atferdshjelp” så blir det lett å sortere støtten ut fra andre innbetalinger. Når kontoen når kr. 5000,- vil jeg legge ut informasjon om mulighet for dekke av atferdshjelp på hjemmesiden og Facebook siden. Når Hund i Fokus en gang legges ned vil eventuelt resterende beløp på denne kontoen gå til NOAH eller lignende organisasjon som jobber for hunders (og andre dyrs) rettigheter. Ser jeg at dette av en eller annen grunn ikke fungerer vil også resterende beløp gå dit. Jeg vil selvsagt føre oversikt over penger som går inn på og ut av denne kontoen, slik at det kan være mulig å få innsyn.

..................................................................................................... Til slutt vil jeg rette en oppfordring til mine kolleger om å gjøre tilsvarende, slik at vi sammen kan få gitt hjelp til samtilige som trenger det 😊

mandag 11. juni 2018

Barn og Hund





Det er vel ikke mange som er uenig i at barn har godt av å vokse opp sammen med dyr? Hunden er med på å lære barnet ansvar og empati; og å ha en hund i familien kan fremme interessen for friluftsliv, samt gir ofte barnet en bestevenn og en lekekamerat.


Faremomenter:
Det er dessverre ingen selvfølge at enhver hund går godt sammen med barn. Hunder kan bli skremt av barnets kroppsspråk, lyder og til tider voldsomme tilnærmelser. Barn har et kroppsspråk som kan være vanskelig å forstå for hunder. Barn har lett for å stirre på hunder, de hopper og løper mye og de lager mye lyd. Det er mye knall og fall på småbarn, noe som kan være både skremmende og smertefullt for en hund. Hundens jaktinstinkt kan trigges av at barnet løper, faller og av lyder barnet lager.

Barn viser ofte hunder kjærlighet på den samme måten som de gjør til andre mennesker. Men å bli holdt rundt og å få klemmer er det mange hunder som ikke liker, og barna trenger derfor å bli veiledet i hvordan de kan vise hunden at de er glade i dem. Heldigvis er det sjelden at alvorlige ulykker skjer, men de voksne skal allikevel alltid sørge for at hund og barn ivaretas på en måte som fremmer et trygt og godt vennskap mellom de to.


En tobeint liten nykommer?

Mange bekymrer seg for hundens reaksjon når et lite tobeint nurk kommer i hus. Blir hunden sjalu? Vil den bli redd barnet eller hva om den blir aggressiv? 
Det blir mye jobb med et lite barn, og det kan være vanskelig å få nok tid til hunden. Kanskje må typen aktiviteter dere gjør med hunden endres fra lange turer og fysisk trening til kortere turer og flere små økter med mental trening innendørs?

Forberedelser før barnet kommer hjem
Husk at dere må forberede hunden på den lille nykommeren. Har dere i løpet av tiden frem mot fødselen mulighet til å la hunden møte små barn under kontroll av dere - gjør det. Gi hunden positive assosiasjoner til barn ved å belønne hunden både for å se og høre småbarn. Småbarn blir noe som gir positive følelser.
Når mor er på sykehuset med babyen kan far ta med hjem opptak av barnets gråt samt brukt barnetøy og bleier.
Hunden skal få en godbit når den hører barnegråten. Den skal få lukte på barnetøyet og bleiene. Far kan bære en dukke tullet inn i barnets teppe med barnets klær, samt en mobil som spiller av barnegråt, og samtidig prate til dukken og belønne hunden for rolig atferd.

Det finnes mye barnegråt på YouTube og andre nettsteder som man kan bruke før barnet kommer i hus. Tren opp hunden til å sette seg eller legge seg når barnegråten starter. Gråt blir dermed et signal for hunden til å sitte eller gå og legge seg. I starten belønnes hunden umiddelbart når den setter eller legger seg, men etter hvert må den vente til du har løftet dukken opp og avspillingen av gråten har stilnet. Dette forutsetter at hunden er dyktig på "sitt" eller "ligg" fra før av, noe dere kan trene inn under graviditeten.

Hjemkomsten og den første tiden:
Når mor og barn kommer hjem fra sykehuset bør mor hilse på hunden før barnet kommer inn. La hunden få vise sin glede for at mor endelig er hjemme igjen. Ta dere god tid. Far kan ta inn barnet når hunden har roet seg ned sammen med mor. Mor lukter av barnet og barnet lukter av mor. I tillegg har hunden allerede gode assosiasjoner fra barnets klær, tepper og bleier som far har hatt med hjem. Når barnet kommer hjem vil det derfor allerede være litt kjent for hunden. La gjerne hunden få snuse litt på barnet, og la gjerne hunden få være til stede når dere steller barnet - la den forstå at både den og barnet er en del av familien.

Når huset fylles av nysgjerrige som vil hilse på det nye barnet, minn dem på at de også må ta seg tid til å hilse litt på hunden. Dersom hunden er vant med å få hilse på gjester og være delaktig i det som skjer – men nå plutselig blir utestengt – vil den kunne utvikle problematisk atferd grunnet usikkerhet og frustrasjon i den nye situasjonen.
Prøv så sant dere kan å la hunden daglig få tid sammen med mor også uten at babyen er til stede.



Barnets utvikling:
Etter hvert som barnet vokser blir det også mer aktivt. 4 - 6 mnd. gammel begynner barnet å rulle rundt og gjerne ake seg bortover og det lager MYE lyd.
La barnet med på trening og andre aktiviteter med hunden. Barnet kan sitte i babybjørn o.l. mens mor eller far trener hunden og når hunden får mat og godsaker.

Barnets forhold til hunden vil endres etter hvert som barnet utvikler seg. Hos oss var det helt klart at min datter fikk ny verdi for Jack etter hvert som hun ble mer aktiv. Når hun ble 1 – 2 år gammel kunne hun kaste ting som han hentet, og i 3 – 4 års alderen ville hun gjerne ”trene” ham og gi godbiter. Noe hun også fikk lov til under strengt oppsyn av meg.
Men Jack er også en hund som til tider kan være litt skeptisk til barn. Han velger å gå unna når de er for aktive, og ønsker ikke at de skal komme bort når han ligger på plassen sin. Slik er det for mange hunder, og det er viktig at vi lærer barnet å respektere hunden og at de voksne tar ansvar for at barnet ikke setter hunden i ubehagelige situasjoner.
Den andre hunden jeg hadde i den perioden, Litten, var svært avhengig av meg. Han knyttet seg helt fra starten av også raskt til min datter.
I starten ville Litten gjerne være nær meg når Helena fikk mat og når hun skulle stelles. Da hun ble litt mer bevegelig kunne han være litt røff i sin kjærlighet og et par ganger veltet han henne i ren hengivenhet. Helena syntes stort sett det var helt ok og gråt sjelden selv om hun gikk i bakken. Littens ører og hale var til tider vært svært interessante og Litten lot henne undersøke (under strengt oppsyn fra meg). Ikke alle hunder er så trygge overfor barn, og man må ta hensyn til den enkelte hunden. Uansett hvor trygg en hund er skal man aldri la et lite barn være alene sammen med den.
Litten snudde ryggen til henne når han synes hun bråket for mye og Jack gikk i samme situasjon ut av rommet.

Vi sørget selvsagt for at Helena aldri fikk plage hundene. Vi lot dem aldri være alene med henne da hun var liten og vi lærte hundene å gå å legge seg på hver sin plass når Helena var for voldsom. Dit hadde ikke Helena lov til å følge dem.

Vår jobb som foreldre og hundeeiere er å skåne hundene fra å bli holdt fast, fulgt etter når de fjerner seg samt for eksempel å få en finger i øyet, bli dratt i pels og hale, bli påkledt klær og så videre - og ellers rose alt av hyggelig samvær mellom hunder og barn.
 



Hunder er ikke leketøy - bildet viser en livsfarlig situasjon!







Å klemme eller holde fast en hund er ikke lov, uansett hundens størrelse.




















En firbent liten nykommer til en barnefamilie?

Valget:
Har man barn og bestemmer seg for å seg skaffe hund er det litt andre hensyn å ta. Som for eksempel hvilken type hund som passer til ditt barn og din families aktivitetsnivå.
Det er en fordel om valpene allerede hos oppdretter har blitt litt vant med barn, og hør også med oppdretter hvordan valpens foreldre er i forhold til barn. Legg merke til hvordan tispen reagerer på ditt barn når dere er og hilser på valpene. Om dere ikke får møte tispen, spør hvorfor. Er det fordi hun ikke tillater at noen kommer inn til valpene, da ville jeg sett meg om etter en annen oppdretter, da det kan tyde på at tispen har nervøs eller aggressiv atferd. Dersom en eller begge foreldrene er engstelige eller nervøse er det kanskje ikke et godt valg for en barnefamilie å få valper fra det kullet, da atferd er arvelig og valpene i tillegg kan ha tatt læring fra mor.
Har dere mulighet til selv å velge ut en valp fra kullet så skal dere se etter en som er midt i. Ikke den tøffeste og ikke den mest forsiktige. Dere vil ha en som er forholdsvis robust men ikke en som er for tøff. Det beste er om dere får ha med barna når dere hilser på valpene, og om mulig, besøk valpen flere ganger før dere i samråd med oppdretter tar det endelige valget.



Barna:
De fleste barn elsker valper og har gjerne lyst til å bære på dem, klemme og kose dem. Her er det viktig at de voksne tar ansvar og lærer barna riktig atferd overfor valpen. Valper er ikke kosebamser.
Dersom barna får lov til å bære rundt på valpen samt kose og klemme så mye de vil risikerer dere at valpen blir redd for barna og etter hvert kan utvikle problematferd som glefsing og biting. Dette vil være en naturlig reaksjon fra hundens side – men er ikke akseptabel atferd i menneskeverden. Sørg derfor for å ikke sette valpen i situasjoner der den må forsvare seg overfor barna! Det kan for eksempel være at den holdes fast og ikke kommer seg unna, at den løftes på og lignende.

Ofte vil valpen selv ønske å komme opp i fanget når barnet sitter på gulvet. Det er en fin mulighet for barnet til å få en god kosestund med valpen.
Lær barnet ditt at kos er greit når valpen frivillig kommer for å få kontakt, men at valpen ikke skal holdes fast mot sin vilje. Lær dem at det er feil å klappe valpen over snuten og hodet, men at siden av hodet og kroppen er greit.
Når valpen lekebiter i kroppen og klærne til barnet skal barnet avslutte kontakten og gå fra valpen. En voksen kan da hjelpe til slik at valpen ikke følger etter og fortsetter med en lek som lett kan føre til tårer hos barnet. Sørg for at valpen har lovlige ting å tygge på.


Valpen:
Alle valper biter – valpebiting er ikke aggresjon. Allikevel kan valpen til tider minne mest om et monster, en piraja og en vampyr. Valpen er i denne perioden ikke den enkleste vennen for et barn.
La valpen ha lovlige ting å bite i og sørg for at leken avsluttes med en gang valpen biter i hender, føtter og klær. All lek mellom barn og hund må overvåkes av en voksen.
Små valper trenger mye hvile. I småbarnsfamilier er det ofte liv og røre hele dagen og barna vil selvsagt inkludere det nye familiemedlemmet. Valpen klarer ikke selv å begrense aktivitetsnivået sitt, og de voksne i familien må derfor sørge for at valpen får ro. En valp som leker og herjer hele dagen kan lett utvikle stress og bli en vanskelig hund å ha i hus etter hvert som den blir større.

Små barn og hunder skal aldri være alene sammen. Uhell kan skje selv med den snilleste hund og det mest fornuftige barnet. En leken pote kan klore opp barnet, et ivrig barn kan stikke fingre i ører eller øynene på hunden og en redd hund kan bite.
Heldigvis er de fleste hunder glade i mennesker. Hunder er utrolig tolerante og vennlige – og når barn og hund får litt tid på seg til å lære hverandre å kjenne så utvikler de ofte tette vennskap som varer ut hundens liv. For barnet blir hunden vennen som alltid lytter og kan holde på alle hemmeligheter. Hunden er nesten alltid klar for å være med på morsomme aktiviteter.


Forslag til aktiviteter med barn og hund:

Ut på tur – aldri sur: 
Familieturene blir alltid hyggeligere når en firbent venn er med J


Trille ball: En morsom lek for dere med små barn når barnet begynner å kunne sitte og bevege seg mer, er å ha barnet sittende på gulvet mellom mor eller fars ben og hunden liggende midt imot, et par meter unna. Den voksne, sammen med barnet, triller en lekebil eller ball til hunden som så dytter den tilbake med snuten. Hunden blir belønnet med godbit, og barnet ler og koser seg. Dette trenes inn ved først å lære hunden å dytte i bilen/ballen med snuten mens hunden ligger og deretter lære hunden å dytte den mot eier, og til sist blir barnet inkludert.

Gjemsel: Kan lekes inne og ute. Hunden venter, enten på muntlig signal (bli eller vent) eller med litt hjelp fra en voksen. Barnet gjemmer seg og lager en liten lyd når det er godt gjemt. Det er signalet som sier at hunden kan få lete. Stor glede hos barn og hund når hunden finner barnet. Er hunden av det ivrige slaget kan det være lurt å la barnet ha med en godbit som hunden får lavt nede på gulvet (for å unngå hopping) ved funn. De første gangene kan det være lurt at en voksen er med for å hjelpe til med å dempe hunder om den blir for ivrig og glad J






Fotograf: Anniken Jensen

torsdag 7. juni 2018

Dommeroppdrag i Frankrike




20. mars i år ble jeg kontaktet av Corrine Médauer fra Club canin Sletio i Seltz, Frankrike.  Corrine har ansvar for klubbens årlige konkurranse i Kreativ Lydighet den 8. mai, og hun prøver som oftest å få inn en utenlandsk dommer.
Jeg kunne sj ikke si Nei – så jeg fikk flyttet en kurskveld og et par privattimer – og aksepterte invitasjonen.

For å få litt mer ut av turen tok jeg en ekstra dag og reiste søndagen slik at jeg kunne være litt turist mandagen. Seltz er like ved grensen til Tyskland, så jeg tok fly til Stuttgart og ble hentet der av Corrine og to venner. Ca en times kjøring fra flyplassen til et lite familiedrevet hotell i Saltz Fra jeg kom til jeg dro hadde Corrine planer. Middag med hennes venner og familie på en hyggelig restuarant søndagskvelden.
Etienne viser frem middagen, Tartes Flambées

Mandagen dro jeg til Strasbourg med Corinne og kompisen Etienne. Det var varmt, og akkurat passe for en tur på elven. Ekte turist med andre ord.





Selve konkurransen den 8. mai begynte kl. 08:00 og siste bedømming gav jeg rundt kl. 17 – 18 tror jeg. I motsetning til i Norge, der vi har 2 – 3 dommere og det er snittet av poengsummene som gjelder, er det kun en dommer som dømmer i Frankrike. Man sitter altså med hele ansvaret! De har 4 klasser istedenfor 3 som i Norge, og de startende starter to ganger, og den beste blir gjeldende. Corinne dømte dagens første klasse, og så tok jeg resten. Dvs. ca. 80 starter totalt! Samt «Fun» klassen som kan sammenlignes med vår åpne klasse – bortsett fra at hver ekvipasje får en muntlig tilbakemelding fra dommeren. De kan på forhånd ha sagt hva de vil ha tilbakemelding på – eller de vil bare ha en generell tilbakemelding på programmet. Akkurat den biten ble litt vanskelig da jeg ikke kan fransk og deltakerne ikke kunne Engelsk. Corinne skulle oversette, men hun var opptatt på flere hold så hun fikk bare med seg et par stykker. Det ble til at jeg skrev det ned slik at de senere kunne få hjelp med oversettelsen.
Bedømmingsskjema er ganske ulikt vårt. Hver kategori er igjen delt opp i to, slik at det blir 3 hovedkategorier men 6 underkategorier der man kan få maks 5 poeng i hver. Totalt maks 30 poeng som hos oss. Hva som ligger i de ulike kategoriene er heller ikke helt som på det norske skjema, så jeg brukte noen arbeidsdager på å lage meg hjelpeskjema som skulle passe til bruk i Frankrike…
Men, det gikk ganske bra tror jeg.. Fryktet krampe i høyrehånda grunnet antallet starter – men merket ikke noe til det.
Tilbakemeldingen etterpå var at jeg var snill, spesielt i HTM. Deltakerne var fornøyde – bortsett fra noen ubehaglige minutt da min nye venn, Etienne, trodde jeg hadde trukket ham 3,5 poeng uten begrunnelse.. Det viste seg at jeg hadde forskjøvet poengskalaen min et hakk nedover – og siste delen av «musikk og fortolkning» havnet på «trekk». Øynene gikk nok litt i kryss utover dagen….



Det var en god opplevelse, en fin erfaring og en bra ting å ha på dommer cv’en.
Det som var slitsomt var språket. Jeg kan ikke fransk, og de færreste der kunne noe særlig engelsk. Så lange middager med mange mennesker var ikke helt greia for meg på denne turen 😉
Sliten i ørene – og i en hjerne som prøvde å forstå. Lurer på hvor mange dager/uker det tar før man begynner å forstå et nytt språk….