Nyttårsaften og hund

Det nærmer seg årets verste dag for mange hunder. Litt sent å starte nå, men samtidig så er det aldri for sent...




https://www.youtube.com/watch?v=HmGlA7U6f-w&t=16123s

Begynn på veldig lavt volum. Hunden skal registrere, men ikke reagere.
Etter hvert som hunden begynner å ignorere, kan du øke volumet litt til hunden igjen registrerer uten å reagere.
Fortsett slik til du har det på full guff. Med noen hunder kand et ta uker, med andre - timer.
Når du kan ha det på full guffe uten at hunden bryr seg,
da kan du begynne på nytt. Men, hver gang du ser at hunden registrerer lyden nå, skal du slenge ut godbiter.
Fyrverkeri skal etter hvert bety godbiter.
Fortsett med det helt til du har en hund som glad og fornøyd søker godbiter mens det er full guff på fyrverkerilydene.

Gjør dette nesten daglig frem mot nyttårsaften.
...............

På selve nyttårsaften skal du gjøre det samme. Håpet er at lydene utenfra blender seg inn med lydene fra pc'en, og du har en hund som søker glad og fornøyd, koser seg med en hundeis (kong med frossent snadder) eller noe annet godt.
Ikke gå i fra hunden på nyttårsaften!
Ikke ta hunden med deg ut når det smeller på kvelden/natten!
Siste turen kan tas midt på dagen, før mørket kommer. Og da gjerne langt til skogs!

Går det dårlig?
Ha klart en trygg hule der hunden kan få gå om du ser den reagerer (midt i huset/leiligheten, der det kommer til minst mulig av lyd og lysglimt). Denne hulen kan du gjerne bruke litt fremover også, som et sted der det vanker godsaker og gjerne spilles beroligende musikk. Her finner du avslappende musikk spesielt for hunder: https://www.youtube.com/user/relaxmydog De har også en Spotify kanal.

CAT Constructional Aggression Treatmen

For noen uker siden var jeg på Clicker Expo Luminos i England. Ulike treningsmetoder ble tatt opp, og jeg skal prøve å komme med noen kloke ord om en av de ulike variantene her.

Kom gjerne med spørsmål og kommentarer, da jeg trenger å få engasjert mine små grå for å lære litt mer :-)

Foredragholderne:

Damene på tur :-)

CAT Constructional Aggression Treatment:

For mange år siden hørte jeg om CAT på et seminar. Husker ikke helt hvor. Det jeg husker om CAT var at det ble brukt flooding, og foredragsholderen var ikke spesielt positiv. Hva er flooding? Enkelt forklart vil det si at individet blir utsatt for en trigger inntil man ikke lenger reagerer på den.

Er du for eksempel redd for edderkopper kan det for eksempel være at du må sitte i et rom med edderkopper helt til du roer deg ned fordi ikke noe farlig skjedde da du var i samme rom edderkoppene.

CAT har i følge opphavsmannen (Jesús Rosales-Ruiz) blit modifisert og endret i det siste, og slik Jesús Rosales-Ruiz forklarte det på Clikcer Expo for noen uker siden er ikke Flooding. Derimot så ER det trening ved bruk av Negativ Forsterkning

Hva er Negativ Forsterkning? Negativ betyr å fjerne noe og Forsterkning betyr å få mer av noe. Man tar bort noe for å få mer av en atferd. Ofte tenker man på ting som tvangsapport når man snakker om Negativ Forsterkning. Dvs., ubehag fjernes når hunden holder fast i apportbukken. Negativ Forsterkning når vi trener CAT er mye snillere.

Følgende er fritt oversatt fra foredraget til Jesús Rosales-Ruiz, lørdag 26.10.19, Clicker Expo Luminos

CAT er altså en konstruktiv fremgangsmåte for å overkomme frykt og aggresjon.

CAT er en form for Shaping, dvs. man former frem den ønskede atferden.

CAT fokuserer på atferden du ønsker heller enn problemet du ønsker å eliminere.

Man må først spesifisere målet. Hva er drømmen? Hvordan vil du at det skal være? Fokus skal være på løsningen, altså hvordan den ideelle situasjonen ser ut. Et eksempel på det kan være «Jeg ønsker at hunden min skal gå rolig og med slakk line forbi andre hunder vi møter på tur».

Hva er hundens startatferd? Det kan f.eks. være «hunden min er rolig og avslappet når den ser en hund på 250 meters avstand». Da er det startpunktet. Et startpunkt som tar utgangspunkt i en allerede eksisterende bra atferd.

 Hvordan skal man komme til den ønskede atferden «gå rolig og med slakk line forbi andre hunder vi møter på tur».

Sett opp trinn frem mot målet. Hvert trinn skal være en suksess. Om et trinn mislykkes, gå tilbake til det forrige vellykkede trinnet og revurder treningsprogrammet.

….

Man antar at det som opprettholder problematferden er en kritisk forsterker for organismen (hunden). Et konstruktivt program lærer organismen en bedre måte å oppnå samme forsterker og endre interaksjoner som opprettholdes av negativ forsterkning til interaksjoner opprettholdt positiv forsterkning (ros, godbit, lek, kos osv).

Tre stadier i CAT:

(1) Uønsket atferd (Angrep eller retrett) opprettholdt av negativ forsterkning (ubehaget forsvinner).

(2) Ønskelig atferd (f.eks. Tilnærming, snuse, holde seg i ro og annen ønskelig atferd) opprettholdt av negativ forsterkning (ubehaget forsvinner).

(3) Ønskelig atferd (f.eks. Tilnærming, sniff, å holde seg i ro og annen ønskelig atferd) opprettholdt ved positiv forsterkning (noe hyggelig tilføres).

For tiden tester jeg ut CAT med min egen hund Müsli, samt en stor blandingshund ved navn Conan.
De er begge hunder som kan utagere mot andre hunder, og formålet deres med utageringen er å få fjernet "trusselen", tror jeg. Dvs., atferden opprettholdes ved negativ forsterkning. Et ubehag forsvinner når de utagerer, noe som igjen forsterker atferden - utagering. ..............................

Det vi per i dag gjør er at vi prøver å fremelske en annen atferd ved bruk av negativ forsterkning. Dvs., når hunden viser ønsket atferd - fjernes trusselen/triggeren. Vi jobber på et nivå der hundene hele tiden er forholdsvis avslappet, altså under aggresjonsterskelen.

Eier sitter på en stol med hunden i slakk og forholdsvis lang line. Hunden får snuse, søke kontakt, sitte, ligge, stå - det den ønsker.

Når hunden er forholdsvis avslappet kommer figuranthunden til syne og forsvinner igjen. Vi har brukt over 100 meters avstand i starten.

Etter at figuranthunden er blitt borte venter vi minst et minutt, eller til hunden igjen er på samme nivå som da vi startet. Figuranthunden dukker opp igjen, og kommer noen meter nærmere. Snur og går ut av syne igjen. Så lenge hunden vi jobber med er rolig og avbalansert fortsetter vi treningen, og korter litt og litt ned på avstanden.

Hunden får ikke godbiter, ikke klikk eller annen innlært forsterker. Søker den kontakt får den det.

Etter hvert kommer figuranthunden inn på området - stopper og blir på den avstanden vi er kommet til, inntil hunden vi jobber med vender hodet bort, snuser, gjesper, eller viser annen beroligende atferd.

Ser vi tendenser til økt stress går vi tilbake i treningen og korter ned på avstanden.

Vi har hver gang hatt nye figuranthunder. Det er litt tilfeldig, da vi må bruke dem vi får :-) Jeg har en egen gruppe for figuranter, og legger ut forespørsel der for hver gang.

Vi var de to første gangene hos Hund i Fokus, men hundene viste gang nr. 2 at de visste hva som skulle komme, så gang nr. 3 var vi et nytt sted. Der ble startavstanden litt kortere, og det fantes andre forstyrrelser i miljøet. Lekende barn, katter (lang avstand..), osv. Vi hadde flaks, da ingen andre hunder viste seg den tiden vi holdt på. Dessverre har vi kun kunnet trent en gang i uken da den andre hundeeieren ikke har mulighet på dagtid, og vi trenger dagslys. Da gjenstår helgene.

Ideelt sett så burde vi nok ha trent flere ganger i uken.

Min tanke er at når vi etter hvert bruker figuranthunder vi har brukt før, vil vi gå fra Negativ Forsterkning til Positiv Forsterkning. Håpet er at figuranthundene da i løpet av kort tid viser seg å ha blitt ganske nøytrale og kan passere forbi oss etter kort tid uten at hundene vi jobber med gjør noe ut av det. Da vil vi gjenta treningen ved bruk av godbiter, altså positiv forsterkning for riktig atferd.

Dessverre har jeg ikke fått filmet da jeg ikke fikser å både filme, følge med på hundene samt ha kontakt med figuranten på en gang. Håper på å etter hvert få med en person som kan ta den jobben :-)

ANIMALS IN CONTROL og FLYT I TRÄNINGSPASSET – FRÅN EN BELÖNING TILL NÄSTA

Seminar hos Hund i Fokus, 5. og 6. oktober 2019.

Tusen hjertelig takk til Eva Bertilsson og Emelie Johnsson Vegh for et fantastisk bra seminar. Dere utfyller hverandre som et gammelt, lykkelig ektepar. Utrolig bra 😍

Dette er ikke noe grundig referat, bare noen refleksjoner etter to supre dager!

Første dag handlet om Animals in Control. Både i forhold til håndtering og ikke minst til trening i forhold til hundesport.

Jeg er ingen agilityperson, men nå skal jammen meg Kalifa få en helt annen trening på vippa enn hittil, hun skal selv får styre når vippa går ned osv. Spesielt viktig med en liten hund, at hun har full kontroll på vippa og ikke hopper av før den er i bakken. Vi skal også trene på all verdens lyder ved at Kalifa selv får lydene til å skje. Hun er ikke spesielt redd for lyder, men det kan allikevel komme godt med. Det kan forenkle annen trening, samt forebygge lydfobi. Dette har jeg jobbet litt med, mer med tidligere hunder. På tide å ta det opp igjen, for det er jo moro i tillegg til nyttig 😉

Når det gjelder håndtering så jobber jeg allerede type Fear Free med begge hundene. Skulle bare mangle, i og med jeg er sertifisert Fear Free trener.  De er ikke de tøffeste hundene - så her har vil litt å holde på med.

Men, viktig med bekreftelser, påminnelser og ikke minst, nye tips og ideer!

ABC i hundetrening/dyretrening: 
Antecendent (foranledning) - Behavior (atferd) - Consequence (konsekvens)
ABC ble gått grundig gjennom, med mange fine eksempler. Viktig for forståelsen av hvorfor en atferd skjer.



Lørdag kveld var vi 17 stk. som spiste middag sammen i Drammen. Hyggelig selskap, interessante diskusjoner og god mat. 

Søndagen var viet til "Flyt i träningspasset - från en belöning till nesta"

Også her, supert med bekreftelser, påminnelser og flere nye tips til hvordan bruke belønningen for å bedre øvelsen.

Jeg ble i dag sittende å notere hva jeg kunne endre i trening av egne hunder, ting jeg ikke har tenkt på før med tanke på bruk av belønning.
...............

I løpet av helgen ble bruk av stasjoner presisert opp og ned og i mente. Det samme som jeg prøver å prente inn i mine kursdeltakere. Nytten av et positivt innlært pausested. Et teppe, et bur, bilen - helst flere ulike stasjoner. Stasjonen er positiv, den er trygg (der skjer det ikke noe galt), og den gjør at hunden ikke holder på med forstyrrende atferden i pausen.
Den hjelper hunden med faste holdepunkt og faste oppgaver, og det hjelper fører slik at man får en mulighet til å strukturere seg i pauser mens hunden er opptatt med å vente på stasjonen.
Rett og slett gull verdt!

Hvordan ser en perfekt treningsøkt ut? Her er Eva og Emelies svar på det:

Plansjen ble grundig gjennomdiskutert med mange gode spørsmål fra salen og svar fra Eva og Emelie. Mye bra treningsnerding med andre ord!

Takk igjen, Emelie og Eva! Håper på å se dere igjen snart, og har god lyst til å delta på praktisk kurs med hund med dere to som instruktører!

Kurs med Hannah Branigan - Betraktninger

Beyond FUNdamentals m/Hannah Branigan

Hannah Braningan er utøver, instruktør, forfatter, foredragsholder, "podcaster "og sikkert mye mer bra! Kjenner du ikke til henne, så anbefaler jeg podcasten  "Drinking from the toilet"  Hun har selv mye kunnskap, samt intervjuer eksperter på de fleste områder innen hund - absolutt verdt å følge med på :-) Boken kjenner jeg ikke, men har bestilt den. Satser på at den er bra: Awesome Obedience :-)
............................

Vel, da hun kom til Norge så måtte jeg jo henge meg på. Med hund... Kalifa kan jo omtrent ingenting, så hvorfor ikke henne 😆

Tanken er at Müsli ikke skal utsettes for noe hun ikke takler - og av og til får jeg ikke ting lagt opp slik at vi lykkes. Jeg ser i ettertid at dette ville ha vært et perfekt kurs for Müsli, men greit nok. Jeg har lært nye ting vi kan jobbe videre med uansett  :-)

...

Ok, utbyttet med Kalifa var kanskje ikke det største, bortsett fra bra miljøtrening. Det har absolutt ikke noe med Hannah å gjøre, men med meg og Kalifa. For lite miljøtrening gjorde at hun første dagen ikke tok godbiter, og andre dagen - litt bedre - men hun var berørt av alle menneskene,  skvatt av at Hannah rørte på seg, at jeg flyttet på en fot osv. Men - vi fikk nå gode tips og litt fikk vi gjort.

Den første dagen jobbet vi med treningsstart. Komme inn i treningsområdet og første øvelse. Hunden skal vende mot fører når man kommer inn døren (jepp - der er vi helt på nett), men måten det ble jobbet frem mot det var litt ny for meg. Sidelengs frem og tilbake før døren - klikke når fører setter ned foten, i starten uansett om hunden er med eller ikke (om jeg forsto det rett). Etter hvert som hunden følger bra, gjøre det samme (sidelengs) ut og inn døråpningen - og til slutt jobbe frem til der treningen på øvelsene starter. Der skulle hunden tilby noe vi ønsker som startsignal, og det satte oss i gang. Øyekontakt, eventuelt sitt og øyekontakt var signalet mitt til å bevege meg vekk fra Kalifa - og så klikke. Klikket ble nesten et signal for hunden til å følge.
Det skal gi engasjement i hunden, få hunden til å skyve fører fremover, bakfra, altså med egen vekt bak heller enn på fremparten. Gir godt løftet hode og bedre holdning. Dette må jeg teste mer ut.

"The dog making us move is so much more powerful then the opposite" Tygg litt på den! 

Deretter var det skålleken. Hunden belønnes fra skål til skål, sidelengs. Når det nesten går automatisk settes en plattform eller annet mellom skålene, og man begynner å gradvis shape hunden til å stå på plattformen. Effektivt! Men, Kalifa som ikke ville ha godbiter - tja, det ble jo ikke akkurat noe fart i det ;-) 

Dag nr. var øvelsen å jobbe med platform for å få inn fot.
Kalifa skygget unna da jeg rørte meg sidelengs  - så planen ble endret, og jeg begynte en så vidt å shape henne til å bevege seg rundt klossen med frembena på.
Da Hannah etterpå (eller før?) kom litt brått på så måtte det bjeffes og styres litt - så selv om godbitene var gode i dag, så var det ikke så mye vi fikk gjort. På slutten satte Kalifa godbit i halsen, og hostet og brakk seg. Stakkars snuppa. Men - en siste positiv skulle vi ha får vi gav oss. Jeg sto ved klossen, og svupp så kom hun opp i fotposisjon. Jaha? Da var det bare å klikke og leke og si takk for i dag ;-)




....
Takk til Eva Byrkjeland for bildene 😊

Men, foredragene - det teoretisk, det var svært nyttig for meg! Jeg lærte nye innfallsvinkler til innlæring av Control Unleashed øvelser, noe som er gull verdt nå som det er mye av fokus i jobben min, og også i Müslis trening. Og ikke minst, jeg fikk flere tips hvordan komme videre derfra. Hvordan få hunden til selv å sette i gang og føle kontroll over jobbingen.
..........................

Hannah var tydelig på at hun IKKE bruker feiling som en del av treningen. Dvs., feile hunden for at den skal lære hva som er rett.
Hun bruker heller ikke straff i trening - så godt å høre!

Hun ønsker en "high rate of success" - og hvem kan vel være uenig i det :-)

Når ting går galt er det fordi vi ikke er klar. Fordi treningen er feil. Da er det greit å ta en pause og evaluere, og legge en bedre plan.

"Don't set them up for errors". "What can I du to set it up rigth the next time"

Ettertanker:
Jeg har tidligere gått med på at noen utenfor ringen skal stå klar for å skremme Müsli om hun skulle løpe ut. Jeg har gitt henne timeout når hun feiler. Dette er jeg ikke stolt av.
Det gjør ikke at det blir bedre neste gang! Hun lærer at jeg blir sur, men hun har ikke mer glede av treningen når hun kommer tilbake - og hun lærer ikke hva som er rett!
Og det gjør ikke meg til en bedre trener eller til en bedre person..

Jeg vil at hundene mine skal ønske å jobbe med meg - at de skal ville gjøre det vi trener på. Klarer jeg ikke å få det til så skal ikke hunden straffes for det. Da får vi fortsette å jobbe for å få det til, eller få oss en ny hobby som både hund og fører trives med :-)

Det er ikke alle hunder som passer til det vi i utgangspunktet hadde planlagt for dem. Og hva så? Elsk hunden for det individet den er :-)
Det er mulig at Müsli ikke kommer i ringen igjen. Men vi trener på å takle omgivelser, og vi trener sammen med treningskompisene våre. Det elsker hun.

Og Kalifa, hun er allerede en god sporhund og kantarellsøkshund. Om hun blir noe mer, det får tiden vise.

Begge er de fine familiehunder.

stolen from https://www.facebook.com/Wizard-of-Paws-95319629966/

Treningstips fra helgen: 

Tren på forsterkere. Kjedelige forsterkere kan etter hvert belønnes med sterekere forsterkere, for å øke verdien på de "kjedelige" Kalifa kan f.eks. få lov til å leke når hun klarer å ta godbiter nær leken :-)

Komme tilbake med leke ved f.eks. dralek: Lær hunden håndtarget før leken på nytt blir levende. Etter hvert vil hunden forstå at for å få i gang leken igjen må hun ta target, og da kommer hun til slutt med leken i munnen - og vipps er leken i gang igjen. Gi lite rom for å feile. Stå på båndet eller tren i et lite rom, for at hunden ikke skal løpe for langt av gårde med leken.

Klare rutiner ved trening og konkurranser, og de samme rutinene. Treningen begynner fra bilen. Start, overganger og transportstrekker.
Homebase / stasjon, Igjen, mye var likt Control Unleashed treningen. Kriseplan, om noe går galt.

Belønning for eksempel med leke når du trener fot posisjon - bring hunden tilbake i posisjonen fortsatt lekende når du avslutter leken. Da begynner og slutter leken på samme sted. Om ikke, så trener du på to ting på en gang. U-sving og å være rett i posisjonen (hodestilling, kroppsholdning). Ups, tok meg selv i å synde mye der..

GoodDog Care: Nytt kontorfellesskap i Oslo. Profesjonelle aktører innen hundefag.

GoodDog Care er et samarbeid og kontorfellesskap for flere aktører somtilbyr tjenester for hund.Fellesskapet holder til i Bygdøy Allè 8B sammen med GoodDog Frogner.Her tilbys blant annet atferdskonsultasjoner, privattimer, kiropraktikk, massasje, fysioterapi og rehabilitering,håndteringstrening og en lang rekke kurs.

Hos oss møter du Raptus, Dyreatferdssenteret, GoodDog Frogner, Dyrekiropraktor Hanne Elisabeth Kasin, Veterinær Renate Nydal og, selvsagt, Hund i Fokus

Samtlige aktører jobber med positive metoder, og flere av aktørene er Fear Free sertifisert, eller i gang med sertifiseringen. Selv holder jeg på med sertifiseringen, og håper på å bli sertifisert i løpet av sommeren.

Tilbudet til Hund i Fokus blir atferdskonsultasjoner og privattimer, samt et par seminar/foredrag i året. I utgangspunktet jobber jeg en dag i måneden og to helger i året i Oslo, så får vi se om det utvides etter hvert.

Senteret åpner nå i juli. Kontakt de ulike aktørene for informasjon om ledige timer.

Hund i Fokus har per i første omgang ledig tid mandag 29. Juli og mandag 5. august og 27. september.

Den forbanna bjeffingen!

Den forbanna bjeffingen!

Ikke hadde jeg trodd at mitt første blogginnlegg om Kalifa ville blitt et innlegg om bjeffing. Men, da en god venninne spurte meg om jeg noen gang har skrevet om hvordan håndtere bjeffing hos valp, så var svaret nei. Jeg har nå selv en valp som bruker bjeffing til det meste, så da benytter jeg anledningen til et lite blogginnlegg om bjeffing.

Mitt forrige blogginnlegg var om Müsli som førtidspensjoneres fra konkurranser og som demohund. Hun trives ikke med det, og det blir negativt for oss begge. Bare litt over en uke etter avgjørelsen flyttet Kalifa inn. Men, det er slettes ikke sikkert at Kalifa og jeg kommer til å satse på konkurranser. Tiden får vise. En presentasjon av lille, kule monsterdachsen får komme i neste blogg. Her tar jeg kun for meg det som er "problemet" med frøkna. Nemilig lydnivå!
  

Først, jeg HATER kontinuerlig bjeffing. De er noe jeg må ta tak i med en gang, for jeg blir sprø av hunder som bråker hele tiden.

 

Men, hunder bjeffer, noen mer enn andre, så målet mitt må være realistisk. Jeg har fått meg en dvergdachs som elsker å bjeffe, som det er naturlig å bjeffe for, og jeg kan ikke fjerne bjeffingen helt dersom jeg vil ha en lykkelig og veltilpasset hund, og det vil jeg.

Når bjeffer så Kalifa? Dvs, hvordan så det ut før jeg begynte å ta tak i det:

1. Hun bjeffer for å terge katten. 
2. Hun bjeffer for å terge Müsli (min andre hund) og for å få Müsli med på lek 
3. Hun bjeffer for å få oppmerksomhet fra menneskene i huset
4. Hun bjeffer når hun vil inn
5. Hun bjeffer når hun vil ut
6. Hun bjeffer når hun får mat
7. Hun bjeffer når hun leker alene
8. Hun bjeffer av og til når vi trener
9. Hun bjeffer når det ringer på
10. Hun bjeffer når Müsli bjeffer (av og til når det ringer på, ofte når hun ser noen utenfor, av og til når hun hører noen utenfor, når hun er ute og ser/hører folk og/eller hunder i nærheten.)

Et enklere spørsmål hadde vært: Når bjeffer ikke Kalifa?

·         Hun bjeffer ikke når hun sover

·         Hun bjeffer ikke når hun spiser

·         Hun bjeffer som oftest ikke ute på tur

·         Hun bjeffer som oftest ikke når vi trener

Ok, med utgangspunkt i overskriften: «Den forbanna bjeffingen» så må noe gjøres. De fleste hundeeiere er enig i at dette må tas tak i med en gang. Bjeffing kan være selvforsterkende, og i tillegg så skjer det automatisk forsterkning i noen av punktene over.

Straff:

Jeg kan velge å straffe Kalifa for å bjeffe. F.eks. så kan jeg sprute vann på henne eller jeg kan ta henne i nakken og si «NEI» hver gang hun bjeffer. Det kan virke i enkelte tilfeller, men hun kan jo da løpe fra meg mens hun fortsatt bjeffer «Jippi, du kan ikke ta meg». Da kan jeg løpe etter henne, for jeg får tak i henne til slutt. Så kan jeg ta henne i nakken og legge henne i bakken mens jeg brøler NEI av mine lunger fulle hals. Jeg kan kjøpe såkalte bjeffehalsbånd som utløser sitruonsprut, lyd, vibrering eller strøm hver gang hun bjeffer. Ubehagelig nok til at hun ikke bjeffer igjen.
Jeg tipper hun blir stille om jeg er sint nok, og konsekvent i mine avstraffelser.

Men, hva har jeg gjort ved å benytte slike metoder?

·         Jeg har tatt gnisten fra en lykkelig og glad valp .

·         Jeg har sannsynligvis skadet vårt gode forhold for lang tid fremover, kanskje for alltid.

·         Jeg har trolig svekket Kalifas tillit til meg som en stabil og hyggelig person.

·         Jeg har straffet valpen uten å gi henne informasjon om hva jeg egentlig ønsker.
Jeg har ikke trent henne, ikke lært henne noe nytt, kun påført ubehag for å bli kvitt noe som er naturlig for henne, men som jeg ikke liker.

Som du sikkert forstår så er ikke dette metoder jeg vil bruke eller anbefale andre å bruke. Dessverre så finnes det hundetrener/instruktører som lærer hundeeiere å bruke straff i sin omgang med valpen. De påfører valpen og relasjonen hund/eier mer skade enn nytte.

Mine valg:

La meg gå gjennom punktene der Kalifa bjeffer:

1.       Hun bjeffer for å terge katten:
Stakkers Maskot (katt), han får gjennomgå. Men om jeg observerer Maskot så ser jeg en metode som virker ganske bra. Han ignorerer. Hun får ingen respons på bjeffingen. Så hvor kult er det da? I lengden ikke veldig kult. Om hun ikke gir seg så stiller jeg meg mellom dem, og eventuelt tar med meg katten unna. Kalifa ønsker ikke at Maskot skal fjerne seg ved min hjelp – hun vil at han skal flytte seg fort, for egen maskin.Maskot og jeg er ikke kommet helt i mål her, men det er blitt mye bedre og hun bjeffer ikke like mye på ham nå som hun gjorde i begynnelsen, da hun var blitt riktig varm i trøyen i sitt nye hjem.
Jeg kan også velge å gi henne en alternativ atferd. Be om en «sitt» eller noe annet hun er god på, og belønne det. Ofte har jeg da to hunder og en katt som sitter fint for å få godbit J
Etter et par øvelser som hun utfører stille så gir jeg gjerne et lite godbit- eller tørrfôrsøk dersom jeg ikke har tid til å fortsette med litt trening. Det roer gjerne litt ned.

2.       Hun bjeffer for å terge Müsli:
Müsli er også enormt dyktig på ignorering. Jeg er imponert over hvor rolig hun kan være, og hvordan hun unngår blikkontakt med det lille monsteret. Svært ofte fungerer det.  Blir det ikke rolig så tar jeg en barnegrind/kompostgitter mellom dem for at Müsli skal få fred.Av og til svarer Müsli med lek – da prøver jeg å geleide dem ut på verandaen, da herjelek innendørs kan bli litt for heftig (synes jeg, hundene synes det er helt ok). De begynner også nå så smått selv å be om å få gå ut når de er i det humøret J
Jeg kan gi henne en alternativ atferd. Be om en «sitt» eller noe annet hun er god på, og belønne det. Etter et par øvelser som hun utfører stille så gir jeg gjerne et lite godbit- eller tørrfôrsøk dersom jeg ikke har tid til å fortsette med litt trening. Det roer gjerne litt ned.
Müsli er grinete om kvelden, så om bjeffingen starter på kveldstid skiller jeg dem med en gang, da Müslis tålmodighet er langt kortere da enn på dagtid.    

3.       Hun bjeffer for å få oppmerksomhet fra menneskene i huset:
Ignorering, ignorering og atter ignorering. Et sekunds stillhet belønnes så med trening eller søk. Er det altfor ille, og/eller de tobeinte har en dårlig dag, eventuelt holder på med noe «viktig» som ikke kan utføres med et monsters støynivå, da setter jeg henne inni en liten inngjerding. Med en gang hun er stille så åpner jeg opp. Det tar stort sett ikke lang tid J Det skjer heldigvis ikke så ofte at jeg tyr til det, men det hender. Denne bjeffingen er det blitt mindre og mindre av, heldigvis!!

4.       Hun bjeffer når hun vil inn:
Vi har katteluke som katten bruker når den skal inn fra verandaen. Vi har nå koblet Kalifas chip til luken, og er begynt å lære henne opp til å gå inn den veien. Müsli har en klokke hun setter snuten på når hun vil inn. Tanken var å også lære Kalifa å bruke den, men med kattelukeløsningen så er det egentlig ikke nødvendig.

5.       Hun bjeffer når hun vil ut (utenom når jeg bestemmer at vi skal ut på tur):
Helt ok. Men, har tenkt å lære henne å ringe med en klokke her også. For treningens del J Hun bjeffer ikke når vi skal ut på tur, altså når vi skal ha på selen og gå ut.

6.       Hun bjeffer når hun får mat:
Stress, iver, sult. Dette skjer oftest om morgenen, trolig fordi hun da er mest sulten. Skålen settes ned når hun er stille, og jeg sier raskt «vær så god» for at hun ikke skal begynne å bjeffe igjen. Jeg forer også før tur inntil videre, da turen selvsagt gjør henne mer sulten. I og med hun er så liten ennå så må hun ut med en gang vi står opp. Det er da kun lufting i hagen. Tur sammen med Müsli og meg kommer etter at jeg har spist frokost og Helena har dratt på skolen. Normalt forer jeg hundene etter turen, men det er lenge å vente for en sulten liten valp. Enn så lenge så får de nå mat før turen. Det er blitt bedre med bjeffingen, men dette er vanskelig for henne. Jeg jobber derfor parallelt med Karen Overalls avslapningsprotokoll. Selvsagt ikke bare pga dette, men fordi jeg ser at Kalifa lett kan fyre seg opp – og fordi avslapningsprotokollen lærer valpen / hunden å forholde seg rolig med økende forstyrrelser. Her er en link til en nettversjon: http://championofmyheart.com/relaxation-protocol-mp3-files/

7.       Hun bjeffer når hun leker aleneStort sett lar jeg henne holde på. Hun er en liten valp, hun leker og har det moro. Kjefter og herjer med et bein eller en bamse mens hun raser litt rundt. Om det er praktisk så geleider jeg henne ut mens hun holder på – men av og til er det rett og slett for vått, glatt eller for kaldt på verandaen.

8.       Hun bjeffer av og til når vi trener:
Trenerfeil. Hun forstår ikke hva jeg vil, jeg krever for mye. Hun går opp i stress, mister konsentrasjonen. Alt er tegn på at jeg bør roe ned, ta en pause. La henne få snuse litt, få noe å tygge på eller gå og leke med en kompis (om mulig). Så får jeg tenke litt på hva jeg skal gjøre annerledes når jeg prøver på ny J

9.       Hun bjeffer når det ringer på:
Hun vet utmerket godt hva lyden betyr. Det er noen utenfor, det blir prating ute i gangen – kanskje kommer det noen inn. Belønning på kjøkkenet mens noen andre får gå og åpne døren. Forventningen endres fra dem som er ute til det som finnes på kjøkkenet.
Her har jeg ikke kommet igang med treningen ennå, så ting bare skjer når det skjer, og det fungerer bra. Men, det vi skal gjøre innimellom er at en skal stå ute og ringe på, mens jeg skal belønne Kalifa ved sengen hennes på kjøkkenet. Mange repetisjoner etter hverandre (med 10 -120 sek. Mellom hver gang det ringer på. Flere ganger i uken i en periode fremover. Målet med dette er at Kalifa skal løpe til sengen på kjøkkenet når det ringer på, og ikke løpe bjeffende mot utgangsdøren.

10.   Hun bjeffer når Müsli bjeffer:
Hver gang Müsli bjeffer på noe utenfor får Kalifa ros og godbit fra meg. Fungerer bra, men forutsetter at de andre menneskene i huset klarer å la være å bry seg med Müslis bjeffing (da det øker bjeffingen, samt forteller Kalifa at, ja, det er noe å bry seg om). Det meste fungerer best når hundene og jeg er alene hjemme J

Hva med tidsåunktene da hun ikke bjeffer?

Kalifa bjeffer ikke når vi er ute og går. Hun bjeffer ikke på folk og dyr vi møter på ute, bank i bordet og kryss i taket.

Det kunne hun nok ha gjort dersom jeg ikke hadde vært nøye på sosialisering og miljøtrening. Hun har kjørt tog, hun har vært med i stall og ridehus, hun har vært på flere byturer, hun har vært på mange hundetreninger, hun har vært i «syklubb» (uten en tråd) mm.
Jeg har alltid med godbiter – og møter vi på nye ting tar vi oss god tid til å kikke på det ukjente. På den avstanden Kalifa trenger! Vi har godbitsøk på rare overflater, og Kalifa får belønning både for å kikke rolig på folk og dyr, men også for å velge å se bort i fra ting hun finner spennende.

Kalifa er liten, og godbitene må være deretter. Knøttsmå!! Gjerne ørsmå ostebiter, da ost er en av favorittene. Kalifa elsker å leke, så i trygge omgivelser bruker jeg mye lek for at hun ikke skal bli stappa full av gobiter – samt fordi Kalifa selv som oftest foretrekker lek som belønning.

Litt utenom tema, men allikevel i same gate:
For et par dager siden så jeg en dame med en Ridgebackvalp ute på tur. Damen kikket ned i telefonen sin og valpen snuste og trakk i båndet (for å sjekke ut flere lukter). Damen rykket kraftig i båndet, og sa noen lite vennlige ord - mens hun fortsatte å kikke i telefonen.
Kanskje sjekket hun Facebook, eller Instagram? De to gjorde akkurat det samme - de sjekket ut "siste nytt". Valpen ble straffet for det.
Sånt gjør meg eitrande sinna. Jeg skulle nå et tog, så jeg hadde ikke tid til å stoppe og prate med henne. Men, hva om hun var på nett med valpen sin? Da hadde det vært lettere for valpen - og hyggeligere for begge to. Hun kunne brukt duftflekkene som belønning for kontakt, for slakt bånd eller andre ting hun ville oppnå, og de ville begge fått en mye triveligere tur. Eventuelt kunne hun hatt sele på valpen og latt den sjekke duftflekker mens hun selv sjekket telefonen...

Müsli skal få slippe.

Fanget jeg oppmerksomheten din nå?



Slapp av - denne frøkna skal ikke dø. Absolutt ikke. Men hun skal få slippe konkurranseringen. For all fremtid, tror jeg..
5 år gammel,og fortsatt føles det som 50/50 sjanse i forhold til om hun holder seg i ringen eller ikke:
Sjekke musikkansvarlig?
Sjekke noen som akkurat ankommer området?
Kjefte på en nyankommen hund som hun ikke kjenner?
Mulighetene for en frøken som Müsli er mange - og jeg orker ikke påkjenningen lenger.

Müsli kan så mye. På en god treningsdag går hun elitebane i Rally. Hun kan freestyleøvelser langt over kravene til klassen hun er. På trening kan hun skinne.
Men hver gang det er nye hunder med oss på trening, så bruker jeg halve tiden på å jobbe i forhold til det. Fortsatt, etter 5 år :-/

Og i konkurransene så dør vi litt begge to. Det er for mye å passe på.
............

Jeg vet om kolleger som hadde gitt opp for lenge siden, som hadde avlivet henne og funnet en ny stjerne. Man kan da ikke som hundetrener være bekjent av å ha en hund som ikke fungerer, som man ikke får til. Andre hadde kanskje omplassert henne.

Andre igjen hadde fått henne til. Jeg innser det, det er mange svært dyktige utøvere som får til de fleste hunder.

I sommer sa jeg at jeg skulle bruke et år med intensiv trening og så ta avgjørelsen. Det har gått ca. 4 måneder siden den påstanden, men nå synes jeg det holder. For begges del.

Hvorfor nå? Vel, i går startet vi i kl. 2 i freestyle. Müsli løp til musikkansvarlig for å si hei, deretter tok hun en runde rundt i ringen - full fart, glad og fornøyd :-) Deretter så jobbet vi oss gjennom ca. halve programmet og avsluttet for så vidt glade og fornøyde.

Men - i løpet av dagen så gav hun det onde øyet til 3 - 4 hunder hun ikke kjenner. Og det er alltid nye hunder i konkurranse settinger. Og jeg klarer ikke å være på 100% hele tiden.
Og det hele toppet seg ved at Müsli selv ble angrepet av en hund hun kjenner godt og normalt går fint sammen med. Sånt kan skje, det var en lang dag, hundene var slitne og litt på tuppa. Jeg har selv en lettantennelig hund som selvagt svarte opp for fullt. Men - selv om den episoden var litt uforskyldt, så var det det som fikk begeret til å renne over. Hun er ikke en hund som takler slikt bra, hun takler ikke konkurransesttinger - og jeg er lei av å ikke føle meg trygg i ringen.

Hva betyr det for Müslis livskvalitet?
Det betyr kun at hun skal slippe å være med i konkurranser.
Müsli skal fortsatt være med på to treninger i uken. Hun skal fortsatt gå litt spor og søke kantareller. Fortsatt blir det tur. Så alt i alt så tror jeg det blir til det beste.

Hva betyr dette for meg? Ikke så mye annet enn at jeg nå kan dømme mer i Kreativ Lydighet (spør i vei), jeg kan være bakkemanskap mm.
En stund, for se ikke bort i fra at jeg etter hvert dukker opp i ringen igjen.
Uten andre ambisjoner enn å stille med en (ny liten) hund som trives i ringen og føler seg trygg og fornøyd i konkurransesettinger.

Her er bilder fra Müslis siste (trolig) konkurranse, i går:

 
 
 

Takk til Cathrine Jullum Kise for fine bilder.  
...................

Først var det Schamo. En fantastisk liten omplasseringshund (samojed/japansk spisshund?) som gikk fra et engstelig vrak til en herlig kompis. 11 år hadde vi sammen. Vi trente litt av alt, men ingen store krav.

Så kom Litten - amstaffblandingen som fikk føle rasismen tett på kroppen. En suveren søkshund som ble redningshund, og deretter figuranthund på passeringskurs med mer. Han var med på Barn og Hund foredrag og besøk på skoler, sfo osv. Nesten 15 år ble han.

Deretter var det Jack. En aktiv rakkar. Omplasseringshund. Labrador, schäfer, huskey, rottweiler.
Full i krutt, futt og glede. En suveren brukshund, og en brukandes hund i det meste annet. Dessverre var han litt for aktiv til sitt eget beste, og måtte gå på smertestillende fra 5 års alderen og ut livet. Det utelukket konkurranser, og også noe trening. Mot all formodning ble han over 14 år på tross av dårlig kropp.

Og så kom Müsli. Pyreeneisk gjeterhund som gir mye glede og mange grå hår. Ikke en enkel frøken. Egne meninger om alt, og sier kraftig i fra om ting ikke går hennes vei.
Men, hyggelig å ha med seg rundtomkring da hun finner roen over alt (bortsett fra i konkurransesettinger) - kan etterlates alene på hytter og hotell, ingen problem. Ok, ja - slik har de alle vært egentlig - så hun er vel bare som alle de forrige på de positive sidene 😂

Så får vi se hvordan det blir med neste overlapphund. Blir nok ikke lenge til!

Trening av problematferd ser kjedelig ut!

TRENING AV PROBLEMATFERD ER KJEDELIG!
Min påstand er at vellykket problemhundtrening er kjedelig å se på om man ikke forstår hva som skjer.


Trener man med straffebaserte metoder er det mer action. Hundene viser problematferden og korrigeres til de viser ønsket atferd. Det ser vi stadig vekk på Cesar Millans tv show. Jeg får det dessverre også ofte beskrevet fra kunder som tidligere har fått løst problemene sine på andre hundeskoler. Det er bare så synd at problemet allikevel ikke er løst når den dyktige strafferen/instruktøren ikke er til stede.. De har altså kun jobbet med et symptom og løst det der og da. Hunden er ikke blitt tryggere og roligere i det daglige.

Trening med positive metoder er motsatt. Man jobber helen tiden hunden på det nivået den takler og lærer den på den måten rett atferd.

............

I helgen har Hund i Fokus har seminar med Leslie McDevitt., forfatteren av bøkene "Control Unleashed" og "Control Unleashed the puppy program" Fokus for seminaret var trening av hunder med ulike former for problematferd - i hovedsak fokusproblemer og utageringsproblematikk.

Det kom noen kommentarer i helgen på at treningen av hundene var kjedelig. Og det forstår jeg. Det var lite utfall, lite bjeffing og lite kaos.
Samtlige hunder var påmeldt pga utfordringer i ulike situasjoner. Noen nevnte at egen hund eller en av de andres ville vært mye mer spennende å se på. Det er jeg ikke så sikker på - da også de ville blitt startet opp med pustetrening og så gradvis jobbet videre.


Hunder som ikke var klar for å takle miljøet i hallen ble ikke tatt inn i semianret, da det ville vært negativt for læringen til de hundene - og de samtidig ikke ville gode hunder å demonstrere øvelsene på i det miljøet.

Det er klart at vi kunne ha satt opp situasjoner hundene ikke taklet og fått hundenes problemer mer synlig. Men hvorfor det? Det viktige er å lære hundene å mestre, ikke å sette dem opp for å misslykkes.
Meningen med seminaret var å vise hvordan man kan lære hundene å takle situasjoner de i dag finner vanskelig på en bedre måte.
Derfor lærer man dem først å puste rolig, samt å ha en "default behavior" (eller, min oversettelse, automatisk atferd) som hunden kan tilby og være trygg på i stressende situasjoner. Deretter lærer man dem ulike fokusøvelser samtidig med at man lærer dem å ta gode valg.

Dette er ikke noe man får lært kursdeltakere som sliter når de kommer på "vanlige" hundekurs. Det er det skjelden man har mulighet til, da det er tidkrevede arbeid og krever mye en og en jobbing. Dette jobber man først med på konsultasjoner/privattimer, og på kurs beregnet på denne type trening. Deretter kan hundene delta på andre type kurs.

Dette er verktøy for insturktører som gir konsultasjoner, privatundervisning og har spesielakurs, samt for eiere av hunder med ulike former for fokusproblemer.

Det er mulig at Leslie burde ha forklart dette bedre i starten av seminaret - og at jeg burde ha informert bedre i informasjonen som ble lagt ut i forkant. Men, med tanke på dette håper jeg alle fikk godt utbytte av seminaret og at alle har fått noen redskaper å ta med seg i videre trening med hund.

De var trolig lettere å forstå alt som skjedde for dem som hadde lest boken hennes. Selv gleder jeg meg til neste bok som jeg har vært heldig og lest mesteparten av manuskriptet til 😊 Den kommer forhåpentligvis ut i desember.

Jeg er sertifisert Control Unleashed instruktør. Dvs at jeg holder kurs basert på Leslies metoder. Se her for kurset Kommunikasjon og Kontakt