Den forbanna bjeffingen!

Den forbanna bjeffingen!

Ikke hadde jeg trodd at mitt første blogginnlegg om Kalifa ville blitt et innlegg om bjeffing. Men, da en god venninne spurte meg om jeg noen gang har skrevet om hvordan håndtere bjeffing hos valp, så var svaret nei. Jeg har nå selv en valp som bruker bjeffing til det meste, så da benytter jeg anledningen til et lite blogginnlegg om bjeffing.

Mitt forrige blogginnlegg var om Müsli som førtidspensjoneres fra konkurranser og som demohund. Hun trives ikke med det, og det blir negativt for oss begge. Bare litt over en uke etter avgjørelsen flyttet Kalifa inn. Men, det er slettes ikke sikkert at Kalifa og jeg kommer til å satse på konkurranser. Tiden får vise. En presentasjon av lille, kule monsterdachsen får komme i neste blogg. Her tar jeg kun for meg det som er "problemet" med frøkna. Nemilig lydnivå!
  

Først, jeg HATER kontinuerlig bjeffing. De er noe jeg må ta tak i med en gang, for jeg blir sprø av hunder som bråker hele tiden.

 

Men, hunder bjeffer, noen mer enn andre, så målet mitt må være realistisk. Jeg har fått meg en dvergdachs som elsker å bjeffe, som det er naturlig å bjeffe for, og jeg kan ikke fjerne bjeffingen helt dersom jeg vil ha en lykkelig og veltilpasset hund, og det vil jeg.

Når bjeffer så Kalifa? Dvs, hvordan så det ut før jeg begynte å ta tak i det:

1. Hun bjeffer for å terge katten. 
2. Hun bjeffer for å terge Müsli (min andre hund) og for å få Müsli med på lek 
3. Hun bjeffer for å få oppmerksomhet fra menneskene i huset
4. Hun bjeffer når hun vil inn
5. Hun bjeffer når hun vil ut
6. Hun bjeffer når hun får mat
7. Hun bjeffer når hun leker alene
8. Hun bjeffer av og til når vi trener
9. Hun bjeffer når det ringer på
10. Hun bjeffer når Müsli bjeffer (av og til når det ringer på, ofte når hun ser noen utenfor, av og til når hun hører noen utenfor, når hun er ute og ser/hører folk og/eller hunder i nærheten.)

Et enklere spørsmål hadde vært: Når bjeffer ikke Kalifa?

·         Hun bjeffer ikke når hun sover

·         Hun bjeffer ikke når hun spiser

·         Hun bjeffer som oftest ikke ute på tur

·         Hun bjeffer som oftest ikke når vi trener

Ok, med utgangspunkt i overskriften: «Den forbanna bjeffingen» så må noe gjøres. De fleste hundeeiere er enig i at dette må tas tak i med en gang. Bjeffing kan være selvforsterkende, og i tillegg så skjer det automatisk forsterkning i noen av punktene over.

Straff:

Jeg kan velge å straffe Kalifa for å bjeffe. F.eks. så kan jeg sprute vann på henne eller jeg kan ta henne i nakken og si «NEI» hver gang hun bjeffer. Det kan virke i enkelte tilfeller, men hun kan jo da løpe fra meg mens hun fortsatt bjeffer «Jippi, du kan ikke ta meg». Da kan jeg løpe etter henne, for jeg får tak i henne til slutt. Så kan jeg ta henne i nakken og legge henne i bakken mens jeg brøler NEI av mine lunger fulle hals. Jeg kan kjøpe såkalte bjeffehalsbånd som utløser sitruonsprut, lyd, vibrering eller strøm hver gang hun bjeffer. Ubehagelig nok til at hun ikke bjeffer igjen.
Jeg tipper hun blir stille om jeg er sint nok, og konsekvent i mine avstraffelser.

Men, hva har jeg gjort ved å benytte slike metoder?

·         Jeg har tatt gnisten fra en lykkelig og glad valp .

·         Jeg har sannsynligvis skadet vårt gode forhold for lang tid fremover, kanskje for alltid.

·         Jeg har trolig svekket Kalifas tillit til meg som en stabil og hyggelig person.

·         Jeg har straffet valpen uten å gi henne informasjon om hva jeg egentlig ønsker.
Jeg har ikke trent henne, ikke lært henne noe nytt, kun påført ubehag for å bli kvitt noe som er naturlig for henne, men som jeg ikke liker.

Som du sikkert forstår så er ikke dette metoder jeg vil bruke eller anbefale andre å bruke. Dessverre så finnes det hundetrener/instruktører som lærer hundeeiere å bruke straff i sin omgang med valpen. De påfører valpen og relasjonen hund/eier mer skade enn nytte.

Mine valg:

La meg gå gjennom punktene der Kalifa bjeffer:

1.       Hun bjeffer for å terge katten:
Stakkers Maskot (katt), han får gjennomgå. Men om jeg observerer Maskot så ser jeg en metode som virker ganske bra. Han ignorerer. Hun får ingen respons på bjeffingen. Så hvor kult er det da? I lengden ikke veldig kult. Om hun ikke gir seg så stiller jeg meg mellom dem, og eventuelt tar med meg katten unna. Kalifa ønsker ikke at Maskot skal fjerne seg ved min hjelp – hun vil at han skal flytte seg fort, for egen maskin.Maskot og jeg er ikke kommet helt i mål her, men det er blitt mye bedre og hun bjeffer ikke like mye på ham nå som hun gjorde i begynnelsen, da hun var blitt riktig varm i trøyen i sitt nye hjem.
Jeg kan også velge å gi henne en alternativ atferd. Be om en «sitt» eller noe annet hun er god på, og belønne det. Ofte har jeg da to hunder og en katt som sitter fint for å få godbit J
Etter et par øvelser som hun utfører stille så gir jeg gjerne et lite godbit- eller tørrfôrsøk dersom jeg ikke har tid til å fortsette med litt trening. Det roer gjerne litt ned.

2.       Hun bjeffer for å terge Müsli:
Müsli er også enormt dyktig på ignorering. Jeg er imponert over hvor rolig hun kan være, og hvordan hun unngår blikkontakt med det lille monsteret. Svært ofte fungerer det.  Blir det ikke rolig så tar jeg en barnegrind/kompostgitter mellom dem for at Müsli skal få fred.Av og til svarer Müsli med lek – da prøver jeg å geleide dem ut på verandaen, da herjelek innendørs kan bli litt for heftig (synes jeg, hundene synes det er helt ok). De begynner også nå så smått selv å be om å få gå ut når de er i det humøret J
Jeg kan gi henne en alternativ atferd. Be om en «sitt» eller noe annet hun er god på, og belønne det. Etter et par øvelser som hun utfører stille så gir jeg gjerne et lite godbit- eller tørrfôrsøk dersom jeg ikke har tid til å fortsette med litt trening. Det roer gjerne litt ned.
Müsli er grinete om kvelden, så om bjeffingen starter på kveldstid skiller jeg dem med en gang, da Müslis tålmodighet er langt kortere da enn på dagtid.    

3.       Hun bjeffer for å få oppmerksomhet fra menneskene i huset:
Ignorering, ignorering og atter ignorering. Et sekunds stillhet belønnes så med trening eller søk. Er det altfor ille, og/eller de tobeinte har en dårlig dag, eventuelt holder på med noe «viktig» som ikke kan utføres med et monsters støynivå, da setter jeg henne inni en liten inngjerding. Med en gang hun er stille så åpner jeg opp. Det tar stort sett ikke lang tid J Det skjer heldigvis ikke så ofte at jeg tyr til det, men det hender. Denne bjeffingen er det blitt mindre og mindre av, heldigvis!!

4.       Hun bjeffer når hun vil inn:
Vi har katteluke som katten bruker når den skal inn fra verandaen. Vi har nå koblet Kalifas chip til luken, og er begynt å lære henne opp til å gå inn den veien. Müsli har en klokke hun setter snuten på når hun vil inn. Tanken var å også lære Kalifa å bruke den, men med kattelukeløsningen så er det egentlig ikke nødvendig.

5.       Hun bjeffer når hun vil ut (utenom når jeg bestemmer at vi skal ut på tur):
Helt ok. Men, har tenkt å lære henne å ringe med en klokke her også. For treningens del J Hun bjeffer ikke når vi skal ut på tur, altså når vi skal ha på selen og gå ut.

6.       Hun bjeffer når hun får mat:
Stress, iver, sult. Dette skjer oftest om morgenen, trolig fordi hun da er mest sulten. Skålen settes ned når hun er stille, og jeg sier raskt «vær så god» for at hun ikke skal begynne å bjeffe igjen. Jeg forer også før tur inntil videre, da turen selvsagt gjør henne mer sulten. I og med hun er så liten ennå så må hun ut med en gang vi står opp. Det er da kun lufting i hagen. Tur sammen med Müsli og meg kommer etter at jeg har spist frokost og Helena har dratt på skolen. Normalt forer jeg hundene etter turen, men det er lenge å vente for en sulten liten valp. Enn så lenge så får de nå mat før turen. Det er blitt bedre med bjeffingen, men dette er vanskelig for henne. Jeg jobber derfor parallelt med Karen Overalls avslapningsprotokoll. Selvsagt ikke bare pga dette, men fordi jeg ser at Kalifa lett kan fyre seg opp – og fordi avslapningsprotokollen lærer valpen / hunden å forholde seg rolig med økende forstyrrelser. Her er en link til en nettversjon: http://championofmyheart.com/relaxation-protocol-mp3-files/

7.       Hun bjeffer når hun leker aleneStort sett lar jeg henne holde på. Hun er en liten valp, hun leker og har det moro. Kjefter og herjer med et bein eller en bamse mens hun raser litt rundt. Om det er praktisk så geleider jeg henne ut mens hun holder på – men av og til er det rett og slett for vått, glatt eller for kaldt på verandaen.

8.       Hun bjeffer av og til når vi trener:
Trenerfeil. Hun forstår ikke hva jeg vil, jeg krever for mye. Hun går opp i stress, mister konsentrasjonen. Alt er tegn på at jeg bør roe ned, ta en pause. La henne få snuse litt, få noe å tygge på eller gå og leke med en kompis (om mulig). Så får jeg tenke litt på hva jeg skal gjøre annerledes når jeg prøver på ny J

9.       Hun bjeffer når det ringer på:
Hun vet utmerket godt hva lyden betyr. Det er noen utenfor, det blir prating ute i gangen – kanskje kommer det noen inn. Belønning på kjøkkenet mens noen andre får gå og åpne døren. Forventningen endres fra dem som er ute til det som finnes på kjøkkenet.
Her har jeg ikke kommet igang med treningen ennå, så ting bare skjer når det skjer, og det fungerer bra. Men, det vi skal gjøre innimellom er at en skal stå ute og ringe på, mens jeg skal belønne Kalifa ved sengen hennes på kjøkkenet. Mange repetisjoner etter hverandre (med 10 -120 sek. Mellom hver gang det ringer på. Flere ganger i uken i en periode fremover. Målet med dette er at Kalifa skal løpe til sengen på kjøkkenet når det ringer på, og ikke løpe bjeffende mot utgangsdøren.

10.   Hun bjeffer når Müsli bjeffer:
Hver gang Müsli bjeffer på noe utenfor får Kalifa ros og godbit fra meg. Fungerer bra, men forutsetter at de andre menneskene i huset klarer å la være å bry seg med Müslis bjeffing (da det øker bjeffingen, samt forteller Kalifa at, ja, det er noe å bry seg om). Det meste fungerer best når hundene og jeg er alene hjemme J

Hva med tidsåunktene da hun ikke bjeffer?

Kalifa bjeffer ikke når vi er ute og går. Hun bjeffer ikke på folk og dyr vi møter på ute, bank i bordet og kryss i taket.

Det kunne hun nok ha gjort dersom jeg ikke hadde vært nøye på sosialisering og miljøtrening. Hun har kjørt tog, hun har vært med i stall og ridehus, hun har vært på flere byturer, hun har vært på mange hundetreninger, hun har vært i «syklubb» (uten en tråd) mm.
Jeg har alltid med godbiter – og møter vi på nye ting tar vi oss god tid til å kikke på det ukjente. På den avstanden Kalifa trenger! Vi har godbitsøk på rare overflater, og Kalifa får belønning både for å kikke rolig på folk og dyr, men også for å velge å se bort i fra ting hun finner spennende.

Kalifa er liten, og godbitene må være deretter. Knøttsmå!! Gjerne ørsmå ostebiter, da ost er en av favorittene. Kalifa elsker å leke, så i trygge omgivelser bruker jeg mye lek for at hun ikke skal bli stappa full av gobiter – samt fordi Kalifa selv som oftest foretrekker lek som belønning.

Litt utenom tema, men allikevel i same gate:
For et par dager siden så jeg en dame med en Ridgebackvalp ute på tur. Damen kikket ned i telefonen sin og valpen snuste og trakk i båndet (for å sjekke ut flere lukter). Damen rykket kraftig i båndet, og sa noen lite vennlige ord - mens hun fortsatte å kikke i telefonen.
Kanskje sjekket hun Facebook, eller Instagram? De to gjorde akkurat det samme - de sjekket ut "siste nytt". Valpen ble straffet for det.
Sånt gjør meg eitrande sinna. Jeg skulle nå et tog, så jeg hadde ikke tid til å stoppe og prate med henne. Men, hva om hun var på nett med valpen sin? Da hadde det vært lettere for valpen - og hyggeligere for begge to. Hun kunne brukt duftflekkene som belønning for kontakt, for slakt bånd eller andre ting hun ville oppnå, og de ville begge fått en mye triveligere tur. Eventuelt kunne hun hatt sele på valpen og latt den sjekke duftflekker mens hun selv sjekket telefonen...

Müsli skal få slippe.

Fanget jeg oppmerksomheten din nå?



Slapp av - denne frøkna skal ikke dø. Absolutt ikke. Men hun skal få slippe konkurranseringen. For all fremtid, tror jeg..
5 år gammel,og fortsatt føles det som 50/50 sjanse i forhold til om hun holder seg i ringen eller ikke:
Sjekke musikkansvarlig?
Sjekke noen som akkurat ankommer området?
Kjefte på en nyankommen hund som hun ikke kjenner?
Mulighetene for en frøken som Müsli er mange - og jeg orker ikke påkjenningen lenger.

Müsli kan så mye. På en god treningsdag går hun elitebane i Rally. Hun kan freestyleøvelser langt over kravene til klassen hun er. På trening kan hun skinne.
Men hver gang det er nye hunder med oss på trening, så bruker jeg halve tiden på å jobbe i forhold til det. Fortsatt, etter 5 år :-/

Og i konkurransene så dør vi litt begge to. Det er for mye å passe på.
............

Jeg vet om kolleger som hadde gitt opp for lenge siden, som hadde avlivet henne og funnet en ny stjerne. Man kan da ikke som hundetrener være bekjent av å ha en hund som ikke fungerer, som man ikke får til. Andre hadde kanskje omplassert henne.

Andre igjen hadde fått henne til. Jeg innser det, det er mange svært dyktige utøvere som får til de fleste hunder.

I sommer sa jeg at jeg skulle bruke et år med intensiv trening og så ta avgjørelsen. Det har gått ca. 4 måneder siden den påstanden, men nå synes jeg det holder. For begges del.

Hvorfor nå? Vel, i går startet vi i kl. 2 i freestyle. Müsli løp til musikkansvarlig for å si hei, deretter tok hun en runde rundt i ringen - full fart, glad og fornøyd :-) Deretter så jobbet vi oss gjennom ca. halve programmet og avsluttet for så vidt glade og fornøyde.

Men - i løpet av dagen så gav hun det onde øyet til 3 - 4 hunder hun ikke kjenner. Og det er alltid nye hunder i konkurranse settinger. Og jeg klarer ikke å være på 100% hele tiden.
Og det hele toppet seg ved at Müsli selv ble angrepet av en hund hun kjenner godt og normalt går fint sammen med. Sånt kan skje, det var en lang dag, hundene var slitne og litt på tuppa. Jeg har selv en lettantennelig hund som selvagt svarte opp for fullt. Men - selv om den episoden var litt uforskyldt, så var det det som fikk begeret til å renne over. Hun er ikke en hund som takler slikt bra, hun takler ikke konkurransesttinger - og jeg er lei av å ikke føle meg trygg i ringen.

Hva betyr det for Müslis livskvalitet?
Det betyr kun at hun skal slippe å være med i konkurranser.
Müsli skal fortsatt være med på to treninger i uken. Hun skal fortsatt gå litt spor og søke kantareller. Fortsatt blir det tur. Så alt i alt så tror jeg det blir til det beste.

Hva betyr dette for meg? Ikke så mye annet enn at jeg nå kan dømme mer i Kreativ Lydighet (spør i vei), jeg kan være bakkemanskap mm.
En stund, for se ikke bort i fra at jeg etter hvert dukker opp i ringen igjen.
Uten andre ambisjoner enn å stille med en (ny liten) hund som trives i ringen og føler seg trygg og fornøyd i konkurransesettinger.

Her er bilder fra Müslis siste (trolig) konkurranse, i går:

 
 
 

Takk til Cathrine Jullum Kise for fine bilder.  
...................

Først var det Schamo. En fantastisk liten omplasseringshund (samojed/japansk spisshund?) som gikk fra et engstelig vrak til en herlig kompis. 11 år hadde vi sammen. Vi trente litt av alt, men ingen store krav.

Så kom Litten - amstaffblandingen som fikk føle rasismen tett på kroppen. En suveren søkshund som ble redningshund, og deretter figuranthund på passeringskurs med mer. Han var med på Barn og Hund foredrag og besøk på skoler, sfo osv. Nesten 15 år ble han.

Deretter var det Jack. En aktiv rakkar. Omplasseringshund. Labrador, schäfer, huskey, rottweiler.
Full i krutt, futt og glede. En suveren brukshund, og en brukandes hund i det meste annet. Dessverre var han litt for aktiv til sitt eget beste, og måtte gå på smertestillende fra 5 års alderen og ut livet. Det utelukket konkurranser, og også noe trening. Mot all formodning ble han over 14 år på tross av dårlig kropp.

Og så kom Müsli. Pyreeneisk gjeterhund som gir mye glede og mange grå hår. Ikke en enkel frøken. Egne meninger om alt, og sier kraftig i fra om ting ikke går hennes vei.
Men, hyggelig å ha med seg rundtomkring da hun finner roen over alt (bortsett fra i konkurransesettinger) - kan etterlates alene på hytter og hotell, ingen problem. Ok, ja - slik har de alle vært egentlig - så hun er vel bare som alle de forrige på de positive sidene 😂

Så får vi se hvordan det blir med neste overlapphund. Blir nok ikke lenge til!

Trening av problematferd ser kjedelig ut!

TRENING AV PROBLEMATFERD ER KJEDELIG!
Min påstand er at vellykket problemhundtrening er kjedelig å se på om man ikke forstår hva som skjer.


Trener man med straffebaserte metoder er det mer action. Hundene viser problematferden og korrigeres til de viser ønsket atferd. Det ser vi stadig vekk på Cesar Millans tv show. Jeg får det dessverre også ofte beskrevet fra kunder som tidligere har fått løst problemene sine på andre hundeskoler. Det er bare så synd at problemet allikevel ikke er løst når den dyktige strafferen/instruktøren ikke er til stede.. De har altså kun jobbet med et symptom og løst det der og da. Hunden er ikke blitt tryggere og roligere i det daglige.

Trening med positive metoder er motsatt. Man jobber helen tiden hunden på det nivået den takler og lærer den på den måten rett atferd.

............

I helgen har Hund i Fokus har seminar med Leslie McDevitt., forfatteren av bøkene "Control Unleashed" og "Control Unleashed the puppy program" Fokus for seminaret var trening av hunder med ulike former for problematferd - i hovedsak fokusproblemer og utageringsproblematikk.

Det kom noen kommentarer i helgen på at treningen av hundene var kjedelig. Og det forstår jeg. Det var lite utfall, lite bjeffing og lite kaos.
Samtlige hunder var påmeldt pga utfordringer i ulike situasjoner. Noen nevnte at egen hund eller en av de andres ville vært mye mer spennende å se på. Det er jeg ikke så sikker på - da også de ville blitt startet opp med pustetrening og så gradvis jobbet videre.


Hunder som ikke var klar for å takle miljøet i hallen ble ikke tatt inn i semianret, da det ville vært negativt for læringen til de hundene - og de samtidig ikke ville gode hunder å demonstrere øvelsene på i det miljøet.

Det er klart at vi kunne ha satt opp situasjoner hundene ikke taklet og fått hundenes problemer mer synlig. Men hvorfor det? Det viktige er å lære hundene å mestre, ikke å sette dem opp for å misslykkes.
Meningen med seminaret var å vise hvordan man kan lære hundene å takle situasjoner de i dag finner vanskelig på en bedre måte.
Derfor lærer man dem først å puste rolig, samt å ha en "default behavior" (eller, min oversettelse, automatisk atferd) som hunden kan tilby og være trygg på i stressende situasjoner. Deretter lærer man dem ulike fokusøvelser samtidig med at man lærer dem å ta gode valg.

Dette er ikke noe man får lært kursdeltakere som sliter når de kommer på "vanlige" hundekurs. Det er det skjelden man har mulighet til, da det er tidkrevede arbeid og krever mye en og en jobbing. Dette jobber man først med på konsultasjoner/privattimer, og på kurs beregnet på denne type trening. Deretter kan hundene delta på andre type kurs.

Dette er verktøy for insturktører som gir konsultasjoner, privatundervisning og har spesielakurs, samt for eiere av hunder med ulike former for fokusproblemer.

Det er mulig at Leslie burde ha forklart dette bedre i starten av seminaret - og at jeg burde ha informert bedre i informasjonen som ble lagt ut i forkant. Men, med tanke på dette håper jeg alle fikk godt utbytte av seminaret og at alle har fått noen redskaper å ta med seg i videre trening med hund.

De var trolig lettere å forstå alt som skjedde for dem som hadde lest boken hennes. Selv gleder jeg meg til neste bok som jeg har vært heldig og lest mesteparten av manuskriptet til 😊 Den kommer forhåpentligvis ut i desember.

Jeg er sertifisert Control Unleashed instruktør. Dvs at jeg holder kurs basert på Leslies metoder. Se her for kurset Kommunikasjon og Kontakt

Passeringsproblemer?

Passeringsproblemer – hvorfor blir det sånn?

Eiere av hunder med utageringsproblemer orker ofte ikke å gå tur av frykt for å møte andre med hund. De deltar ikke på kurs og andre aktiviteter, enten fordi det er flaut eller fordi de ikke føler seg velkomne. At hunden ikke får tilstrekkelig fysisk og mental aktivisering fører igjen til at problemet med utagering blir verre. En vond sirkel.

Tekst: Nina Haaland. Foto: Nina Haaland/privat

Som hundeeier må man huske på at ikke alle hunder er vennlige og imøtekommende overfor en glad og ivrig hund som gjerne vil hilse. Og noen ganger er en dårlig erfaring nok for at en glad og vennlig hund begynner tenke at angrep er det beste ansvar. Men når og hvordan oppstår passeringsproblemet? Og er det noe å få gjort med det?

Hundens iboende egenskaper

Ulike raser har ulike egenskaper som kan mistolkes av andre hunder med andre egenskaper. Ulike raser har også ulik form for omgang, ulike arbeidsoppgaver og ulikt språk. Blant hunder så ser vi ofte at «like barn leker best», rett og slett fordi hunder som er avlet til noenlunde samme arbeidsoppgaver, og med noenlunde samme utseende forstår hverandres språk bedre. 

Misforstått sosialisering

Hunden som fra valpestadiet erfarer at alle hunder man møter skal hilses på, kan utvikle høye forventinger hver gang den ser en annen hund. Noe som kan være svært slitsomt for eier. Det skal ofte bare en dårlig erfaring til for å få en hund som går fra ivrig og glad til «angrep beste forsvar». En ung og litt for ivrig hund kan ha blitt satt inn i sitasjoner der en eldre hund skal «sette den på plass» fordi eier eller noen andre mener den skulle lære. Og det kan ha gått galt. Slike situasjoner gir dårlig læring både for valpen og den som skal sette den på plass. Den ene mister tillitten til andre hunder, og den andre får aksept for å ta en annen hund.

Kommunikasjon mellom hunder.

Hunder som i møte med andre hunder opplever å bli straffet ved bruk av ubehag i møte med andre ander, kan oppfatte det slik at det er den andre hunden, og ikke egen atferd, som er årsaken til ubehaget.

Hunder som ofte får møte ukjente hunder i bånd kan ha opplevd språkmisforståelser grunnet stramme bånd og hindring i å vise korrekt språk, samt at de ikke har hatt mulighet til å trekke seg tilbake når de ønsker det.

Hva skjer med kommunikasjonen mellom hund og eier når man befinner seg på enden av en stram line mens man blir trukket av sted av hunden?  I denne situasjonen er det dårlig eller ingen kommunikasjon mellom hund og eier. Hunden trekker av gårde mot den andre hunden, og eier dras med. Strammingen i båndet kan føre til motpress – altså at hunden trekker ennå hardere. Det man må strebe etter er en hund som kan gå med slakt bånd og kommunisere med eier, uansett om det er andre hunder i nærheten eller ikke. I tillegg til å lære hunden å gå med slakt bånd er det flere ting man kan jobbe med for å klare dette. Det skal jeg skrive litt om i denne artikkelen.

Har man en utagerende hund og skaffer seg en hund til vil man i verste fall oppleve at man har to utagerende hunder, om man ikke passer på. Hunder lærer av hverandre, og den ene hundens atferd smitter over på den andre.

Har hunden nok å gjøre?

En hund som er inaktiv store deler av dagen og bare får små turer i nærområdet, søker gjerne spenning og opplevelser der den kan få det. Når den ser andre hunder skjer det ting. Den blir ivrig, får respons fra både den andre hunden og ikke minst fra eieren. Oppsamlet energi får endelig et utløp hos en understimulert hund.

Motsatsen til den understimulerte hunden er den overstimulerte. Hunden får tur og trening i massevis. Den lærer at er man våken, da skal det skje ting. Reaksjonen på ytre stimuli kommer raskt – og en møtende hund kan være et slikt stimuli.

Gi valpen best mulig utgangspunkt:

Hunder som fra valpestadiet har «lært» at alle hunder man møter skal hilses på, har gjerne utviklet høye forventinger om å få hilse hver gang den ser en annen hund. Noe som kan bli svært slitsomt for eier når valpen vokser seg større og sterkere.

Når valpen kommer i hus er det noen enkle rutiner man kan lære seg for å gjøre hunden trygg i møte med andre hunder. Unngå at den trekker seg bort til andre hunder for å hilse, og tren på at tilfeldige hunder man møter på tur trenger man ikke bry seg med. La den leke med trygge hunder som sier ifra på en fin måte, tydelige uten å være aggressive. Ikke la andre hunder aggressivt sette din hund på plass for at den skal lære en lekse. Det kan gi feil læring og skape problemer. Unngå straffebetont trening, da det fører til en hund som frykter dine reaksjoner. Strev mot et forhold basert på gjensidig tillitt og respekt!

Har du en valp som er for energisk i lek med andre hunder, bryt inn og ro ned valpen før den igjen får fri. Vær selv i bevegelse mens hundene er løse - da må valpen holde øye med deg og hvor du går - og blir gjerne litt roligere i forhold til den andre hunden.

Riktig utstyr gjør turen enklere:

Utagerer hunden din når den går i bånd så er det viktig med utstyr som gir deg kontroll, men som ikke påfører hunden smerte. Eksempler på det er seler der du fester leiebåndet foran på brystkassen, heller enn på ryggen. Lær også god båndskikk, det vil si at du trener hunden uten stramming og rykking i båndet. Det blir stadig vanligere med krav om sele på kurs, for å lære hund og eier god båndskikk på en trygg måte.

Gjør det du kan gjøre:

Når utstyret er på plass er første prioritet å finne aktiviteter man kan gjøre. Tren søk for å gi hunden naturlig mental stimuli. Balansetrening, inne og ute, øker kroppskontroll og selvtillit hos hunden, noe hunder med utageringsproblemer ofte har behov for.
Vær oppmerksom på din hunds små signaler, som for eksempel å slikke seg i munnviken, blunke, gjespe, snuse på bakken og så videre. De kan være tegn på at den føler ubehag overfor noe i omgivelsene. Om hunden din for eksempel rister seg etter endt passering, da er det sannsynlig at passeringen kan ha vært stressende for hunden, selv om vi ikke tolket det slik under selve passeringen.

Er hunden understimulert trenger den positiv samhandling med eier via trening og tur, i tillegg til at man må jobbe med selve problemet.  Overstimulerte hunden kan ofte kontrolleres ved å trene mens man passerer, som for eksempel gå fot eller gjøre triks. I det daglige er det lurt å trappe ned på aktiviseringen, jobbe med ro, og eventuelt bytte ut eksplosive aktiviteter med aktiviteter som bygger konsentrasjon, som for eksempel søk. Samtidig må man selvsagt jobbe med alternative atferder til utageringen.

Automatisk atferd:

Automatisk atferd er atferd hunden har lært å tilby mens den venter på nærmere informasjon fra deg. De vanligste automatiske atferdene er sitt, ligg eller stå. Når hunden skal ut eller inn en dør/port, vent til hunden automatisk setter seg (eller står/legger seg). La den så få gå inn døren på et muntlig signal som for eksempel «vær så god». Klikk og godbit kan med fordel brukes i innlæringen her. Hvis du ikke bruker klikker kan ordet «klikk» kan ha samme funksjon. Poenget er å ha lært inn en egen markør som forteller hunden at «nå er du dyktig, belønning kommer». Når hunden skal få mat, vent til den sitter/står/ligger før den får «vær så god». Går den mot skålen, løft opp skålen og vent til den setter seg, uten at man bruker noen form for korreksjon, eller kommando.
Vi ønsker at hunden selv tar kontakt i situasjoner – ikke at hunden skal være avhengig av en kommando. Det viktige er at hunden etter hvert forstår at den må være rolig samt kontakte deg for å få aktivitet.

LAT (look at that) Sladretrening - Kommunikasjon mellom hund og fører.

Valper og voksne hunder blir lett distrahert av omgivelsene, og kan fort miste fokus. Årsaken til at hunden ikke klarer å konsentrere seg er gjerne at den er usikker på noe i omgivelsene, eller at den er nysgjerrig og vil leke. Dersom vi hindrer hunden i å sjekke ut hva som skjer, så blir den ikke ferdig med det. Det å ikke få se på det skumle gjør det ikke mindre skummelt eller interessant. Om hunden må fokusere på eier mens det den er usikker på kommer nærmere, så risikerer man et voldsomt utfall.

Om hunden derimot belønnes for å sjekke ut omgivelsene vil man etter hvert få en hund som ser fra forstyrrelsene til eier for å belønnes. Dette kaller vi sladretrening[i]. Valpen får mulighet til å sjekke omgivelsene, for så å søke tilbake til eier. Da oppnår den kontroll over omgivelsene, samtidig som den også har fokus på eier. Det er en kommunikasjon om omgivelsene mellom hund og eier.

Skal hunden få leke med andre hunder, stå på avstand og jobb litt med sladretrening først. Da har du en roligere hund når du endelig slipper den løs med et «vær så god». 
I innlæringen av sladretrening begynner du med å markere, gjerne med en klikker, og belønne hver gang hunden ser på forstyrrelsen. Se, klikk, godbit. Se, klikk, godbit. Er det vanskelig - skap litt større avstand. Godbiten må være god nok, og avstanden stor nok til at hunden tar godbiten. Jobb med slakk linke.

Når det er enkelt, da venter du litt med klikket, og når hunden selv velger å snu hodet bort fra forstyrrelsen - da klikker og belønner du. Fortsett på det nivået. Du kan så enten velge å gå derfra, eller du kan gå litt nærmere om hunden er klar for det. 
Sett navn på "øvelsen" slik at du, når hunden får øye på noe som fanger dens oppmerksomhet, kan sette den i gang med sladretrening. For eksempel, "der var hunden". Ser du hunden først, si gjerne "hvor er hunden?" Få i gang kommunikasjon med hunden din om omgivelsene. 

Sett deg gjerne på en benk i en park - der vil det være mye å sladretrene på (hvor er sykkelen? Hvor er mannen? osv. Jobb med det din hund kan trigge på). Det er utrolig hvor mange forskjellige ord hundene kan lære.

BAT  (Behavior Adjustment Training):[ii]

BAT bygger selvtillit og sosiale ferdigheter. BAT er en naturlig metode som skaper en følelsesmessig sikker interaksjon med minimal innblanding. BAT er spesielt nyttig når "triggere" for frustrasjon, aggresjon eller frykt, er levende vesener. Et eksempel er hunder som grunnet fryktaggresjon utagerer mot andre hunder eller mennesker.

BAT, eller atferdsmodifiseringstrening, går ut på å lære hunden å selv ta funksjonelle og akseptable valg, som for eksempel å selv velge avstand i stedet for å utagere. Avstand gjør at frykten avtar – og målet med treningen er at hunden etter hvert selv skal klare å ta dette valgetdette valget.

Ved BAT trening jobber man med hunden «fri» i en lang line. Man bruker ikke så mye godbiter,
da hundens eget valg av atferd skal være belønnende. Godbiten tar litt av fokuset bort fra det
hunden gjør, og kan gi dårligere læring.
I starten forsterker man allikevel gjerne ønsket atferd noen ganger med godbit, for blir det forsterket
er det større sjanse for at det vil gjentas. De første gangene kan man da klikke for at hodet snus bort,
så gir man godbit samtidig med at man sammen med hunden vender bort fra triggeren.
Når hunden er bevisst på å vende seg bort fra den andre hunden minker man ned på klikk og godbit,
går over til rolig ros og avstand.

Ha det moro «nær» andre hunder:

Tren triks, hverdagslydighet, søk, med mer, nær et område der det er andre hunder, men ikke så nær at hunden din ikke klarer å jobbe med deg. Tren på den avstanden der hunden din registrerer de andre hundene men allikevel klarer å fokusere på deg. Når den ikke bryr seg om de andre, da kan du gå litt nærmere, men kun til du ser at den igjen så vidt registrerer de andre. Bra steder å trene med dette kan være nær en inngjerdet hundepark eller nær den lokale hundeklubben. Det kan være lurt å først spørre om det er greit slik at du ikke risikerer at det plutselig kommer en løs hund løpende bort til dere. Kanskje opplever du da at de med glede vil hjelpe deg – og etter hvert har du et hyggelig hundemiljø å trene i.

Hverdagen

Greit nok å trene sier du kanskje, men hva når hverdagen kommer, og det før hunden har lært rett atferd? En hund kommer rundt hjørnet; du går på en smal gangvei uten muligheter til å gå unna. Hva da? Da er det øvelser du kan bruke, men de må også trenes på – mye – for at de skal fungere ute i den virkelige verden.

Snu:

Hunden skal på signalet «snu» vende 180 grader og gå/løpe glad i motsatt retning sammen med deg. Løs eller i bånd; ved din side eller foran deg – hundens reaksjon skal være den samme uansett. Dette må trenes inn lystbetont, og uten stramming i båndet! Tren når du er ute på daglige turer – når det ikke egentlig er noe å snu bort i fra. Det blir bare en morsom lek og hunden hjernevaskes på ordet «snu». Under trening, belønn med det hunden liker best. Det være seg en leke som kastes i retningen dere snur mot, godbiter som kastes den veien dere løper – eller rett og slett bare løping sammen med deg. Tren etter hvert øvelsen sammen med hundevenner. Gå mot hverandre og når hundene oppdager hverandre, gi signalet «snu» og løp i motsatt retning og belønn.

Skifte retning ved hjelp av håndtarget:

Lær hunden å følge hånden ut i en bue, eller skifte retning. Du skal ikke ha godbit i hånden – den kommer etter at man har vendt hunden. I innlæringen kan det være greit å ha godbit de første 3 – 5 gangene for å kunne gi hunden en direkte belønning, men så skal den fjernes. I innlæringen, belønn for små steg – som å se på hånden, strekke seg mot hånden, ett skritt mot hånden, følge noen skritt etter hånden osv. Trenes først inn uten forstyrrelser, så med større og større utfordringer.

Ryggsekken:

Få kontroll på hunden ved å ha denne sittende mellom førers bein. Fører sitter tett på hunden, kroppskontakt.

Stryk sakte på brystkassen, noe som utløser hormonet oxytocin som igjen gir en avslappende, beroligende effekt.

Tren mye på dette når hunden i utgangspunktet er rolig og avslappet før du tar det frem i en stressende situasjon (på kvelden, foran TV?). Kan brukes der det ikke er rom for å gi hunden mer avstand. Sitt med ham slik også etter passeringen - til du kjenner han slapper mer av igjen. Litt samme effekt som Thundershirt. http://www.thundershirt.com/          

Kan også brukes i andre situasjoner, som for eksempel om han blir for stresset i lek.

Sitt og blokker:

En øvelse som er fin for de engstelige hundene er sitt og blokker. Fører står foran egen hund og blokkerer, og viser trygghet. Ved innlæring, tren i enkle miljø i starten og gi hunden mye forsterkning for å sitte bak eier. Svært gradvis økning i vanskelighetsgraden for å sikre at hunden hele tide føler seg trygg bak eier. To øvelser som er fine å ha inne før man jobber med dette er en god «sitt» som også virker når man er i bevegelse, samt «bak» hvor hunden selv plasserer seg bak fører.

Turvenn:

For å lære rett kommunikasjon med hunder må de omgås hunder. Er det ingen hunder din hund er trygg på så gjør en innsats for å finne en. I starten må du kanskje gå med god avstand og jobbe sladretrening. Eller du må jobbe BAT noen uker før dere kan gå tur sammen, og til og med da kanskje med god avstand i starten. Men gjør du jobben grundig så får både du og hunden igjen for det. Om de ikke blir perlevenner så vil det allikevel være positivt å gå sammen med en annen hund og bli forsterket for ro og vennlig atferd.

Løse hunder:

Omgivelsene kan vi dessverre aldri kontrollere 100%, og det kan dukke opp situasjoner med løse hunder. Det er mange muligheter å håndtere det på: 

1. Har du en hund som er flink på å holde seg bak deg kan du stille deg foran og kaste godbiter i ansiktet på hunden som kommer imot. Er du heldig begynner den å snuse/spise, og du kan ta med din egen hund og komme deg unna.
2. Si hardt nei til den møtende hunden – heldigvis er det en del hunder som blir litt satt ut av det, og du kan ta med deg egen hund og gå unna.
3. Har du en liten hund og den løse møtende hunden ser aggressiv ut, løft opp egen hund. Om du må, forsvar egen hund. 
4. Er din hund vennlig når den er løs, og den løse møtende hunden ser vennlig ut, koble av båndet om det er et trygt område. Om det ikke er trygt å slippe hunden din løs, gi slakk line slik at de har mulighet til å hilse uten komplikasjoner grunnet båndet.

Veterinærsjekk

Jack hos veterinær kiropraktor, Renate Nydal.

Ser du ingen logisk årsak til din hunds atferd, ta en tur til veterinæren. Gjerne en veterinær kiropraktor som kan gi hunden en grundig sjekk og behandling. Smerter fører til irritasjon; der er ikke mennesker og hunder så ulike. Har man vondt blir man lettere irritabel, og da skal det ofte ikke mye til før man blir utagerende.Og husk - står du fast, så be om hjelp fra en lokal hundeklubb, en god hundeskole eller enkeltperson med relevant kunnskap.. Hør hvilke treningsmetoder de bruker og følg kun råd fra klubber/skoler som baserer seg på oppdatert positiv hundetrening.,

Anbefalte kurs:

Kommunikasjon og kontakt

Passeringskurs

Anbefalt seminar:

Leslie mcDevitt i Drammen, 29. og 30. september 2018

---

[i] Control Unleashed, Leslie mcDevitt: http://controlunleashed.net/book.html   

[ii] http://grishastewart.com/bat-overview/

   Behaviour Adjustment Training, 2.0, Grisha Stewart: https://grishastewart.com/bat2?s2-ssl=yes              

Atferdshjelp for alle

Jeg har kunder som har god råd - og jeg har kunder som har dårlig råd. Alle betaler det samme for konsultasjoner, privattimer og kurs.

En konsultasjon er ikke bare de 1,5 - 2,5 timene vi har sammen, det er ca. 1 times forarbeid og ofte 2 - 3 timers etterarbeid. I tillegg kommer kjøring og ekstra reisetid ved hjemmebesøk. Timeprisen når man regner med alt er ikke høy, men for den enkelte hundeeier kan det være et stort beløp å betale. Atferdshjelp får man ikke dekket på forsikringen.
Derfor, om du ikke har råd til atferdshjelp kan du nå søke om 20 - 100 prosent avslag i prisen, eller om å få delt opp faktura i opp til 10 deler. Se her: Økonomiske vansker – men trenger atferdshjelp?

Det var på forsommeren i år at jeg begynte å fabulere på hvordan jeg kunne tilby hjelp også til dem som egentlig ikke har råd til det:

Selv om jeg gir mulighet til å dele opp betalingen i flere deler, så opplever jeg dessverre av og til at enkelte ikke har råd til konsultasjon, og derfor ikke får den hjelp de trenger. Jeg skulle ønske jeg hadde tid og råd til å jobbe gratis, men det har jeg ikke. Jeg skulle også ønske at jeg kunne fakturerer høyere når jeg har kunder med svært god råd - men det kan jeg heller ikke.
Etter mye tankevirksomhet har jeg derfor kommet frem til at jeg oppretter en konto som kan dekke deler eller hele kostnaden for kunder som av en eller annen grunn ikke har økonomi til å betale for konsultasjon, privattimer eller passeringskurs (og eventuelle andre problemhundkurs). Man må sende en begrunnet søknad for å få dekket konsultasjonen/kurset. Jeg begynner med en startkapital på kr. 2000,- på denne kontoen.
Om du ønsker å bidra til at hundeeiere som sliter økonomisk kan få atferdshjelp til sin hund, så kan du Vippse til nr. 73144. Merk med “Støttekonto Atferdshjelp” så blir det lett å sortere støtten ut fra andre innbetalinger. Når kontoen når kr. 5000,- vil jeg legge ut informasjon om mulighet for dekke av atferdshjelp på hjemmesiden og Facebook siden. Når Hund i Fokus en gang legges ned vil eventuelt resterende beløp på denne kontoen gå til NOAH eller lignende organisasjon som jobber for hunders (og andre dyrs) rettigheter. Ser jeg at dette av en eller annen grunn ikke fungerer vil også resterende beløp gå dit. Jeg vil selvsagt føre oversikt over penger som går inn på og ut av denne kontoen, slik at det kan være mulig å få innsyn.

..................................................................................................... Til slutt vil jeg rette en oppfordring til mine kolleger om å gjøre tilsvarende, slik at vi sammen kan få gitt hjelp til samtilige som trenger det 😊
....................................................................................................... 17.12.2019:

Det er ca1,5 år siden opprettet kontoen. Siden da har det vært fra noen få hundre til 5 - 6 000 på kontoen. I dag er det litt over 3000,-

Ca. 2 ganger per halvår har hundeeiere fått dekket atferdshjelp fra kontoen ene og alene fordi jeg har gode mennesker som kunder - mennesker som betaler litt ekstra for at andre også skal få hjelp.

I går valgte en av disse fantastiske menneskene å opprette et månedlig trekk til "atferdshjelp" kontoen ❤️ 🌹

Hun ønsker å være anonym, men du vet hvem du er. Tusen hjertelig takk ❤️ 🌹