Fornøyd etter en vellykket seminarhelg - Understanding, Managing & Modifying Problem Behaviour in Dogs.

Fornøyd, men fryktelig trett etter å ha gjennomført et supert seminar med Chirag Patel!

Det negative med å arrangere seminarer o.l. er at egne hunder blir forsømt i flere dager i strekk. Denne gangen, i 4 dager. Men samtidig så har de god nytte av at jeg får nye impulser, samt blir minnet på hvor viktig det er med positiv forsterkning. Å forsterke det jeg ønsker. Å gjøre hva jeg predikerer til andre (nå må dere ikke tro at jeg brøler, kjefter og slår i min omgang med hundene - det jeg må minnes på er å være mer frempå og forsterke alle de gode tingene hunene mine gjør i det daglige, for på den måten å få hunder som vet hvilken atferd som lønner seg). Det er utrolig nyttig å høre det fortalt av en suveren foredragsholder - gode påminnelser og nye tips.

Så litt selvskryt, det må være lov :-) For, nok en gang har vi fått bekreftet at det vi gjør hos Hund i Fokus er på linje med hvordan de beste i Europa og verden jobber.

Øvelsene Chirag gikk gjennom i helgen er mye det samme vi jobber med på valpekursene og passeringskursene. Selvsagt ulike detaljer, og jeg har plukket opp tips til å forbedre det vi har :-)

Jeg er altfor sliten til å gi et godt referat fra seminaret, men noen stikkord er greit å få med.
Chirag er genuint opptatt av hunden. Når han snakker om hundene han jobber med, så sier han "the dog I work for", ikke "the dog I work With". Og der er det en vesensforskjell!

Han legger vekt på at vi skal respektere hundene. Vi kan ikke forvente at de skal respektere oss om vi ikke respekterer dem først. Hunden har ikke valgt å bo hos oss, den avgjørelsen er det vi som har tatt - og derfor skylder vi dem respekt!

Müsli var demohund første dagen. Hun demonstrerte tydelig hvor viktig det er med miljøtrening. Selv hun som har vært med på "alt mulig" fra hun var liten, syntes tydeligvis at Eiker Scene var litt småskummel. Visst kunne hun spise godbiter, kose med mennesker og være med på det meste av morroa - men å leke med en leke, det var litt vanskelig i den settingen. Ikke helt seg selv nei. De som ikke kjenner henne fikk kanskje inntrykk av at hun normalt er en rolig hund.
Hun var med på å vise hvordan ro belønnes - og hvordan man kan bruke ulike ting som belønning. For henne var det mye bedre å gå til publikum og bli klødd og kost enn å få godbit. Og leke var jo totalt uinteressant. I mer kjente omgivelser er leken noe av det kuleste som finnes!

Mye av treningen gikk ut på å la hunden ha en mulighet til å velge - og hvordan vi kan legge trening opp slik at hunden velger rett!

En annen ting han la vekt på var å la hunden få tid til å ta inn inntrykkene - ikke bare haste av gårde. Ved å gi hunden mer tid mener han f.eks. at båndtreningen vil gå lettere.

Nye tanker ved seperasjonsrelaterte problemer, gode tips for trening av hunder som bjeffer mye.

Alt han formidlet hadde et grundig fundament i læringsteorien som han også gikk gjennom på et lettfattelig vis, og i alle eksempler og demonstrasjoner viste tilbake til. Forhåpentligvis så var det enkelt nok til at også de mer uerfarne seminardeltakerne forstod det.

Chirag la også vekt på hvordan man som hundetrener behandler eierne. De er ikke dumme, de mangler bare kunnskap og de skal behandles bra. Og han gjorde virkelig som han predikerte. Han viste respekt for alle hundene han jobbet med gjennom helgen. Han var hyggelig mot de tobente, høflig og grei- uansett. Og til alle spørsmål sa han "thats a realy good question". Gjennomført høflig og oppriktig vennlig hele helgen :-)

Tips til et par nye, kule kurs hadde han også. Litt å tenke på nå fremover..

Chirag er en opptatt mann, men jeg håper på å få ham tilbake til Norge om ikke altfor mange år. Vi var ca. 40 stk. denne gangen. Det burde vært mange, mange flere - for dette var bra. Jeg tror både "vanlige" hundeeiere, instruktører og veterinærer var godt fornøyde med helgen!


Og til slutt så har jeg noen spørsmål som jeg håper dere kan tenke dere å svare på:

1.    Hvem skal bli den neste innleide foredragsholderen på seminar hos Hund i Fokus?

 

Mail meg forslagene dine, og skriv litt om hvorfor akkurat den/de personen/e.

 

2.    Er det interesse for et 5 dagers kurs for instruktører med Chirag Patel? Tema blir valpekurs. Hvor mye synes du det er verdt å betale for et 5 dagers kurs med Chirag?

 

3.    Er det interesse for et 3 dagers seminar med Chirag Patel? Tilsvarende som dette, men med mer innhold? Det kan også være med andre tema enn hva han snakket om denne helgen.

Da håper jeg mange tar seg tid til å sende et svar.
Her er bilder fra helgen:

Middag på Taj Mahal

Vargh på 5 mnd

Vakre Vargh

Ellie

 

Ellie

 

Figurant, Nanock

Pluto med lysende grønne øyne!


 

 

flyvende hund i utstillingsbånd, sparking av hund i stoffbur og andre aktiviteter på utstilling

Jeg har jobbet på utstilling i dag, noe som er tøft for en sart sjel....

Veldig hyggelig å møte kjente hundevenner og tidligere kunder. Tusen takk for at dere oppfører dere bra mot hundene deres!

Blir sjokkert over at en stor del av utstillerne bruker den tynne utstillingslina, gjerne med strup, også når de ikke er i ringen.
Det hadde vært helt greit dersom hundene var rolige i settingen (og klarte å gå med slakt bånd), men mange hunder er ikke det - de er usikre, stressa og nervøse. Og det betales med kraftige rykk i båndet og kjeft. Gjentatte ganger.

Hva har en tynn lenke å gjøre rundt en så kraftig hals?
Hva har i det hele tatt strupelenker å gjøre rundt en hvilken som helst hals?

Hva er problemet med å bruke normalt halsbånd, gjerne et litt bredt, eller aller best - hvorfor ikke sele? Spesielt de engstelige hunden burde hatt på seg sele.
Grime er også ved riktig bruk et greit alternativ når du skal lede hunden trygt gjennom trengselen av andre hunder og mennesker

I Dyrevelferdsloven § 26 står det:

"Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser

Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr:

a)	er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet,

b)	ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,

c)	ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger"

Både a, b, og c brytes åpenlyst på utstillinger i Norge.

Det er allment kjent at rykking og stramming i halsbånd kan gjøre stor skade på nakke og strupe mm., allikevel så kan det se ut til at en stor andel av utstillingsfolket ikke er klar over det? Eller spiller det ingen rolle om dere påfører hundene skade så lenge den røde sløyfa blir med hjem og de rette bokstavkombinasjonene står på kritikkskjema?
Jeg observerte sågar en hund av liten rase som ble nappet opp etter lenka, fløy over de to andre hunden som var med i følget - og landet der eier ville den skulle være. Hadde vedkommende et øyeblikk glemt at hunden faktisk lever? Er det greit å påføre hunden både fysiske og psykiske skader på utstilling?

Jeg snakket til flere av dere - og det kommer jeg til å gjøre igjen. Jeg klarer ikke la det være!
Jeg observerte også en dame som gjentatte ganger sparket til hunden sin som var i stoffbur. Den peip i buret. Trodde hun hunden peip for å være frekk? Hørte ikke at hun roset da den var stille.
Hadde noe som dette skjedd på en konkurranse i Kreativ Lydighet hadde jeg slått hardt ned på det med en gang. Heldigvis er det ikke noe vi ser der - og det burde man heller ikke se på utstillinger!
En utstilling er ingen naturlig setting for en hund, ikke forvent at hunden skal gå fint i bånd eller være stille og rolig. Det er noe man må trene på! Tar dere ikke hensyn til egen hund så har dere ikke noe på en hundeutstilling å gjøre!

For all del, mange hundeeiere tar hensyn til hunden sin, også på utstilling. Og mange hunder trives på utstilling. Heldigvis. Med flinkere eiere så kan det bli mye bedre for flere hunder.
Det er de flinke hundeeierne som bør være der, altså de som vet å ta hensyn til egen hund og behandle den med respekt :-)
Jeg vil gjerne oppfordre alle som bryr seg om hundenes velferd til å ikke akseptere slik oppførsel når dere ser det - si i fra!

Jeg vil også oppfordre Norsk Kennelklubb til å på utstillinger alltid ha funksjonærer til stede som har som jobb å se til at hundenes velferd blir ivaretatt - og som gir advarsler til, og om det ikke virker, viser ut deltagere som behandler hundene sine dårlig.
Få hundens velferd inn i utstillingsregelverket!

Og så en liten digresjon helt til slutt: Flexibånd på utstilling? Mange brukte det. Hvorfor??

Utstilling bør være positivt for både to- og firbent.

Robotselen Paro

 

I DT torsdag 2. oktober sto det om Drammen kommune som har brukt kr. 560 000,- på 13 robotseler kalt Paro. Robotselens oppgave er å bli strøket på og kost med av demente. På mange måter er det et bra tiltak. Forskning viser at kontakt med dyr har en positiv innvirkning på demente.

Men hvorfor en robotsel lurer jeg på, og hvorfor bruke  kr. 560 000,- på noe man kan få til nærmest gratis?

Hunder (og katter) og deres eiere utdannes i våre dager til å være besøkshunder og terapihunder. Eierne av disse hundene stiller gjerne opp gratis flere ganger i uken.

Hundene gir de demente noe en robotsel aldri kan gi, nemlig ekte hengivenhet og glede. Og det i tillegg til den myke pelsen og varme kroppen.

I tillegg vil hunden for mange være noe gjenkjennbart. De har hatt hund tidligere og hunden hjelper dem til å huske.  Paros myke pels vil kanskje også være gjenkjennbart, men like bra som en ekte hund eller katt vil det aldri bli!

Jeg lurer på om det er allergi som er årsaken til at man velger å bruke en robot? De eldre har mindre allergier enn ungdommen. I tillegg kan man tilrettelegge slik at hunden eller katten kun tillates på enkelte rom, eller pengene som i dag brukes på roboten kunne blitt lagt i ekstra renhold etter at dyret har vært på besøk.

Eller er det enklere med en robot enn å forholde seg til og samarbeide med utdannede dyreeiere som kommer med sin utdannede og vennligsinnede hund, eventuelt katt?

En ekte hund (eller katt) vil trolig gi mer glede og gjenkjennelse enn en robot, i tillegg er det en glede for dyrets eier å kunne bidra overfor de demente - noe de fleste gjør uten lønn og med stor glede. Jeg håper virkelig ikke dette er en trend som brer seg.

Kanskje er det "ja takk, begge deler" som blir det beste? Noen demente kan kanskje være for utilregnelige til at det er forsvarlig å ha et levende dyr involvert i miljøberikelsen. I slike tilfeller kan nok en Paro være fin å ha. Det sa ikke artikkelen i DT noe om.
Hundens rolle som menneskets beste venn og hjelper har uante muligheter og å erstatte den ekte varen med en robotsel er et trist tilbakesteg, men om det er for brukere som av en eller annen grunn ikke kan ha besøk av et levende dyr, da er det nok et bra tilskudd.

RIP Dr. Sophia Yin

Da jeg logget på nettet i dag tidlig slo den triste nyheten om Sophia Yins død mot meg. Uforståelig, ufattelig og utrolig trist.

Er glad jeg fikk møte henne da hun var og holdt seminar her hos Hund i Fokus i fjor. Husker følelsen av ydmykhet og underlegenhet da jeg først skulle møte henne og ta henne med på tur til Oslo. Hun var i mine øyne den største stjernen blant hundetrenere. Nå er den stjernet slukket, men minnet hennes vil leve med arbeidet hun har gjort.

Sophia var en klok kvinne med mye kunnskap og kompetanse. Kanskje vår tids beste hundetrener. Men det var ikke bare hunder hun forsto, jeg tror det gjaldt de fleste dyrearter.
Da hun var her tok jeg henne blant annet med på ridetur. Hun sa hun hadde ridd noe, men at hun ikke var veldig erfaren. På samme vis som i omgang med hundene så var hun vennlig og tydelig overfor hestene. Gamle Rigel gikk vakkert som aldri før med henne på ryggen.

På seminaret var det enkelte som mente at hun var for tøff, jeg mener hun var konsekvent og rettferdig. Hun var kanskje tøff mot tobente som ikke er konsekvente og tydelige nok i treningen av sine hunder. Få klarer å gjøre det like bra som henne. Det kan nå vise seg at den hun var tøffest mot til syvende og sist var seg selv. Det fulle svaret får vi kanskje aldri.

Sophia har skrevet utallige gode artikler, bøker, lagd dvd'er, laget undervisningsmateriale mm. Det er utrolig mye bra materiale hun etterlater seg.
Må arbeidet hennes leve videre, og la oss ta etter hennes eksempel og bli gode mennesker for vår hunder.

Rest in peace Sophia, you will be missed by dogs and owners all over the world. May the dogs on the other side greet you with joy and happiness.

Triksekurs med Patrycja Kowalczyk

I helgen var Müsli og jeg på triksekurs hos Marianne Elise Methi. Instruktør var Patrycja Kowalczyk

fra Polen.

Hun er utrolig dyktig og er du interessert kan du se filmer av henne, hundene og grisen hennes her: https://www.youtube.com/user/ZolzaBC?feature=mhee.

På kurset valgte den enkelte hva de ville jobbe med, og så trente en og en med instruksjon i 10 minutter mens resten av oss så på.

 

Øvelsene Müsli og jeg jobbet med var:

Løfte opp begge høyre labbene samtidig

Fremgangsmåten var å begynne med å belønne for å ha de to føttene på et sammenbrettet teppe, for så å sakte øke høyden på teppet - og etter hvert gjøre det til en loddrett vegg.
Når det skal fjernes fra veggen tar man og setter en stokk e.l. langs veggen - så noe bort fra veggen og så vekk fra veggen og opp fra bakken og til slutt helt bort.
Jeg satte på muntlig signal før jeg avsluttet, "side"

 

slikke snuten/rekke ut tungen
Her viser man godbit og klikker når hunden stikker ut tungen. Mer og mer tunge. Jeg satte på muntlig signal, "Slikk".


Og å rulle seg inn i et teppe. Men sistnevnte krever flere deler som settes sammen, så der har jeg ikke noe å vise - ennå. Først må hun kunne rulle kun på muntlig signal, deretter ligge og ta teppet i munnen, for så å sette dem sammen.

 

Øvelser som også ble trent på var blant annet:

 



Rygge ved bruk av bakbenstarget






 

 

 

Rulle rundt

Blåse ut lys

"Bolt" /"rebound" , Dvs hoppe på fører og sprette av

bite seg i halen

  

trykke snuten mot en glassplate

 

stå på frembena

I tillegg ble det trent på blant annet hinke, si ja/nikke, hoppe fra kropp til frisbee,  bukke, gå på to, rygge inn mellom bena, bite egen pote, hoppe over ben og sikkert flere ting jeg ikke husker i farten.

 

En kombinasjon som ble diskutert men som ingen ba om å få jobbe med var bukke - dekk - bukke. Var tøff i trynet og sa til Jessica (Karlgren) at neste gang vi ses så skal jeg fortelle henne hvordan det skal gjøres. Så da har jeg litt å jobbe med fremover ;-) Selvsagt i tillegg til de andre øvelsene jeg prøvde meg på, samt et par av de andre.

 

 





 

Ut i verden

Tid for et innlegg fra en elendig blogger!
Tenk om jeg hadde vært flink som en fotballfrue - da hadde jeg kunnet leve av å skrive om dagligdagse opplevelser, om mine tanker og mitt gjøren og laden.
Men hva er det en fotballfrua og andre proffbloggere kan som ikke jeg kan? Mye, de kan reklamere og markedsføre, og de vet hvordan de skal finne leserne. Skulle ikke tro jeg har markedsføringsutdannelse, men det har jeg ;-)
Og av en eller annen grunn er det enorme mengder lesere som elsker å lese om hva andre spiser og hva de har på seg. Forstå det den som kan, jeg forstår det ikke :-)
MEN, jeg vil jo egentlig ikke skrive om private ting, ikke veldig private i alle fall.

Som min første renrasede hund må Müsli på utstilling. Ikke fordi jeg synes utstilling er så fantastisk eller viktig, men fordi det er en erfaring som er grei for meg å ha med videre. I tillegg trenger hun blå sløyfe dersom vi skal gå til topps i kreativ lydighet en gang i fjern fremtid. Har ikke store planer/ambisjoner/håp om det, men alt kan skje ;-)

14 mnd. gammel stilte hun i Moss og omegn hundeklubbs utstilling - i unghundklassen.
Bare 4 hunder i Müslis rase, og bare to unghundtisper. Og alle 4 veldig ulik hverandre, alle vakre og sjarmerende :-)

Noen uker før utstillingen fikk jeg noen tips fra Kari fra Kennel Bernerberries til hvordan jeg skulle føre meg ;-) Trente litegranne, men ikke mye. Måtte trene litt på å ha på snuppa det ekle, tynne utstillingsbåndet.

Og lite trening var visstnok bra nok. Følte meg som en klossete elefant, og Müsli hun var opptatt av de andre kule hundene - og tok det ellers veldig kult.
På bedømningen vår sto det til slutt blant annet Well handled and showed ;-)
Og Müsli fikk bokstavene: EXC, 2Konk, CK, 2BTK, res cert

 

I og med Müsli kun var 14 mnd. og stilte i juniorklassen så må vi stille igjen. Kanskje tar vi samme utstilling til neste år. Får hun da bra nok kritikk så har vi trolig gjort unna vår utstillingskarriere :-)

Helena og Müsli stilte i Barn og Hund. Lenge å vente, men det var det verdt. Helena syntes det var moro :-)

 

Fotograf: Anniken Jensen

 

I sommer har det blitt lite hundetrening, og det straffer seg nå.
Igjen er vi i gang med hundekurs. Müsli er med som demohund, og må sitte fint og vente mens kursdeltagerne jobber. Det er ikke enkelt lenger. Før sommerferien var hun blitt dreven på det, men tenåringsfrøkna jeg har nå synes det er vanskelig. Men, vi jobber videre og satser på at det blir bra igjen før denne sesongen er over.

 

 

I tillegg er treningen i Kreativ Lydighet i gang igjen. En gang i uka med Kongsberg Hundeklubb, og så har vi en liten gjeng som har begynt å trene en gang i uken her hos Hund i Fokus.
Forrige helg måtte vi prøve oss i rekruttklassen, og på tross av drakamp med en del av kostymet (skjerf) og ellers veldig ukonsentrert, så vant vi. Det var hele to deltagere i klassen ;-)

 

 

Etterpå stilte vi like godt i åpen klasse også, for å få litt mer konkurransetrening og for å ha en runde i ringen uten lek med kostymet mitt ;-)

 

I helgen deltar vi på triksekurs med Patrycja Kowalczyk. En ung og talentfull dame fra Polen. Får se om jeg får skrevet litt om det i morgen kveld :-)

 

Og kanskje også vie noen ord til Jack, han fortjener det :-)

 

.........................................................................................................

 

Burde vel også skrive litt om kursene vi har nå og hva som kommer etter hvert. Ja, jeg skulle ønske jeg var en superblogger....

 

ps. Nysgjerrig på Tellington Touch? Se her

 

Og visste du at Chriac Patel fra Domseticated Manners kommer til Norge i November? Mer info om det her

 



Smeller

Det popper stadig opp nye hundesporter. Som instruktør er det viktig å ha litt oversikt over hva som finnes, men nesten umulig å sette seg skikkelig inn i alt.

Derfor må man velge... Hva har potensiale til å bli en populær hundesport? Hva fenger meg? Hva kan i fremtiden passe inn i min kursplan? Det sier seg selv at jeg ikke kan lære meg alt - og at selv med innleide instruktører så har jeg ikke dager og plass nok til å tilby alt.

Hundens luktesans er noe av det som fasinerer meg med hunder. Vi kan vanskelig forestille oss hvordan verden oppfattes for hunden, og det mye pga luktesansen.

Smeller er en ny søkssport som tar utgangspunkt i hundens luktesans og som er enkel for "folk flest" å trene og bruke som aktivisering for familiehunden - men som også er en konkurransegren.

Da Gro Saugerud inviterte til en kvelds introkurs i Smeller på Konnerud så var jeg rask til å melde meg på.
Instruktører på kurset var Gro Saugerud og Gry E Brudheim.
Meldte meg på med hund. Jack hadde vært suverent best ser jeg i ettertid, men Müsli trenger miljøtrening - samt er hunden jeg skal bruke om jeg fortsetter med sporten. Dvs., Jack må nok få holde på med dette på hobbybasis. Her kan han bruke hodet og luktesansen, men slipper å anstrenge kroppen.

Müsli var hund nr. 2. Hun skulle markere på en boks med en leke oppi. Først var boksen på gulvet, deretter satt opp i en bane.

Glemte dessverre å be noen om å ta bilde mens hun jobbet, så da ble det bare bilde av banen. Müsli måtte selvsagt først hilse på alle tilskuerne samt snuse på det som fantes av lukter på gulvet. Når det var gjort, da kunne hun begynne å jobbe.
Gry og Gro var nøye på at fører skulle være mest mulig nøytral, og når jeg endelig klarte å roe ned en del av mine "ticks" så ble det lettere for Müsli å finne ut av hva som var forventet av henne. Markerte da ivrig på boksen, først på gulvet og så i banen.
Gro ville så avansere to hakk ved å både flytte boksen og la henne søke løs. Men, så spennende var ikke oppgaven at Müsli da ville markere boks. Nei, hun ville foreta et romsøk på egen hånd. Ikke bare rommet vi var i, men også de andre rommene i huset. Dørene sto tross alt åpne.

Hund innhentet og båndet på igjen. Nytt søk, med bånd. Vellykket.

Øvelse nr. 2 var kasser som sto på gulvet. Under en av kassene var hundens leke - og hunden skulle markere denne kassen med snuten.

Øvelse nr. 3. var søk / markering på "kjøretøy". Et veldig provisorisk kjøretøy bygget opp av bruskasser ble brukt:

Gry snakket litt om hvordan man kunne bygge opp et bra romsøk fra grunnen av. Her demonstrert med blomsterpotter med en gjenstand gjemt mellom to (to og to står oppi hverandre). Beklager dårlig bilde:

Den siste hunden viste trening av frysmarkering. I starten ble det forsterket ( med bra eller klikk etterfulgt av godbit) at hunden tok snuten på en liten mynt. Når hunden begynte å bli konsekvent skulle neste trinn være at man forsterket med bra eller klikk, men unnlot å gi godbiten. Tanken er da at hunden først ser på eier og lurer på hvorfor godbiten ikke kom, for så å i frustrasjon sette snuten tilbake på mynten - da kommer godbiten. Ved å gjenta dette flere ganger vil tiden mellom første og andre markering bli kortere og kortere helt til hunden på eget initiativ holder snuten på mynten mens han venter på godbiten.

Er veldig fornøyd med kurset. Øvelsene ble enkelt forklart og videre trening ble også nevnt. Humøret var på topp hos instruktører og deltagere - enkelte ble kanskje ledd litt mer av enn andre... hrmf  ;-)

Om jeg skal nevne noe som kunne vært bedre så er det at vi ikke fikk noe skriftlig materiale om sporten. Det ville jeg gjerne hatt :-)
Og i tillegg var prisen for å delta med hund den dobbelte av å delta uten. Hver hund var kun i trening i få minutter, og kun en øvelse. Kanskje ikke helt vert dobbelt pris? Men veldig dyrt var det uansett ikke. De to prisene kunne bare med fordel vært litt nærmere hverandre ;-)
Som dere nok forstår så kan jeg ikke mye om Smeller og vil derfor henvise dere til denne siden for mer info: http://smeller.no/

Regner med at jeg kommer til å snuse litt videre på dette. I starten trene det litt med egne hunder, og så etter hvert ta det inn som søksbiten på aktiviseringskurset. Men først må jeg lære litt mer, lese meg opp og få litt mer erfaring. Skulle gjerne deltatt på et kurs for å lære mer enn hva man får med seg på en liten kveld, så dukker det opp noe som skulle passe med min timeplan så hopper jeg nok på :-)

Frustrasjonsblogg - To hunder, ett bur?

Våkn opp folkens!
Jeg vet dere er glade i hundene deres - og jeg vet det ikke er vondt ment.
MEN, to hunder (eller flere) i ett bur er IKKE SMART!

Jeg sier det til deg når du er på kurs eller konsultasjon - noen hører hva jeg sier, andre gir blanke.

Hvorfor? Det kan være et økonomisk spørsmål - men da får man finne andre løsninger som ikke er så dyre. Ha en hund i sele festet i bilbeltet. Eller ha kun en hund med i bilen. Ikke skaff deg to hunder om du bare har råd til utstyr til en!
Eller du synes kanskje det er koselig? Hundene er så gode venner og trives best tett i tett? Koselig er ikke alltid tryggest!!

I bilen:Fido og Pluto kan være verdens beste venner - og kanskje trives de best med å sitte sammen i buret på biltur.

Veldig koselig og sosialt, men hva skjer med denne gjengen i en ulykke? De lander oppå hverandre, og i verste fall dør en eller flere. Og ja, jeg kjenner til episoder der det har skjedd.

Og hva skjer om en av hundene for eksempel blir stukket av en veps? Jo, sannsynligheten er stor for at det blir uro og slåsskamp. Skadene, fysisk og psykisk, kan blir store før du får stoppet bilen og kommet deg bak og får skilt hundene.

Alene hjemme:

Sikkert hyggelig nok så lenge begge er enig i hva som skal gjøres, og så lenge den ene f.eks. ikke blir stukket av en veps.
Jeg kjenner til en episode der mor og datter (unghund) ble satt sammen i bur over natten. Da eierne kom om morgenen var datteren nesten drept av moren. De hadde tidligere ikke hatt episoder med aggresjon mellom hundene. Det man tror skjedde var at unghunden i utgangspunktet ville leke - moren sa i fra og så utartet det seg. Moren hadde ingen mulighet til å komme seg unna den frekke unghunden, og når moren ble sint hadde ikke unghunden mulighet til å trekke seg unna. Men, hundene var uten oppsyn og ingen aner helt hva som skjedde.
Unghunden hadde lang tid hos veterinæren før den til slutt ble avlivet. En grusom situasjon for hundene og en skrekkelig dyr lærdom for eierne. Både indirekte og direkte...

Så folkens, skjerp dere!! Det finnes gode alternativer. Hjemme kan hundene ha åpen burdør slik at de selv kan velge! Om det ikke er et alternativ så ha to bur tett i tett så får de allikevel være nær hverandre.
Og det finnes mange gode bilbur som er delt på midten - to hunder i ett todelt, sterkt bur!