Freestyletrening hos Merete

I går tok vi turen til Trøkstad. Nesten 2 timers kjøring for Jack og meg, men hverdt det. Merete hadde skaffet innendørs lokale med bra med plass.
15 hunder med eiere var møtt frem til hyggelig samvære og nyttig trening.

Vi jobbet en og en med hundene. Først uten hunder i lokalet, kun mennesker som applauderte. Deretter var vi inne en og en med hunder i lokalet.

Vivi og Trym

Anniken og Finn

Flinke Jack :-)

For mitt vedkommende var det en lettelse at Jack stort sett forholdt seg til meg på tross av at det var mange andre hunder i lokalet. Vi trente alene med aller rundt, og vi trente samtidig med flere andre. Uten problem.

Bjeffingen hans, den får jeg heller tåle så lenge han oppfører seg bra og vi har det gøy :-)

Merete viste deler av programmet hun skal delta med i Nordisk. Veldig bra, tror ikke hun har noe å frykte ved å delta der!

En annen verden

I dag hadde jeg med meg hundene på noe, for meg, nytt og annerledes ;-)
En hyggelig dame, Hege, jeg har hatt på kurs inviterte meg til å bli med på hundetrening i Kongsberg. Er det noe Jack og jeg har behov for så er det trening nær andre hunder.

Jeg har holdt på med hund i en del år - tenker selv jeg har en del erfaring, en god del hundekunnskap og har vært borte i det meste, men langt i fra alt når det gjelder hundetrening.
Men - jeg har aldri hatt en renraset hund. Av den grunn har jeg heller aldri vært på utstillingstrening. Og gjett hva - det var akkurat det som var opplegget på denne treningen.

Så der kom jeg med mine to vakre og elegante blandingshunder. De andre som var til stede var et forholdsvis stort antall mennesker med staffordshire terriere, et par rottweilere, en golden, en riesen og en schäfer. Jeg gikk ut først uten hund for å høre litt om hva de skulle gjøre.
Skjønte ikke mye av det :-) Det skulle løpes i ring, hundene skulle gå en og en i ett visst mønster og kropp og tenner skulle kontrolleres på stående hund. Ok, dette har jeg jo hørt om og for så vidt sett på en og annen utstilling. Men trent på det? Nei.
Trenger jeg trene på det? Tja - ja, jo, hvorfor ikke. Bra miljøtrening for Jack, og litt håndteringstrening er jo bare positivt.
Deretter skulle de gå slalåm og ha passeringstrening - TETT. Att hundene kræsjet inn i hverandre var helt greit ble det sagt, nesten ønskelig.

Ja, ja, tenkte jeg og tok Jack ut av bilen. Med grime på i starten, da det var mange hannhunder der og han jo kan være litt morsk til tider.
Litt lyd, litt småstress - men alt i alt så klarte han seg kjempebra. Etter en 20 minutters tid tok jeg Litten en runde, og da Jack kom ut i gjen brukte jeg sele i steden for grime. Og det gikk minst like bra. To ganger tenkte han på å bråke, men en liten sitt-kommando roet det hele ned.
Han fikk hilse på Heges vakre lille staffe-jente, helt ok. Han tok "snu" kommandoen supert de to-tre gangene hannhunder kom rett mot og tett på. Han ble omtrent tråkket på av to- og firbente i slalåmen (nærmere kaostrening tror jeg ikke du kommer, men jeg tror det var meningen at det skulle være sånn :-)).

Jeg hadde bestemt meg for å IKKE bry meg om hva de andre drev med, bare konse om egen hund. Men, det er ikke lett når to unghunder presses inn i ett miljø de ikke er klare for, og eierne får beskjed om å bare gå på, være bestemt og forlange. Måtte bare gi dem et par små råd om å holde litt bedre avstand og huske på å rose når hunden var rolig og når den tok kontakt.
Sa ingenting når de drevne kara rykket til i strupelenken for å få hundene til å gå der de skulle og for at de ikke skulle bry seg med de andre hundene. Men - ville gjerne si noe.. Nå var det ikke mye av det, men jeg så jo et par tilfeller.

Det beste er nok å tie stille og heller vise med egen hund at positive metoder virker.

Innimellom ble det mye utstillingspreg over treningen, og da jobbet Jack og jeg med litt freestyleøvelser samt noe balansetrening på noen smale murgreier.. Ja, og Litten fikk selvsagt et par lufteturer til.

Vi kommer nok til å bli med flere ganger da det er bra miljøtrening for meg og gutta, samt sikkert ikke dumt å lære litt mer om hva utstillingsfolket driver med ;-)

Ellers så har gutta i dag fått tur med innlagt søk etter godbiter og ball, og de har hatt Cille på besøk. Cille er hundemassør, en meget populær dame her i huset. Hundene er nok godt fornøyde med dagen :-)

Dommerkurs med Emmy M. Simonsen fra Danmark

Syk og elendig kjørte jeg lørdag morgen innover mot Oslo. Uansett helsetilstand så måtte jeg få med meg årets dommerkurs :-) Håper bare jeg klarte å unngå å smitte noen av de andre som var med.

Ellen Christensen fra NFF sammen med Emmy M. Simonsen

Totalt var vi 11 interesserte ildsjeler som hadde møtt opp til kurs. Akkurat det lover godt for fremtiden til Freestylenorge - ja og Heelwork to Music Norge...

Noe av det vi gikk gjennom var forskjellene på Heelwork to Music og Freestyle, og nødvendigheten av tydelige skiller mellom de to sportene i land der man har begge to. Fra 2010 vil det gjelde Norge.

Vi jobbet lørdagen mye med videodømming av Freestyle. De fleste fant det ganske enkelt, og stort sett var vi alle forholdsvis enig. Muligens var enkelte litt vel strenge overfor klasse 1 programmene - noe Emmy slo ned på. Det er viktig at deltagerne i klasse 1 belønnes for det som er bra, man skal ikke legge nivået for høyt. Problemet vårt i Norge er at mange holder på med freestyle på et nivå som er høyere enn det man kan delta i, og derfor har for høye forventninger til hva kravene er. Dette gjelder mange i dommergruppen.
Forhåpentligvis vil dette normalisere seg når sporten blir større, konkurransene blir offisielle og flere - og flere kommer opp i høyere klasser.

Et eksempel på proff freestyle kan du se her: http://www.youtube.com/watch?v=sgbhHD89kOc

'

Merete Andersen Huser, Carola M P Brusevold, Anniken Jensen og Renate Nydal i dyp konsentrasjon.

Søndagen var det tid for Heelwork to Music, HTM. http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.php?emne=30&spmid=11383&mode=eksp
Søndagen ble i stor grad brukt til å diskutere hvordan man dømmer HTM, sammelinginger mellom HTM og Freestyle samt videodømming av Heelwork.

Det var vanskeligere enn freestyle. Trolig fordi dette er noe vi ikke har erfaring med i Norge da vi hittill har konsentrert oss om Freestyle. I programmene har vi brukt Heelwork til å forflytte oss. I HTM bruker man freestyle til f.eks. forandre posisjoner og understreke poeng.

Et eksempel på proff HTM finner du her: http://www.youtube.com/watch?v=G4OWVyFdPss

HTM bør være perfekt for lydighetsfolket. Vakker lydighet til musikk! I klasse 1 holder det lenge med 1 - 3 posisjoner, og det burde ikke være noe problem for en god lydighetshund :-)

Forvirring eller forbedring?

For tiden leser jeg en bok som heter Dogs Can Sign, Too: http://www.animalsign.org/Dogs_Can_Sign_cvr_view.pdf  Forfatteren, Sean Senechal, lærer tegnspråk til hunder og hester - og ønsker å finne ut om hvorvidt de kan bruke tegnspråk til mer direkte kommunikasjon med oss mennesker (og hverandre). Spennede - tenk bare hvilke åpenbaringer en mer direkte kommunikasjon med hundene våre kan gi oss?
Etter hvert vil jeg teste ut K9Sign på mine egne hunder.
Kanskje kan Jack og Litten da lettere fortelle meg når vannskålen er tom? Jack kan på et enklere vis fortelle meg når Litten må ut midt på natten osv. Og kanskje vil de fortelle meg mer? Jeg kan muligens spørre dem og få svar? Eller kanskje får vi det ikke til i det hele tatt.

Samtidig fortsetter jeg å lese om SATS: http://www.synalia.com/

Hva kommer det ut av det hele? Fullstendig forvirring eller mer klarhet :-) Tiden vil vise - jeg forteller mer om det her i bloggen.

SATS har jeg ikke brukt veldig aktivt i det siste. Dvs., I dag tok Jack hele agility-slalåmen uten at jeg måtte følge med med hjelp av keep going signalet. Skulle vel kanskje bare mangle :-)
I tillegg fikk jeg børset halen hans grundig uten protester.
Og Litten synes fortsatt det er ok med ørevask og kloklipping så lenge jeg forklarer meg godt. MEN, no nytt og spennende har jeg dessverre ikke prøvd meg på.

Får skylde på at jeg har vært syk et par uker, da blir det dessverre nesten hverken tur eller trening.

Frisk nå - så følg med :-)

Referat fra kurset med Kayce Cover

Kayce Cover er en amerikansk dyretrener som har trent ulike zoologiske dyr siden 70- tallet. Hun har utviklet sin egen treningsmetode, SATS. Sats står for SynAlia Trainig System og baserer seg i stor grad av bruken av targeter, støttesignal og suksess-signal. I tillegg forutsetter metoden at dyr har stor kapasitet for å forstå ord, og at de raskt ved hjelp av targeter, støtte- og suksess-signaler kan lære nye ord og begreper.


06.-09. august i år holdt Kayce seminar ved Buskerud Folkehøyskole i Øvre Eiker. Arrangør var Hund i Fokus.

Kayce er opptatt av at hundene må være rolige for å kunne trene. Hun ville derfor at man skulle jobbe med betinget avslapning før man kunne begynne med andre øvelser. Ved hjelp av massasje, keep going signal (eller støttesignal) og å snakke med hunden klarte mange med hjelp fra Kayce å få selv svært stressede hunder til å roe seg ned. Kayce ba hunden om å slappe av i de forskjellige kroppsdelene, og kombinerte dette med fokus og berøringer for å skape bevissthet hos hunden om begrepene. Til og med hundens øyne ble bedt om å bli rolige, og de som satt nær ekvipasjen så dette skje. Hvem skulle tro en hund ville få et rolig blikk bare ved at man ba den om det? Jeg vil tro man må jobbe en del med SATS før man er på det nivået.

SATS baserer seg på en tettere kommunikasjon med dyret enn det de fleste av oss er vant med. Et eksempel er at man lærer hunden navn på gjenstander ved først å vise hunden gjenstanden samtidig med at vi navngir den, f.eks. ”bok”. Dette gjentar man to ganger til. Deretter gjør man det samme med en annen gjenstand, f.eks. ”flaske”. Man ber så hunden om å velge en av gjenstandene ”Vis meg bok”. Mens hunden nærmer seg riktig svar støtter vi den med keep going signalet. Ved riktig valg får den suksess-signalet. De aller fleste av hundene som prøvde seg hadde opp i mot 100% riktig på dette. Hundene skilte lett mellom diverse typer løv, gress, nøkler og andre gjenstander. Fascinerende å se!

Targeting er noe mange av oss hadde jobbet mye med før. Hundene kunne flytte snuten mot diverse gjenstander, flere kunne jobbe med labbetarget og mange bruker targettrening aktivt i hundetreningen.

Så også i SATS, ,men med SATS går man ennå litt lenger. Man lærer dyret å bevege mange flere kroppsdeler mot et target. Dette gjøres ”enkelt” ved at hunden lærer navn på de enkelte kroppsdelene samt på stedet de skal forflytte seg mot. Ved å lære at området fra skulder til hofte kalles ”side” og at veggen heter ”vegg” kan man så be hunden om å flytte ”side” til ”vegg”.

Her skilte det en del både mellom de forskjellige personene og mellom hundene. De som hadde mye treningserfaring klarte dette uten store problemer. Det var en fryd å se f.eks. Eva Bodfäldt og Carina Persson fra Sverige trene sine hunder Zakk og Pop med targeting. De fikk hundene raskt til å plassere skulder mot veggen fra flere meters hold.

SATS baserer seg på positiv forsterkning av riktig atferd. Den mest profilerte og sammenlignbare treningsmetoden må være klikkertrening.

Slik jeg ser det er dette hovedforskjellene mellom SATS og klikkertrening.

• I SATS lar man ikke hunden prøve og feile. Man forteller hunden ved hjelp av et keep going signal at den er på rett vei. Gjør den feil opphører keep going signalet. Når hunden når målet kommer suksess-signalet.

   o I klikkertrening bruker vi kun suksess-signal, som er klikket.

• Hunden får kun godbit for ca. hvert tredje suksess-signal.

   o I klikkertrening skal hunden belønnes etter hvert klikk.

• Man lærer hunden navn på kroppsdeler som man så kan bruke i for eksempel targettreningen. I tillegg lærer man hunden forskjellen på for eksempel opp og ned, høyre og venstre, stor og liten osv (hunden lærer altså om konsepter som størrelse, retnings med mer). Dette bruker man så i kommunikasjonen med hunden.

   o I klikkertrening benytter man seg av snutetarget og labbtarget. Jeg har ikke sett annen form for targeting, men jeg kan ta feil.

• Man setter navn på atferder, gjenstander etc. med en gang. Man venter ikke til hunden har vist at den har forstått – men forutsetter at hunden vil forstå når man forteller den det.

   o I klikkertrening venter man til hunden tilbyr den ferdige atferden før kommandoen settes på.

Som SATS trener må man ha tro på at hunden forstår og lærer lett, at den ønsker å samarbeide med oss – ikke bare for godbiten eller ballen – men også for gleden av å lære, av å kommunisere og samhandle. Som i all annen hundetrening er timing og å ”lese” hunden underveis viktig. I SATS vil man også i stor grad fortelle hunden på forhånd hva som kommer til å skje og hva som forventes av den. Og hvem vet, kanskje hundene virkelig kan forstå mye mer av det som skjer rundt dem enn det mange tror bare vi klarer å kommunisere det på en tydelig måte?

Et praktisk eksempel på SATS trening har jeg blant annet skrevet om her: Litten hos veterinæren

Bading og Freestyletrening

I dag dro hele familien til stranden for å la hundene bade. Litten tok pensjonistvarianten og søkte godbiter i vann og Jack svømte etter ball. Og i dag har jeg faktisk tatt bilder - må bare på jobb pc'en for å få lagt dem inn. De kommer i løpet av få dager.

Dagens seriøse treningsøkt gikk ut på søk og freestyletrening. Jeg sliter stadig med Jack's stressnivå, og jobber for å få treningsøkter uten bjeffing.
I dag hadde jeg planene klare - og det funka!

Vi begynte med litt løping. Kasting av ball i litt ordnende former. Han må inn på plass og avlevere og for eksempel hoppe gjennom agility hjulet før jeg kaster. Deretter roet jeg det hele ned med søk. Litten var med, og for at han ikke skal forstyrre treningen så får han godbitsøk.
Hundene var i sitt mens jeg sirklet inn et område på noen kvadratmeter med gobiter. I midten av sirkelen gjemte jeg Jacks ball. Deretter fikk begge lov til å søke. Jack søker hovedsaklig etter ballen og Litten kun etter godbiter. Dette tror jeg roet Jack ned noen hakk, og etter 4 runder begynte vi med treningen. Ball gjemt under nyslått gress var forøvrig mye vanskeligere enn ball gjemt i høyt gress som ikke var slått...

Ballen i sekk utenfor en firkant av kjegler. Godbit i en skål på bakken. Etter hver øvelse eller kjede av øvelser får han lov til å ta godbiten. Jackpot ble å gå fot ut av firkanten til sekken med ballen. Ett eller to kast med ball før ny økt. Korte økter.

I dag jobbet vi kun med tre øvelser:

1. Jack skal i freestyleprogrammet ha fremlabbene på en stokk jeg holder fremfor meg - sammen skal vi så sirkle rundt. Dette har vært svært vanskelig å få til uten pistring og bjeffing. Jeg tror han finner det ubehagelig å ha labbene på stokken, så de siste gangene har jeg latt ham ha labbene på mine armer i stedenfor - men jeg har fortsatt holdt stokken foran meg - mellom oss. Jeg har også lagt til et keep going signal (ddddddd) for å fortelle ham at han er flink og at vi snart er ferdig. Avslutter med D og værsågod ta godbiten. I dag hadde vi ett pip mens vi holdt på med dette, og det er stor forbedring. Jeg jobbet først med at han skal være rolig i mens vi står i ro - deretter sirklet vi forsitktig og endte opp med å klare en sirkel. HURRA.
2. På freestylekurset med Pia og Frida fra Sverige ble jeg anbefaldt å hoppe, dvs. kaste stokken opp, sprette i været og gripe stokken i luften, samtidig med at Jack spretter opp. Det å hoppe i været er også en øvelse som lett øker Jacks stress og bjeffing. I dag gikk det ganske så bra. Jeg har ikke trent på dette siden vi var på kurset, og speiselt spretten er jeg definitivt ikke.. Tror ikke vi var særlig elegante, dvs. - Jack var sikkert elegant nok. Må nok jobbe en del med akkurat den biten :-(
3. Jack skal på ett tidspunkt være mellom beina mine mens vi sirkler rundt. Øvelsen avsluttes ved at vi stopper opp, han sitter og griper om stokken med en labb. Enkel øvelse som aldri har utløst noe stress. Ok å trene på noe vi er trygge på også ;-)

Alt i alt en meget vellykket treningsøkt. Selv Litten var fornøyd, da han fikk opptil flere godbitsøk mens Jack lette etter ballen sin.

En aktiv dag for Jack (og Litten)

Dagen i går startet med å kjøre Helena til barnehagen. Gutta boys var med. Etter avlegering dro vi til skogen på Skollenborg for tur og innkallingstrening. Dessverre var det rådyr i nærheten, så friheten til gutta ble kortvarig.

Deretter dro vi til Lier for runderingstrening. Da vi kun var tre stk., Trond, Astrid og jeg bestemte jeg meg for å få teste fastbittet til Jack. Krever ikke mange figuranter,  kun at vi har oversikt over hvor de er og hva han gjør. Muligens burde jeg ha jobbet noen uker til med tomslag - straffen får jeg kanskje senere. Men, pytt pytt. Vi gjør jo dette bare for de det er sunt for Jack og ikke minst fordi det er hyggelig!
Og Jack, han fiksa dette lett. Litt hjelp måtte han ha - men 5 av 6 ganger kom han helt inn med bittet og avleverte fint i hånda mi. Flinke gutten det!

Litten fikk som vanlig en teig å avsøke. Ca. 50 x 200 meter med to figuranter (gjett hvem...). Innbiller meg at han anstrenger seg mindre da enn når han eksploderer ut i rundering. Alderen preger ham. Han sliter med pusten og halter til tider. Ingen problemer, han gjorde som vanlig jobben uten problemer. Gamle kunster glemmes ikke lett - spesielt ikke når det er noe man ELSKER å gjøre.

Nero (labrador) til Trond runderte bedre enn jeg noen gang har sett ham tror jeg, og Marthe viste att det med svenskebitt - det er da ingen sak for en liten cairnterrier!

Deretter var det deilig lunsj med Renate på "Vest for Elven" i Hokksund. Anbefales ;-) Fanto, schäferen til Renate var selvsagt med henne - og etter maten tok vi gutta på en liten "by"-vandring i Hokksund. Alle tre oppførte seg eksemplarisk på tross av at de forrige gang de møttes hadde en liten uoverstemmelse. BRA!

Renate og Jack var så med til Helenas barnehage for å hente henne. Jack ble som vanlig omringet av barn som ville hilse. Super trening for ham, og fint for ungene. Helena vinner nok også litt status på å være "eier" av Jack, den kule, store hunden som ofte kommer på besøk :-)
Forresten ikke bare barna som kommer løpende, et par av de voksne blir også mo i knærne av den mørke herremannen ;-)

Jacks kveldstur i går besto av å hilse på eselet Picasso, nærme seg naboens bjeffende border collie uten selv å svare opp (jobbet samtidig med border collien - greit at den også får noe positivt ut av det :-))
Neste stopp var en stor flokk med sauer der alle hadde på bjeller. Mye lyd! Jobbet med sladretrening. Jack kikket på sauene og tilbake til meg og ble belønnet. Etter hvert begynte sauene å løpe - men Jack fortsatte med jobben :-)
Jack var selvsagt i bånd på denne kveldsturen...

Dagen i dag har ikke vært like givende for hundene. Tur med innkallingstrening, liten tur langs veien samt barnehagebesøk for Jack...

Forresten, ser at jeg bør begynne å ta bilder. Det kommer etter hvert...

Litten - SATS hund. Jack, tja...

Gårsdagens aktivisering besto av en liten tur i høstsola med innlagt innkallingstrening med ball som belønning for Jack og godbitsøk for Litten. Avslappende og deilig avkobling!

Før dagens valpekurs fikk Jack en liten økt med lydighet og freestyle. Han sliter med konsentrasjonen, så langlina var på. Ikke noe særlig om han skulle finne på å hoppe over gjerdet for å sjekke ut valper med eiere etter hvert som de dukket opp. Oppførte seg sånn sett eksemplarisk - kikket på hunder og folk etter hvert som de kom, men fortsatte å jobbe med meg.

Vi jobbet med innkalling, med innkalling og gjennom beina og inn i på henoldsvis høyre og venstre side, litt fot med vendinger fra side til side, fot med slalåm, sirkling rundt meg og med å gå på to samt snu på avstand.
Men, aller mest fokuserte jeg på å jobbe med Stille - no vi ikke lykkedes veldig med. Piping og litt småbjeffing, bortsett fra øvelsene der vi er i hurtig bevegelse fremover.
Neste gang skal vi begynne med 10 min. easy (se tidlgiere SATS innlegg) trening før vi går over til de mer kule øvelsene..

Innendørs jobber vi med at han skal rygge rundt meg samt gå baklengs slalåm. Han klarer øvelsene fint - men ute har vi ennå ikke fått gjort det da det er bjeffeøvelse nr. en og to. Roligere inne før vi prøver ute.

Valpekurset gikk veldig bra. Hundene begynner å bli flinke til å gå fint i bånd. De fleste går lett til teppet sitt på kommando, innkalling går veldig bra. Ny øvelse i går var Dekk. Litt vanskelig for et par stk., men noe må de jo ha å jobbe med hjemme :-)

SATS trening innendørs
Etter endt kurs og endt kveldstur så måtte vi trene litt SATS før natta. Først litt gjenstander, altså å skille mellom to forskjellige gjenstander. Tre og metall var greia nå. En tresleiv og en metallskje. Samme som forrige gang. Jack kom heller ikke denne gangen helt i mål. Ca. 80% så lenge jeg holdt dem i hånden. På noen meters avstand på bakken tror jeg ikke vi hadde mer enn muligens 60 %. Vi avsluttet med to som var vellykket - men hvorvidt det sitter er jeg usikker på.

Litten derimot, han hadde 100% hele tiden. Ikke noe problem sa han, det var jo det samme du viste meg for to dager siden. Klart jeg kan navnene på dem!

Sist syntes han det var vanskelig da jeg la dem på avstand på gulvet. I går var det 100% også der. Dette er absolutt en fin metode for Litten, bare så synd jeg ikke oppdaget det før.

Da Jack er den som er ung go lovende (?) er det han som får mest trening. Siste økt ble derfor hans. Igjen jobbet jeg med skulder, hofte og side - og med å plassere høyre eller venstre side inntill en vegg. Han forsto raskt at han skulle til veggen, men det ble en del markering med labb før han elegant satte siden inntill veggen! Hurra - noe har han skjønt!

At det er vanskelig for Jack er ikke hans feil. Han har en trener/eier som ikke alltid tar seg tid til å hjelpe ham til å bli rolig nok før vi bgynner. Med så mye "galskap" innenbords som det han har så trenger han det. Han må både få utløp for det fysiske: løpe, herje, trekke osv. Og han må få brukt de små grå - men for å klare det må han få hjelp til å puste rolig og koble inn hjernen.. 

Satstrening: betinget avslapning, skille på gjenstander samt target mot vegg

Ikke mye tur og trening å skryte av i går. Helena var syk, og jeg var ikke helt i form selv heller. Heldigvis kom Cille og masserte gutta på morgenen - det er da noe :-)

Litt gjemsel ble det også. Helena og jeg gjemte oss i andre etasje mens hundene satt og ventet i første - Vi blåste i fløyta og hundene fant. Littten er helt klart best på det området.

Etter en at Jack hadde gått en liten kveldstur med Chris tok jeg meg sammen og jobbet litt med SATS. Jeg begynte med betinget avslapning med Jack. Det gikk faktisk ganske raskt denne gangen. Få minutter, og jeg hadde en hund som lå stille og avslappet. Jeg jobbet med masasje og ddddddddddddddd når han viste tegn til avslapning. Ordet jeg bruker er Easy. Ingen godbiter eller overstadig ros. Jeg avsluttet øvelsen med "Alert" som skal bety Vær Oppmerksom.

Deretter fant jeg frem Salt og Pepper og jobbet med å skille de to fra hverandre. Ikke så vankselig, men kun ca. 80% suksess. Problemet vårt er at Jack elsker å trene, og som den gode, men overivrige, klikkerhunden han er tilbyr han gjerne atferder i steden for å følge med på hva jeg gjør og sier. Det vi har trent en del på i det siste er å gå på to, sitte bamse og å snu seg med rompa til meg på avstand. Øvelser han ivrig kom men nå imens jeg ønsket at han skulle være rolig og fokusere på det jeg viste og navnga, for så å vise meg den gjenstanden jeg spurte etter. Hans store iver bremset nok læringen noe :-) Men, det kommer.

Vi jobbet så en del med snute opp og snute ned, med kinn til venstre og kinn til høyre (jeg holder hendene mine på hver sin side av kinnene hans og han velger høyre eller venstre kinn mot min hånd, alt etter hva jeg ber om. Tilsvarende har jeg en hånd over og en hånd under snuten og ber ham om snute opp eller ned). Dette er han veldig god på!
Så til det store gjennombrudet! Jeg ville deretter jobbe med "side" mot vegg. Det vil si, jeg ville navngi hans høyre og hans venstre side som skulle være fra skulder til hofte og be ham om å sette henholdsvis høyre eller venstre side mot en vegg. Jeg jobbet først med å navngi skuler og hofte, for så å få ham til å sette skulder og hofte mot min hånd. Deretter navngav jeg området fra skulder til hofte: "side".
Her er det press med puslering på området samtidig som jeg sier navnet på kroppsdelen og "D". Gjentar det ca. 3 ganger. Ber så Jack om å gi meg kroppsdelen mot hånden som jeg holder nesten inntil. Når han responderer sier jeg ddddddddddddddd og ender med D når jeg har berøring.
Dette gikk ganske bra og jeg gikk videre til området mellom skulder og hofte, alså "side". Det gikk også lett.
Neste skritt var å sette hånden på veggen og si "vegg" "D". Deretter ba jeg Jack om å vise meg "vegg". Han gikk bort og satte snuten på veggen. Enkelt :-)
Deretter gjentok jeg litt jobbing med Side før jeg ba han om høyre side på vegg. Og Voila, ha gjorde det. Derette gjorde jeg det samme med venstre side. Også her ble det full klaff! Jeg må tilstå at jeg la forholdene til rette ved å posisjoneren ham slik at den siden jeg ønsket ville bli den mest naturlige å føre mot veggen.
I mens han posisjonerte seg riktig støttet jeg ham med ddddddddddddddd og D da han var i riktig posisjon. Flinke Jacken min :-)

Deretter var det Littens tur.  Med ham jobbet jeg kun med gjenstander. Først salt og pepper. 100 % her. Deretter metall (skje) og tre (sleiv). Kanskje 80% her. Deretter la jeg gjenstandene på gulvet med noe avstand til Litten. Det var vanskelig. Apportøren våknet og det virket som om han bare tenkte "jeg tar en, jeg tar en" og ville gi dem til meg. Vi må jobbe mer med å fjerne gjenstandene fra hånden.
Salt og pepperbøsser på gulvet er forresten en uting - hundeslev tetter igjen hullene, anbefales ikke...

Latmanns felt

Jeg har som mål å aktivisere hundene mine litt hver dag. Aller helst skal de få en form for søk og noe lydighet og/eller freestyle daglig. Helst også litt ren SATS trening, men det er like mye for min del. Jeg må bedre mine ferdigheter og mine hunder er mine prøvekaniner..

Det er ikke alle dager vi har like god tid, så da er det viktig å legge inn litt trening i den tiden vi har. Hundene får minst to turer daglig, helst tre.
Når jeg går tur prøver jeg å legge inn litt trening i turen. Gjerne litt innkallingstrening og noe balansetrening, men også søk når vi har tid til det.

Feltsøk er ikke noe jeg har bruk for konkurransemessig - ikke på nåværende tidspunkt uansett. Men feltsøk er kult, og hundene liker det.
Underveis i turen ber jeg hundene om å sitte. Jeg går så litt unna og kaster ut diverse gjenstander. Det er alt fra gamle pilleeske-lokk (Litten er storforbruker grunnet Thyroxinmangel), gamle klikkere, gamle sokker, nøkler osv.
Deretter går jeg tilbake til hundene og ber dem om å søke felt. Begge to går ut i stor iver. Ingen konkurransen i søket, de jobber begge konsentrert og bra. Men, når en finner blir som oftest den andre med inn for å se. Kun den som fant får en liten godbit (ikke hver gang, av og til bare ros) før de går ut og søker igjen.

Når alle gjenstandene er funnet får Litten ett godbitsøk som siste belønning og Jack får løpe etter ballen sin. De får begge det de helst vil ha ;-) De får da begge belønning, selv om det bare er en som har funnet. Begge jobbet jo bra helt til siste funn.

To eller tre feltsøk i løpet av en to timers tur.

SATS: Litten hos veterinæren

Litten har alltid vært engstelig hos veterinæren. Han synes personen/veterinæren er helt topp, men ikke søren om han setter pris på sprøyter og annet tull. Han har vært uheldig opp igjennom årene, og har opp gjennom årene ofte måttet fikse på ødelagte klør. Trekking av klokapsler var nesten en rutine de årene vi trente med Norske Redningshunder. Da thyroxinmangelen meldte seg ble det i tillegg årlige blodprøver. Skrekk og gru :-(

Ting bedret seg noe etter at vi kom til vår nåværende veterinær, Trude Rogstad. Hun tar seg god tid med dyrene. Hilser og prater. Viser utstyret, f.eks. srøyten, før hun bruker det. Forklarer for både hund og eier. I tillegg slipper Litten å sitte på bordet, vi får sitte sammen på gulvet. Men, selv hos Trude har jeg sittet og holdt ham forholdsvis godt fast. Uten store protester, men med noe rykking i labben og klagelyder når blodprøven tas.

Da jeg lærte om SATS fikk jeg forståelse av at det kunne være løsningen på problemene hos veterinæren. Kayce ville gjerne bli med Litten og meg, så vi bestilte time for ny blodprøve.

Kvelden før fant jeg frem en sprøyte. Satte meg ned med Litten, viste den og sa "sprøyte, D". Tidligere hadde jeg lært ham navnet på foten hans. Jeg klemte nå på foten og sa det ville bli litt vondt - gav ham et lite klyp, Sa "vondt - D". Gjentok med å forklare at vi ville klemme på foten, sette sprøyte og at det ville gjøre vondt. Prøvde også å legge inn tidsaspektet, altså at det ville vare noen sekunder: ddddddddD. D signaliserer at det er ferdig - dddddd er keep going signalet.
Etter at jeg hadde gjort det gikk en vennine, Anna, gjennom samme prosedyre. Litten aksepterte det hele, noe undrende tror jeg :-)

Da vi dagen etter kom til veterinæren ville Kayce at Litten skulle se på mens Jack fikk vaksine. Jack finnes ikke engstelig for slike ting, men allikevel viste og forklarte vi samtidig som vi brukte keep going signal (underveies: dddddddd) og suksess signal (ferdig: D).

Da det var Littens tur viste Trude alt utstyret (sprøyte, strikk, klemme), forklarte hva som skulle gjøres med alt sammen - mens jeg berørte punktet på labben der strikken skulle stramme og sprøyten skulle stikke samt sa D for hver enkelt ting Trude viste ham (han så og snuste på) og satte navn på. Deretter tok hun blodprøven samtidig med at hun forklarte og jeg gav ham keep going signalet (støttesignal) og suksess signalet i det hun var ferdig.

Underveis satt Litten helt rolig ved siden av meg og fulgte med. Ikke en eneste protest, hverken ved å rykke i labben eller lage lyd. Jeg holdt ham ikke fast, men holdt lett rundt ham.

Trude sa det virket som om han var så opptatt av å følge med, tenke og forstå at han glemte å bli redd.

Ups! Vi hadde glemt at også Litten skulle ha vaksine.. Ok, frem med ny sprøyte, nål og flasken med vaksinen. Trude begynte på nytt å vise og forklare. Jeg dro ham i nakkeskinnet og forklarte at det var der sprøyten skulle komme nå. Og Litten, han begynte å logre :-)
Lykkelig og fornøyd fikk han vaksinen.

11,5 år gammel, og endelig trygg hos veterinæren. Tenk at det skulle ta oss tobeinte så lang tid å lære hvordan gjøre det!

Video av veterinærbesøket

Regner med at dette er temmelig forvirrende lesning for alle som ikke har vært borti SATS før? Heldigvis filmet Kayce det hele, og forhåpentligvis kommer det etter hvert på You Tube. Jeg skal da sørge for å få lagt en link fra bloggen.

SATS og Håndtering

På oppfordring skal jeg prøve å skrive litt om SATS (Synalia Training System). Er du nysgjerrig på hva det er, se http://hundifokus.no/index.php?pageid=2716 og www.synalia.com
Kayce Cover var her i begynnelsen av august og holdt seminar for 30 nysgjerrige hunder m eiere. Link til artikkel om seminaret kommer snart.
Foreløpig har jeg hatt nytte av metoden i forbindelse med kloklipping, ørerens og veterinærbesøk med Litten.
Kort fortalt går kloklipping og ørerens ut på at jeg først viser klotangen eller bommulsdotten. Sier navnet på den sammen med "D". Deretter berører jeg kloen, sier "klo" og D. Deretter sier jeg "tang klippe klo" og utfører så kloklippingen mens jeg sier dddddddddddd. Ved siste klo sier jeg "D".
Tilsvarende med bomull, øre og "bomull vaske øre"
Tidligere har Litten gått sin vei når jeg har funnet frem klotang eller bomull. Jeg har fulgt etter ham og så gjort jobben med en noe uvillig hund som har akseptert det, men misslikt det.
Nå sitter han velvillig og føler med på hva jeg forklarer ham og hva jeg så gjør.

Det beste er dog veterinærbesøk. Det må jeg komme tilbake til etter at en litt småsyk Helena har lagt seg.

Trening med konkurransegruppa

Endelig en fellestrening. Lenge siden sist for Jack og meg sin del. Treningen var hos Christine på Kolbotn. For uten Jack og meg var det selvsagt Christine med Tara, samt Anette med Dolly, Eva med Knerten, Eirin med Henrik og Inger Marie med .... (hvem av dem var det Inger Marie?).
Kaffe og vafler som god start, mens vi gikk gjennom hva den enkelte ville jobbe med.

Jack og jeg har nok med å trene med andre hunder i nærheten, så det var vårt eneste ønske. Selvsagt ikke noe problem i en forsamling med folk og hunder.

Straffen for å ikke ha gått lang morgentur og ikke gitt ham muligheten til å løpe løs var en urolig hund som hadde vondt for å være stille.
Det nye, og absolutt positive, var at Jack ikke viste tegn til å utagere mot de to andre hannhundene som var til stede. Interessert, i hundene, absolutt - men interessen var av det amorøse slaget. Dolly var dagens deiligste, og min vanskeligste jobb var å få Jack til å fokusere på meg og det jeg hadde å tilby av trening og belønninger i steden for å sikle etter Dolly...

Øvelsene gikk noenlunde greit - men ikke lydløst og ikke med stor glede. Jeg hadde en "lav", småbjeffende og klagende hund som aller helst bare ville sjekke opp Dolly... Med små glimt av treningsglede innimellom :-/

Bilder fra treningen:

Inger Marie med Elmer :-)            Christine med Tara          

    

Annette med Dolly