Byhunden og Landshunden

"Nei, kan ikke ha hunder i by'n sier folk. Dyreplaging det." "Hunder må bo på landet, de hører ikke hjemme i byen" "Kan du ikke skrive en bok om å ha hund i byen?"

Er dette livet til byhunden?

Det hadde blitt en liten bok :-) Jeg er totalt uenig i utsagnene over. Hunder har det faktisk bra i byen. I Norge vel og merke, det er det landet jeg har mest erfaring med - så bør ikke uttale meg om andre land ;-).
Vi har ingen skikkelige storbyer. Oslo som er Norges største by har parker og skog lett tilgjengelig samme hvor en bor! Det går alltids en buss, trikk eller bane til marka, og det tar ikke mange minutter :-)

Har denne hunden det vondt?

Jeg har selv bodd flere år sentralt i Oslo, med først en så to hunder. Hundene fikk lengre skogsturer da enn nå når jeg bor på landet. Kanskje var det fordi jeg faktisk måtte komme meg til skogen? Nå har jeg skogen utenfor døren... Variasjonen på turomroåder var større. Hvor vi gikk kom ann på hvilken trikk, buss eller bane vi tok. Eller hvilken retning vi gikk da vi gikk ut døren. Gangavstand til 3 - 4 større og mindre parker. Det var enkelt å miljøtrene hundene på alle slags mennesker, ta kollektivtrafikk osv. Nå må jeg planlegge litt kule turer/opplevelser for hundene hver uke, det kom mer av seg selv da jeg bodde i Oslo.
I byens parker møter man andre hundemennesker/hunder, og er man flink kan man få positive opplevelser med andre hunder fra starten av og vedlikeholde positiv sosialisering gjennom valpe- og unghundperioden. På landet er det gjerne langt mellom hundene man møter, og hvert møte blir en uventet og gjerne stressende opplevelse for hunden (og eieren ;-)). Sosialisering og miljøtrening må planlegges i større grad enn om man bor i en by.

Det positive med å bo på landet er gjerne at det er kort vei til skogen, ofte rett ut døren. Man har gjerne en hage hunden kan være ute i så mye den lyster. Og det ER bra, spesielt når man er syk eller har dager da ting går på tverke og tiden ikke strekker til. MEN, for mange blir hagen eller en hundegård en sovepute. En del hunder på landet får for lite tur fordi det er enkelt å bare slippe dem ut i hagen eller hundegården. Der kan de gjøre fra seg, og eier slipper å gjøre det enhver hundeeier SKAL gjøre, gå ut sammen med hunden sin! Gå tur sammen med hunden sin, aktivisere hunden sin - være sammen med hunden sin.

sånn liker vi å tro at hunder på landet har det

Mange tror at hunder på landet har stor frihet og er mye ute i naturen. Og mange har det bra :-)



Noen hunder tilbringer store deler av døgnet alene i en hundegård (illustrasjonsbilde)

Men, dessverre er det mange hunder som settes ut i en hudegård om morgenen, ofte alene, og gjerne blir der helen dagen. Eller de slippes ut i hagen noen ganger i løpet av dagen. Tas inn når de bjeffer på forbipasserende folk eller biler. Tur er en sjeldenhet. Mange takler det, men et bra hundeliv er det ikke. En del takler det ikke, og utvikler "problematferd" - noe som igjen gjør at de får problemeiere som gjerne tillegger hunden sin det merkeligste av negative egenskaper.  Og den onde sirkelen er i gang. Tro meg, jeg har møtt mange av dem.
Jakthunder får ofte jobbe deler av året. Er de ikke da i fysisk trening resten av året blir de ofte sårbeinte og kan i tillegg få belastningsskader. Hunden selv har ingen begrensninger, den elsker jobben og kan ofte jobbe til den omtrent stuper.

Så folkens, har du hund i byen så MÅ du ut på tur. Har du hund på landet, ja så må du det også, kanskje ikke for at hunden skal få gå på do, men for at den skal få det den har behov for av fysisk og mental aktivisering - og ikke minst for at du og hunden skal ha kvalitetstid SAMMEN!

gule, røde og blå hunder

Den siste tiden har det blitt skrevet og sagt mye om Gule Hunder. Fra før av kjenner vi Blue dog og Red zone dogs. Noen av oss har også hørt om Green dogs. Og røde hunder, det er jo en kjent og forhatt barnesykdom ;-)

Hunden Blå er et spill som skal lære barn rett omgang med hunder.



Blå er en forholdsvis usympatisk hund som reagerer som mange hunder gjør i diverse daglidagse situasjoner. Blå er den uoppdragne hunden ingen vil ha - men som dessverre mange har. Barna i spillet kan ta rette eller gale valg, og får reaksjoner fra Blå ut i fra hvilke valg de tar i de gitte situasjonene. Meningen med spillet er at barna skal lære hva som er de rette valgene i omgang med hunder. En edel tanke, og selv om jeg synes spillet har en del svakheter, så er det et must for alle barnefamilier, også de uten hund. Spillet er for barn fra 3  år og oppover til ca. skolealder. Kanskje også noe barnehager burde hatt? Spillet kan fås kjøpt hos atferdskonsulenter (jeg har det jeg ;-)) og andre som jobber profesjonelt med hunder.

Røde hunder er  en barnesykdom ;-) Men Red zone dogs, eller rødsone hunder, er et begrep flittig brukt av en kjent tv- personlighet, og dessverre adoptert av mange hundeeiere.
Cesar Millan sier: when a dog is in the "red zone" state of aggression, the animal's high level of tension and frustration, mixed with the resulting desire to act out through aggression, can make it extremely difficult to bring the animal to a calm and relaxed state of mind.
Etter min mening et missbrukt uttrykk da man ofte snakker om rødsonehunder som hunder så farlige at de helst bør avlives. Og kan de ikke fikses av denne tv-kjendisen, da er det ikke håp. Positive metoder skal visstnok ikke virke på slike hunder. Heligvis, vi er flere som vet at positive metoder ofte virker langt bedre enn straffebaserte metoder. Og om de bare virker like godt, da må det være det som tar best hensyn til dyrets velferd vi må velge.

Grønne hunder? Hva er det? http://raiseagreendog.com/ En grønn hund er rett og slett en hund som spiser økologisk og som har miljøvennlig utstyr og leker.

Det siste nå er altså Gule Hunder. Og hva er så en Gul Hund? Jo det er en hund som trenger avstand. Avstand til andre hunder eller avstand til mennesker. Og hvorfor det?

Hunden kan være redd andre hunder eller mennesker, den kan være for ivrig og skal trenes i å kunne være nær andre hunder eller mennesker UTEN å måtte ha fysisk kontakt. Den kan være aggressiv, den kan være på jobb, under en eller annen form for trening osv. Årsakene er mange, men det hovedpoenget er at en hund med et gult bånd e.l. festet i halsbånd, sele eller line betyr at eier ikke ønsker at man skal gå nær hunden. Og det må respekteres!

Tanken er god - men jeg har noen motforestillinger...

• Det må ikke bli slik at man lar være å trene fordi man heller kan merke hunden.
• Det må ikke bli slik at man skjeller ut folk som ikke kjenner til det gule båndet.  - Man må i tillegg til å ha på båndet også si i fra til de som vil la hundene sine hilse eller selv
  kommer for å hilse.   
• Ikke stol på at det holder å sette på et gult bånd. - Det er ikke alle hundeeiere som har 99% av sine venner fra hundemiljø, og heller ikke alle som er innom hundesider på fb.  
• Mennesker uten hund kjenner ikke nødvendigvis til alle rarieteter som vi hundeeiere holder p
  på med. Det vil ta laaaang tid før det er allment kjent at et gult bånd på en hund betyr "ikke
  hils, gi avstand"
• Ved å sette på et gult bånd signaliserer man for omverdenen at hunden har et problem med andre hunder eller mennesker. Det er ikke sikkert at det er slik, mend det er allikevel et signal man gir. Blir det mange gule hunder rundtom kan det øke folks frykt for hunder og folks oppfatning av at hunder ikke er trygt.

Jeg er i utgangspuktet positiv til Gule hunder og håper problemstillingene jeg ser ikke blir noe problem. I tillegg er det er viktig å jobbe for at båndet skal kunne gå av hunden igjen. At hunden skal takle verden den lever i. Det gule båndet skal ikke bli en sovepute for hundeeiere, og det skal ikke erstatte miljøtrening, sosialisering og generell trening i hverdagslydighet.

Det må også legges vekt på at du ALDRI skal la hunden din gå bort og hilse på annen hund i bånd, uansett om denne har gult bånd på seg eller ikke. Spør eier først!

Og uansett om hunden har gult bånd på seg eller ikke - du skal ikke gå bort og hilse på den før du har sjekket med eier om det er ok.

  

Min firbente familie :-)

Anna

På oppfordring fra min gode venn Anna blir det i dag et lite blogginnlegg om alle mine 4-beinte samboere.

Litten, 14 år og 3 mnd. Min kjære, kjære Litten nyter ennå livet. Turer nesten hver dag. Hopp og sprett og glede når vi møtes om morgenen og når jeg kommer inn etter ridetur, jobb eller annet. Litten nyter fortsatt livet som figurant når det er hunder på konsultasjon som trenger det. Han vet hva som gjelder, gjør en perfekt jobb. Aldri protester på å gå ut da - men om det "bare" er tur vi skal på, da vurderer han været, tidspunktet, dagsformen osv. Skal Helena være med? Litt større mulighet for at han da vil være med på tur :-) Ellers så sover han mye, mange gode drømmer!




 

Litten og Helena

Litten står gjerne ute i hundegården og bjeffer ut i luften. Om noen spør hva han bjeffer på så svarer jeg at han snakker med Schamo. Schamo spør om han ikke snart kommer - og Litten svarer at han kommer når han er klar, ikke helt ennå. Det er snart 8 år siden Litten og jeg tok farvel med Schamo. Jeg husker de første turenen etter at han var borte. Han brukte å vente på oss ute, orket ikke bli med på tur. Litten brukte å hoppe og sprette i glede hver gang de møttes etter en liten tur - og de første turene etter at Schamo var død utførte han samme hilserituale, bortsett fra at det ikke var noen der å hilse på...



Schamo som uler til sin gamle venn, Litten

 

Denne er til Schamo



Jack har lenge vært sykemeldt. Smerter og betennelser grunnet forkalkninger i begge albuene. Og litt annen grums. Operasjon ble vurdert, men eksperten mente nei. Rimadyl har vært brukt, mye, men nå bare litt. Dessverre er det slutt på freestyletrening, men noe HTM kan vi nok holde på med. Og eksperten sa at vi kan prøve oss på rundering igjen, og at han får lov til å trekke. Så da må jeg jo være glad! Mye bading har det også vært på Jack i sommer. Han bryr seg ikke om at været er dårlig, bading er topp uansett!
Det er merkelig å måtte betrakte Jack som en eldre hund. Han løper som en gal når han har sjansen, leker og herjer. Vet ikke selv at han skal være forsiktig med kroppen sin. Han kommer nok til å være villmann til sin siste dag :-) Og det skal han få lov til, det er det som er Jack!

 

Maskot, tja - hva er det å si om ham? Han er opptatt av å fange mus, fugler og ekorn. Samt føttene mine. Lille Maskot som jeg fant i et uthus der jeg bodde for 9 år siden, hjelpesløs og forlatt av sin mor. Hun var sikkert skremt unna av hundene...
Så vidt fått øyne, sint som bare det. Kloke hoder sa det kom aldri til å gå bra, han ville ikke kunne lære å klarte (det lærte jeg ham), ikke å jage (det lærte han seg selv) og han kom ikke til å bli renslig. Alt dette måtte han lære av en katt. De hadde sikkert rett i at det ofte kunne bli slik, og jeg prøvde virkelig på å finne en kattemamma til ham, men uten hell. Heldigvis gikk det bra. Sosial med andre katter er han ikke, men han går fint med folk og hunder - og det er jo det viktigste hos oss ;-) Hestene takler han, men stikker om de kommer for nær ham. Når vi har pauser på kursene kommer Maskot for å hilse på de to- bente, og av og til de firbente. Han har det bra :-)


 

Maskot, Schamo og Litten for 8 - 9 år siden



Maskot og Litten

Gnist, min gode 7 år gamle nordlandshest. Har bodd hos oss i litt over ett år. Først sammen med sin bror, Granitt. Granitt måtte vi dessverre selge tilbake til de forrige eierne. En erfaren salmaker mente han hadde altfor kort rygg til at voksne kunne ri ham, og siden vi følte vi ikke var kommet noen vei med ham ridemessig, så besluttet vi at han var feil for oss - og vi var feil for ham. Trist og tung beslutning, men riktig for oss.
Gnist har året vi har hatt ham fått fjernet en tann. Han kom med en svart tann, og en hevelse som bare ble verre. Til slutt måtte tannen ut. Ellen Schmedling trakk den, samt hadde 3 kiropraktikkbehandlinger på ham. Det virker som om han hadde noen gamle traumer.
Nå har heldigvis en god vennine av meg, veterinær Renate Nydal, videreutdannet seg som kiropraktor på hest og hund, så hestene og hundene får behandlingen brakt hit heller enn å måtte reise ut. Det blir da både enklere og rimeligere :-) I tillegg kan Hund i Fokus sine kunder få behandlet hundene sine her. Ta kontakt om det er av interesse!
Gnist kommer galloperende når jeg roper på ham, og vrinsker etter meg når jeg går. Vi er blitt gode venner! Ridemessig skifter han lett mellom holdt, skritt og trav - og galoppen er begynt å bli bra. Noen dressurhest er han absolutt ikke. Der er jeg for rusten, men vi koser oss på tur. Litt gøy bakkearbeid holder vi også på med. Så vidt begynt med å hoppe ;-)


klikkerponnien min ;-)



Helena og Gnist på tur

Rigel, en 13 år gammel norsk kaldblods, flyttet til oss nesten samtidig med at Granitt flyttet fra oss. Han har en allsidig bakgrunn som inneholder både trav, horsemanship, dressur, sprang mm. En erfaren herremann med andre ord. Et lite handicap har han, da han visstnok skal være blind på venstre øye. Jeg tror ikke det stemmer helt, men at han har litt dårlig syn på det øyet tror jeg nok.
Da vi kjøpte ham var han mager og med altfor lange, steile hover. Men, snill og god. Han har fått opptil flere behandlinger av hovskjærer Tone Wien, samt hittill tre behandlinger av kiropraktor Renate Nydal. Og flere skal det nok bli.
Deilig med en hest som er "utlært", og som "alle" kan ri på. Både hover og kropp har utviklet seg bra, og han ser ut til å trives her hos oss.
Han og Gnist hadde en tøff start, da Gnist ikke ville ha noe med ham og gjøre. Han var rene drapsponnien, brøt seg over gjerdet for å ta ham. Gnist jagde, beit og Rigel sparka. Vi tok det derfor saaaakte for å unngå skader. Hadde dem adskildt med dobbelt gjerde gjennom, gikk og red turer sammen, leide sammen inne på beitet - og til slutt slapp vi dem sammen - og nå er det verdens beste venner :-)

Gode venner til slutt :-)

Rigel på tur juli 2012

En tynn Rigel får sin første behandling av Renate

I begynnelsen av juni kom mattilsynet på besøk. De hadde fått en bekymringsmelding. Hestene var magre, de spiste barken av trærne og hadde lite mat og ikke tilgang på vann. Var påstanden - noe mattilsynet hedligvis lett avkreftet.
Kanskje trodde vedkommende at Rigel var Granitt? Brun hest som var rund, og så plutselig tynn? Og en del høyere og lengre, men... At de av den grunn ble bekymret? Det er bra folk bryr seg, men hadde vært fint om de sjekket først. For vann, det har de. To bekker inne på beitet. Og nå også et badekar i fall bekkene skulle gå tomme. Mat får de selvsagt også - og noen hester spiser bark uansett...
Rigel spiser bark - det gjør han til tider nå også, selv om det er mye gress å spise. Da han kom fikk han selvsagt høy da gresset bare så vidt var begynt å komme frem.
Gnist har aldri vært tynn, så at vedkommende skrev hester i flertall var jo egentlig litt morsomt :-)

Rigel og et hardt skadet epletre!



 


Årets to første kantarellsøkskurs er ferdig

Nytt kurs på Skolleborg 8. og 9. september 2012.

Selv nakenhunder kan søke kantareller!
Men, etter hvert kom dressen på. Litt mye kvist og kvast i skogen for naken hund.

Helgen 9. og 10. juni var jeg instruktør på kantarellsøkskurs hos Råde Hundeskole i Østfold. 7 hyggelige og flinke ekvipasjer stilte til start. Mest imponerende var det at nakenhunden som knapt hadde vært i skogen før tilpasset seg og ble en mester i kantarellsøk! Samt at dachsen lot kantarell lukten gå foran duften av skogens ville dyr, og søkte som en født kantarellsøksmester!
Og ikke minst unge Chips på 5 mnd. som holdt ut hele helgen og gjorde en suveren jobb! Film fra kurset ser du her:

Busy har funnet!

Helgen 23. og 24. juni var det kantarellsøkskurs på Skollenborg i Kongsberg. 8 ivrige og flinke ekvipasjer, noen med hele familien med, selv en familie med campingvogn stilte opp ;-)

Regnet plasket ned hele helgen (begge helgene...), noe som nok satte en liten demper på et par av hundene. Men - alle gjorde en hederlig jobb, fant kantareller og gledet eierne stort!

Takk til Europris som har rimelige telt som er enkle å slå opp, om enn ikke helt vanntette. Det plaska ned i lunsjen, mens vi under teltet bare fikk litt yr ;-)

Og tusen takk til spreke kursdeltagere som kom løpende til for å sette opp og ta ned teltet. Jeg trengte bare åpne bildøra så var det gjort ;-)

Kantarellsesongen er tidlig i år, så dessverre var det noen små "ville" kantareller i området. Dessverre fordi de på denne tiden er så små at vi på to bein ikke får det helt med oss, og derfor kan gå glipp av at ferske hunder markerer dem - og hunden får ikke den positive forsterkningen den fortjener og behøver. De er utfordrende også på høstkurset da vi ikke helt vet hvor de er, men da er de stort sett så store at vi får det med oss når hundene finner dem :-)

Fikk du ikke med deg kurset denne helgen? Helgen 8. og 9. september blir det satt opp nytt kurs på Skollenborg (Kongsberg). Ny sjanse da :-)

Theo i søk!

Zappa belønnes ved funn

Oliver har funn

Belønning ved sittmarkering

Cathrine og Kosil

Gaia søker

Venus søker og finner!

Pablo og Gorm - med utseendet mot seg

I oktober 2010 ble jeg kontaktet av fortvilete hundeeiere for å evaluere deres blandingshund, Gorm. Gorm og Pablo var to hunder som var blitt tatt av politiet fordi en nabo av familien misstenkte at de var av ulovlig rase, eller blanding av ulovlig rase.
Gorm og Pablo kom til Norge før dagens hundelov. Eierne overtok dem som to blandingshunder, omplassering fra Sverige. Ukjent opphav, trolig brødre. Hundene ble ikke registrert noe sted da de kom inn i landet.

Gorm var tatt i forvaring av politiet og ble holdt på et hundepensjonat da jeg kom inn i bildet. Jeg så på hunden i forhold til atferd, ikke utseende. Gorm var en vennlig og fin hund som gikk greit gjennom alle testmomentene. En vennlig og god hund, sterkt knyttet til sine eiere. Min eneste kommentar utenom atferden var at hunden så syk ut, utmagret grunnet misstrivsel på hundepensjonatet.

Gorm (tv) og Pablo

Få uker etter ble jeg på ny kontaktet av samme familie. Det var da Pablo som skulle testes. Også Pablo var en sympatisk og fin hund, ikke noe å utsette på atferden hans. Testen ble utført hos Hund i Fokus.

Tiden gikk - Gorms test ble tatt til etrerretning og han fikk dra til Sverige. Dessverre døde han senere der.
Pablos test var i følge politiet kommet for sent, og hans avlivningsvedtak ble ikke endret.

Pablos eiere har kjempet for hundene sine hele tiden. De anmeldte staten for avlivningsvedtaket, og 10. mai 2012 kom endelig saken opp. Saken dreide seg da om Pablos utseende. Jeg var der vitne i saken grunnet atferdstesten jeg hadde tatt på Pablo. Pablo var til stede i lokalet, og oppførte seg eksemplarisk. Det var sterkt å se eierne og den smerten de tydelig følte oppi det hele. En oversikt over rettsaken kan dere se her: "En underlig seanse"

Eksteriørdommer forklarer dommeren hva som er "feil" på Pablo i sammenligning med en renraset amstaff.

ca. 3 uker senere faller dommen. Pablo får leve! Dommen kan du lese her

En fornuftig dom! Man kan være enig eller uenig i raseforbudene. Men om enhver blandingshund som kan minne om en av de forbudte rasene skal avlives, hvilke tilstander ville vi da få? Man kan ikke avgjøre hvilken blanding en hund har ut i fra utseendet. Jeg har selv møtt en pitbullpuddel (pitdoodle? :-)), en sjarmerende hund som INGEN ville ha tippet var halvt pitbull. Jeg har møtt blandinger av helt andre raser enn de ulovlige rasene som kan minne mer om amstaff enn hva Pablo gjør.

..........................

Saken ble ikke anket av politiet, og Pablos familie vant :-)

Sophia Yin

1. og 2. juni 2013 kommer Sophia Yin til Norge for å ha seminar for Hund i Fokus.

Sted er ikke avgjort ennå, men det blir på østlandet. Muligens Oslo, Øvre Eiker, Drammen eller Kongsberg.
Litt av temaene hun skal snakke om:

• Recognizing the Body Language of Fear and Imminent Aggression
• Reversing Brewing Behavior Problems in Dogs
• Learn to Earn
• Low Stress Handling and Restraint of Difficult Dogs
• Many Faces of Fear and Aggression
• med mer.

Sophias hjemmeside: http://drsophiayin.com/
Sett av dagen nå! Send gjerne inn påmelding via www.hundifokus.no allerede i dag så er du sikret plass.

Hva nå da?

Etter kurset med Kath Hardman og Karen Sykes gikk jeg på med ny giv. Mer trening, konsekvent trening. Dette skulle Jack og jeg klare.
Så begynner ting å skje. Jack begynte å gjemme seg unna og ligge og knurre innendørs. Han kranglet med hunder han tidligere har taklet bra.
Renate Nydal (kiropraktor) kom for å behandle Litten og Gnist. I samme slengen tok hun en sjekk på Rigel og Jack. Og gjett hvem som hadde mest problemer.. Rigel og Jack.
Jack hadde låst bekken samt diverse annet.

Ja, Rigel er tynn - men vi jobber med saken.

ai, ai, ai - akkurat der ja!

Fra før av hadde han en tann som skulle sjekkes, så på råd fra Renate ble det i tillegg sjekk av hele ham hos Moseng Dyreklinikk i Oslo. Fra topp til tå.
Resultatet viste kraftige forkalkninger på begge albuer. Også antydninger til noe i begge håndledd, og noe som kanskje er noe i en hofte... Det ble også tatt blodprøver, men resultatet av dem har jeg ikke fått ennå. Regner ikke med noe, da jeg tipper at forkalkningene samt stygg tann er mer enn nok til å forklare atferden hans. Tannen ble forresten trukket...
Han har nok hatt vondt lenge. Ble satt på kraftig dose med Rimadyl og skal også få Dasequin  (eller tilsvarende) resten av livet.
Eventuell freestylekarriere kan vi bare glemme, og heller ikke rundering kan han holde på med. Trekkhunden min må også arkiveres. Så hva sitter jeg igjen med? En Jack som må få aktiviteter som ikke forverrer problemene men som er tilstrekkelig utfordrende mentalt og fysisk til at han ikke blir frustrert. En understimulert Jack er ikke en bra ting..
Heelwork kan han jobbe med. Og søk uten mye fart. Tenker å begynne så smått med spor, men må finne måter å bremse han på. Vanskelig underlag, mange gjen.stander... Får prøve oss litt frem. Er godt i gang med svømming. Sommeren er her og vi har kort vei til Fiskumvannet. Jack elsker å bade!

passe pensjonistaktivitet

en gang til!

Plutselig har jeg to pensjonister og må tilpasse trening til det. Men Jack skal nok leve lenge ennå - på tross av en litt sliten kropp.
Tips til pensjonistaktiviteter tas i mot med takk. En rolig pensjonist og en vilter "ung" pensjonist...

Freestyle. Dommerseminar og Kurs med Kath Hardman og Karen Sykes

Fortsatt sliten etter eksamesjobbing og BAT seminar så hadde jeg ikke akkurat fått tid til å glede meg til seminar og kurs. Var nesten motsatt, ville helst bare hvile...
Seminar og kurs var på Grorud Gård i Andebu.
Men - opp og hopp fredag 30. mars. Litten med i bilen, for en gangs skyld skulle han få være med.

Etter litt matsøk la Litten seg ned og slappet av :-)

Iskaldt seminarrom, men vi fikk tak i et par vifteovner, og snart var temperaturen levelig.

Fra tidligere dommerseminar med utenlandske storheter har inntrykket vært at vi norkse dommerne kanskje er litt strenge i klasse 1. Etter noe videodømming med Karen og Kath var inntrykket det motsatte, vi er litt snille... En dommer må være modig, tørre å notere det man mener og stå for det.

Frem mot seminaret hadde jeg oversatt det norske regelverket for dem, og de hadde satt seg grundig inn i det! De poengterte flere ting i vårt regelverk som kansje bør endres og justeres, ting som regelverk kommiteen nok noterte seg og tar med videre. I det hele tatt hadde de satt seg utrolig godt inn i regelverket vårt, og sågar i samarbeid med Emmy Simonsen laget en film spesielt for oss og vårt regelverk :-)

En ting som er helt sikkert er at det ikke er lett å dømme, og etter endt seminar så blir det ikke lettere! Men fortsatt uhyre spennende, interessant og artig!

Kath Hardman

Karen Sykes

Konsentrerte dommere!

konsentrasjon på topp!
Mari, Carola, Anja, Anniken, Ellen og Jessica

Lørdag 30. april og søndag 1. april var det freestyle/HTM kurs med de samme damene. De begynte med å snakke om sine nåværende og tidligere hunder. Utrolig inspirerende da de både har hatt omplasseringshunder og hunder fra de var valp, men alle hundene har hatt sine problemer (aggresjon, redsel, stress osv) - og alle hundene har kommet i verdenseliten i freestyle!
En av hundene begynte først med freestyle da den var 7 år gammel. Vel - da er det vel håp for meg og Jack også da :-) Noe planer om internasjonalt topp nivå har jeg / vi ikke, men å ha som mål å komme oss litt opp i klassene her i Norge må være greit :-) Tror jeg da....

En ting som også er viktig - de poengterte at uansett om hundene hadde fungert i freestyle eller ikke, så er de familie, de hadde uten tvil beholdt dem og de elsker dem UANSETT! Og slik synes jeg det må være - hundene er gode som gull uansett om de er stjerner i ringen eller ikke :-)

Teori og praksis var jenvt fordelt utover dagene - så hundene ble ikke utslitte av trening alene :-)
Det var 3 løpske tisper på kurset, og over 20 hunder til sammen i et ridehus. I tillegg var det 2 av stedets valper som støtt og stadig kom løpende for å hilse på kurshundene. Ikke noe enkelt miljø for en hund som Jack med andre ord!

Temaer vi gikk gjennom:

* Skifter mellom posisjoner i Heelwork. For mitt vedkommende forholdsvis enkelt hjemme, vanskelig her! Sååååå mye en liten Jackeman må holde øye og snute med!

* Overganger mellom øvelser i Freestyle

* Koreografi - vi satte sammen øvelser til "Singing in the rain" og fremførte for de andre. 4 lag som laget et lagprogram. Første runde gikk greit, men da alle kursdeltagerne skulle sette sammen programmet samtidig - da ble det for tøft for Jack - altfor tett på andre, fremmede hunder! Dum eier som ikke innså det og unnlot å være med på akkurat den øvelsen.

* Vår bevegelse til musikk - her jobbet vi i teorilokalet uten hunder :-)

Eirin i slaget!

Marsjerende damer!
Vigdis, Ellen og Mari

Eva har funnet takten!

* Valg av musikk

* Innlæring av Heelwork-posisjoner

* Avstandsarbeid

* Bruk av rekvisitter

* Hvordan få bort bjeffing under arbeid - og dag nr. 2 ble det min og Jacks oppgave. Han satt i grunnen mye...

Jack i 2 min sitt.... Og det fortsetter vi med!

* Konkurransetrening og Forberedelser til konkurranser - mange tips her!

* Motivasjon og belønningsarbeid - hundene har ikke valgt dette selv, så det er vår oppgave å sørge for topp motivasjon og rett belønning :-)

* mm

Lunsjen søndagen ble brukt til auksjon til inntekt for landslaget. Eirin tok auksjonarius jobben meget høytidelig, folk var flinke til å by - og vi fikk inn mye penger til laget! Bra jobba!

Hører jeg noen høyere?

Selv kom jeg hjem med besjeposer (...), deilige godbiter og cd med beroligende musikk for hunder. Nydelig cd.
Hørte på den i bilen da jeg kjørte vestover i påsken - beroliget i alle fall meg :-)

Personene på bildene er stort sett dem som er nærmest meg når Jack har sine økter med 2 min. sitt. Noe skal jo eieren gjøre på også ;-)

Det var dårlige forhold til å ta bilder i hallen, så kvaliteten på bildene er ikke noe særlig :-(

hmmm, Kath klør seg i hodet :-/

Yihaaa så det går ;-)

Titt Tei Mack ;-)

Merete, Karen, Hilde og flinke Mia

Konsentrerte tilhørere - bare Eirin ser en smule betenkt ut... ;-)