Byhunden og Landshunden

"Nei, kan ikke ha hunder i by'n sier folk. Dyreplaging det." "Hunder må bo på landet, de hører ikke hjemme i byen" "Kan du ikke skrive en bok om å ha hund i byen?"

Er dette livet til byhunden?

Det hadde blitt en liten bok :-) Jeg er totalt uenig i utsagnene over. Hunder har det faktisk bra i byen. I Norge vel og merke, det er det landet jeg har mest erfaring med - så bør ikke uttale meg om andre land ;-).
Vi har ingen skikkelige storbyer. Oslo som er Norges største by har parker og skog lett tilgjengelig samme hvor en bor! Det går alltids en buss, trikk eller bane til marka, og det tar ikke mange minutter :-)

Har denne hunden det vondt?

Jeg har selv bodd flere år sentralt i Oslo, med først en så to hunder. Hundene fikk lengre skogsturer da enn nå når jeg bor på landet. Kanskje var det fordi jeg faktisk måtte komme meg til skogen? Nå har jeg skogen utenfor døren... Variasjonen på turomroåder var større. Hvor vi gikk kom ann på hvilken trikk, buss eller bane vi tok. Eller hvilken retning vi gikk da vi gikk ut døren. Gangavstand til 3 - 4 større og mindre parker. Det var enkelt å miljøtrene hundene på alle slags mennesker, ta kollektivtrafikk osv. Nå må jeg planlegge litt kule turer/opplevelser for hundene hver uke, det kom mer av seg selv da jeg bodde i Oslo.
I byens parker møter man andre hundemennesker/hunder, og er man flink kan man få positive opplevelser med andre hunder fra starten av og vedlikeholde positiv sosialisering gjennom valpe- og unghundperioden. På landet er det gjerne langt mellom hundene man møter, og hvert møte blir en uventet og gjerne stressende opplevelse for hunden (og eieren ;-)). Sosialisering og miljøtrening må planlegges i større grad enn om man bor i en by.

Det positive med å bo på landet er gjerne at det er kort vei til skogen, ofte rett ut døren. Man har gjerne en hage hunden kan være ute i så mye den lyster. Og det ER bra, spesielt når man er syk eller har dager da ting går på tverke og tiden ikke strekker til. MEN, for mange blir hagen eller en hundegård en sovepute. En del hunder på landet får for lite tur fordi det er enkelt å bare slippe dem ut i hagen eller hundegården. Der kan de gjøre fra seg, og eier slipper å gjøre det enhver hundeeier SKAL gjøre, gå ut sammen med hunden sin! Gå tur sammen med hunden sin, aktivisere hunden sin - være sammen med hunden sin.

sånn liker vi å tro at hunder på landet har det

Mange tror at hunder på landet har stor frihet og er mye ute i naturen. Og mange har det bra :-)



Noen hunder tilbringer store deler av døgnet alene i en hundegård (illustrasjonsbilde)

Men, dessverre er det mange hunder som settes ut i en hudegård om morgenen, ofte alene, og gjerne blir der helen dagen. Eller de slippes ut i hagen noen ganger i løpet av dagen. Tas inn når de bjeffer på forbipasserende folk eller biler. Tur er en sjeldenhet. Mange takler det, men et bra hundeliv er det ikke. En del takler det ikke, og utvikler "problematferd" - noe som igjen gjør at de får problemeiere som gjerne tillegger hunden sin det merkeligste av negative egenskaper.  Og den onde sirkelen er i gang. Tro meg, jeg har møtt mange av dem.
Jakthunder får ofte jobbe deler av året. Er de ikke da i fysisk trening resten av året blir de ofte sårbeinte og kan i tillegg få belastningsskader. Hunden selv har ingen begrensninger, den elsker jobben og kan ofte jobbe til den omtrent stuper.

Så folkens, har du hund i byen så MÅ du ut på tur. Har du hund på landet, ja så må du det også, kanskje ikke for at hunden skal få gå på do, men for at den skal få det den har behov for av fysisk og mental aktivisering - og ikke minst for at du og hunden skal ha kvalitetstid SAMMEN!