Min firbente familie :-)

Anna

På oppfordring fra min gode venn Anna blir det i dag et lite blogginnlegg om alle mine 4-beinte samboere.

Litten, 14 år og 3 mnd. Min kjære, kjære Litten nyter ennå livet. Turer nesten hver dag. Hopp og sprett og glede når vi møtes om morgenen og når jeg kommer inn etter ridetur, jobb eller annet. Litten nyter fortsatt livet som figurant når det er hunder på konsultasjon som trenger det. Han vet hva som gjelder, gjør en perfekt jobb. Aldri protester på å gå ut da - men om det "bare" er tur vi skal på, da vurderer han været, tidspunktet, dagsformen osv. Skal Helena være med? Litt større mulighet for at han da vil være med på tur :-) Ellers så sover han mye, mange gode drømmer!




 

Litten og Helena

Litten står gjerne ute i hundegården og bjeffer ut i luften. Om noen spør hva han bjeffer på så svarer jeg at han snakker med Schamo. Schamo spør om han ikke snart kommer - og Litten svarer at han kommer når han er klar, ikke helt ennå. Det er snart 8 år siden Litten og jeg tok farvel med Schamo. Jeg husker de første turenen etter at han var borte. Han brukte å vente på oss ute, orket ikke bli med på tur. Litten brukte å hoppe og sprette i glede hver gang de møttes etter en liten tur - og de første turene etter at Schamo var død utførte han samme hilserituale, bortsett fra at det ikke var noen der å hilse på...



Schamo som uler til sin gamle venn, Litten

 

Denne er til Schamo



Jack har lenge vært sykemeldt. Smerter og betennelser grunnet forkalkninger i begge albuene. Og litt annen grums. Operasjon ble vurdert, men eksperten mente nei. Rimadyl har vært brukt, mye, men nå bare litt. Dessverre er det slutt på freestyletrening, men noe HTM kan vi nok holde på med. Og eksperten sa at vi kan prøve oss på rundering igjen, og at han får lov til å trekke. Så da må jeg jo være glad! Mye bading har det også vært på Jack i sommer. Han bryr seg ikke om at været er dårlig, bading er topp uansett!
Det er merkelig å måtte betrakte Jack som en eldre hund. Han løper som en gal når han har sjansen, leker og herjer. Vet ikke selv at han skal være forsiktig med kroppen sin. Han kommer nok til å være villmann til sin siste dag :-) Og det skal han få lov til, det er det som er Jack!

 

Maskot, tja - hva er det å si om ham? Han er opptatt av å fange mus, fugler og ekorn. Samt føttene mine. Lille Maskot som jeg fant i et uthus der jeg bodde for 9 år siden, hjelpesløs og forlatt av sin mor. Hun var sikkert skremt unna av hundene...
Så vidt fått øyne, sint som bare det. Kloke hoder sa det kom aldri til å gå bra, han ville ikke kunne lære å klarte (det lærte jeg ham), ikke å jage (det lærte han seg selv) og han kom ikke til å bli renslig. Alt dette måtte han lære av en katt. De hadde sikkert rett i at det ofte kunne bli slik, og jeg prøvde virkelig på å finne en kattemamma til ham, men uten hell. Heldigvis gikk det bra. Sosial med andre katter er han ikke, men han går fint med folk og hunder - og det er jo det viktigste hos oss ;-) Hestene takler han, men stikker om de kommer for nær ham. Når vi har pauser på kursene kommer Maskot for å hilse på de to- bente, og av og til de firbente. Han har det bra :-)


 

Maskot, Schamo og Litten for 8 - 9 år siden



Maskot og Litten

Gnist, min gode 7 år gamle nordlandshest. Har bodd hos oss i litt over ett år. Først sammen med sin bror, Granitt. Granitt måtte vi dessverre selge tilbake til de forrige eierne. En erfaren salmaker mente han hadde altfor kort rygg til at voksne kunne ri ham, og siden vi følte vi ikke var kommet noen vei med ham ridemessig, så besluttet vi at han var feil for oss - og vi var feil for ham. Trist og tung beslutning, men riktig for oss.
Gnist har året vi har hatt ham fått fjernet en tann. Han kom med en svart tann, og en hevelse som bare ble verre. Til slutt måtte tannen ut. Ellen Schmedling trakk den, samt hadde 3 kiropraktikkbehandlinger på ham. Det virker som om han hadde noen gamle traumer.
Nå har heldigvis en god vennine av meg, veterinær Renate Nydal, videreutdannet seg som kiropraktor på hest og hund, så hestene og hundene får behandlingen brakt hit heller enn å måtte reise ut. Det blir da både enklere og rimeligere :-) I tillegg kan Hund i Fokus sine kunder få behandlet hundene sine her. Ta kontakt om det er av interesse!
Gnist kommer galloperende når jeg roper på ham, og vrinsker etter meg når jeg går. Vi er blitt gode venner! Ridemessig skifter han lett mellom holdt, skritt og trav - og galoppen er begynt å bli bra. Noen dressurhest er han absolutt ikke. Der er jeg for rusten, men vi koser oss på tur. Litt gøy bakkearbeid holder vi også på med. Så vidt begynt med å hoppe ;-)


klikkerponnien min ;-)



Helena og Gnist på tur

Rigel, en 13 år gammel norsk kaldblods, flyttet til oss nesten samtidig med at Granitt flyttet fra oss. Han har en allsidig bakgrunn som inneholder både trav, horsemanship, dressur, sprang mm. En erfaren herremann med andre ord. Et lite handicap har han, da han visstnok skal være blind på venstre øye. Jeg tror ikke det stemmer helt, men at han har litt dårlig syn på det øyet tror jeg nok.
Da vi kjøpte ham var han mager og med altfor lange, steile hover. Men, snill og god. Han har fått opptil flere behandlinger av hovskjærer Tone Wien, samt hittill tre behandlinger av kiropraktor Renate Nydal. Og flere skal det nok bli.
Deilig med en hest som er "utlært", og som "alle" kan ri på. Både hover og kropp har utviklet seg bra, og han ser ut til å trives her hos oss.
Han og Gnist hadde en tøff start, da Gnist ikke ville ha noe med ham og gjøre. Han var rene drapsponnien, brøt seg over gjerdet for å ta ham. Gnist jagde, beit og Rigel sparka. Vi tok det derfor saaaakte for å unngå skader. Hadde dem adskildt med dobbelt gjerde gjennom, gikk og red turer sammen, leide sammen inne på beitet - og til slutt slapp vi dem sammen - og nå er det verdens beste venner :-)

Gode venner til slutt :-)

Rigel på tur juli 2012

En tynn Rigel får sin første behandling av Renate

I begynnelsen av juni kom mattilsynet på besøk. De hadde fått en bekymringsmelding. Hestene var magre, de spiste barken av trærne og hadde lite mat og ikke tilgang på vann. Var påstanden - noe mattilsynet hedligvis lett avkreftet.
Kanskje trodde vedkommende at Rigel var Granitt? Brun hest som var rund, og så plutselig tynn? Og en del høyere og lengre, men... At de av den grunn ble bekymret? Det er bra folk bryr seg, men hadde vært fint om de sjekket først. For vann, det har de. To bekker inne på beitet. Og nå også et badekar i fall bekkene skulle gå tomme. Mat får de selvsagt også - og noen hester spiser bark uansett...
Rigel spiser bark - det gjør han til tider nå også, selv om det er mye gress å spise. Da han kom fikk han selvsagt høy da gresset bare så vidt var begynt å komme frem.
Gnist har aldri vært tynn, så at vedkommende skrev hester i flertall var jo egentlig litt morsomt :-)

Rigel og et hardt skadet epletre!