Av og til kan det virke som om man forfølges av uflaks. Helena og jeg er på ferie sammen med Gro. Som vanlig, det er det vi ofte er i vinterferien.
Vi møttes på Rygge flyplass. Hadde sjekket inn over nettet. Både sete og bagasje skulle være sjekket inn og betalt.
Men, stakkars Gro! Bagasjen er ikke registret i Ryan Airs systemer. Hun viser kvittering, men neida - det hjelper ikke. Sendes til infoskranken for at de skal ordne opp.
Men, stakkars Gro! Den unge damen i infoen kan ikke hjelpe - selv ikke når kvittering fremvises. Så Gro må betale ekstra. "Drittkjerring" sier Gro, og litt til. Gro ble sint og Helena lærte noen nye uttrykk...
Vel fremme på Gran Canaria tar vi drosje til hotellet. Slitne som vi er, og seint på kvelden. Orker ikke finne buss for så å finne hotellet.
Inne på hotellet får Helena og jeg nøkkelkort, alt vel.
Men, stakkars Gro! Først virker det som om hun ikke har rom i det hele tatt, og så viser det seg at hun har blitt flyttet til et annet hotell da dette er overbooket, men bare for en natt - så skal hun få rom her. Så, vi får oss litt mat og sier så god natt og farvel. Gro får taxi til hotellet hun skal bo på første natten.
Men, stakkars Gro! Når hun får rommet sitt viser det seg at det ikke er lys på rommet. Og da er det ikke bare å gi henne nytt rom, 3 personer må først prøve å presse nøkkelkortet ned i kortleseren for å få lys. Men, etter hvert får hun nytt rom.
Det viser seg at hotellene lå like ved hverandre, så dagen etter kommer Gro for å sjekke inn på samme hotell som oss.
Men, stakkars Gro! Hun har glemt passet på det forrige hotellet og må tilbake for å hente det, så skal hun får rom.
Men, stakkars Gro! Ny person i resepsjonen, hun finner ikke at Gro har rom på hotellet og forlanger å se en skriftlig bekreftelse på bestillingen. Noe vi ikke har med oss. Gro finner mailen på mobilen og viser den. Men det holder ikke. Den må sendes til hotellet slik at de kan finne den der.
Og da, endelig, får Gro rom.
Heldige Gro, hun har fått soverom, stue, bad, kjøkken og en ganske stor veranda. Mens Helena og jeg må dele rom og en knøttliten veranda. Så kanskje Gros hell har snudd nå?
Vi går til stranden for å kjøpe is. Gro har ikke helt bestemt seg for hvilke smaker hun vil ha. "Skynd deg, jeg har en jobb å gjøre" sier servitøren surt på dårlig engelsk. "Har du ikke hørt om service" svarer Gro like surt - hvorpå han svarer sint NEI... Vel, Gro får is og kaffe fra sur servitør. Så skal jeg bestille, og frem kommer en ung og meget hyggelig og hjelpsom servitør.
Hva er det med Gro? Det virker som om alle som skal yte service er ute etter å ta henne...
...............
Det var på formiddagen. Resten av dagen gikk bra, ikke flere problemer for Gro - så nå håper vi at uflakskvoten hennes er brukt opp.
Jeg brukte opp min for to år siden da jeg ble frastjålet lommebok og Helena fikk øyekatarr og alle komplikasjonene det førte med seg på en liten ukes ferie. Så nå satser vi på å nyyyyyyte resten av ferieuka uten mer tull. Og vi håper det ikke blir mer "Stakkars Gro", ikke flere uvennlige servicepersoner.
Vi vil ha sol, varme, vindstille, og lange, sløve dager.
Og så skal jeg ved hjelp av sol, varme, bading, god mat og drikke (rett og slett ferie :-)) samle opp masse energi og motivasjon til å jobbe effektivt, trene egne hunder, få litt mer fart i hestene og alt annet som både krever og, når man er i gang, gir energi :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar