For ca. 4 mnd siden dro Helena, Chris og jeg til Trude i Kongsberg for å hilse på hannhunden, Aston, som skulle parres med hennes Buffy. Vi kom midt i akten, og nå - ca. 4 mnd etterpå - har jeg en vakker liten piraya frøken liggende i dyp søvn på gulvet her. Pirayaen heter Light My Fire Hythe, til vanlig Müsli - og til tider Piraya. Hun er av rasen Pyreneisk Gjeterhund m/korthåret hode
De 6,5 første ukene i sitt liv bodde Müsli hos Trude i Kongsberg.
alle 7 valpene - 5 tisper og 2 hanner
Müsli på 5 uker utforsker hagen
Med tyggebein
Helenas førstevalg (og mitt)
med mamma
I og med kennelen, Light my Fire, er svensk - ble mor og valper kjørt til Sverige ved 6,5 ukers alder. Sjefen sjøl, Åsa, ville møte alle valpene før de ble overtatt av nye eiere. Der møtte de flere hunder, blant annet en storebror.
Fra starten av fikk jeg inntrykk av at jeg skulle få velge valp, men nå var plutselig alt litt mer usikkert. Hva om Åsa ikke var enig? Og jeg skulle jo egentlig møte dem en gang til før jeg tok det endelige valget.
Jeg hadde falt for valpen med de kuleste tegningene... Det er jo ikke holdbart som utvelgelsesgrunn. Samtidig var hun en frempå og aktiv valp, noe jeg anser som en fordel når man skal trene mye. Men har jeg tid nok til det? Kanskje en av de andre valpene nå ville vært den beste - men muligheten til å velge var plutselig vekk. Jeg sa derfor til Åsa hvilken valp jeg ønsket, og det tynne grunnlaget det egentlig var. Alle valpene var aktive og trygge, og jeg ville helst ikke ha en svart dersom de to harlekin valpene var bra. Og til sist, både jeg, Chris og Helena hadde falt litt for valpen med de kule tegningene...
Som den fornuftige oppdretteren hun er, mente Åsa at denne valpen kanskje ikke var den rette i og med jeg har barn. Trude hintet også frempå at kanskje Müsli (jada, vi hadde allerede gitt henne navn) var litt for voldsom.
Åsa brukte ord som "dominant", ord jeg ikke bruker i forhold til hund - barn, helst ikke i det hele tatt. Så da ignorerte jeg jo det ;-)
Vi ble holdt noen dager på pinebenken, men så fikk jeg beskjed om at jo, selv om det kanskje ikke var den rette så gikk det mot at jeg skulle få valpen jeg ønsket.
Tusen takk Åsa og Trude, jeg håper ikke dere kommer til å angre :-)
Søndag 26.7.2013 kjørte jeg fra kurset på Finnskogen til Sjövik i Sverige. Der ble jeg møtt av et yrende hundeliv. 7 voksne pyrrer pluss Buffy samt to valper.
Etter at kaffe og deilig bolle var fortært og papirarbeidet unnagjort ble mamma Buffy og datter Müsli satt inn i bilen. Litt piping fra Müsli det første minuttet, og så helt stille. På veien hjem hadde jeg to pauser - ikke fordi hundene bråkte, men fordi jeg tenkte det var greit.
Hjemme ca 22:30. Trude og Siri ventet på Buffy. Chris på Müsli. Trude tok Müsli mens jeg hentet Jack for at de to skulle få hilse på hverandre ute først. Det gikk kjempebra. Inne etterpå, fortsatt veldig bra.
Müsli skal i utgangspunktet sove på Helnas rom, om de begge vil etter en prøveperiode. Helena er ikke hjemme, men Chris og jeg bytter på å sove på madrass på rommet hennes. Müsli har seng mellom madrassen og Helenas seng. Så langt ingen problemer :-)
Den første dagen tok vi det rolig, greit å få tid til å bli kjent i nytt hjem og med nye folk og dyr. Vi hilste på nærmeste naboen og sauene på jordet hans. I tillegg så var Maskot en ny bekjentskap, kanskje noe av det som i utgangspunktet bekymret meg litt. Men, Müsli er en klok liten frøken. Hun tok det helt med ro.
Dag nr. 2 var det mer aktivitet. Vi dro på stranden så Jack fikk badet og gått litt i vannet. Müsli fikk være løs for å sjekke ut vannet i eget tempo. Det gikk for så vidt bra helt til noen nederlandske turister kom for å morgenbade. Innkalling, det har jeg ikke på frøkna. De tok det fint - og jeg måtte bare beklage da jeg hentet den lille hoppende og sprettende bylten. Langline neste gang... Og snart begynne med innkallingstrening ;-)
Deretter var det å besøke naboene og deres gris, høner, hunder og esel. Kanin har de også, men den var ikke å se.
Resten av dagen gikk med til valperes, soving og litt trening. Treningen kan dere se her:
"Sitt"
Teppet
I går var tredje dagen til Müsli hjemme hos oss. Både Müsli og Jack var i dårlig form. Jack hadde diare og Müsli kastet opp. På morgenen var jeg mest bekymret for Jack, men da han ble bedre og Müsli slappere, ble jeg mer og mer bekymret for henne. Hun ville ikke ha hverken mat eller vann, sov nesten hele dagen.
Etter veterinærbesøket dro vi innom Helena som er på rideleir. Hun hoppet av iver da vi kom, hun var spent på Müsli :-)
I dag er pirayavalpen tilbake for full styrke. Vi har hat besøk av Marita og Nànock og av en mulig forrytter til Rigel.
I tillegg til mye herjing og soving - og spising! Appetitten er tilbake for fullt!
Grattis med valp, gleder meg til å følge dere videre:)
SvarSlett