Litten får behandling for alderdomssvakheter hos Are Thoresen. Sist vi var der tok jeg med Jack. Jack har alltid vært en nutcase - mye atferd, mye stress, mye glede, mye frustrasjon (hos oss begge) - og jeg har aldri klart å komme i mål med trening. Stress, utagering, vokalisering - ligger alltid rett under overflaten, og til tider rett over...
Are Thoresen benytter seg blandt annet av pulsdiagnostikk. Han sa at min kjære Jack har puls som et barn med kraftig ADHD. Og, så sa han, at det kan behandles :-)
Det er nå noen uker siden. Han fikk akkupunktur da vi var der, og vi skal tibake neste tirsdag. Jeg merker foreløpig ingen forskjell. Dvs., kanskje litt? Han er ok å ha med å gjøre nå. Men - vi trener omtrent bare alene for tiden, ikke nær andre hunder eller mennesker. Og det er jo ofte da problemene vises.
Egentlig så har vi faste treninger onsdager (rundering) og annenhver mandag/torsdag (freestyle). I dag, onsdag, ble treningen avlyst grunnet sykdom hos en deltager og grunnet angst for kulden hos en annen. Da var vi bare to igjen - og droppet det. Freestyletreningen i morgen ser ut til å droppes pga. dårlig fremmøte. Om ikke flere melder seg i løpet av dagen. Då da er det bare å håpe at neste uke blir bedre ;-)
Freestyletrening på Darbu neste mandag (22.11.10) kl. 13:00, noen som vil være med??
Akkurat nå ligger han som i koma, men selv et adhd barn kan vel sove innimellom. Og formiddagene er som oftest rolige her hos oss. Det er det han er vant til.
Jeg har søkt på nettet og funnet diverse informasjon om ADHD. Tilskudd av b6 samt magnesium skal visstnok kunne hjelpe. Tester ut det. Ett sted sto det at Soya ikke er bra. Er vegetarianer og spiser mye soyaprodukter. Hundene her i huset, de får matrester. Så Jack, han har allitid fått soyaprodukter innblandet i maten. Nå er det slutt på det!
Ved å søke på nettet har jeg også fått kontakt med andre som har fått samme diagnose på hunden sin. Her er en blogg om ADHD hos hund!
Stemmer dette med Jack??
- Innadvendt, fjern, lever i sin egen verden
Nei, ikke egentlig. Overdrevent utadvendt vil jeg heller si..
- Problemer med innläring av momenter som inneholder mange detaljer
Ja, det kan jeg være enig i. Har egentlig sett på det som et resultat av stress og dårlig trening...
- Problemer med å holde oppmerksomheten over tid.
Absolutt!! Mange forstyrrelser i omgivelsene! Men, inne på kjøkkenet kan vi jobbe i evigheter - om vi bare klarer å holde stresset nede.
- Problemer med å holde kontakt med eier, öyekontakt
Ja og nei. Over tid, ja - og han viker unna, uten at jeg noen gang helt har forstått det.
- Forsiktig mot nye mennesker og situasjoner
NEI! Simpelthen går amok i møte med nye mennesker, eeeeelsker dem og går ut av sitt gode skinn. Fremstår som en ekstremt glad og uoppdragen hund!
- Mangler detaljoversikt, fokus
Ja, det tror jeg nok man kan si.
- ”Handlingslammet”
Usikker - han "handler" jo, men det blir ofte feil.
- Overdreven vokting
Til tider, ja absolutt. Men utover det normale, det er jeg ikke sikker på.
Impulskontrollproblemer
- mangler evnen til å omsette hjernens impulser til praktisk tenking og problemlösing
Ja, det kan vel hende. Det går ofte litt for fort.
- hjernen kan ikke overföre praktiske lösninger til kroppen
Usikker her, hva menes egentlig?
- Går direkte fra oppfattelse til reaksjon
Ja, dessverre. Dog har jeg sett i det siste at han kan snu/ombestemme seg og ta riktige valg!
- Sover lett
Ja, det gjør han nok.
- oversensitiv for ytre impulser og bevegelser
Oversensitiv vil jeg ikke si han er. Men sensitiv, ja. Og til tider i overkant, jo - det er han vel...
- lyd og lysömfintlig
Nei, tror egentlig ikke det.
- stress, forvirring og frustrasjon
Absolutt! Mister totalt kontrollen til tider.
- hjernens fokus går innover, kroppen reagerer utad med hyperaktivitet
Ja, at kroppen ofte reagerer med hyperaktivitet - det ser jeg.. Og det kan vel alle som kjenner Jack skrive under på.
- manisk
Til tider, ja - absolutt.
- Hyperaktivitet
Ja, det kan man nok si.
- Indre uro/stress, slapper aldri av
Jack kan heldigvis slappe godt av hjemme når alt er "normalt".
Ved positiv opphisselse
- Bjeffer i fistel
Nok en klar JA :-(
- Kaster seg fram i båndet
Ja (skomakerens barn..). Hilse, hilse, hilse! Jippi, Jippi, Jippi...
- Ruller seg rundt
Nei, det gjør han omtrent aldri.
- Biter i gitteret i bilen eller slikker på vinduet
Nei, det gjør han ikke.
- Overdreven löping drevet av en indre motor
Absolutt. Valperace hver gang han er løs, og gjerne hele turen når løs.
- Bjeffer monotont vedvarende gjerne i fistel
Kan gjøre det...
- Overdreven nesten manisk vokting
Nei, men kan av og til dukke opp.
- Ekstremt opptatt av rutiner
Ikke egentlig.
Ved negativ påvirkning
- Gjemmer seg, Flykter
Ja, faktisk - det kan han gjøre når noe er "skummelt". Skumle ting er f.eks. vind når vi er inne. Å bli blåst på er også ekkelt.
Mennesker han ikke vil ha noe med. Ikke ofte det skjer, men av og til. F.eks. barn som vil leke med ham. Da velger han å gå unna. Men - ikke noe unormalt med det. Bare positivt :-)
eller
- Aggressivitet, utagerer
Kun sett i forbindelse med andre hunder.
Hva nå????
Jo, nå fortsetter vi som før. Men med fokus på at han faktisk kan ha adhd. Ser på trening, ser på mat, ser på tilskudd osv. Han får nå IKKE soya produkter. Fortsatt får han Norwegian Polar samt most frukt og grønnsaker og i tillegg andre matrester. Han får magnesium og b6 tilskudd. Sunnere godbiter - godbiter inneholdende Tryptofan. Vurdere om han bør få tilskudd av tryptofan.Går til behandling, akkupunktur.
Kan vi få til positive endringer - ingenting er bedre enn det. Ser jeg etter noen måneder at ingen endring skjer, vel da har jeg prøvd. Hva gjør jeg da? Jo, vi fortsetter som før. Vi trener, vi koser oss - og vi gjør så godt vi kan Jack og jeg :-)
Blir spennende å høre hvordan det går med behandlingen, Nina! : )
SvarSlettDu må holde oss oppdatert på hvordan det går videre med Jack :-)
SvarSlettProblemet er at jeg så skjelden har tid til å blogge... Men, skal prøve å skjerpe meg. Er jo viktig å føre litt dagbok for selv å få med meg eventuelle endringer og fremgang ;-)
SvarSlettInteressant innlegg!
SvarSlettIft oppmerksomhet på barn: Skiller ofte mellom å kunne RETTE oppmerksomheten mot noe/klare å velge, og å HOLDE oppmerksomheten når en først har valgt(hvor lenge man ikke lar seg forstyrre av det som skjer rundt). Det er to ulike vansker, men henger gjerne sammen...
Av det jeg kan om ADHD, så er det viktig å huske på at de med ADHD ikke har oppmerksomhetsproblemer hele tiden, på alt. Mange som kan holde på med en aktivitet leeeenge, men det må ofte være noe de er interessert i selv. De kan feks bygge lego i to timer (det er LENGE å konsenterere seg om en ting det!), mens det å jobbe med en pålagt skoleoppgave er en helt annen sak.... Det var dette med indre motivasjon osv....
Noen mener jo faktisk også at ADHD kanskje i stor grad er en motivasjonsvanske, ikke en oppmerksomhetsvanske. Da de faktisk klarer å konsentrere seg så lenge de er motivert for det de skal gjøre! Å jobbe med adhd-barn er mye å jobbe med motivasjon - hva skal til for at de skal ha lyst til å gjøre noe? Finne indre motivasjon? Bruke ytre motivasjon?
Noe de også måler er HVIS de blir forstyrra, klarer de da å se på det som forstyrrer, for deretter å vende tilbake til oppgaven sin, eller henger de seg da helt opp i forstyrrelsen slik at det de egentlig holdt på med aldri ble fullført. Det er mange adhd-barn som har mange uferdige produkter rundt omkring - ikke fordi de ikke er interessert i å få ferdig det de holder på med, men fordi forstyrrelsene rundt ødelegger alt fokus, får fokuset over på forstyrrelsen istedet for det de egentlig skulle drive med. Jo mindre motivert de er for opprinnelige oppgave jo lettere er det å få fokuset over på noe annet (jf legobygging vs skoleoppgave).
Kjente jeg ble ordentlig engasjert nå gitt! Dette over her gjelder mennesker da, men mye av det er nok likt på hunder :) Presiserer at jeg har skrevet om oppmerksomhet, ikke hyperaktivitet, ADHD består jo av begge deler. Man kan jo også få diagnosen oppmerksomhetsproblemer uten å være hyperaktiv og omvendt.
Jeg hadde en gutt i en klasse en gang som var hyperaktiv, men uten oppmerksomhetsproblemer. Han fulgte med på alt som ble sagt og kunne svare på alle spørsmål som ble stilt i klassen, han var kjempe interessert i nesten alle fag. Men han satt aldri på stolen sin, han krøp rundt på gulvet i klasserommet som en mark, og når noen stilte et spørsmål spratt han opp fra gulvet med hånda i været og ville svare. Fantastisk spør du meg! :)
Merete, det du skriver om gutten i klassen din - det tror jeg er en mennesklig utgave av Jack. Om Jack hadde fått lov til å være aktiv, rase rundt mens jeg prater med andre, styre med sitt - så er jeg sikker på at han på et lite tegn ville demonstrert, vist (svart på spørsmål ;-)) uten problemer. Men, han kan jo ikke det. For da suser han rundt og terger andre hunder, maser på folk osv. Fungerer ikke i virkeligheten. Om forholdene var lagt til rette for det hadde han vært verdens beste demohund... Slik virkeligheten er så er han en bjeffete, hyperaktiv, demohund...
SvarSlettJa, det er jo en greie det der - hvordan være seg selv og med adhd i samfunnet vi lever i. Å leve med alt diagnosen innebærer uten å irritere andre så mye at du bare blir uglesett. fryktelig vanskelig. Masse lykke til! Og høres veldig lurt ut det du har skrevet tidligere om å puste med han! :) Merete
SvarSlettSiden det er jeg som har skrevet denne "symptomlista" på ADHD hos hund vil jeg gi litt bakgrunds opplysninger for hvordan jeg har kommet fram til den. Den er basert på oppservasjon av min egen hund Baltus gjennom 10 år.
SvarSlettSå vidt meg bekjent er jeg kanskje den förste som seriöst införte begrepet ADHD i hundemiljöet. Allt jeg klarte å få fram om tema för dette var studier gjort i Tyskland og Ungarn på ADHD symptomer på en spesifik rase hund. Tror det var en Beaglesort. Allt annet var folk som skrev inn om "hyperaktive" hunder som jeg som hundetrener fort diagnoserte till kommunikasjonsproblemer hund eier eller mangel på sådan.
Jeg jobbet intensivt med Baltus i mange år uten å föle at jeg gjorde särlig framskritt. Og på noe vis fölte jeg at jeg var på feil kurs. At det ikke var redsel, manglende konsekvens og trening som var problemet. Jeg hadde jo hatt 3 hunder för og ikke hatt noe problem med denne sorts oppförsel så det kunne ikke bare väre min manglende kompetanse?
Til en dag jeg satt og hörte på lokalradioen og det var et interjuv med en mor til en gutt på 5-6 år med ADHD. Når hun fortalte hennes sönns symptomer og hvordan de arter seg i dagliglivet datt det ned en polett hos med. ADHD, selvfölgelig...Baltus har ADHD. Det var som å höre henne fortelle presis hvordan Baltus ville oppföre seg i gitte situasjoner. Og fra den dagen la jeg om treningen og for förste gang begynte jeg å få resultater.
Jeg har også slukt en masse informasjon om ADHD både i bokform og studierapporter. Den boken jeg definnitivt syntes er best er Dr Edward Hallowells bok Driven to distraction. Noe jeg anbefaler deg å lese.
En link fölger her http://www.amazon.com/Driven-Distraction-Recognizing-Attention-Childhood/dp/0684801280
Det er fortsatt veldig nytt...og uakseptert at hunder kan ha ADHD. Jeg for min del er ikke i tvil om at det er det Baltus har. Og hvorfor kan ikke hunder ha ADHD, biologisk er de jo lik oss så da burde de jo også kunne ha våre mentale sykdommer.
Mitt önsker er att Vetrinärstanden snart begynte å ta denne delen av medisinen mer på alvor og spesialisere seg på dette feltet istedet for å videreformidle til Hundetrenere med en gang det er et adferdsproblem. Vi har mye å läre og mye og formidle vi som har blitt lottet med disse hundene. Setter stor pris på at vi nå kan ha en dialog så kanskje min "symptomliste" kan endres eller bli mer komplett etterhvert.
Tone, ingen adhd mennesker er like - det gjelder vel også hunder. Så mye av det du beskriver passer også på Jack. Noe gjør ikke det. Om han er en "adhd hund", det vet jeg ennå ikke - men han er en hund utenom "normalen" :-)
SvarSlettNå skal vi ut og jogge - det elsker han og jeg trenger mosjonen ;-)
Dette var virkelig interessant lesing!Veldig lærerikt, også!
SvarSlettJeg ser fram til oppdateringer hvordan det går med Jack, Nina.
Vi sees mandag,hvis det ikke blir et skikkelig ruske-snøvær!!!
Jodå visst känner jag igen det mesta av det du beskriver - det kunde lika gärna min egen hund du beskriver! Här i Sverige är det ett kompakt motstånd att hundar kan drabbas av ADHD - framför allt från veterinärer och hundtränare. Men själv ...har jag stött på det utan att kunna sätta fingret på det hos olika hundar genom åren. Nu har jag en egen - vilket har lärt mig massor! Men det behövs kunskap och information! Därför håller jag på att dra igång ett litet projekt i ämnet - är någon intresserad av att delge erfarenheter och uppgifter är ni mer än välkomna att höra av er till mig! Det behövs en sammanställning av uppgifter som vi som arbetar med hundar kan ta hjälp av när vi möter hundar med denna "problematik"!
SvarSlettMaila gärna: marie.int.dogtrainer(at)telia.com
Marie, regn med meg. Send meg gjerne spørsmål om hva du vil vite. Jeg er ny med denne tankegangen, så trenger nok litt tid...
SvarSlettKestin har forsøkt å legge inn en kommentar, så legger den inn for henne :-)
SvarSlett....................................
Min dalmatiner Egon (2000-2009) hade adhd och nej, i Sverige får man
inte heller använda dessa uttryck på hund. Men han hade dels
koncentrationssvårigheter och dels uppmärksamhetssvårigheter. Till detta
kom en oidentifierad hjärnhinneinflammation (troligen pga
valpsjukevaccinet) som senare gav nervskador och epilepsi. ADHDn fick
homeopaten bukt med men inte nervskadorna.
Livet med Egon var både jobbigt och kul. Som andra har skrivit tror man
först att det är träningsmetoderna det är fel på när det istället är en
hjärna som fungerar lite annorlunda.
Egon hade mycket lätt för att lära sig och tyckte om att jobba, han var
samtidigt mycket rastlös och hade svårt att vara still, hela tiden på
spänn. Och han kunde inte sortera intrycken han utsattes för. När han
lärde sig saker utförde han dom i superfart. Han kunde aldrig lära sig
att bromsa och dela upp uppgifterna.
Han fick homeopatiska medel under 2 års tid och tidvis blev han mycket
sämre för att sen bli bättre. Det var medel som arbetade med hans
upplevelseförmåga, koncentration, uppmärksamhet och att kunna lära sig
samband. Efter 1 år var adhd'n borta.
Efter att hans koncentrations- och uppmärksamhetsförsmåga ökat och
rastlösheten minskat blev livet lättare för Egon. Han var inte
supersnabb längre - bara snabb - men kunde istället fokusera en stund på
varje moment i uppgiften. Och han kunde slappna av.
Tyvärr var nervskadorna för omfattande och epilepsin förkortade hans liv
men han blev ändå nästan 9 år. Och det blev bra år.
Hoppas du hittar en bra väg med Jack.
Hälsningar
Kerstin
Jeg blir nesten "litt på gråten" her jeg sitter. Jeg tenker på alle de litt "misforståtte" hundene der ute, som vi jobber med og etter beste evne prøver å forstå.
SvarSlettJeg har selv en engelsk cocker spaniel som jeg jobber mye med, Hadde han vært en "frisk" hund, kunne han (kanskje) vært en hund som hadde konkurrert i klasse 3/elite, etter all jobb jeg har lagt ned i han. Det gjelder både miljøtrening/sosialisering/og lydighetstrening.
Jeg synes vi skal gi oss en klapp på skuldra og være stolt over den jobben vi gjør med bestevennene våre.
Mvh Hilde og hennes hjertevenn Fant!!!
Veldig interresant å lese om dette. Har sjølv akkurat samme problema som du beskriver her, er som du beskriver min egen hund!
SvarSlettHåper behandlinga di går fint og at det forbedrar seg :)
Anne-Marte, etter at Jack i fjor vår/sommer fikk konstantert store mengder forkalkninger i begge albuer samt diverse annet grums har det blitt så som så med trening. Han går på smertestillende og skal gjøre det livet ut, dvs. ingen konkurranser på ham. Han skal helst ikke drive med freestyle, som liksom var vår greie - og generlet skal han ikke drive med for mye hopp go sprell.. Ganske umulig for Jack.
SvarSlettSå, han er på sett og vis en tidlig pensjonsit. Fortsatt litt brukstrening og diverse triks, men ikke mye. Er fortsatt med på treninger, mest for å sosialisere meg - men også Jack ;-)
Smerter har nok også vært med på å danne atferdsbildet hans, gjort at han har reagert negativt lettere og raskere enn han ellers ville gjort. Synd, men ikke noe annet enn å gjøre det beste ut av det, og håpe på at han fortsatt har noen gode år igjen som den fine familiehunden han tross alt er!