Hjemme hos gutta!

En ukes ferie borte fra gutta boys kan være tøft. Helena og jeg flyktet fra snø og kulde og var en uke i solen hos min venninde Gro. Heldigvis har Gro hund, puddelen Emmy. Helena og jeg fikk derfor ikke abstinens av å være borte fra Litten og Jack :-) Men, savnet dem litt allikevel..

De har det ikke vondt når jeg er borte. Snille Chris lufter dem to ganger om dagen og gir dem tørrforsøk i hundegården.
Litten vil helst ikke gå tur med andre enn "Mammadyret", og fikk derfor selvforskyldt litt lite tur den uka. Han låser seg fast i sofane, VIL IKKE!! Løsningen blir do-tur ute i hundegården. Ser for meg en stor opprydding der til våren :-(

Godklumpen Litten i sitt rette element!

Marita var innom for å ta dem med på tur en av dagene, men endte opp med å kun gå med Jack. Marita er absolutt en av favorittene til både Litten og Jack, men allikevel valgte Litten å være hjemme. Jeg velger å tro at han er hjemme for å vente på meg ;-) Andre steder enn hjemme går han gjerne tur med andre.

Da vi kom hjem sent fredag kveld hadde jeg to hunder tett ved min side fra jeg kom inn døren til jeg la meg. Jammen godt å føle seg elsket!

I og med jeg har holdt passeringskurs i helgen har jeg ikke fått tilbrakt så mye tid med familien og hundene som jeg skulle ønsket.

Lengter etter lange turer som kjennes i legger og lårmuskulatur! Kanskje neste helg - da er det frihelg!

Litt trening med gutta har blitt lagt inn i de få turene vi har hatt. Den har foregått omtrent slik:

Hundene er løse - jeg blåser i fløyten.
Hundene kommer i full fart.
Jeg kommanderer hals - hundene halser.
Jeg sier "stille". Hundene blir stille.
Jeg kaster ut en håndfull godbiter til Litten - Vær så god - og han søker.
Ballen ligger enten der Jack var da jeg blåste i fløyten, eller han har sluppet den da han kom på innkalling. Den kastes eller blir der den ligger. Vi går fot mot den, forbi den.
Vi gjør diverse vendinger og øvelser, roser for "stille".
Jack får enten Vær Så God eller Apport.
Løper enten og leker med ballen eller henter den og kommer inn på plass. Etter avlevering belønnes han endelig med ballen.

Etter noen hundre meter blåser jeg på nytt i fløyta og vi trener på ny. Og slik går no turan :-)

Hundelivet i Spania
Blir alltid imponert over hundene når jeg er på steder der hundene har en stor grad av frihet. Mange løse hunder, men så aldri slåsskamp eller kragler. Fornuften seirer nok - for en løshund er det ikke noe sjakktrekk å bli skadet, så da holder man seg unna kamper.
Men hvor mange av hundene er løshunder? De fleste har nok et hjem - men da mange vokser opp nesten uten bånd og stengsler lærer de å omgås eller unngå hverandre.
Når vi var ute og gikk tur med Emmy var det skjelden at løshundene kom bort. Hundene som sto innenfor portene voktet eiendommen, men de samme hundene var vennligheten selv utenfor egen port.

Tar du med hunden på restaurant er det vanlig at kelneren kommer med en skål vann. Hundene er hjertelig velkomne. Skulle ønske det norske samfunnet kunne ta litt etter der.

Bare fryd og gammen er det dog ikke. Fikk inntrykk av at mange hunder levde sine liv i hagene og på takterrasene. Aldri tur og aldri inne sammen med menneskene sine. Ypperlig vakthold for de to-beinte, men for ett hundeliv. Og en del hunder er nok hjemløse. Det er i alle fall flere som ser magre og ustelte ut enn det du ser her i Norge, selvsagt da blant løshundene.
I nærområdet var det også ett sted der de tok seg av hjemløse hunder og jobbet med omplassering av disse.

Hunder innenfor nesten hver port - hunder som er ute nesten hele døgnet. Selvsagt blir det en del bjeffing av det. Ingen bryr seg, ingen klaging. Folk har annet å tenke på. Skulle ønske vi her hjemme også kunne være litt mer tolerange for bjeffing etc., og skulle ønske hundene våre kunne få litt mer frihet og litt mindre båndtvang.
Men - løshunder og vanstell ønsker jeg ikke. Den gyldne middelvei mellom de to kulturene hadde vært ideellt!