Litten er skuddredd. Har alltid vært det. Torden og skyting er pyton, og kan ikke kombineres med tur! CD'er etc. gjennomskuer han, så det har vært vanskelig å trene på. Han er heller ikke hysterisk redd, så jeg har nok ikke lagt så mye vekt på å jobbe med det som jeg burde.
Samtidig er han er veldig dyktig brukshund. Han simpelthen elsker rundering, og rundere - det gjør man selv om det smeller rundt ørene! Spor også, men ikke like velvillig.
I går kveld hadde jeg spor med en fin gjeng kursdeltagere på Skollenborg. Hundene var med, da de skulle få en tur etter endt kurs. Mona og Tinki skulle gå sammen med oss.
Selvsagt, skytetrening i nærheten. Litten var fast bestemt på at tur, nei det skulle han ikke ha noe av! Ikke snakk om.
Da må mammadyret tenke annerledes. Jeg satte meg ned sammen med ham og forklarte at han skulle få rundere.
Ok sa Litten, og plutselig så fungerte både bein, hode og hale. Uten bringkobbel og trekant, allikevel, han var med. Tomslag på tomslag fremover. Til slutt stakk Mona og Tinki ut i skogen slik at han fikk en form for funn.
Mona gav ham en pinne som bitt - Tinki tok det fra ham. Samma søren, han kom inn og skubba borti meg som for å forklare at han hadde funn, men manglet bingkobbel :-)
Og vi løp sammen ut på påvisning. Dette gjorde han med Jack susende rundt seg, ikke noe å bry seg om.
Resten av turen var alt bra - og skytingen hadde tatt slutt.
Litten, min gode gamle (11 år) gutt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar