Slapp juletrening

Kjenner du til det? All verdens tid og store planer. I ferien, da skal jeg trene mye da. Og så kommer ferien. Det er snø, det er surt og kaldt og godstolen er uendelig god å sitte i.
Allikevel, hundene mine har fått mer tur enn normalt. Selv tar jeg minst en forholdsvis lang tur hver dag, helst en der de kan få være løse. I tillegg så blir det gjerne et par turer til med andre familiemedlemmer. Så det er bra.
I går fikk Litten være med på en liten besøksturne til slektninger. 3 forskjellige hus med diverse servering til 2 og 4-beinte.
Vi fikk alle kaker, også Litten. I og med det er så skjelden så lot jeg det skje. La tantene føle seg snille og la Litten oppleve litt av julens godsaker. Litt is ble det også. Hos den siste tanta ble det "kun" vann, men det tror jeg egentlig var det beste.
Vi 2-bente gikk fra kaker og is til sjokolade og til slutt frukt. Også vi tror jeg hadde mest godt av serveringen hos tante nr. 3.
Onklene sto for sjokolanden - ingen onkel i hus nr. 3 ;-)
Det beste for Litten var allikevel å få lov til å bli med Helena, Chris og meg på tur uten Jack. Som oftest så er det motsatt. Han oppfører seg også svært bra på besøk, selv om han fotfølger tanter med kjeks. Det bryr meg ikke, de har jo egentlig invitert til det selv ;-) Og gamle gutter skal ha litt frihet!
Jack var da hjemme hos "besteforeldrene". Han fikk en ekstra liten tur. Da vi kom hjem fikk han ennå en liten tur.
Etter middag hadde jeg en atferdskonsultasjon i forbindelse med en eksamen jeg skal gjøre i Veiledning og Humanpsykologi: http://www.umb.no/sevu/artikkel/veiledning-og-humanpsykologi-5-stp
Hundene måtte da være sammen med "besteforeldrene" igjen. Jack var utålmodig, og fikk nok en tur sammen med "mormor". Etter konsultasjonen, men som en del av veiledningen, gikk vi tur med hundene. I situasjoner der vedkommendes hund ville utagere (i møte med mennesker) viste jeg med mine hunder og hun kopierte. Det fungerte utmerket.
Størsteparten av turen gikk dog opp en skogsvei der det hverken var folk eller hunder. Våre hunder fikk løpe løs. Stor stas, og en tur på nesten to timer. Herlig med 4 hunder som 100% aksepterer hverandre uten tegn til konflikter og som storkoste seg i snøen. Spesielt Jack løp og koste seg. De 3 andre tok det litt mer med ro, godbitsøk og litt innkallingstrening samt at de selvsagt måtte sjekke ut diverse dyretråkk. Med så mye snø så er det interessant for oss 2-beinte å observere hundene. Vi ser jo ofte sporene de sjekker ut - i motsetning til på barmark...
Annet en tur har det blitt lite av foreløpig denne jula. En og annen liten treningsøkt innendørs der jeg trener begge samtidig. Det vi har jobbet litt med er at Jack skal gripe rundt føttene mine med sine frambein, rundt armene mine, rundt gjenstander. Når jeg jobber med føttene så kan det nok se litt vulgært ut - men jeg trener IKKE på at han skal ri på kommando, det kan bare se litt sånn ut.... ;-) Litten får samtidig belønning for å legge en labb på min fot. Å gripe rundt kan bli litt vel mye forlangt for den gamle skrotten.

Litten har fått seg ny strikkagenser. Tusen takk til Merete for vel utført jobb.

Ønker dere alle en fortsatt god jul og et godt nytt år!

Råd i alt julestresset...

Lenge siden sist jeg blogget. Desember er en hektisk tid. Minst like mye jobb som vanlig, om ikke mer. Kursene har gått frem til siste uken, og mange har kommet på atferdskonsultasjon.
I tillegg til det vanlige julestyret med handling, juleavslutninger mm. så har både jeg og min datter fødselsdag i desember. Mye sosiale greier - som jo er svært hyggelig, men som tar tiden vekk fra de 4-bente.

I tillegg så har det vært ekstra kaldt her de siste dagene. Det skremmer ikke de tøffeste av oss, selv om det ikke alltid er like fristende å gå ut. Når man først er ute er det mye artig man kan finne på :-)
Båndtvangen er over, så har du mulighet til å la hunden være løs kan du ha med litt leker etc. som kan gjemmes. Be hunden om å bli, gå litt unna og sleng ut gjenstandene. De første gangene kan hunden godt få se på hva du gjør. Hunden søker opp gjenstandene og får bytte med f.eks. en godbit. Er du usikker på om hunden holder seg i nærheten, ha på en langline og sørg for at søket blir innenfor linens radius.
I tillegg til søk så er en av Jacks favoritter å leke med ball. Jeg dribler ballen (he, he, he - er ingen fotballspiller, men bra nok for Jack) og han prøver å få tak i den. Jeg sparker den avgårde og han løper etter den. Etter en liten seiersrunde kommer han tilbake med ballen, og vi holder på litt til.
Jeg gjemmer leker og gjenstander under snøen slik at hundene må lete ekstra for å finne dem. Er det høy snø kaster jeg det ut i snøen, slik at de må kjempe litt fysisk for å få det til. Vi trener med innkalling, og for å holde meg varm løper jeg selv når hundenen kommer - det synes de er toppers!

Litten synes det er for kaldt nå, og vil kun så vidt ut i hagen eller hundegården for å gjøre fra seg. Godbitsøk går bra, tur - ikke på tale. Hen er snart 12 år, så jeg aksepterer det. Men, han har allikevel behov for litt aktivisering. Derfor blir det som sagt litt søk både ute og inne, porsjonene i matskålen reduserers tilsvarende. Når roen har senket seg og jeg har tatt kvelden foran en film på TV, da er jeg faktisk glad for reklamepausene. De brukes til små treningsøkter. Lydighet, freestyle/triks, søk - og litt gjenstandsdiskriminering (ved bruk av SATS). Kloklipping og annen håndtering legges ofte også inne i de minuttene. Til sammen kan det jo faktisk bli en halv times trening i løpet av en film på TV 3 ;-)

I ettermiddag er det selskap for Helena. Familien skal feire 4 - års dagen. I går var det barnehagen... Det blir jo også en form for aktivisering for hundene :-)

Etterpå har jeg ambisjoner om å få med meg begge to på kveldstur. Det er mildere nå enn det har vært på noen dager, "bare" minus 8 grader, så er jeg overbevisende nok kan jeg kanskje få overtalt Litten til å bli med. Satser på det!

Da gjenstår det å ønske dere alle en riktig god jul og ett godt nyttår. Tenk på hundene - ikke la dem være alene Nyttårsaften!

Kjære Litten

Mennesket, hundens beste venn. Eller? Litten og jeg hadde en prat i går kveld. Vi ble enig om at han skal få litt kvalitetstid hver dag. Bare han, uten Jack. Han skal få bruke det fantastisk gode hodet sitt. Praten vår avsluttet med at han viste meg at han raskt kunne fortelle forskjellen mellom clementin, eple, druer, kulepenn osv. Han kommer litt i bakgrunnen for tiden, har gjort det i et par år nå. Det er ikke bra. Jack tar så mye plass, Litten ligger i sofaen. Jack er en bråkebøtte (og en gullgutt), Litten er stort sett snill og grei. Jack er fortsatt ung - Litten er en eldre herremann. Han synes det er tungt å komme seg ut på tur nå om vinteren (men kommer han først i gang er det full fart med løping og bjeffing), men vil gjerne være sammen med meg. Han er med ned på jobben så ofte som han får.
Han vil gjerne være i fred, men om han får masasje og tannpuss så er det også helt topp. Eller å bli børstet leeenge.
Rundering, teigsøk eller feltsøk sier han fortsatt ja takk til - men nå om dagen er det litt for kaldt. Uansett, han synes det er altfor sjelden at jeg tar meg tid til å trene bruks med ham.

Litten og jeg hadde en turbulent start for over 11 år siden. Litten var en aktiv fyr - og jeg trodde jeg hadde peiling på hund og hundetrening. Dessverre så var det mange tøffe tak det første året. Jeg tok råd fra folk som hadde metoder jeg nå tar avstand fra. Det føltes ikke bra.
Gamlegutten, Schamo, behandlet jeg med respekt og som en god venn. Det forsto jeg intuitivt da han var et nervøst, underernært og vansjøttet vrak da han kom inn i livet mitt. Det jeg ikke hadde forstått var at alle hunder burde behandles med samme individuelle forståelse og respekt.

Men jeg lærte, takket være gode venner og instruktører (Ulvehiet), og Litten og jeg fikk etter hvert et utrolig godt forhold.

Da min største læremester, Schamo, ble borte tok det ikke mer enn to mnd. før Jack kom som en virvelvind inn i livet vårt.

Maskot, Schamo og Litten

Chris og Helena kom også for å bli, og i en periode også Atina (Pyreneer/BS blanding).

Atina

Littens tid som redningshund ble altfor kort, hans aktive liv med trening flere ganger i uken ble borte - og han ble tidlig pensjonert. Figuranthund på passeringskurs samt noe brukstrening en gang i blant har vært livet hans de siste 5 årene.

Litten og Jack er ikke pærlevenner. De kan leke i lag, men som oftest legger Litten seg på rygg for å dempe villbassen. De kjemper om min gunst, og i og med Jack er som han er, vinner han oftest.
I de sene timer i går kveld ble vi altså enige om å prøve å bedre livskvaliteten hans med mer hodearbeid og mer tid sammen. Masasje og kos må han få daglig, det er godt for oss begge. For kropp og sjel.

Litten har bruk for sin beste venn, og jeg skal ta oppgaven alvorlig resten av hans liv! Det fortjener han - han er jo en av mine aller beste venner og jeg er hans beste venn!

Huff, en dårlig trening :-(

En ærlig blogger tar vel også med de dårlige treningene, eller? Så - får fortelle litt om kveldens økt i Kongsberg.
Det meste gikk galt i dag.
Var veldig sliten etter en tøff uke med seminar/jobb på dagtid og jobb hver kveld. Burde sikkert heller vært hjemme og trent på jordet eller bare gått en god tur. Men, flere uker siden sist vi var i Kongsberg og i dag hadde jeg tid..

Det var kun få hunder der. Et par rolige, fine staffer, en rolig riesen, en stresset schäfer, en stresset golden, en puddel litt i utkanten og en utagerende amstafflignende sak (blandingshund?).

Jack var høy fra starten av. Han reagerte på de andre aktive hundene med selv å stresse.
Jeg burde ha gått i utkanten og trent med Jack på en avstand han hele tiden taklet. I stedenfor ble jeg med da de skulle trene slalåm.
Da Jack var temmelig høy og veldig oppmerksom på alle de andre hundene, tok jeg meg litt god tid før jeg begynte å gå med ham.
Rieseneieren ble irritert, og ba meg få opp farten. Måtte få litt fart i sakene.. Utilpass som jeg allerede var, svarte jeg dessverre litt surt  at jeg først gjerne ville ha kontakt med ham og at jeg først ville gå når Jack og jeg var klar. Kunne nok sagt det på en roligere og hyggeligere måte...
Jack var tydelig ikke fornøyd med schäferen, og jeg måtte jobbe mye for å unngå utfall.
Men - hva skjer så, jo utfallet blir ikke mot schäferen men mot riesenschnauzeren. Tydelig har jeg gått glipp av noe der - eller kanskje han bare merket min irritasjon mot eieren :-/

Så da fikk jeg noen velmenende (?) råd om å ikke bruke sele, da jeg måtte ha et skikkelig halsbånd for å få korrigert ham skikkelig. Dette hadde han greie på, for han hadde hatt hund i over 35 år.
Selv brukte han stramt utstillingsbånd. Kunne jo ikke si noe på det, for hunden hans var stort sett veldig rolig.
Var mest opptatt av å få roet ned Jack og belønnet ham for å ha roet seg ned igjen, og heller enn å forklare hvorfor jeg bruker sele OG hvorfor jeg ikke tror på fysisk korrigering av en engstelig, stressa og utagerende hund, kom jeg bare med noen flokser om at jeg brukte andre metoder enn ham, og se hvor godt det virker å stå å rykke i båndet hele tiden (med blikk mot den stakkars amstaffen som sikkert 75% av tiden ble utsatt for rykking og kvelning uten noen synlig virkning).

Det var fortsatt litt tid igjen, så jeg gikk og hentet grimen for å jobbe litt med den. Jobbet på avstand med freestyle og HTM øvelsern(gikk helt greit :-)), pratet litt med noen av de andre mens jeg belønnet Jack for å være rolig - og tok til slutt av grimen og vandret litt frem og tilbake med Jack i sele igjen. Og hva skjer, jo stakkars Jack slenger seg ut i grøften og må VELDIG på do.
Nok en feil fra min side, Jack måtte nok på do hele tiden.

Etter en lang periode uten utfall eller bråk mot andre hunder var det irriterende med en sånn kveld, men vi får ta det som en utfordring. Vi kommer tilbake og skal vise at Jack er god som gull og at korrigering i bånd ikke er veien mot en trygg hund!

En annen observasjon i dag var tsj tsj, nei, nei, kombinert med rykk og napp, tvang for å få hunden ned i sitt osv. Flere Cesar Milan fans på treningen i dag :-(

Nei, her er det bare å stå på og vise at det er ikke er måten å behandle hunden på!

Heelwork to Music, kurs med Emmy M Simonsen fra Danmark

Da er vi ferdig med et to dagers kurs med Heelwork to Music. Det aller første i Norge, og første gang Jack og jeg har prøvd oss noe særlig på det.
Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å bruke SATS for å få inn posisjonene, men det var forholdsvis uforenling med metoden til Emmy som var en kombinasjon av lokking og klikkertrening, og av prinsipp synes jeg man skal bruke instruktørens metode når man er på kurs. Spesielt når instruktøren er av et slikt kaliber som det Emmy er - hun gjør det stort både i Danmark og internasjonalt. Når metoden kun baserer seg på positiv forsterkning ser jeg heller ikke noe problem med å teste ut. Nå er jeg jo utdannet klikkerinstruktør fra Sverige, og har jobbet med det i flere år. Har også brukt MYE lokking, så nytt var det jo ikke for meg. Har bare lagt det litt til side den siste tiden mens jeg leker meg litt med SATS.

Jeg skiftet derfor litt frem og tilbake.... Noe var det enklest å få til ved hjelp av targettrening (f.eks. Jacks skulder og hofte som targetpunkt da Jack flyttet inn mot meg for å stille seg sidelengs foran og inntill meg), altså SATS.
På bildet, som er tatt av Merete Andersen Huser, bruker jeg hofte og snutetarget.

I andre øvelser, som da vi i dag skulle lære hunden å sette labben tett inntill og paralellt med vår fot, da fant jeg det enkelt å bruke Emmys metode som gikk på å lede hunden bakfra og frem - tett inntil foten ved hjelp av godbiter. Foringen begynte i det Jack plasserte høyre labb paralellt og i berøring med med min venstre fot. Han sto da med skulder tett inntill mitt kne og kroppen paralellt med min side. Perfekt :-) Hunden ble belønnet så lenge han holdt posisjonen eller til vi løste opp. Dette tok Jack enkelt, og er noe jeg skal jobbe mer med.

I dag jobbet vi med vendinger. Tette venstrevendinger. Det vanskelige der var å holde styr på egne bein. Høyre fot frem, venstre tilbake - lede hunden inn i posisjon, og så gå fremover. Jack var dyktig, og jeg kom meg etter hvert ;-)

Høyre vendinger skulle vi trene ved at vi sirklet på stedet med hunden tett ved venstre bein. Belønne og avslutte når hunden var i perfekt posisjon, eller når vi ble for svimle... Jeg holdt ikke lenge der!

I går jobbet vi blant annet med hundens kroppsholdning. Dvs., rett og fin kropp med hodet høyt, strekke nakken opp og se på fører. Vi jobbet da også med hundens posisjon på høyre hånd - dvs. vi gikk fremover i sirkel og blønnet hunden da den kom i riktig posisjon. I tillegg testet vi ut det å kaste godbit som belønning for så raskt å si kommando igjen. I det hunden kom kjapt tilbake på plass - klikk og kaste på nytt. For å motivere hunder som ikke er opptatt av leker - gjøre godbiten til en lek.

Etter lunsj på lørdag hadde vi kombinasjoner der vi skulle linke sammen posisjoner. Linkene skulle være freestyleøvelser, men kombinasjonene skulle være som i et HTM program, altså med fokus på HTM og ikke freestyle:

Vi jobbet i grupper og måtte vise for de andre hva vi hadde kommet frem til, med hund. Syntes det gikk veldig bra for alle sammen! Jeg jobbet sammen med Eirin og Christine - og sammen kom vi frem til gode løsninger ;-)

I dag hadde vi etter lunsj litt mimelek. Vi ble delt inn i to lag, og så skulle en fra laget, helst med hund, mime et tema / en sang / en musikkstil e.l. gitt fra Emmy. De andre deltagerne på gruppen skulle gjette hva det var.

Det laget som var dyktigst fikk premie, en godtpose :-) Jeg var dessverre på det tapende laget...

Det siste vi gjorde i dag var å lage et program ut i fra et lite musikkstykke (litt over ett minutt). Det var visstnok noe kattegreier..

Om det var det at det var sent på dagen, eller det rett og slett ble for vanskelig for oss - det vet jeg ikke. Men gruppen min kom liksom aldri helt i mål. Vi satte sammen et lite program - dog uten kattetema. Litt vel mye freestyle ble det muligens også for å komme i mål. Dvs., på det viset kom vi jo ikke i mål - vi ville muligens ha blitt diska da det kun er lov med 25% freestyle. Vet ikke om vi holdt oss innen grensen.
Christine som Katt :-) Fotograf Emmy M Simonsen

Er allikevel fornøyd med innsatsen, da alle hundene gjorde en ok innsats på tross av slitne eiere.

De av dere som kjenner Jack vet jo at han har problemer med å puste rolig og være stille, spesielt når det er andre hunder i nærheten. På siste seanse var han inne også mens de andre trente og jeg var litt opptatt med andre enn ham, og etter litt vennlig tilsnakk fra Ellen, ja så var han stille. Skulle bare mangle - han og jeg ble enig i at det ikke måtte være oss to som gjorde at vi kanskje ikke ville fått bruke lokalet en annen gang!

Han kom seg gjennom hele helgen uten utagering. Han jobbet tett på andre hunder (med løst bånd eller langline, så 100% tillitt har han ikke ennå) uten mye stress og usikkerhet. Lyd - ja det hadde han - men om resten nå begynner å fungere så kjøper jeg det. Å forandre hele individet Jack klarer jeg ikke, og ikke vil jeg det heller. Han er jo tross alt min elsked Jack akkurat fordi han er den han er!

Jeg tok en del bilder, men har ikke fått dem ut av fotoapparatet ennå. Regner med å legge dem ut litt etter hvert.

Om HTM er noe for oss, det får tiden vise. Nå skal vi jobbe freestyle frem mot julekonkurransen, og samtidig jobbe litt med HTM posisjonene ved bruk av en modifisert form for SATS (belønner fortsatt for nesten hver eneste Terminal Bridige med godbit eller leke). Tror det er en roligere og mer kontrollert måte enn lokking og klikkertrening. For Jack og meg, sikkert ikke for alle.

Kanskje har vi ett lite og enkelt HTM program ferdig til konkurransen 30 mai? Vi får se :-)

Det var godt å komme hjem til Litten.

Han fortjener ekstra kos og oppmerksomhet etter å ha blitt forlatt av Mammadyret to dager på rad!

Helgen 31.10 og 01.11 hadde vi Barn og Hund kurs hos Hund i Fokus på Darbu. 9 barn fikk jobbe med hverdagslydighet, agility (hinderløp for hund), søk og freestyle (dans med hund). De fikk teoretisk undervisning i hvordan man skal oppføre seg overfor hunder, hva som er viktig å tenke på når man har hund og ikke minst, hvilket ansvar de har overfor hunden sin. De hadde rollespill vedrørende deres ansvar når venner kommer på besøk og hva de må lære vennene sine om riktig oppførsel rundt hunden.

Kurset ble avsluttet med en konkurranse og skattejakt samt utdelig av diplom. Alle fikk finne en skatt, men kun en vinner. Rikke og Tinka fant den første skatten og mottok derfor også en ekstra premie, en hundeleke. Skatten besto av sjokolade"gullpenger" og hundegodt :-)

Både barn og foreldre var godt fornøyde med kurset :-)

Pernille og Pluto

Ole Fredrik og Vilde Andrea med Diva

 

 

 

 

 

Vegard med Becky

Rikke med Tinka

Vilde med Balder

Susanne med Tux

Marte med Sara

Sol Wei med Willow

En hyllest til jegerne...

Jeg er ikke noe glad i jakta, tvert i mot. Vegetarianer og Dyreelsker som er, ja så synes jeg vi skal overlate jakten til de firbente rovdyrene.

Men - det er nå så at vi har en jaktsesong her i landet. Og vi har jegere, mange jegere. Vi hører ofte om konflikter mellom jegerne og andre turgåere og hundeeiere. Vi hører om jegere som skyter hunder de trodde var vilt osv.

Jeg - som ikke setter pris på jakten - jeg vil gjerne fortelle om de hyggelige jegerne i området jeg bor. Jeg bor i skogkanten og går daglige turer med hundene mine i det samme området der jegerne ferdes. Og det er mange av dem!

Nå når det ikke er båndtvang har jeg ofte hundene mine løse. Slik jegerne ofte fremstilles så ligger forholdene godt til rette for konflikter - men nei.

Da jeg var nyinnflyttet i området hadde jeg sporkurs midt i jaktområdet i jakttiden. Vi holdt på med vårt da plutselig en av jegerne kom kjørende og stoppet. Hjelp, tenkte jeg - nå blir det kjeft å få, vi forstyrrer vel jakten.. Men nei, han ville bare advare oss om at en hund hadde los i vår retning, slik at det kunne komme en elg og hund løpende inn i området vi var på. "Men fortsett bare med treningen dere :-)" sa han.

Heldigvis kom hverken elg eller hund..

Her om dagen var jeg ute og gikk med hundene løse på skogsveien. Jack var et stykke fremfor meg på veien, midt i veien. En av jegerne kommer kjørende i mot, og jeg kaller inn Jack (Litten er i grøftekanten litt lenger fremme) samtidig som jeg dirigerer ham ut til siden av veien. Og selvsagt, jegeren bremser opp og stopper. Kjeft å få tenker jeg, men neida. Han skulle bare si at han var imponert over "den gode dressuren" jeg hadde på hunden.

Daglig kjører jegerne forbi meg på veien. De vinker og smiler. Daglig går jeg forbi dem der de står og lurer i grøftekanten. Jeg skynder meg forbi og håper jeg slipper å høre noe smell...
Men aldri har jeg personlig møtt noe negativt fra de bevepnede gutta i skogen.

Skogen er for oss alle, og jammen er det hyggelig når vi alle kan respektere hverandre - på tross for ulike syn på saker og ting (men det er en annen diskusjon...)

Freestyletrening hos Merete

I går tok vi turen til Trøkstad. Nesten 2 timers kjøring for Jack og meg, men hverdt det. Merete hadde skaffet innendørs lokale med bra med plass.
15 hunder med eiere var møtt frem til hyggelig samvære og nyttig trening.

Vi jobbet en og en med hundene. Først uten hunder i lokalet, kun mennesker som applauderte. Deretter var vi inne en og en med hunder i lokalet.

Vivi og Trym

Anniken og Finn

Flinke Jack :-)

For mitt vedkommende var det en lettelse at Jack stort sett forholdt seg til meg på tross av at det var mange andre hunder i lokalet. Vi trente alene med aller rundt, og vi trente samtidig med flere andre. Uten problem.

Bjeffingen hans, den får jeg heller tåle så lenge han oppfører seg bra og vi har det gøy :-)

Merete viste deler av programmet hun skal delta med i Nordisk. Veldig bra, tror ikke hun har noe å frykte ved å delta der!

En annen verden

I dag hadde jeg med meg hundene på noe, for meg, nytt og annerledes ;-)
En hyggelig dame, Hege, jeg har hatt på kurs inviterte meg til å bli med på hundetrening i Kongsberg. Er det noe Jack og jeg har behov for så er det trening nær andre hunder.

Jeg har holdt på med hund i en del år - tenker selv jeg har en del erfaring, en god del hundekunnskap og har vært borte i det meste, men langt i fra alt når det gjelder hundetrening.
Men - jeg har aldri hatt en renraset hund. Av den grunn har jeg heller aldri vært på utstillingstrening. Og gjett hva - det var akkurat det som var opplegget på denne treningen.

Så der kom jeg med mine to vakre og elegante blandingshunder. De andre som var til stede var et forholdsvis stort antall mennesker med staffordshire terriere, et par rottweilere, en golden, en riesen og en schäfer. Jeg gikk ut først uten hund for å høre litt om hva de skulle gjøre.
Skjønte ikke mye av det :-) Det skulle løpes i ring, hundene skulle gå en og en i ett visst mønster og kropp og tenner skulle kontrolleres på stående hund. Ok, dette har jeg jo hørt om og for så vidt sett på en og annen utstilling. Men trent på det? Nei.
Trenger jeg trene på det? Tja - ja, jo, hvorfor ikke. Bra miljøtrening for Jack, og litt håndteringstrening er jo bare positivt.
Deretter skulle de gå slalåm og ha passeringstrening - TETT. Att hundene kræsjet inn i hverandre var helt greit ble det sagt, nesten ønskelig.

Ja, ja, tenkte jeg og tok Jack ut av bilen. Med grime på i starten, da det var mange hannhunder der og han jo kan være litt morsk til tider.
Litt lyd, litt småstress - men alt i alt så klarte han seg kjempebra. Etter en 20 minutters tid tok jeg Litten en runde, og da Jack kom ut i gjen brukte jeg sele i steden for grime. Og det gikk minst like bra. To ganger tenkte han på å bråke, men en liten sitt-kommando roet det hele ned.
Han fikk hilse på Heges vakre lille staffe-jente, helt ok. Han tok "snu" kommandoen supert de to-tre gangene hannhunder kom rett mot og tett på. Han ble omtrent tråkket på av to- og firbente i slalåmen (nærmere kaostrening tror jeg ikke du kommer, men jeg tror det var meningen at det skulle være sånn :-)).

Jeg hadde bestemt meg for å IKKE bry meg om hva de andre drev med, bare konse om egen hund. Men, det er ikke lett når to unghunder presses inn i ett miljø de ikke er klare for, og eierne får beskjed om å bare gå på, være bestemt og forlange. Måtte bare gi dem et par små råd om å holde litt bedre avstand og huske på å rose når hunden var rolig og når den tok kontakt.
Sa ingenting når de drevne kara rykket til i strupelenken for å få hundene til å gå der de skulle og for at de ikke skulle bry seg med de andre hundene. Men - ville gjerne si noe.. Nå var det ikke mye av det, men jeg så jo et par tilfeller.

Det beste er nok å tie stille og heller vise med egen hund at positive metoder virker.

Innimellom ble det mye utstillingspreg over treningen, og da jobbet Jack og jeg med litt freestyleøvelser samt noe balansetrening på noen smale murgreier.. Ja, og Litten fikk selvsagt et par lufteturer til.

Vi kommer nok til å bli med flere ganger da det er bra miljøtrening for meg og gutta, samt sikkert ikke dumt å lære litt mer om hva utstillingsfolket driver med ;-)

Ellers så har gutta i dag fått tur med innlagt søk etter godbiter og ball, og de har hatt Cille på besøk. Cille er hundemassør, en meget populær dame her i huset. Hundene er nok godt fornøyde med dagen :-)

Dommerkurs med Emmy M. Simonsen fra Danmark

Syk og elendig kjørte jeg lørdag morgen innover mot Oslo. Uansett helsetilstand så måtte jeg få med meg årets dommerkurs :-) Håper bare jeg klarte å unngå å smitte noen av de andre som var med.

Ellen Christensen fra NFF sammen med Emmy M. Simonsen

Totalt var vi 11 interesserte ildsjeler som hadde møtt opp til kurs. Akkurat det lover godt for fremtiden til Freestylenorge - ja og Heelwork to Music Norge...

Noe av det vi gikk gjennom var forskjellene på Heelwork to Music og Freestyle, og nødvendigheten av tydelige skiller mellom de to sportene i land der man har begge to. Fra 2010 vil det gjelde Norge.

Vi jobbet lørdagen mye med videodømming av Freestyle. De fleste fant det ganske enkelt, og stort sett var vi alle forholdsvis enig. Muligens var enkelte litt vel strenge overfor klasse 1 programmene - noe Emmy slo ned på. Det er viktig at deltagerne i klasse 1 belønnes for det som er bra, man skal ikke legge nivået for høyt. Problemet vårt i Norge er at mange holder på med freestyle på et nivå som er høyere enn det man kan delta i, og derfor har for høye forventninger til hva kravene er. Dette gjelder mange i dommergruppen.
Forhåpentligvis vil dette normalisere seg når sporten blir større, konkurransene blir offisielle og flere - og flere kommer opp i høyere klasser.

Et eksempel på proff freestyle kan du se her: http://www.youtube.com/watch?v=sgbhHD89kOc

'

Merete Andersen Huser, Carola M P Brusevold, Anniken Jensen og Renate Nydal i dyp konsentrasjon.

Søndagen var det tid for Heelwork to Music, HTM. http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.php?emne=30&spmid=11383&mode=eksp
Søndagen ble i stor grad brukt til å diskutere hvordan man dømmer HTM, sammelinginger mellom HTM og Freestyle samt videodømming av Heelwork.

Det var vanskeligere enn freestyle. Trolig fordi dette er noe vi ikke har erfaring med i Norge da vi hittill har konsentrert oss om Freestyle. I programmene har vi brukt Heelwork til å forflytte oss. I HTM bruker man freestyle til f.eks. forandre posisjoner og understreke poeng.

Et eksempel på proff HTM finner du her: http://www.youtube.com/watch?v=G4OWVyFdPss

HTM bør være perfekt for lydighetsfolket. Vakker lydighet til musikk! I klasse 1 holder det lenge med 1 - 3 posisjoner, og det burde ikke være noe problem for en god lydighetshund :-)

Forvirring eller forbedring?

For tiden leser jeg en bok som heter Dogs Can Sign, Too: http://www.animalsign.org/Dogs_Can_Sign_cvr_view.pdf  Forfatteren, Sean Senechal, lærer tegnspråk til hunder og hester - og ønsker å finne ut om hvorvidt de kan bruke tegnspråk til mer direkte kommunikasjon med oss mennesker (og hverandre). Spennede - tenk bare hvilke åpenbaringer en mer direkte kommunikasjon med hundene våre kan gi oss?
Etter hvert vil jeg teste ut K9Sign på mine egne hunder.
Kanskje kan Jack og Litten da lettere fortelle meg når vannskålen er tom? Jack kan på et enklere vis fortelle meg når Litten må ut midt på natten osv. Og kanskje vil de fortelle meg mer? Jeg kan muligens spørre dem og få svar? Eller kanskje får vi det ikke til i det hele tatt.

Samtidig fortsetter jeg å lese om SATS: http://www.synalia.com/

Hva kommer det ut av det hele? Fullstendig forvirring eller mer klarhet :-) Tiden vil vise - jeg forteller mer om det her i bloggen.

SATS har jeg ikke brukt veldig aktivt i det siste. Dvs., I dag tok Jack hele agility-slalåmen uten at jeg måtte følge med med hjelp av keep going signalet. Skulle vel kanskje bare mangle :-)
I tillegg fikk jeg børset halen hans grundig uten protester.
Og Litten synes fortsatt det er ok med ørevask og kloklipping så lenge jeg forklarer meg godt. MEN, no nytt og spennende har jeg dessverre ikke prøvd meg på.

Får skylde på at jeg har vært syk et par uker, da blir det dessverre nesten hverken tur eller trening.

Frisk nå - så følg med :-)

Referat fra kurset med Kayce Cover

Kayce Cover er en amerikansk dyretrener som har trent ulike zoologiske dyr siden 70- tallet. Hun har utviklet sin egen treningsmetode, SATS. Sats står for SynAlia Trainig System og baserer seg i stor grad av bruken av targeter, støttesignal og suksess-signal. I tillegg forutsetter metoden at dyr har stor kapasitet for å forstå ord, og at de raskt ved hjelp av targeter, støtte- og suksess-signaler kan lære nye ord og begreper.


06.-09. august i år holdt Kayce seminar ved Buskerud Folkehøyskole i Øvre Eiker. Arrangør var Hund i Fokus.

Kayce er opptatt av at hundene må være rolige for å kunne trene. Hun ville derfor at man skulle jobbe med betinget avslapning før man kunne begynne med andre øvelser. Ved hjelp av massasje, keep going signal (eller støttesignal) og å snakke med hunden klarte mange med hjelp fra Kayce å få selv svært stressede hunder til å roe seg ned. Kayce ba hunden om å slappe av i de forskjellige kroppsdelene, og kombinerte dette med fokus og berøringer for å skape bevissthet hos hunden om begrepene. Til og med hundens øyne ble bedt om å bli rolige, og de som satt nær ekvipasjen så dette skje. Hvem skulle tro en hund ville få et rolig blikk bare ved at man ba den om det? Jeg vil tro man må jobbe en del med SATS før man er på det nivået.

SATS baserer seg på en tettere kommunikasjon med dyret enn det de fleste av oss er vant med. Et eksempel er at man lærer hunden navn på gjenstander ved først å vise hunden gjenstanden samtidig med at vi navngir den, f.eks. ”bok”. Dette gjentar man to ganger til. Deretter gjør man det samme med en annen gjenstand, f.eks. ”flaske”. Man ber så hunden om å velge en av gjenstandene ”Vis meg bok”. Mens hunden nærmer seg riktig svar støtter vi den med keep going signalet. Ved riktig valg får den suksess-signalet. De aller fleste av hundene som prøvde seg hadde opp i mot 100% riktig på dette. Hundene skilte lett mellom diverse typer løv, gress, nøkler og andre gjenstander. Fascinerende å se!

Targeting er noe mange av oss hadde jobbet mye med før. Hundene kunne flytte snuten mot diverse gjenstander, flere kunne jobbe med labbetarget og mange bruker targettrening aktivt i hundetreningen.

Så også i SATS, ,men med SATS går man ennå litt lenger. Man lærer dyret å bevege mange flere kroppsdeler mot et target. Dette gjøres ”enkelt” ved at hunden lærer navn på de enkelte kroppsdelene samt på stedet de skal forflytte seg mot. Ved å lære at området fra skulder til hofte kalles ”side” og at veggen heter ”vegg” kan man så be hunden om å flytte ”side” til ”vegg”.

Her skilte det en del både mellom de forskjellige personene og mellom hundene. De som hadde mye treningserfaring klarte dette uten store problemer. Det var en fryd å se f.eks. Eva Bodfäldt og Carina Persson fra Sverige trene sine hunder Zakk og Pop med targeting. De fikk hundene raskt til å plassere skulder mot veggen fra flere meters hold.

SATS baserer seg på positiv forsterkning av riktig atferd. Den mest profilerte og sammenlignbare treningsmetoden må være klikkertrening.

Slik jeg ser det er dette hovedforskjellene mellom SATS og klikkertrening.

• I SATS lar man ikke hunden prøve og feile. Man forteller hunden ved hjelp av et keep going signal at den er på rett vei. Gjør den feil opphører keep going signalet. Når hunden når målet kommer suksess-signalet.

   o I klikkertrening bruker vi kun suksess-signal, som er klikket.

• Hunden får kun godbit for ca. hvert tredje suksess-signal.

   o I klikkertrening skal hunden belønnes etter hvert klikk.

• Man lærer hunden navn på kroppsdeler som man så kan bruke i for eksempel targettreningen. I tillegg lærer man hunden forskjellen på for eksempel opp og ned, høyre og venstre, stor og liten osv (hunden lærer altså om konsepter som størrelse, retnings med mer). Dette bruker man så i kommunikasjonen med hunden.

   o I klikkertrening benytter man seg av snutetarget og labbtarget. Jeg har ikke sett annen form for targeting, men jeg kan ta feil.

• Man setter navn på atferder, gjenstander etc. med en gang. Man venter ikke til hunden har vist at den har forstått – men forutsetter at hunden vil forstå når man forteller den det.

   o I klikkertrening venter man til hunden tilbyr den ferdige atferden før kommandoen settes på.

Som SATS trener må man ha tro på at hunden forstår og lærer lett, at den ønsker å samarbeide med oss – ikke bare for godbiten eller ballen – men også for gleden av å lære, av å kommunisere og samhandle. Som i all annen hundetrening er timing og å ”lese” hunden underveis viktig. I SATS vil man også i stor grad fortelle hunden på forhånd hva som kommer til å skje og hva som forventes av den. Og hvem vet, kanskje hundene virkelig kan forstå mye mer av det som skjer rundt dem enn det mange tror bare vi klarer å kommunisere det på en tydelig måte?

Et praktisk eksempel på SATS trening har jeg blant annet skrevet om her: Litten hos veterinæren

Bading og Freestyletrening

I dag dro hele familien til stranden for å la hundene bade. Litten tok pensjonistvarianten og søkte godbiter i vann og Jack svømte etter ball. Og i dag har jeg faktisk tatt bilder - må bare på jobb pc'en for å få lagt dem inn. De kommer i løpet av få dager.

Dagens seriøse treningsøkt gikk ut på søk og freestyletrening. Jeg sliter stadig med Jack's stressnivå, og jobber for å få treningsøkter uten bjeffing.
I dag hadde jeg planene klare - og det funka!

Vi begynte med litt løping. Kasting av ball i litt ordnende former. Han må inn på plass og avlevere og for eksempel hoppe gjennom agility hjulet før jeg kaster. Deretter roet jeg det hele ned med søk. Litten var med, og for at han ikke skal forstyrre treningen så får han godbitsøk.
Hundene var i sitt mens jeg sirklet inn et område på noen kvadratmeter med gobiter. I midten av sirkelen gjemte jeg Jacks ball. Deretter fikk begge lov til å søke. Jack søker hovedsaklig etter ballen og Litten kun etter godbiter. Dette tror jeg roet Jack ned noen hakk, og etter 4 runder begynte vi med treningen. Ball gjemt under nyslått gress var forøvrig mye vanskeligere enn ball gjemt i høyt gress som ikke var slått...

Ballen i sekk utenfor en firkant av kjegler. Godbit i en skål på bakken. Etter hver øvelse eller kjede av øvelser får han lov til å ta godbiten. Jackpot ble å gå fot ut av firkanten til sekken med ballen. Ett eller to kast med ball før ny økt. Korte økter.

I dag jobbet vi kun med tre øvelser:

1. Jack skal i freestyleprogrammet ha fremlabbene på en stokk jeg holder fremfor meg - sammen skal vi så sirkle rundt. Dette har vært svært vanskelig å få til uten pistring og bjeffing. Jeg tror han finner det ubehagelig å ha labbene på stokken, så de siste gangene har jeg latt ham ha labbene på mine armer i stedenfor - men jeg har fortsatt holdt stokken foran meg - mellom oss. Jeg har også lagt til et keep going signal (ddddddd) for å fortelle ham at han er flink og at vi snart er ferdig. Avslutter med D og værsågod ta godbiten. I dag hadde vi ett pip mens vi holdt på med dette, og det er stor forbedring. Jeg jobbet først med at han skal være rolig i mens vi står i ro - deretter sirklet vi forsitktig og endte opp med å klare en sirkel. HURRA.
2. På freestylekurset med Pia og Frida fra Sverige ble jeg anbefaldt å hoppe, dvs. kaste stokken opp, sprette i været og gripe stokken i luften, samtidig med at Jack spretter opp. Det å hoppe i været er også en øvelse som lett øker Jacks stress og bjeffing. I dag gikk det ganske så bra. Jeg har ikke trent på dette siden vi var på kurset, og speiselt spretten er jeg definitivt ikke.. Tror ikke vi var særlig elegante, dvs. - Jack var sikkert elegant nok. Må nok jobbe en del med akkurat den biten :-(
3. Jack skal på ett tidspunkt være mellom beina mine mens vi sirkler rundt. Øvelsen avsluttes ved at vi stopper opp, han sitter og griper om stokken med en labb. Enkel øvelse som aldri har utløst noe stress. Ok å trene på noe vi er trygge på også ;-)

Alt i alt en meget vellykket treningsøkt. Selv Litten var fornøyd, da han fikk opptil flere godbitsøk mens Jack lette etter ballen sin.

En aktiv dag for Jack (og Litten)

Dagen i går startet med å kjøre Helena til barnehagen. Gutta boys var med. Etter avlegering dro vi til skogen på Skollenborg for tur og innkallingstrening. Dessverre var det rådyr i nærheten, så friheten til gutta ble kortvarig.

Deretter dro vi til Lier for runderingstrening. Da vi kun var tre stk., Trond, Astrid og jeg bestemte jeg meg for å få teste fastbittet til Jack. Krever ikke mange figuranter,  kun at vi har oversikt over hvor de er og hva han gjør. Muligens burde jeg ha jobbet noen uker til med tomslag - straffen får jeg kanskje senere. Men, pytt pytt. Vi gjør jo dette bare for de det er sunt for Jack og ikke minst fordi det er hyggelig!
Og Jack, han fiksa dette lett. Litt hjelp måtte han ha - men 5 av 6 ganger kom han helt inn med bittet og avleverte fint i hånda mi. Flinke gutten det!

Litten fikk som vanlig en teig å avsøke. Ca. 50 x 200 meter med to figuranter (gjett hvem...). Innbiller meg at han anstrenger seg mindre da enn når han eksploderer ut i rundering. Alderen preger ham. Han sliter med pusten og halter til tider. Ingen problemer, han gjorde som vanlig jobben uten problemer. Gamle kunster glemmes ikke lett - spesielt ikke når det er noe man ELSKER å gjøre.

Nero (labrador) til Trond runderte bedre enn jeg noen gang har sett ham tror jeg, og Marthe viste att det med svenskebitt - det er da ingen sak for en liten cairnterrier!

Deretter var det deilig lunsj med Renate på "Vest for Elven" i Hokksund. Anbefales ;-) Fanto, schäferen til Renate var selvsagt med henne - og etter maten tok vi gutta på en liten "by"-vandring i Hokksund. Alle tre oppførte seg eksemplarisk på tross av at de forrige gang de møttes hadde en liten uoverstemmelse. BRA!

Renate og Jack var så med til Helenas barnehage for å hente henne. Jack ble som vanlig omringet av barn som ville hilse. Super trening for ham, og fint for ungene. Helena vinner nok også litt status på å være "eier" av Jack, den kule, store hunden som ofte kommer på besøk :-)
Forresten ikke bare barna som kommer løpende, et par av de voksne blir også mo i knærne av den mørke herremannen ;-)

Jacks kveldstur i går besto av å hilse på eselet Picasso, nærme seg naboens bjeffende border collie uten selv å svare opp (jobbet samtidig med border collien - greit at den også får noe positivt ut av det :-))
Neste stopp var en stor flokk med sauer der alle hadde på bjeller. Mye lyd! Jobbet med sladretrening. Jack kikket på sauene og tilbake til meg og ble belønnet. Etter hvert begynte sauene å løpe - men Jack fortsatte med jobben :-)
Jack var selvsagt i bånd på denne kveldsturen...

Dagen i dag har ikke vært like givende for hundene. Tur med innkallingstrening, liten tur langs veien samt barnehagebesøk for Jack...

Forresten, ser at jeg bør begynne å ta bilder. Det kommer etter hvert...

Litten - SATS hund. Jack, tja...

Gårsdagens aktivisering besto av en liten tur i høstsola med innlagt innkallingstrening med ball som belønning for Jack og godbitsøk for Litten. Avslappende og deilig avkobling!

Før dagens valpekurs fikk Jack en liten økt med lydighet og freestyle. Han sliter med konsentrasjonen, så langlina var på. Ikke noe særlig om han skulle finne på å hoppe over gjerdet for å sjekke ut valper med eiere etter hvert som de dukket opp. Oppførte seg sånn sett eksemplarisk - kikket på hunder og folk etter hvert som de kom, men fortsatte å jobbe med meg.

Vi jobbet med innkalling, med innkalling og gjennom beina og inn i på henoldsvis høyre og venstre side, litt fot med vendinger fra side til side, fot med slalåm, sirkling rundt meg og med å gå på to samt snu på avstand.
Men, aller mest fokuserte jeg på å jobbe med Stille - no vi ikke lykkedes veldig med. Piping og litt småbjeffing, bortsett fra øvelsene der vi er i hurtig bevegelse fremover.
Neste gang skal vi begynne med 10 min. easy (se tidlgiere SATS innlegg) trening før vi går over til de mer kule øvelsene..

Innendørs jobber vi med at han skal rygge rundt meg samt gå baklengs slalåm. Han klarer øvelsene fint - men ute har vi ennå ikke fått gjort det da det er bjeffeøvelse nr. en og to. Roligere inne før vi prøver ute.

Valpekurset gikk veldig bra. Hundene begynner å bli flinke til å gå fint i bånd. De fleste går lett til teppet sitt på kommando, innkalling går veldig bra. Ny øvelse i går var Dekk. Litt vanskelig for et par stk., men noe må de jo ha å jobbe med hjemme :-)

SATS trening innendørs
Etter endt kurs og endt kveldstur så måtte vi trene litt SATS før natta. Først litt gjenstander, altså å skille mellom to forskjellige gjenstander. Tre og metall var greia nå. En tresleiv og en metallskje. Samme som forrige gang. Jack kom heller ikke denne gangen helt i mål. Ca. 80% så lenge jeg holdt dem i hånden. På noen meters avstand på bakken tror jeg ikke vi hadde mer enn muligens 60 %. Vi avsluttet med to som var vellykket - men hvorvidt det sitter er jeg usikker på.

Litten derimot, han hadde 100% hele tiden. Ikke noe problem sa han, det var jo det samme du viste meg for to dager siden. Klart jeg kan navnene på dem!

Sist syntes han det var vanskelig da jeg la dem på avstand på gulvet. I går var det 100% også der. Dette er absolutt en fin metode for Litten, bare så synd jeg ikke oppdaget det før.

Da Jack er den som er ung go lovende (?) er det han som får mest trening. Siste økt ble derfor hans. Igjen jobbet jeg med skulder, hofte og side - og med å plassere høyre eller venstre side inntill en vegg. Han forsto raskt at han skulle til veggen, men det ble en del markering med labb før han elegant satte siden inntill veggen! Hurra - noe har han skjønt!

At det er vanskelig for Jack er ikke hans feil. Han har en trener/eier som ikke alltid tar seg tid til å hjelpe ham til å bli rolig nok før vi bgynner. Med så mye "galskap" innenbords som det han har så trenger han det. Han må både få utløp for det fysiske: løpe, herje, trekke osv. Og han må få brukt de små grå - men for å klare det må han få hjelp til å puste rolig og koble inn hjernen.. 

Satstrening: betinget avslapning, skille på gjenstander samt target mot vegg

Ikke mye tur og trening å skryte av i går. Helena var syk, og jeg var ikke helt i form selv heller. Heldigvis kom Cille og masserte gutta på morgenen - det er da noe :-)

Litt gjemsel ble det også. Helena og jeg gjemte oss i andre etasje mens hundene satt og ventet i første - Vi blåste i fløyta og hundene fant. Littten er helt klart best på det området.

Etter en at Jack hadde gått en liten kveldstur med Chris tok jeg meg sammen og jobbet litt med SATS. Jeg begynte med betinget avslapning med Jack. Det gikk faktisk ganske raskt denne gangen. Få minutter, og jeg hadde en hund som lå stille og avslappet. Jeg jobbet med masasje og ddddddddddddddd når han viste tegn til avslapning. Ordet jeg bruker er Easy. Ingen godbiter eller overstadig ros. Jeg avsluttet øvelsen med "Alert" som skal bety Vær Oppmerksom.

Deretter fant jeg frem Salt og Pepper og jobbet med å skille de to fra hverandre. Ikke så vankselig, men kun ca. 80% suksess. Problemet vårt er at Jack elsker å trene, og som den gode, men overivrige, klikkerhunden han er tilbyr han gjerne atferder i steden for å følge med på hva jeg gjør og sier. Det vi har trent en del på i det siste er å gå på to, sitte bamse og å snu seg med rompa til meg på avstand. Øvelser han ivrig kom men nå imens jeg ønsket at han skulle være rolig og fokusere på det jeg viste og navnga, for så å vise meg den gjenstanden jeg spurte etter. Hans store iver bremset nok læringen noe :-) Men, det kommer.

Vi jobbet så en del med snute opp og snute ned, med kinn til venstre og kinn til høyre (jeg holder hendene mine på hver sin side av kinnene hans og han velger høyre eller venstre kinn mot min hånd, alt etter hva jeg ber om. Tilsvarende har jeg en hånd over og en hånd under snuten og ber ham om snute opp eller ned). Dette er han veldig god på!
Så til det store gjennombrudet! Jeg ville deretter jobbe med "side" mot vegg. Det vil si, jeg ville navngi hans høyre og hans venstre side som skulle være fra skulder til hofte og be ham om å sette henholdsvis høyre eller venstre side mot en vegg. Jeg jobbet først med å navngi skuler og hofte, for så å få ham til å sette skulder og hofte mot min hånd. Deretter navngav jeg området fra skulder til hofte: "side".
Her er det press med puslering på området samtidig som jeg sier navnet på kroppsdelen og "D". Gjentar det ca. 3 ganger. Ber så Jack om å gi meg kroppsdelen mot hånden som jeg holder nesten inntil. Når han responderer sier jeg ddddddddddddddd og ender med D når jeg har berøring.
Dette gikk ganske bra og jeg gikk videre til området mellom skulder og hofte, alså "side". Det gikk også lett.
Neste skritt var å sette hånden på veggen og si "vegg" "D". Deretter ba jeg Jack om å vise meg "vegg". Han gikk bort og satte snuten på veggen. Enkelt :-)
Deretter gjentok jeg litt jobbing med Side før jeg ba han om høyre side på vegg. Og Voila, ha gjorde det. Derette gjorde jeg det samme med venstre side. Også her ble det full klaff! Jeg må tilstå at jeg la forholdene til rette ved å posisjoneren ham slik at den siden jeg ønsket ville bli den mest naturlige å føre mot veggen.
I mens han posisjonerte seg riktig støttet jeg ham med ddddddddddddddd og D da han var i riktig posisjon. Flinke Jacken min :-)

Deretter var det Littens tur.  Med ham jobbet jeg kun med gjenstander. Først salt og pepper. 100 % her. Deretter metall (skje) og tre (sleiv). Kanskje 80% her. Deretter la jeg gjenstandene på gulvet med noe avstand til Litten. Det var vanskelig. Apportøren våknet og det virket som om han bare tenkte "jeg tar en, jeg tar en" og ville gi dem til meg. Vi må jobbe mer med å fjerne gjenstandene fra hånden.
Salt og pepperbøsser på gulvet er forresten en uting - hundeslev tetter igjen hullene, anbefales ikke...

Latmanns felt

Jeg har som mål å aktivisere hundene mine litt hver dag. Aller helst skal de få en form for søk og noe lydighet og/eller freestyle daglig. Helst også litt ren SATS trening, men det er like mye for min del. Jeg må bedre mine ferdigheter og mine hunder er mine prøvekaniner..

Det er ikke alle dager vi har like god tid, så da er det viktig å legge inn litt trening i den tiden vi har. Hundene får minst to turer daglig, helst tre.
Når jeg går tur prøver jeg å legge inn litt trening i turen. Gjerne litt innkallingstrening og noe balansetrening, men også søk når vi har tid til det.

Feltsøk er ikke noe jeg har bruk for konkurransemessig - ikke på nåværende tidspunkt uansett. Men feltsøk er kult, og hundene liker det.
Underveis i turen ber jeg hundene om å sitte. Jeg går så litt unna og kaster ut diverse gjenstander. Det er alt fra gamle pilleeske-lokk (Litten er storforbruker grunnet Thyroxinmangel), gamle klikkere, gamle sokker, nøkler osv.
Deretter går jeg tilbake til hundene og ber dem om å søke felt. Begge to går ut i stor iver. Ingen konkurransen i søket, de jobber begge konsentrert og bra. Men, når en finner blir som oftest den andre med inn for å se. Kun den som fant får en liten godbit (ikke hver gang, av og til bare ros) før de går ut og søker igjen.

Når alle gjenstandene er funnet får Litten ett godbitsøk som siste belønning og Jack får løpe etter ballen sin. De får begge det de helst vil ha ;-) De får da begge belønning, selv om det bare er en som har funnet. Begge jobbet jo bra helt til siste funn.

To eller tre feltsøk i løpet av en to timers tur.

SATS: Litten hos veterinæren

Litten har alltid vært engstelig hos veterinæren. Han synes personen/veterinæren er helt topp, men ikke søren om han setter pris på sprøyter og annet tull. Han har vært uheldig opp igjennom årene, og har opp gjennom årene ofte måttet fikse på ødelagte klør. Trekking av klokapsler var nesten en rutine de årene vi trente med Norske Redningshunder. Da thyroxinmangelen meldte seg ble det i tillegg årlige blodprøver. Skrekk og gru :-(

Ting bedret seg noe etter at vi kom til vår nåværende veterinær, Trude Rogstad. Hun tar seg god tid med dyrene. Hilser og prater. Viser utstyret, f.eks. srøyten, før hun bruker det. Forklarer for både hund og eier. I tillegg slipper Litten å sitte på bordet, vi får sitte sammen på gulvet. Men, selv hos Trude har jeg sittet og holdt ham forholdsvis godt fast. Uten store protester, men med noe rykking i labben og klagelyder når blodprøven tas.

Da jeg lærte om SATS fikk jeg forståelse av at det kunne være løsningen på problemene hos veterinæren. Kayce ville gjerne bli med Litten og meg, så vi bestilte time for ny blodprøve.

Kvelden før fant jeg frem en sprøyte. Satte meg ned med Litten, viste den og sa "sprøyte, D". Tidligere hadde jeg lært ham navnet på foten hans. Jeg klemte nå på foten og sa det ville bli litt vondt - gav ham et lite klyp, Sa "vondt - D". Gjentok med å forklare at vi ville klemme på foten, sette sprøyte og at det ville gjøre vondt. Prøvde også å legge inn tidsaspektet, altså at det ville vare noen sekunder: ddddddddD. D signaliserer at det er ferdig - dddddd er keep going signalet.
Etter at jeg hadde gjort det gikk en vennine, Anna, gjennom samme prosedyre. Litten aksepterte det hele, noe undrende tror jeg :-)

Da vi dagen etter kom til veterinæren ville Kayce at Litten skulle se på mens Jack fikk vaksine. Jack finnes ikke engstelig for slike ting, men allikevel viste og forklarte vi samtidig som vi brukte keep going signal (underveies: dddddddd) og suksess signal (ferdig: D).

Da det var Littens tur viste Trude alt utstyret (sprøyte, strikk, klemme), forklarte hva som skulle gjøres med alt sammen - mens jeg berørte punktet på labben der strikken skulle stramme og sprøyten skulle stikke samt sa D for hver enkelt ting Trude viste ham (han så og snuste på) og satte navn på. Deretter tok hun blodprøven samtidig med at hun forklarte og jeg gav ham keep going signalet (støttesignal) og suksess signalet i det hun var ferdig.

Underveis satt Litten helt rolig ved siden av meg og fulgte med. Ikke en eneste protest, hverken ved å rykke i labben eller lage lyd. Jeg holdt ham ikke fast, men holdt lett rundt ham.

Trude sa det virket som om han var så opptatt av å følge med, tenke og forstå at han glemte å bli redd.

Ups! Vi hadde glemt at også Litten skulle ha vaksine.. Ok, frem med ny sprøyte, nål og flasken med vaksinen. Trude begynte på nytt å vise og forklare. Jeg dro ham i nakkeskinnet og forklarte at det var der sprøyten skulle komme nå. Og Litten, han begynte å logre :-)
Lykkelig og fornøyd fikk han vaksinen.

11,5 år gammel, og endelig trygg hos veterinæren. Tenk at det skulle ta oss tobeinte så lang tid å lære hvordan gjøre det!

Video av veterinærbesøket

Regner med at dette er temmelig forvirrende lesning for alle som ikke har vært borti SATS før? Heldigvis filmet Kayce det hele, og forhåpentligvis kommer det etter hvert på You Tube. Jeg skal da sørge for å få lagt en link fra bloggen.

SATS og Håndtering

På oppfordring skal jeg prøve å skrive litt om SATS (Synalia Training System). Er du nysgjerrig på hva det er, se http://hundifokus.no/index.php?pageid=2716 og www.synalia.com
Kayce Cover var her i begynnelsen av august og holdt seminar for 30 nysgjerrige hunder m eiere. Link til artikkel om seminaret kommer snart.
Foreløpig har jeg hatt nytte av metoden i forbindelse med kloklipping, ørerens og veterinærbesøk med Litten.
Kort fortalt går kloklipping og ørerens ut på at jeg først viser klotangen eller bommulsdotten. Sier navnet på den sammen med "D". Deretter berører jeg kloen, sier "klo" og D. Deretter sier jeg "tang klippe klo" og utfører så kloklippingen mens jeg sier dddddddddddd. Ved siste klo sier jeg "D".
Tilsvarende med bomull, øre og "bomull vaske øre"
Tidligere har Litten gått sin vei når jeg har funnet frem klotang eller bomull. Jeg har fulgt etter ham og så gjort jobben med en noe uvillig hund som har akseptert det, men misslikt det.
Nå sitter han velvillig og føler med på hva jeg forklarer ham og hva jeg så gjør.

Det beste er dog veterinærbesøk. Det må jeg komme tilbake til etter at en litt småsyk Helena har lagt seg.

Trening med konkurransegruppa

Endelig en fellestrening. Lenge siden sist for Jack og meg sin del. Treningen var hos Christine på Kolbotn. For uten Jack og meg var det selvsagt Christine med Tara, samt Anette med Dolly, Eva med Knerten, Eirin med Henrik og Inger Marie med .... (hvem av dem var det Inger Marie?).
Kaffe og vafler som god start, mens vi gikk gjennom hva den enkelte ville jobbe med.

Jack og jeg har nok med å trene med andre hunder i nærheten, så det var vårt eneste ønske. Selvsagt ikke noe problem i en forsamling med folk og hunder.

Straffen for å ikke ha gått lang morgentur og ikke gitt ham muligheten til å løpe løs var en urolig hund som hadde vondt for å være stille.
Det nye, og absolutt positive, var at Jack ikke viste tegn til å utagere mot de to andre hannhundene som var til stede. Interessert, i hundene, absolutt - men interessen var av det amorøse slaget. Dolly var dagens deiligste, og min vanskeligste jobb var å få Jack til å fokusere på meg og det jeg hadde å tilby av trening og belønninger i steden for å sikle etter Dolly...

Øvelsene gikk noenlunde greit - men ikke lydløst og ikke med stor glede. Jeg hadde en "lav", småbjeffende og klagende hund som aller helst bare ville sjekke opp Dolly... Med små glimt av treningsglede innimellom :-/

Bilder fra treningen:

Inger Marie med Elmer :-)            Christine med Tara          

    

Annette med Dolly