mandag 31. mars 2014
mandag 17. mars 2014
Trening av Müsli, Jacks helse, Dommeroppdrag for NFF, Hestene og litt til..
Tiden flyr og det blir som alltid lite tid til å blogge. Prøver meg derfor på en liten oppsummering av hverdagen med dyrene mine de siste par månedene.
Müsli er blitt 9,5 måneder gammel. Hun er en spinnvill liten frøken med egne meninger. Hun elsker alle mennesker og alle hunder. Skulle gjerne ha hilst overstrømmende på absolutt alle! Der har vi en stor utfordring. Hun er søt og sjarmerende, og kommer nok alltid til å være det. Forholdsvis liten og et vakkert og spesielt ansikt. Litt rufsete pels og ett veldig blidt oppsyn. De færreste klarer å motstå noe sånt som ser på dem og logrer med absolutt hele kroppen.
Jeg vil ikke la henne hilse før hun har alle 4 bena på bakken og ikke drar i båndet. Når møtende folk ikke klarer å la være å hilse før hun får lov, ja så er det ikke så lett.
Når alt hun gjør skjer med åpne munn så får de kjenne på tennene hennes - gjerne på nesen. Selv om ingen ennå har blitt sinte, så er det ikke noe hyggelig. En graver er hun også, noe som gjør at labbene gjerne er møkkete. Så første prioritet på treningsfronten er å hilse roligere på mennesker. Vi jobber ut i fra prinsippene presentert i denne filmen:
(ps. instruktøren på filmen holder seminar hos Hund i Fokus 29. og 30. november: https://www.facebook.com/events/234198116765314/)
I det siste har jeg også begynt å be henne om å sitte før hilsning, men kun når jeg har tid til det - altså i reelle treningssituasjoner.
Skal du bruke en sitt så må hunden være dyktig til å holde sitten sin, noe Müsli begynner å bli :-)
Andre hunder jobber vi med at vi skal kunne passere uten å hilse. Det rare er at folk gjerne stopper opp eller følger etter oss. Av en eller annen grunn mener mange at hunder må hilse på absolutt alle andre hunder... Av og til så spør jeg "Du vil kanskje at de skal hilse"? Og sier så at det er greit dersom hunden deres er vennlig - og at de må vente til Müsli får "vær så god" fra meg. Og det har hittil gått bra. Müsli legger seg ned og åler seg i ekstase. Når jeg får litt oppmerksomhet roser jeg veldig og får henne med meg videre.
Som nevnt så bruker Müsli tennene mye. Hun finner ting å tygge på, lovlige og ulovlige. Som oftest får jeg byttet med en godbit før ting går i stykker. Hun hilser med åpent gap, og hun leker mye med munnen. Hun protesterer med åpen munn når hun f.eks. må fjernes fra Jack eller fra steder hun ikke skal være. Ikke aggressivt, men allikevel ikke ønskelig.
Helena og jeg har derfor kommet frem til en måte som skal få oss 2-beinte i familien til å skjerpe oss i vår omgang med Müsli. Vi har laget en liste der vi må sette en strek hver gang vi kjenner Müslis tenner på huden.
Og så har vi snakket om hva vi kan gjøre for å hjelpe Müsli til å lære å ikke bruke tennene på mennesker. Blant annet ikke løpe, ikke vifte med hendene, ikke herjeleke med kropp/hender, gi henne noe å ha i munnen når et familiemedlem kommer hjem, leke med leker, trene kontakt etc. i isteden for å herjeleke eller kose..
Den som har færrest streker når kvelden kommer får en liten premie. Om ingen har fått strek så får også Müsli en premie. En slik dag hadde vi i går - smilefjes og premie til alle. Bortsett fra stakkars Jack som daglig har en liten mus hengende i hale eller pels. Men, det blir mindre av det også.
Jeg er selvsagt taperen her, da jeg er med Müsli dagen lang. Og jeg er den som må stoppe en valperes-gal unghund som plager Jack. Jeg trener med henne, og blir hun for ivrig så napper hun meg i leggen.
Chris er vinneren, da han er den som involverer seg minst med henne. Han er ironisk nok også den som syntes denne listen var en dårlig idé. Jeg håper listen får Helena til å være mer bevisst på engen atferd og kroppsspråk i forhold til Müsli.
Vi trener litt hver dag. Båndtrening på alle turer. Bytter på sele og halsbånd. I halsbånd kommer hun ingen vei når hun trekker og får belønning for slakt bånd og kontakt. I sele er det friere, men heller ikke der får hun være helt spinnvill (noe hun kan ha en tendens til...). I bystrøk er det halsbånd hele tiden - der skal det ikke trekkes i det hele tatt. Dette fungerer bra.
Vi jobber med diverse triks, men er nok ikke veldig strukturerte. Her er en liten film fra en treningsøkt på låven:
Ett par turer i uken per hest får jeg tatt - og nyter det når jeg endelig kommer meg ut! Håper på en fin vår og sommer med flere lange turer. Begge hestene viser tydelig at de foretrekker tur sammen. Dessverre er det ikke ofte jeg får til det. Helena rir en gang i blant, men må leies. Så da blir det bare en hest da også.
Jeg er dommer i Kreativ Lydighet. I Norge har vi et lite miljø, noe som gjør dommergjerningen litt vanskelig. Vi kjenner nesten alle deltagerne. Mange har vi selv hatt på kurs, og mange har vi gått sammen med på kurs. Vi møtes på treninger og i sosiale sammenhenger. De fleste ser jeg på som gode venner.
Jeg opplever det som ganske tøft å dømme kjente. Man skal se på ekvipasjen med dommerøyne, og ikke være snill fordi man kjenner dem, kanskje vet hva slags problemer akkurat den hunden sliter med osv. Selvsagt opplever vi da i ettertid at enkelte deltagere blir skuffet, man hører det prates og man leser det i sosiale medier.
Jeg liker godt å være dommer! Men jeg liker ikke følelsen av å skuffe deltagerne. Det er ikke noe man gjør med hensikt - man dømmer det man ser, og man dømmer ut i fra det nivået man synes det skal være i den enkelte klassen. I går var jeg dommer i en konkurranse i regi av Norsk Freestyleforening. Mange flotte ekvipasjer som har stort potensiale. Men - nivået i klassene var ganske lavt, og da må det dømmes. Deltagerne har gode program som kan videreutvikles, de har flotte hunder som kan bli ennå bedre! Det er viktig å ikke dømme for høyt - hvordan skal man da dømme dem når de blir ennå bedre?
Selv har jeg ingen hun å konkurrere med - så for tiden så får jeg ikke kjent på hvordan det føles for deltagerne. Forhåpentligvis er jeg der om ett års tid - så da er det i så fall jeg og min hund som skal dømmes av venner og bekjente. Hvis jeg tør....
Nå skal jeg trene litt med hunden før jeg går ut og trener litt med hestene. Det blåser kraftig, så pysa kommer seg ikke ut på ridetur i dag heller :-/
Müsli er blitt 9,5 måneder gammel. Hun er en spinnvill liten frøken med egne meninger. Hun elsker alle mennesker og alle hunder. Skulle gjerne ha hilst overstrømmende på absolutt alle! Der har vi en stor utfordring. Hun er søt og sjarmerende, og kommer nok alltid til å være det. Forholdsvis liten og et vakkert og spesielt ansikt. Litt rufsete pels og ett veldig blidt oppsyn. De færreste klarer å motstå noe sånt som ser på dem og logrer med absolutt hele kroppen.
Jeg vil ikke la henne hilse før hun har alle 4 bena på bakken og ikke drar i båndet. Når møtende folk ikke klarer å la være å hilse før hun får lov, ja så er det ikke så lett.
Når alt hun gjør skjer med åpne munn så får de kjenne på tennene hennes - gjerne på nesen. Selv om ingen ennå har blitt sinte, så er det ikke noe hyggelig. En graver er hun også, noe som gjør at labbene gjerne er møkkete. Så første prioritet på treningsfronten er å hilse roligere på mennesker. Vi jobber ut i fra prinsippene presentert i denne filmen:
I det siste har jeg også begynt å be henne om å sitte før hilsning, men kun når jeg har tid til det - altså i reelle treningssituasjoner.
Skal du bruke en sitt så må hunden være dyktig til å holde sitten sin, noe Müsli begynner å bli :-)
Andre hunder jobber vi med at vi skal kunne passere uten å hilse. Det rare er at folk gjerne stopper opp eller følger etter oss. Av en eller annen grunn mener mange at hunder må hilse på absolutt alle andre hunder... Av og til så spør jeg "Du vil kanskje at de skal hilse"? Og sier så at det er greit dersom hunden deres er vennlig - og at de må vente til Müsli får "vær så god" fra meg. Og det har hittil gått bra. Müsli legger seg ned og åler seg i ekstase. Når jeg får litt oppmerksomhet roser jeg veldig og får henne med meg videre.
Som nevnt så bruker Müsli tennene mye. Hun finner ting å tygge på, lovlige og ulovlige. Som oftest får jeg byttet med en godbit før ting går i stykker. Hun hilser med åpent gap, og hun leker mye med munnen. Hun protesterer med åpen munn når hun f.eks. må fjernes fra Jack eller fra steder hun ikke skal være. Ikke aggressivt, men allikevel ikke ønskelig.
Helena og jeg har derfor kommet frem til en måte som skal få oss 2-beinte i familien til å skjerpe oss i vår omgang med Müsli. Vi har laget en liste der vi må sette en strek hver gang vi kjenner Müslis tenner på huden.
Og så har vi snakket om hva vi kan gjøre for å hjelpe Müsli til å lære å ikke bruke tennene på mennesker. Blant annet ikke løpe, ikke vifte med hendene, ikke herjeleke med kropp/hender, gi henne noe å ha i munnen når et familiemedlem kommer hjem, leke med leker, trene kontakt etc. i isteden for å herjeleke eller kose..
Den som har færrest streker når kvelden kommer får en liten premie. Om ingen har fått strek så får også Müsli en premie. En slik dag hadde vi i går - smilefjes og premie til alle. Bortsett fra stakkars Jack som daglig har en liten mus hengende i hale eller pels. Men, det blir mindre av det også.
Jeg er selvsagt taperen her, da jeg er med Müsli dagen lang. Og jeg er den som må stoppe en valperes-gal unghund som plager Jack. Jeg trener med henne, og blir hun for ivrig så napper hun meg i leggen.
Chris er vinneren, da han er den som involverer seg minst med henne. Han er ironisk nok også den som syntes denne listen var en dårlig idé. Jeg håper listen får Helena til å være mer bevisst på engen atferd og kroppsspråk i forhold til Müsli.
Vi trener litt hver dag. Båndtrening på alle turer. Bytter på sele og halsbånd. I halsbånd kommer hun ingen vei når hun trekker og får belønning for slakt bånd og kontakt. I sele er det friere, men heller ikke der får hun være helt spinnvill (noe hun kan ha en tendens til...). I bystrøk er det halsbånd hele tiden - der skal det ikke trekkes i det hele tatt. Dette fungerer bra.
Vi jobber med diverse triks, men er nok ikke veldig strukturerte. Her er en liten film fra en treningsøkt på låven:
Å trene alene eller med Jack som forstyrrelse er en ting. Noe helt annet er det å trene når kursdeltagerne begynner å dukke opp om kveldene, eller på hundeklubben med mange andre hunder i nærheten. Heldigvis er det noe jeg lett kan gjøre noe med :-) 3 kvelder i uken her jeg kurs - og prøver nå å alltid trene Müsli før kursene, slik at hun på slutten av økten får forstyrrelse med at det dukker opp folk og hunder. Og vi er nesten ukentlig på Kongsberg hundeklubb og trener. Og det kommer seg - bedre og bedre for hver gang. Mye styr i starten, men etter hvert så kan hun fokusere og trene. Jobber med teppet i starten, sladretrening og kontakt - og så etter hvert kan vi trene Kreativ Lydighet som er det vi er der for.
.jpg) |
| stol/teppe trening under TT kurset i februar |
.jpg) |
| Jack synes Müsli er litt vel innpåsliten |
Jack sliter med helsen. Han halter nå dessverre nesten daglig, på tross av at han går på smertestillende. Jeg masserer ham innimellom, men jeg er jo ingen proff. Jeg prøver å gi ham turer uten Müsli - noe han setter stor pris på. Dessverre så kan han ikke være så mye med når jeg kjører rundtom, da jeg ikke vil at han skal ligge lenge i bilen. Håper å ha ham hos meg ennå noen år, men er redd han ikke blir gammel. Han blir 10 år 7 mai, og det er ingen alder :-( Så lenge han stort sett er en glad hund så skal han få være med oss. Han elsker fortsatt å trene (og i morgen begynner vi med bruks igjen :-)) og å løpe, selv om det bør begrenses. Det er viktigere med et litt kortere liv fylt med lykke enn et langt og kjedelig liv - det håper jeg han er enig med meg i!
Han og Müsli er gode venner, ikke tvil om det - men hun er vel mye villhund, litt for glad i å henge i halen hans. Det er selvsagt ikke noe han liker, og han klarer ikke selv å få henne til å stoppe. Jeg er derfor streng med henne når det gjelder lek og herjing inne, og har langline på henne når de er sammen på tur. Da får jeg enklere hjulpet ham når hun får galskapen over seg, og kan koble på henne leiebåndet og roe henne noe ned. På verandaen og i hundegården må han klare seg mer selv, og ender da ofte på taket av hundehuset. Der kommer ikke hun seg opp - men Jack skal jo helst ikke hoppe ned :-/ Er jeg i nærheten går jeg ut og løfter ham av når han vil inn...jpg) |
| Vi koser oss i vårsola i Mars. Jack trygt oppå hundehuset sammen med meg :-) |
Så var det hestene. Jeg er dessverre en finværsrytter. Regn, slaps og kulde liker jeg dårlig når jeg rir, men tar meg sammen og kommer meg ut på en liten tur når jeg har tid. Kraftig vind liker jeg ennå mindre, men det er på grunn av at hestene lett skvetter i vindvær, og etter fallene jeg har hatt av Gnist er jeg blitt litt pysete...
Og så var det det med tiden. Den strekker ikke til. Dager med konsultasjoner rir jeg ikke pga at hundene da blir for mye alene. Müsli må fortsatt være i bur når hun er alene pga at hun liker å undersøke ting litt for grundig. Det er ikke bra for magen hennes, for tingene våre - og heller ikke for økonomien min. Derfor, bur.
For at jeg skal ri må det da være en dag med ikke for dårlig vær, uten sterk vind - og uten at jeg har konsultasjoner eller annen jobb på dagtid. Har jeg frihelger så rir jeg selvsagt om været er ok!
Heldigvis går hestene på utegang, så de er i bevegelse og lider sånn sett ingen nød. Men de burde blitt mosjonert mer. Spesielt lille trille, dvs Gnist som dessverre er lettere overvektig også på vinteren.Ett par turer i uken per hest får jeg tatt - og nyter det når jeg endelig kommer meg ut! Håper på en fin vår og sommer med flere lange turer. Begge hestene viser tydelig at de foretrekker tur sammen. Dessverre er det ikke ofte jeg får til det. Helena rir en gang i blant, men må leies. Så da blir det bare en hest da også.
Hver ridetur avsluttes med litt triksetrening. Gnist er forholdsvis uinteressert i det - er ikke kommet så langt med ham. Rigel derimot galopperer siste biten bort til der han vet vi skal trene triks. Homrer og tramper utålmodig for å komme i gang. Han begynner å bli flink til flere små triks. Fremover skal jeg prøve å få trent mer på sånne ting når været gjør at jeg ikke kommer meg ut på ridetur. Noen minutters triks på hver av dem i dårlig vær og i sterk vind - det er bedre enn ikke noe, og bra for samholdet mellom meg og hestene. Kanskje vil også Gnist setter mer pris på det da. Han var ivrigere i fjor sommer da jeg var mer aktiv med den type trenig, så kanskje kommer det igjen :-) Ingen filmer eller bilder av triksetreningen dessverre :-( Trener klikkersk, men bruke en lyd jeg lager heller enn en klikker. Det ble mye for meg med klikker på hestene. Ridepisk brukes som target. Så møter du meg med pisk på ridetur så er det derfor - ikke for å slå hestene :-)
 |
| nysnø |
 |
| Gresser under lett nysnø |
 |
| på tur en fin vårdag i mars |
Jeg opplever det som ganske tøft å dømme kjente. Man skal se på ekvipasjen med dommerøyne, og ikke være snill fordi man kjenner dem, kanskje vet hva slags problemer akkurat den hunden sliter med osv. Selvsagt opplever vi da i ettertid at enkelte deltagere blir skuffet, man hører det prates og man leser det i sosiale medier.
Jeg liker godt å være dommer! Men jeg liker ikke følelsen av å skuffe deltagerne. Det er ikke noe man gjør med hensikt - man dømmer det man ser, og man dømmer ut i fra det nivået man synes det skal være i den enkelte klassen. I går var jeg dommer i en konkurranse i regi av Norsk Freestyleforening. Mange flotte ekvipasjer som har stort potensiale. Men - nivået i klassene var ganske lavt, og da må det dømmes. Deltagerne har gode program som kan videreutvikles, de har flotte hunder som kan bli ennå bedre! Det er viktig å ikke dømme for høyt - hvordan skal man da dømme dem når de blir ennå bedre?
Selv har jeg ingen hun å konkurrere med - så for tiden så får jeg ikke kjent på hvordan det føles for deltagerne. Forhåpentligvis er jeg der om ett års tid - så da er det i så fall jeg og min hund som skal dømmes av venner og bekjente. Hvis jeg tør....
Nå skal jeg trene litt med hunden før jeg går ut og trener litt med hestene. Det blåser kraftig, så pysa kommer seg ikke ut på ridetur i dag heller :-/
tirsdag 21. januar 2014
mandag 6. januar 2014
torsdag 2. januar 2014
En stor takk samt tilbakeblikk på HiF i 2013
Da er vi i gang med et nytt år og det er på tide å se tilbake på hva vi har fått gjennomført i 2013. Tusen takk til gode medarbeidere som har hjulpet til på kursene.
Cille Buin har hatt massasjeintro for passeringskursene, snakket om roligtrening på valpekursene og ellers vært en dyktig instruktørassistent på passeringskursene, aktiviseringskursene, på Barn og Hund kurs og medhjelper på Tellington Touch kursene med Janine Morrison Opheim. Hun har også vært vikar på valpekurs. Tusen takk, du er kjempeflink!!
Mona Andersen er fast instruktørassistent på passeringskursene og er også med på sporkursene. Takk Mona. Du er super - jeg hadde ikke klart meg uten deg :-)
Cille og Mona stiller også med faste figuranthunder på passeringskursene.
Marita Bjørnstrøm har vært dyktig instruktørassistent på valpekursene og på et Kantarellsøkskurs. Tusen takk! Det kantarellsøkskurset kunne ikke ha blitt gjennomført uten deg.
Tua Bogstad har nok en gang hjulpet til på Barn og Hund kurs. Hun er der den seriøse og litt strenge som holder orden på barna, og litt oss voksne ;-)
Takk til Vigdis Bæver Larsen som på slutten av året har stilt opp som assistent på valpekurset. Vigdis blir fast assistent fra 2014.
Og for ikke å glemme alle hyggelige og flinke figuranter på 2 og 4 bein. Kanskje en spesiell takk til Grete K Frågodt og Nero samt Cecilie Halvorsen og Luna som er de flittigste figurantene.
I 2013 har Hund i Fokus holdt:
6 Passeringskurs, inkludert et videregående kurs.3 Valpekurs med mange flotte hunder og eiere!
2 Aktiviseringskurs (Kreativ Lydighet, Rally Lydighet, Agility, Spor og Søk)
3 Freestyle/HTM kurs.
2 Kantarellsøkskurs - hvorav NRK ut i naturen var med på det ene.
3 Sporkurs, inkludert ett videregående i Oslo
1 Barn og hund kurs
1 Hverdagslydighetskurs
1 Tellington Touch kurs
2 Ganger på besøk hos skole / SFO med barn og hund opplegg
1 Foredrag for Norsk Kennel Klub vedrørende Barn og Hund
1 Foredrag for Norges Kreative Fagskole
1 stort seminar med Sophia Yin som gikk over en helg. Det største arrangementet Hund i Fokus har hatt hittil!
Jeg har sikkert glemt noe i oppramsingen over...
I tillegg har det vært mange privatkurs som går på atferd samt privatkurs som går på diverse trening.
Hund i Fokus har samarbeide med veterinær kiropraktor Renate Nydal. Hun har vært flere ganger hos Hund i Fokus og behandlet hunder (samt mine hester :-))
Jeg har videreutdannet meg på Ås, siste modul av en kursserie som er en del av sertifiseringsordningen for atferdskonsulenter på hund og katt.
Jeg har vært på dommerseminar i Danmark, Kreativ Lydighet.
Jeg har i løpet av året vært dommer i flere konkurranser i Kreativ Lydighet, blant annet NM.
Og så må jeg ikke glemme hyggelig sommeravslutning i forbindelse med seminaret med Sophia Yin samt hyggelig julebord med gode medhjelpere! Indisk restaurant begge ganger. Neste gang finner vi på noe annet ;-)
Det var vel kort oppsummert hva som har foregått hos Hund i Fokus i 2013.
I tillegg har jeg mistet min kjære Litten.
18. januar i fjor. Det var en grusom avgjørelse å ta, og jeg kommer aldri til å bli sikker på om det var riktig. Han ble nesten 15 år.
verdens beste
I slutten av juli kom Müsli inn i livet mitt. En energibunt av dimensjoner. Neste blogginnlegg - forhåpentligvis om få dager - vil bli om treningen av henne (og litt Jack :-).
Kursplanen for 2014 er delvis klar: Kursplan
onsdag 11. desember 2013
Takk ;-)
Del 3 av avslapningsprotokollen
Müsli og jeg takker for hyggelige tilbakemeldinger på forrige blogginnlegg. Av og til får man mye dritt når man blogger ærlig - og av den grunn velger jeg fra nå av å godkjenne kommentarer. Kritikk er selvsagt velkommen! Og diskusjoner tas i mot med takk. Men regelrett drittslenging avvises :-)
Selv om hundene mine er lykkepiller så er det ikke bare rosenrødt - jeg velger å skrive sannheten. I dag skal jeg allikevel bare skryte litt ;-)
Müsli har gjennomført del 3 av Karen Overalls avslapningsprotokoll. Hadde jeg visst hvordan så skulle jeg ha laget en link til den oversatte og litt fornorskede varianten jeg bruker.
Vi har trent på metallapport. En hund på teppet mens den andre trener. Flinke både på å ligge rolige på teppet og på apporten. Dvs. foreløpig er det ikke lange biten Müsli bærer den, men noen cm er det jo ;-)
Og ellers så har IKKE Müsli hengt i Jacks hale og hun har IKKE ødelagt ting hun ikke har fått. Hun har IKKE hengt i båndet, i pelsen/halen til Jack eller i mitt bukseben på tur.
Müsli har derimot vært rolig kontorhund og hun HAR gått forholdsvis fint i bånd på tur selv sammen med Jack!
I kveld skal vi trene på å krysse sprinkelbroen i Hokksund samt gå en ørliten tur i gatene. Møter vi deg og du vil hilse på den lille vakre, vær forberedt på å måtte vente til hun har alle 4 bena godt plantet på bakken. For hilse, DET vil hun ;-)
Jack blir hjemme, ikke noe poeng å la ham ligge i bilen mens jeg er ute hos en kunde. Han er litt halt i dag, runderingsøkten i går ble kanskje litt heftig i kombinasjon med lek og herjing med Müsli i hundegården og på tur. Men han hilser så mye og sier at det går så bra så ;-)
Fra juleavslutningen til Kreativ Lydighetsgruppen i Kongsberg Hundeklubb i går kveld.
søndag 8. desember 2013
Erkjennelser fra en ustrukturert valpeeier!
Som valpeeier skal man planlegge hverdagen med trening, sosialisering og miljøtrening. Man skal legge et godt grunnlag for valpens framtid som familiemedlem, samfunnsborger og treningskamerat.
Som hundeinstruktør bør man i tillegg gå foran med et godt eksempel ;-)
Müsli er en håndfull og litt til - og jeg er en ustrukturert rotekopp.
Så hvordan går det da?
En liten oppsummering:
Müsli er
- glad
- vennlig
- aktiv
- treningsvillig
- smart
- nysgjerring
- dyktig i det jeg jobber med av freestyle/htm og bruks (det burde bare vært mer trening, og ikke minst, strukturert trening...)
Men, Müsli er også:
- en terrorist.
tappert forsøk på trekke i Jacks hale :-/
* Hun henger i halen til Jack inne og ute. Hva gjør jeg med det? Når Jack sier godt i fra og hun ikke respekterer det tar jeg henne bort. Det er innendørs. Utendørs må jeg tilstå at jeg kommer til kort når hun er løs. Så da har jeg henne i langline. Stopper henne og bærer henne et lite stykke. Da er hun som oftest rolig en liten stund når jeg setter henne ned.
* Hun raser inn i stua og opp i sofaen for å hilse på Helena (snart 8 år). Dessverre så hilser hun med åpen munn noe som ofte fører til en sint 8 åring.. Hva jeg gjør? JO, enten hindrer jeg henne i å styrte inn eller jeg roper på henne når hun er i gang med sin hjertelige hilsen. Og hun hører på det, men ofte er det for sent. I tillegg oppfordrer jeg Helena til å trene kontakt og søk med henne, noe de har glede av begge to.
Helena og Müsli trener kontakt
* Hun finner gjenstander og smaker på dem. Det har gått haugevis med penner og tusjer samt diverse andre gjenstander. En stol, en bank id brikke, litt sko, mm. Hva jeg gjør? JO, jeg roper henne glad til meg og får gjenstanden avlevert. Bortsett fra møblene selvsagt, de fortærer hun gjerne... Jeg gir henne noe annet å tygge på - men like fullt smaker hun på møbler ved en senere anledning. I tillegg er nå katteluken stengt for å unngå at hun går ut med verdifulle gjenstander.
Dessverre så er det ikke alle i familien som får til det med bytting, og Müsli kan nok finne på å ha glede av å rase av gårde med en gjenstand.
* Min kjære mann han mener nok at hun er altfor mye av alt. Herjing, tyv, plaging av Jack, overstadig glede, aktivitet, påfunn, iver - og han tar seg mer nær av oppførselen overfor Helena enn hva Helena selv gjør. Og han tar seg blant annet nær av at hun ikke automatisk slutter å leke (tvert i mot) når han er ferdig...
Og han leser muligens dette og blir garantert irritert på meg ;-)
Hva jeg gjør med det? Vel, jeg vet at det roer seg ned etter hvert - og jeg lover at jeg skal bli flinkere til å jobbe med ro trening og gå inn og stoppe henne raskere enn hva jeg gjør i dag. Og så håper jeg at også han etter hvert vil ha litt glede av enkel trening og aktivisering med henne ;-)
Og jeg skal fortsette med å ta henne med meg på jobb etc. når jeg kan! Hva jeg gjør med at han nå sikkert er irritert på meg? Beklager Chris - det var vel ikke så ille?
Avslapningsprotokoll:En viktig del av treningen mot en roligere hund er Karen Overalls avslapningsprotokoll. Jeg jobber med en fornorsket utgave, og er kommet til del 3 av 10 dager. Det går ut på at hunden skal være rolig med flere og flere forstyrrelser. Egentlig burde jeg gjort det daglig, men det blir 2-3 ganger i uken. Jeg er like sløv som valpeeiere flest, dessverre..
Google Karen Overall og "Relaxation Protocol" så finner du mye om det :-)
Müsli og Jack trener på ro med forstyrrelser
Müsli hjelper meg med å demonstrere øvelser på kurs - målet er at hun skal kunne demonstrere alle øvelser på kurs jeg har - da alt er på et relativt lavt nivå i de forskjellige grener. Ikke noe er avansert.
I Kreativ Lydighet derimot skal hun kunne demonstrere også litt mer avanserte øvelser da det er sporten jeg per i dag håper vi kommer til å jobbe mest med. Men, tiden vil vise.
Per i dag har hun vist øvelser på valpekurs, hverdagslydighet, aktiviseringskurs og litt på passeringskurs. Hun er med som et glad og forstyrrende element på passeringskursene, og hun får da god trening i å gjøre triks med forstyrrelser.
Båndtrening er et must for et hyggelig hundehold. Når jeg går morgentur med to hunder har jeg på henne sele da fokus blir på at hun ikke skal henge i Jacks hale og mindre på det å gå med slakt bånd. Når jeg går tur med henne alene er hun i halsbånd - og da er jeg 100% konsekvent på at hun ikke skal trekke i båndet. Mest for hennes egen del - det er skadelig med press på strupe og nakke. Men også for min del, da jeg ønsker kontakt med hunden min - jeg vil ikke henge etter et stramt bånd ;-) Og selv en liten hund kan dra vonde skuldre på eieren sin ;-) Av og til skifter jeg mellom sele og halsbånd for at hun skal få litt pauser i treningen, spesielt i nye, vanskelige miljø.
Ca. en dag i uken trener vi rundering og spor. Dvs., vi får se hvordan det blir nå fremover - muligens en pause frem til våren igjen.
Müsli går bra spor, og hun synes det er topp å løpe til figurantene for å hente løsbittet sitt. Det lover veldig bra. Dog synes en av figurantene at hun er vel aktiv under påvisning. Gledesoverfall rett opp i ansiktet med åpen munn er ikke behagelig!
Bruksdagene er ukens høydepunkt for Jack! Han elsker både spor og rundering. Dessverre så ble det aldri til at jeg satset på det med ham, men det er nok der han har sine største talent. På lik linje med Litten. Muligens også Müsli - men hun vil nok også kun få det som en bi-geskjeft...
En kveld i uken er vi i Kongsberg hundeklubb på trening i Kreativ Lydighet. Det er også andre grupper som trener samtidig, så Müsli og jeg går alltid bortom dem for å se på hunder og være rolige - samt trener på å jobbe litt nær dem.
Jack er også med - men dessverre blir det mindre og mindre trening på ham i slike settinger. Mer lufting og litt miljøtrening...
Dogs4All
Jeg jobbet for Norsk Freestyleforening på Dogs4All. Lørdagen med barn/hund og kreativ lydighet og søndagen som dommer i NM i Kreativ Lydighet.
Dommer på Dogs4All. Sammen med Carola Brusevold (tv) og Karolina Petterson (th)
Lørdagen var Müsli med som demohund. Vi demonstrerte innlæring av triks for de fremmøtte barna. Flink var hun i veldig tøft miljø. Søndagen ble det mye sitting i bilen, men også litt miljøtrening inne i hallene.
Og på natten overnattet vi på hotell. Skikkelig jentetur med andre ord ;-)
Teppet:
Det mest fornuftige jeg har trent Müsli til er å like teppet sitt.
Vi har det med på besøk hos svigers, og hun ligger der det meste av kvelden uten at jeg ber henne om det. Min manns familie tror nok at hun er en rolig valp.. På hundeklubben kan hun ligge på teppet (stort sett) og se på de andre trene og mens Jack trener. Må tilstå at båndet da er festet til bilen, stoler ikke helt på henne..
Når jeg trener hundene sammen ligger en på teppet mens den andre trener. Veldig grei løsning!
På teppet på hundeklubben
På teppet hos svigers
Det kommer etter hvert en film om teppetrening :-)
Som hundeinstruktør bør man i tillegg gå foran med et godt eksempel ;-)
Müsli er en håndfull og litt til - og jeg er en ustrukturert rotekopp.
Så hvordan går det da?
En liten oppsummering:
Müsli er
- glad
- vennlig
- aktiv
- treningsvillig
- smart
- nysgjerring
- dyktig i det jeg jobber med av freestyle/htm og bruks (det burde bare vært mer trening, og ikke minst, strukturert trening...)
Men, Müsli er også:
- en terrorist.
* Hun raser inn i stua og opp i sofaen for å hilse på Helena (snart 8 år). Dessverre så hilser hun med åpen munn noe som ofte fører til en sint 8 åring.. Hva jeg gjør? JO, enten hindrer jeg henne i å styrte inn eller jeg roper på henne når hun er i gang med sin hjertelige hilsen. Og hun hører på det, men ofte er det for sent. I tillegg oppfordrer jeg Helena til å trene kontakt og søk med henne, noe de har glede av begge to.
Ut katteluken er ikke lenger mulig - men inn katteluken er fortsatt lov ;-)
* Hun finner gjenstander og smaker på dem. Det har gått haugevis med penner og tusjer samt diverse andre gjenstander. En stol, en bank id brikke, litt sko, mm. Hva jeg gjør? JO, jeg roper henne glad til meg og får gjenstanden avlevert. Bortsett fra møblene selvsagt, de fortærer hun gjerne... Jeg gir henne noe annet å tygge på - men like fullt smaker hun på møbler ved en senere anledning. I tillegg er nå katteluken stengt for å unngå at hun går ut med verdifulle gjenstander.
Dessverre så er det ikke alle i familien som får til det med bytting, og Müsli kan nok finne på å ha glede av å rase av gårde med en gjenstand.
* Min kjære mann han mener nok at hun er altfor mye av alt. Herjing, tyv, plaging av Jack, overstadig glede, aktivitet, påfunn, iver - og han tar seg mer nær av oppførselen overfor Helena enn hva Helena selv gjør. Og han tar seg blant annet nær av at hun ikke automatisk slutter å leke (tvert i mot) når han er ferdig...
Og han leser muligens dette og blir garantert irritert på meg ;-)
Hva jeg gjør med det? Vel, jeg vet at det roer seg ned etter hvert - og jeg lover at jeg skal bli flinkere til å jobbe med ro trening og gå inn og stoppe henne raskere enn hva jeg gjør i dag. Og så håper jeg at også han etter hvert vil ha litt glede av enkel trening og aktivisering med henne ;-)
Og jeg skal fortsette med å ta henne med meg på jobb etc. når jeg kan! Hva jeg gjør med at han nå sikkert er irritert på meg? Beklager Chris - det var vel ikke så ille?
Avslapningsprotokoll:En viktig del av treningen mot en roligere hund er Karen Overalls avslapningsprotokoll. Jeg jobber med en fornorsket utgave, og er kommet til del 3 av 10 dager. Det går ut på at hunden skal være rolig med flere og flere forstyrrelser. Egentlig burde jeg gjort det daglig, men det blir 2-3 ganger i uken. Jeg er like sløv som valpeeiere flest, dessverre..
Google Karen Overall og "Relaxation Protocol" så finner du mye om det :-)
Müsli hjelper meg med å demonstrere øvelser på kurs - målet er at hun skal kunne demonstrere alle øvelser på kurs jeg har - da alt er på et relativt lavt nivå i de forskjellige grener. Ikke noe er avansert.
I Kreativ Lydighet derimot skal hun kunne demonstrere også litt mer avanserte øvelser da det er sporten jeg per i dag håper vi kommer til å jobbe mest med. Men, tiden vil vise.
Per i dag har hun vist øvelser på valpekurs, hverdagslydighet, aktiviseringskurs og litt på passeringskurs. Hun er med som et glad og forstyrrende element på passeringskursene, og hun får da god trening i å gjøre triks med forstyrrelser.
Båndtrening er et must for et hyggelig hundehold. Når jeg går morgentur med to hunder har jeg på henne sele da fokus blir på at hun ikke skal henge i Jacks hale og mindre på det å gå med slakt bånd. Når jeg går tur med henne alene er hun i halsbånd - og da er jeg 100% konsekvent på at hun ikke skal trekke i båndet. Mest for hennes egen del - det er skadelig med press på strupe og nakke. Men også for min del, da jeg ønsker kontakt med hunden min - jeg vil ikke henge etter et stramt bånd ;-) Og selv en liten hund kan dra vonde skuldre på eieren sin ;-) Av og til skifter jeg mellom sele og halsbånd for at hun skal få litt pauser i treningen, spesielt i nye, vanskelige miljø.
Ca. en dag i uken trener vi rundering og spor. Dvs., vi får se hvordan det blir nå fremover - muligens en pause frem til våren igjen.
Müsli går bra spor, og hun synes det er topp å løpe til figurantene for å hente løsbittet sitt. Det lover veldig bra. Dog synes en av figurantene at hun er vel aktiv under påvisning. Gledesoverfall rett opp i ansiktet med åpen munn er ikke behagelig!
Bruksdagene er ukens høydepunkt for Jack! Han elsker både spor og rundering. Dessverre så ble det aldri til at jeg satset på det med ham, men det er nok der han har sine største talent. På lik linje med Litten. Muligens også Müsli - men hun vil nok også kun få det som en bi-geskjeft...
En kveld i uken er vi i Kongsberg hundeklubb på trening i Kreativ Lydighet. Det er også andre grupper som trener samtidig, så Müsli og jeg går alltid bortom dem for å se på hunder og være rolige - samt trener på å jobbe litt nær dem.
Jack er også med - men dessverre blir det mindre og mindre trening på ham i slike settinger. Mer lufting og litt miljøtrening...
Dogs4All
Jeg jobbet for Norsk Freestyleforening på Dogs4All. Lørdagen med barn/hund og kreativ lydighet og søndagen som dommer i NM i Kreativ Lydighet.
Lørdagen var Müsli med som demohund. Vi demonstrerte innlæring av triks for de fremmøtte barna. Flink var hun i veldig tøft miljø. Søndagen ble det mye sitting i bilen, men også litt miljøtrening inne i hallene.
Og på natten overnattet vi på hotell. Skikkelig jentetur med andre ord ;-)
sliten etter en lang dag på Dogs4All
Det mest fornuftige jeg har trent Müsli til er å like teppet sitt.
Vi har det med på besøk hos svigers, og hun ligger der det meste av kvelden uten at jeg ber henne om det. Min manns familie tror nok at hun er en rolig valp.. På hundeklubben kan hun ligge på teppet (stort sett) og se på de andre trene og mens Jack trener. Må tilstå at båndet da er festet til bilen, stoler ikke helt på henne..
Når jeg trener hundene sammen ligger en på teppet mens den andre trener. Veldig grei løsning!
På teppet hjemme - mens Jack trener
På teppet hos svigers
Det kommer etter hvert en film om teppetrening :-)
onsdag 9. oktober 2013
Müsli - litt av hvert
Over en måned siden siste blogginnlegg. Müsli vokser som bare det. 4 mnd. gammel og 10 kg. Renslig, sover hele natten, litt mindre valpebiting - fortsatt verdens kuleste valp :-)
To uker i september forlot vi Müsli og Jack til fordel for 50 og 80 års dager i Parga, Hellas. Heldigvis tok Trude (oppdretter i Kongsberg) seg godt av henne, med god hjelp av Bjørn som har mamma'n, Buffy. Kjent og kjært og veldig problemfritt med andre ord!
Jack hadde det også bra. Han var hos Marita og Nànock, kunne nok ikke hatt det bedre! Mye tur og selskap - og ferie fra lille Piraya ;-)
Hestene var på stort, lånt beite med daglig tilsyn
og Maskot passet huset med jevnlig visitt av nabo for påfyll av mat og vann. Katteluke er jammen godt å ha. Kursdeltagere forteller at han var med på kursene som vanlig :-)
Litt ferie er bra for motivasjonen :-)
Stor, gjensidig gjensynsglede da vi kom hjem igjen. Hunder som spinner av glede, katt som kooooooser, og hester som kommer galopperende når de hører stemmen min. Føler meg privilegert som har 5 gode venner som viser at de setter stor pris på meg, det er ikke alle forunt!
Tenk om vi mennesker var like flinke til å vise kjærlighet overfor hverandre som det dyrene våre viser oss (og som vi viser til dyrene våre ;-))?
Jeg kom hjem veldig klar for å sette i gang med Müslitreningen, både det daglige hverdagslige, og Kreativ Lydighet og annet morsomt samt søk, selvsagt.
Müsli elsker å trene - men må være mentalt mottakelig. Er man for gira er det vanskelig å trene, er man trøtt er det vanskelig. Men midt i mellom, da går det bra!
Min oppgave er å vite når hun er mest mottakelig - ikke prøve å trene når hun spinner rundt som den gale valpen hun er. Da trenger hun rom for å spinne, dvs - vi må bli enig om at hun kan fortsette spinninga ute!
Hun viser at hun takler bra å trene, også nær andre hunder. Mye av treningen på Kongsberg hundeklubb (og i pauser på kursene jeg har) har til nå gått ut på å se på hunder for så å ta kontakt med meg. Tilsvarende i andre sammenhenger med andre dyr og andre forstyrrelser.
Nå er det forholdsvis ok å trene selv om andre hunder trener eller bråker like ved siden av oss.
Av belønning er både mat, lek og kos bra for Müsli. Vi foretrekker nok begge mat. Bortsett fra Frolic, det liker hun ikke!
På onsdag fikk hun sitt livs andre spor. Ingen påvirkning. Jeg la ut to spor. Tok deretter ut Müsli og gikk til starten på ett av sporene. Rett på, rolig og fokusert gjennom hele sporet. Et par små avstikkere, men rett inn igjen og fortsatte. Underveis i sporet hadde jeg lagt noen områder med godbiter. Godbitene ble lagt i ett og ett fotspor, ca. ti spor/godbiter fremover. Faren med det er at enkelte hunder som er vant med godbitsøk gjerne begynner å søke godbiter ut av sporet da de er vant med at godbiter er kastet i et område. Müsli får ofte måltid servert som søk, men her gikk hun sporet og tok med seg det hun fant av godbiter uten å surre rundt. Hun gikk sporet like bra mellom godbitområdene som i områdene med gobiter. Neste gang dropper jeg det!
I enden av sporet lå en leke. Den snuste hun på, for så å følge sporet mitt videre..
I august begynte vi med Kantarellsøk. Har ikke fulgt opp det, men det kommer :-)
Vi jobber ellers med burtrening - buret skal være kult! Vi jobber med å hilse fint på mennesker, og det er neimen ikke lett. Ved en episode kom det en godt voksen dame mot oss. Rett på for å hilse. "Vent" sier jeg, "vent til hun sitter! Hun får ikke hilse før hun har satt seg!" Hvorpå damen fortsetter mot, bøyer seg frem og over, og sier litt snurt til meg: "Så du driver med sånn der dressering?".
Nei, lett skal det ikke være. Tipper hun blir ganske sur om jeg møter henne om et halvt år, med en vill og sølte unghund som jeg ikke har drevet "sånn der dressering" med!
Vi jobber selvsagt med kreativ lydighet - dessverre ikke fått filmet. Skal se om jeg får gjort litt mer av det.
- Snurre mot venstre (snurre)
- Danse, dvs. snurre mot høyre (danse)
- Slalåm/åttetall (slalåm)
- Bukke (bukke)
- Rundt fører (rundt)
- Mellom bena fremover (nine)
- Venstre side (one)
Apportering av løsbitt til bruk i runderingstreningen - det er vanskelig! Frøkna vi veldig gjerne tygge, og av og til velger hun å gå unna for å tygge heller enn å avlevere. Jobbe tettere, bedre belønning - det går nok bra til slutt. Får ta den tiden vi trenger.
Innkalling, båndtrening, håndtering (tannpuss, øresjekk, kloklipp) osv.
Miljøtrening: Sprinkeltrapp var plutselig ganske skummelt, så vi holdt på i 10 minutter med det på en 15 minutters tur. Naboens kanin er spennende, og heldigvis ikke så altfor redd. Den har vi besøkt og skal besøke igjen.
Demohund: Hun kan ikke vise den ferdige øvelsen men hun kan vise innlæring av øvelser. Og for henne er det god trening å være med som demohund på kurs. Folk og hunder som står og ser på, ikke bare lett å være flink da ;-)
Hittil har hun vært det 3 - 4 ganger og klarer det fint :-)
Ivrig samtale mellom Jack og Müsli
demonstrerer "ryggsekken"
Følger med i timen
Følger med i timen
Ser på geiter på Lågendalsmuseet
fredag 16. august 2013
Sosialiseringen og Miljøtreningen av Müsli fortsetter
Tiden strekker ikke til! I dag er jeg allerede 2,5 timer på etterskudd. Blogge skulle jeg gjøre kl. 06:00..
Müsli fortsetter å oppleve nye ting. Hun har vært på ny bytur i Oslo. Denne gangen var Helena med. Vi tok toget inn til Jernbanetorget.
Müsli begynner å bli en liten tøffing i vann. Hun har ennå ikke svømt, men går ganske langt ut. Når "storebror" Jack bader og koser seg så er det jo velig fristene å følge etter ;-)
Badefilm
og nok en Badefilm (2)
Müsli har fått være med på valpekurset jeg har nå, det vil si hun fikk være med å leke på slutten. Etter litt nøling i starten så var et full fart.
Vi har nok en gang vært hos naboene og hilst på alle dyrene. Nytt bekjentskap denne gangen var kaninen. Den kom ikke helt bort, men vi fikk da kikket litt på den. Grisen Rosin holdt vi litt avstand til, har friskt i minne forrige gang a hun gjerne ville bite Müsli. 3 hunder å hilse på, hvorav 1 ny. Og så eselet og hønene da.
Helena og Müsli trener litt sammen - kontakttrening er det som fungerer best.
Müsli har nok en gang vært med på hundeklubben. Vanskelig å konsentrere seg - og mange to- og firbente å hilse på.
Teppet er trygt å ha, derfra kan man ligge og observere:
Vi trener litt på innkalling, på HTM posisjonene og jobber med Karen Pryors avslapningsprotokoll.
I tillegg har Müsli prøvd seg på agilitybommen, vippa, liten tunell og agilitypølse.
Vi har lekt oss litt med apport av løsbitt (rundering), med kast av frisbee som belønning. Dessverre ingen filmer av trening nå da tiden løper litt fra meg :-(
Renslighetstreningen går som en drøm. Dvs, vi er superslappe og Müsli er superflink. Om hun må og vi ikke får det med oss så går hun på do på verandaen. Bruker katteluken. Og det er greit nok. Når hun bare blir litt større så får hun også tilgang til hundegården - så da forflytter hun det nok ned der.
........................
Jack synes lille piraja er ganske slitsom så han ligger helst i yttergangen. Han er flink til å si i fra til henne, men kanskje ikke alltid tydelig nok.. Men, hun har vel valpelisens.
Det er lett for at han kommer i bakgrunnen når Müsli tar så mye plass.
Jeg prøver å ta dem ut litt sammen hver dag for lek på jordet. Det setter de pris på.
Jeg er skikkelig hønemor i forhold til andre store, litt voldsomme hunder og Müsli. De får bare holde seg unna! Men Jack stoler jeg merkelig nok på - tror han kontrollerer kropp og atferd bra nok. Merkelig nok, for med andre hunder stoler jeg jo ikke alltid på ham...
I tillegg prøver jeg å ta en liten egen økt med Jack i løpet av dagen. En av hestene er overvektig og har dårlige hover - han har derfor godt av mye tur, men setter nok pris på at jeg ikke alltid sitter på ryggen hans. Jack og han får derfor noen turer sammen. Trening og mosjon for begge - og mosjon for meg ;-)
Et annen privilegie han har fått i det siste er at han får sove på soverommet vårt. Ikke midlertidig, men resten av livet om han vil. Müsli må fortsatt opp en gang om natten de fleste dager, så en av oss sover på madrass på gulvet ved siden av henne. Det er altså god plass i dobbeltsenga. Akkurat det er midlertidig, men nå får han sove i senga.
Müsli fortsetter å oppleve nye ting. Hun har vært på ny bytur i Oslo. Denne gangen var Helena med. Vi tok toget inn til Jernbanetorget.
Der møtte vi Gro og Emmy som var med på bytur :-)
Gikk så opp Carl Johan, kafèpause der vi så på duer, korps og gateartister.
Deretter is og flere spennende ting på Aker Brygge.
Müsli begynner å bli en liten tøffing i vann. Hun har ennå ikke svømt, men går ganske langt ut. Når "storebror" Jack bader og koser seg så er det jo velig fristene å følge etter ;-)
Badefilm
og nok en Badefilm (2)
Müsli har fått være med på valpekurset jeg har nå, det vil si hun fikk være med å leke på slutten. Etter litt nøling i starten så var et full fart.
Vi har nok en gang vært hos naboene og hilst på alle dyrene. Nytt bekjentskap denne gangen var kaninen. Den kom ikke helt bort, men vi fikk da kikket litt på den. Grisen Rosin holdt vi litt avstand til, har friskt i minne forrige gang a hun gjerne ville bite Müsli. 3 hunder å hilse på, hvorav 1 ny. Og så eselet og hønene da.
Helena og Müsli trener litt sammen - kontakttrening er det som fungerer best.
Müsli har nok en gang vært med på hundeklubben. Vanskelig å konsentrere seg - og mange to- og firbente å hilse på.
Teppet er trygt å ha, derfra kan man ligge og observere:
Vi trener litt på innkalling, på HTM posisjonene og jobber med Karen Pryors avslapningsprotokoll.
I tillegg har Müsli prøvd seg på agilitybommen, vippa, liten tunell og agilitypølse.
Vi har lekt oss litt med apport av løsbitt (rundering), med kast av frisbee som belønning. Dessverre ingen filmer av trening nå da tiden løper litt fra meg :-(
Renslighetstreningen går som en drøm. Dvs, vi er superslappe og Müsli er superflink. Om hun må og vi ikke får det med oss så går hun på do på verandaen. Bruker katteluken. Og det er greit nok. Når hun bare blir litt større så får hun også tilgang til hundegården - så da forflytter hun det nok ned der.
........................
Jack synes lille piraja er ganske slitsom så han ligger helst i yttergangen. Han er flink til å si i fra til henne, men kanskje ikke alltid tydelig nok.. Men, hun har vel valpelisens.
Det er lett for at han kommer i bakgrunnen når Müsli tar så mye plass.
Jeg prøver å ta dem ut litt sammen hver dag for lek på jordet. Det setter de pris på.
Jeg er skikkelig hønemor i forhold til andre store, litt voldsomme hunder og Müsli. De får bare holde seg unna! Men Jack stoler jeg merkelig nok på - tror han kontrollerer kropp og atferd bra nok. Merkelig nok, for med andre hunder stoler jeg jo ikke alltid på ham...
I tillegg prøver jeg å ta en liten egen økt med Jack i løpet av dagen. En av hestene er overvektig og har dårlige hover - han har derfor godt av mye tur, men setter nok pris på at jeg ikke alltid sitter på ryggen hans. Jack og han får derfor noen turer sammen. Trening og mosjon for begge - og mosjon for meg ;-)
Et annen privilegie han har fått i det siste er at han får sove på soverommet vårt. Ikke midlertidig, men resten av livet om han vil. Müsli må fortsatt opp en gang om natten de fleste dager, så en av oss sover på madrass på gulvet ved siden av henne. Det er altså god plass i dobbeltsenga. Akkurat det er midlertidig, men nå får han sove i senga.
Abonner på:
Innlegg (Atom)