Dårlig samvittighet! Jeg skulle jobbe mer med K9 Sign og med SATS: Men, da jeg nå studerer Veiledning og Humanpsykologi er det dessverre begrenset hvor mye annen litteratur jeg rekker å lese. Det blir vel egentlig ikke noe :-(
SATS praktiserer jeg litt med Litten når det gjelder veterinærbesøk, akkupunktur etc. samt håndtering som kloklipping osv.
Virker utrolig bra. Ennå kulere da Helena på 4 var med til Are Thoresen og forklarte han at han måtte ta seg god tid og forklare til Litten fordi "Litten liker ikke at man skynder seg" :-)
Ellers så bruker jeg det også i annen trening, men ikke gjennomført. Det jeg gjør for lite er selve grunntreningen. Dvs. avslapningsøvelser, skifte mellom avslapning og oppmerksomhet, navn på kroppsdeler, retninger osv.
I K9 signing boka har jeg lest frem til der selve tegnspråket begynner. Dvs. at jeg har noe spennende å se frem til når jeg en gang ikke holder på med ett eller annet studie. Forhåpentligvis får jeg tatt litt mer tak i det til sommeren!
søndag 24. januar 2010
Om å gå på to, kunne navn på ting og litt til...
Den siste utfordingen i K9 Challenge ble to delt.
Hundene skal enten sirkle rundt eier på to beint eller de skal kjenne igjen navnet på to leker, skille de to fra hverandre samt plukke dem fra andre nøytrale leker. http://k9challenge.wordpress.com/
Vi har frem til 03.02. å få det til.
Akkurat nå ser det mørkt ut med å sirkle meg på to, mens lekene begynner de å få taket på. Bare Jack trener på å gå på to da jeg anser Litten som for gammel til å prøve seg på det. Han ville nok lagt sjela si i det - men jeg tror ikke det ville vært særlig sundt for ham.
Jack sliter av to årsaker. For det første så er han ikke rolig nok i treningssituasjonen. Lar seg lett stresse opp og har derfor problemer med å fokusere. I tillegg så har han nok ikke god nok balanse til å klare oppgaven innen tidsfristen. Men, vi jobber med det og ser hvor langt vi kommer.
Jeg ser nå at jeg heller burde ha jobbet med at han skulle gå baklengs da det kan se ut til å være enklere - men har fått ham til å "tenke" riktig retning nå, så fortsetter den vanskelige retningen... "Vi får se" som min 4-årige datter bruker å si :-)
Når det gjelder lekene så har jeg brukt SATS-metoden. Altså, jeg presenterer gjenstanden og setter navn på den. Lar så hunden velge mellom to navngitte og gir ham keep-going signal mot riktig og suksess-signal når han velger riktig.
Så lenge jeg holder gjenstandene i hånden er det nær på 100% riktig. Når jeg derimot legger dem på gulvet blir det vanskeligere. I starten virket det som om det var 50/50 sjanse for at de tok riktig. Det er jo ikke bra nok! Gikk derfor tilbake i treningen og fikk suksess raten noe opp.
Har holdt på med dette noen dager, og kan nå be dem hente navngitt gjenstand blandt 4-5 forksjellige leker. Det går bra ca. 70 % av gangene, så ennå et stykke igjen.
Det er mye iver og stress som gjør at vi feiler. De tar seg ikke tid til å velge - styrter frem, grabber tak i en gjenstand og kommer med den. Jeg ser at når de er roligere i utgangspunktet lykkes de oftere. Dessverre er det ofte ikke tid til å la dem få roe seg ned før vi starter, alltid andre gjøremål som står i kø. Tenker flere kjenner seg igjen der :-(
De har begge favorittgjenstander som de gjerne velger over den jeg ber om. Det som hjelper er at favorittgjenstanden blir belønning når de velger riktig.
Når vi er ferdig skal jeg legge ut film av øvelsene. Det er flinke folk og hunder vi konkurrerer i mot, så tror nok ikke vi vinner :-) Men, pytt, pytt. Morro å være med og det holder inspirasjonen til å trene daglig på topp!
Nå på vinteren må jeg tilstå at jeg ikke akkurat kommer meg ut og trener freestyle. Selv om jordet er brøytet, så er det vanskelig å motivere seg i kulden og mørket. Etter kurset forrige helg ble jeg dog litt mer motivert - så bare sola nå kommer tilbake til Åssideveien - og dagene blir lengre og lysere - så kommer nok Jack og jeg i gang i gjen. Leker også med tanken om et HTM prorgram, men da må jeg nok skjerpe meg og få inn litt flere posisjoner!
Sånn det er nå blir det helst skiturer og turer på spark. Jeg er en av mange Nordmenn som IKKE er født med ski på beina, men jeg må tilstå at jeg synes det er topp å stå bak trekkhunden Jack oppover bakkene - og suse nedover med løs hund. I kveld var også Litten med. Han trekker ikke, men løper løs foran meg eller ved siden av. Helt topp!
Hundene skal enten sirkle rundt eier på to beint eller de skal kjenne igjen navnet på to leker, skille de to fra hverandre samt plukke dem fra andre nøytrale leker. http://k9challenge.wordpress.com/
Vi har frem til 03.02. å få det til.
Akkurat nå ser det mørkt ut med å sirkle meg på to, mens lekene begynner de å få taket på. Bare Jack trener på å gå på to da jeg anser Litten som for gammel til å prøve seg på det. Han ville nok lagt sjela si i det - men jeg tror ikke det ville vært særlig sundt for ham.
Jack sliter av to årsaker. For det første så er han ikke rolig nok i treningssituasjonen. Lar seg lett stresse opp og har derfor problemer med å fokusere. I tillegg så har han nok ikke god nok balanse til å klare oppgaven innen tidsfristen. Men, vi jobber med det og ser hvor langt vi kommer.
Jeg ser nå at jeg heller burde ha jobbet med at han skulle gå baklengs da det kan se ut til å være enklere - men har fått ham til å "tenke" riktig retning nå, så fortsetter den vanskelige retningen... "Vi får se" som min 4-årige datter bruker å si :-)
Når det gjelder lekene så har jeg brukt SATS-metoden. Altså, jeg presenterer gjenstanden og setter navn på den. Lar så hunden velge mellom to navngitte og gir ham keep-going signal mot riktig og suksess-signal når han velger riktig.
Så lenge jeg holder gjenstandene i hånden er det nær på 100% riktig. Når jeg derimot legger dem på gulvet blir det vanskeligere. I starten virket det som om det var 50/50 sjanse for at de tok riktig. Det er jo ikke bra nok! Gikk derfor tilbake i treningen og fikk suksess raten noe opp.
Har holdt på med dette noen dager, og kan nå be dem hente navngitt gjenstand blandt 4-5 forksjellige leker. Det går bra ca. 70 % av gangene, så ennå et stykke igjen.
Det er mye iver og stress som gjør at vi feiler. De tar seg ikke tid til å velge - styrter frem, grabber tak i en gjenstand og kommer med den. Jeg ser at når de er roligere i utgangspunktet lykkes de oftere. Dessverre er det ofte ikke tid til å la dem få roe seg ned før vi starter, alltid andre gjøremål som står i kø. Tenker flere kjenner seg igjen der :-(
De har begge favorittgjenstander som de gjerne velger over den jeg ber om. Det som hjelper er at favorittgjenstanden blir belønning når de velger riktig.
Når vi er ferdig skal jeg legge ut film av øvelsene. Det er flinke folk og hunder vi konkurrerer i mot, så tror nok ikke vi vinner :-) Men, pytt, pytt. Morro å være med og det holder inspirasjonen til å trene daglig på topp!
Nå på vinteren må jeg tilstå at jeg ikke akkurat kommer meg ut og trener freestyle. Selv om jordet er brøytet, så er det vanskelig å motivere seg i kulden og mørket. Etter kurset forrige helg ble jeg dog litt mer motivert - så bare sola nå kommer tilbake til Åssideveien - og dagene blir lengre og lysere - så kommer nok Jack og jeg i gang i gjen. Leker også med tanken om et HTM prorgram, men da må jeg nok skjerpe meg og få inn litt flere posisjoner!
Sånn det er nå blir det helst skiturer og turer på spark. Jeg er en av mange Nordmenn som IKKE er født med ski på beina, men jeg må tilstå at jeg synes det er topp å stå bak trekkhunden Jack oppover bakkene - og suse nedover med løs hund. I kveld var også Litten med. Han trekker ikke, men løper løs foran meg eller ved siden av. Helt topp!
torsdag 21. januar 2010
Freestylekurs hos Gnisten Hundeskole i Telemark
16. og 17. januar gikk årets første helgekurs av stabelen. Det var freestylekurs hos Gnisten Hundeskole: http://www.aussiemudi.com/kurs/index.html
8 2-beinte og 11 (Eva stilte med 4 hunder!) 4-beinte var med og som vanlig var de 2-beinte bare damer. Men for noen feiende flotte freestyledamer og hunder. Alle fikk til øvelsene og alle (bortsett fra Bodil som måtte dra før vi ble ferdige) fikk vist frem et fint program på slutten (selv om et par av hundene måtte ta en liten runde rundt hallen på egen hånd først... :-)).
Alltid gøy med freestylekurs, og spesielt gøy er det når deltagerne er så entusiastiske og flinke som denne gjengen var.
De deltagende hundene var 3 mudier, 2 blandingshunder, 3 aussier, 1 border collie, 1 labrador og 1 manchester terrier. Jeg har ennå ikke bilder, men håper å få noen tilsendt. Eva har skrevet om kurset her: http://www.aussiemudi.com/blogg.html og også lagt inn bilder. Treningen var innendørs i en stor lagerhall, noe støvete men med ok temperatur. Underlaget var ikke spesielt bra for freestyle, noe som gjorde at vi måtte være litt forsiktige med for mye hopp og sprett. Betong er ikke bra for noen!
Regner med at flere av deltagerne bli å se på kurs og konkurranser i tiden fremover! Flinke var de :-)
8 2-beinte og 11 (Eva stilte med 4 hunder!) 4-beinte var med og som vanlig var de 2-beinte bare damer. Men for noen feiende flotte freestyledamer og hunder. Alle fikk til øvelsene og alle (bortsett fra Bodil som måtte dra før vi ble ferdige) fikk vist frem et fint program på slutten (selv om et par av hundene måtte ta en liten runde rundt hallen på egen hånd først... :-)).
Alltid gøy med freestylekurs, og spesielt gøy er det når deltagerne er så entusiastiske og flinke som denne gjengen var.
De deltagende hundene var 3 mudier, 2 blandingshunder, 3 aussier, 1 border collie, 1 labrador og 1 manchester terrier. Jeg har ennå ikke bilder, men håper å få noen tilsendt. Eva har skrevet om kurset her: http://www.aussiemudi.com/blogg.html og også lagt inn bilder. Treningen var innendørs i en stor lagerhall, noe støvete men med ok temperatur. Underlaget var ikke spesielt bra for freestyle, noe som gjorde at vi måtte være litt forsiktige med for mye hopp og sprett. Betong er ikke bra for noen!
Regner med at flere av deltagerne bli å se på kurs og konkurranser i tiden fremover! Flinke var de :-)
tirsdag 12. januar 2010
Godt Nytt År
Gikk inn i det nye året med 2 forsetter som skulle komme hundene til gode.
Hva skjer så, jo selv om jeg kledde kulden ute og holdt varmen med høyt tempå så syntes lungene mine kulden ble for voldsom, og en kraftig hoste satte inn. Fortsatte allikevel med turene i ett par dager, men måtte så kapitulere.
Etter en ukes tid hadde jeg altså allerede klart å bryte nyttårsforsettet :-( Ett par dager ble det ingen trening i det hele tatt, og i 4 dager har det ikke blitt tur. Takkars Chris, han må gå tur både morgen og kveld for tiden :-(
Treningen har jeg tatt opp igjen. For noen dager siden ble jeg med i en liten gruppe som har interne konkurranser via nettet. Man trener noen dager på en øvelse, filmer det og den som bestemte oppgaven avgjør hvem som vinner. Vinneren lager neste oppgave.
Ikke dumt - da må man i alle fall trene på noe, litt inspirasjon :-)
Øvelsen de holdt på med da jeg ble med var å lukke en skuff med snuten. Hadde to dager på meg, og tok 2 - 3 økter per dag. Her er det ferdige resultatet til Litten: http://www.youtube.com/watch?v=NXaaGj4gAOg
og så langt som jeg kom med Jack : http://www.youtube.com/watch?v=2yaWu68e7h8
Kom i mål med ham i går kveld - det er altså ikke med på filmen.
Er nesten frisk igjen, så satser også på å komme i gang med skikkelige turer igjen i morgen. Gir ikke opp - hundene (og jeg) skal få både mosjon og trening :-)
Kulden har også gjort at jeg har måttet avlyse kurskvelder. Forrige uke skulle både to valpekurs og ett freestylekurs starte opp igjen etter ferien. Men, minus 15 har jeg som grense. Kaldere enn det så blir det ikke kurs. Denne uken starter vi opp igjen - bare minus 9 her i dag! Det er ikke nok dager å ta av, så i stedenfor å ta igjen den tapte dagen for hvert enkelt kurs så slås de tre kursene sammen og vi har en en egen filmdag. Da kjøper jeg inn mye godt vått og tørt, og viser en god og lærerik film for alle kursdeltagerne.
- Jeg skal gå minst en times tur hver dag.
- Burde ikke være noe problem for meg som mener at hunder bør få minst to timer tur per dag, i snitt.
- Selv dager da Chris går en eller to turer med dem, skal allikevel jeg gå minst en time i løpet av dagen.
- Trening med hundene hver dag. Treningen som legges inn på tur regnes ikke inn her.
- Skulle bare mangle, men da desember var utrolig slapp så fant jeg ut at det var greit å skjerpe seg.
Hva skjer så, jo selv om jeg kledde kulden ute og holdt varmen med høyt tempå så syntes lungene mine kulden ble for voldsom, og en kraftig hoste satte inn. Fortsatte allikevel med turene i ett par dager, men måtte så kapitulere.
Etter en ukes tid hadde jeg altså allerede klart å bryte nyttårsforsettet :-( Ett par dager ble det ingen trening i det hele tatt, og i 4 dager har det ikke blitt tur. Takkars Chris, han må gå tur både morgen og kveld for tiden :-(
Treningen har jeg tatt opp igjen. For noen dager siden ble jeg med i en liten gruppe som har interne konkurranser via nettet. Man trener noen dager på en øvelse, filmer det og den som bestemte oppgaven avgjør hvem som vinner. Vinneren lager neste oppgave.
Ikke dumt - da må man i alle fall trene på noe, litt inspirasjon :-)
Øvelsen de holdt på med da jeg ble med var å lukke en skuff med snuten. Hadde to dager på meg, og tok 2 - 3 økter per dag. Her er det ferdige resultatet til Litten: http://www.youtube.com/watch?v=NXaaGj4gAOg
og så langt som jeg kom med Jack : http://www.youtube.com/watch?v=2yaWu68e7h8
Kom i mål med ham i går kveld - det er altså ikke med på filmen.
Er nesten frisk igjen, så satser også på å komme i gang med skikkelige turer igjen i morgen. Gir ikke opp - hundene (og jeg) skal få både mosjon og trening :-)
Kulden har også gjort at jeg har måttet avlyse kurskvelder. Forrige uke skulle både to valpekurs og ett freestylekurs starte opp igjen etter ferien. Men, minus 15 har jeg som grense. Kaldere enn det så blir det ikke kurs. Denne uken starter vi opp igjen - bare minus 9 her i dag! Det er ikke nok dager å ta av, så i stedenfor å ta igjen den tapte dagen for hvert enkelt kurs så slås de tre kursene sammen og vi har en en egen filmdag. Da kjøper jeg inn mye godt vått og tørt, og viser en god og lærerik film for alle kursdeltagerne.
mandag 28. desember 2009
Slapp juletrening
Kjenner du til det? All verdens tid og store planer. I ferien, da skal jeg trene mye da. Og så kommer ferien. Det er snø, det er surt og kaldt og godstolen er uendelig god å sitte i.
Allikevel, hundene mine har fått mer tur enn normalt. Selv tar jeg minst en forholdsvis lang tur hver dag, helst en der de kan få være løse. I tillegg så blir det gjerne et par turer til med andre familiemedlemmer. Så det er bra.
I går fikk Litten være med på en liten besøksturne til slektninger. 3 forskjellige hus med diverse servering til 2 og 4-beinte.
Vi fikk alle kaker, også Litten. I og med det er så skjelden så lot jeg det skje. La tantene føle seg snille og la Litten oppleve litt av julens godsaker. Litt is ble det også. Hos den siste tanta ble det "kun" vann, men det tror jeg egentlig var det beste.
Vi 2-bente gikk fra kaker og is til sjokolade og til slutt frukt. Også vi tror jeg hadde mest godt av serveringen hos tante nr. 3.
Onklene sto for sjokolanden - ingen onkel i hus nr. 3 ;-)
Det beste for Litten var allikevel å få lov til å bli med Helena, Chris og meg på tur uten Jack. Som oftest så er det motsatt. Han oppfører seg også svært bra på besøk, selv om han fotfølger tanter med kjeks. Det bryr meg ikke, de har jo egentlig invitert til det selv ;-) Og gamle gutter skal ha litt frihet!
Jack var da hjemme hos "besteforeldrene". Han fikk en ekstra liten tur. Da vi kom hjem fikk han ennå en liten tur.
Etter middag hadde jeg en atferdskonsultasjon i forbindelse med en eksamen jeg skal gjøre i Veiledning og Humanpsykologi: http://www.umb.no/sevu/artikkel/veiledning-og-humanpsykologi-5-stp
Hundene måtte da være sammen med "besteforeldrene" igjen. Jack var utålmodig, og fikk nok en tur sammen med "mormor". Etter konsultasjonen, men som en del av veiledningen, gikk vi tur med hundene. I situasjoner der vedkommendes hund ville utagere (i møte med mennesker) viste jeg med mine hunder og hun kopierte. Det fungerte utmerket.
Størsteparten av turen gikk dog opp en skogsvei der det hverken var folk eller hunder. Våre hunder fikk løpe løs. Stor stas, og en tur på nesten to timer. Herlig med 4 hunder som 100% aksepterer hverandre uten tegn til konflikter og som storkoste seg i snøen. Spesielt Jack løp og koste seg. De 3 andre tok det litt mer med ro, godbitsøk og litt innkallingstrening samt at de selvsagt måtte sjekke ut diverse dyretråkk. Med så mye snø så er det interessant for oss 2-beinte å observere hundene. Vi ser jo ofte sporene de sjekker ut - i motsetning til på barmark...
Annet en tur har det blitt lite av foreløpig denne jula. En og annen liten treningsøkt innendørs der jeg trener begge samtidig. Det vi har jobbet litt med er at Jack skal gripe rundt føttene mine med sine frambein, rundt armene mine, rundt gjenstander. Når jeg jobber med føttene så kan det nok se litt vulgært ut - men jeg trener IKKE på at han skal ri på kommando, det kan bare se litt sånn ut.... ;-) Litten får samtidig belønning for å legge en labb på min fot. Å gripe rundt kan bli litt vel mye forlangt for den gamle skrotten.
Litten har fått seg ny strikkagenser. Tusen takk til Merete for vel utført jobb.
Ønker dere alle en fortsatt god jul og et godt nytt år!
Allikevel, hundene mine har fått mer tur enn normalt. Selv tar jeg minst en forholdsvis lang tur hver dag, helst en der de kan få være løse. I tillegg så blir det gjerne et par turer til med andre familiemedlemmer. Så det er bra.
I går fikk Litten være med på en liten besøksturne til slektninger. 3 forskjellige hus med diverse servering til 2 og 4-beinte.
Vi fikk alle kaker, også Litten. I og med det er så skjelden så lot jeg det skje. La tantene føle seg snille og la Litten oppleve litt av julens godsaker. Litt is ble det også. Hos den siste tanta ble det "kun" vann, men det tror jeg egentlig var det beste.
Vi 2-bente gikk fra kaker og is til sjokolade og til slutt frukt. Også vi tror jeg hadde mest godt av serveringen hos tante nr. 3.
Onklene sto for sjokolanden - ingen onkel i hus nr. 3 ;-)
Det beste for Litten var allikevel å få lov til å bli med Helena, Chris og meg på tur uten Jack. Som oftest så er det motsatt. Han oppfører seg også svært bra på besøk, selv om han fotfølger tanter med kjeks. Det bryr meg ikke, de har jo egentlig invitert til det selv ;-) Og gamle gutter skal ha litt frihet!
Jack var da hjemme hos "besteforeldrene". Han fikk en ekstra liten tur. Da vi kom hjem fikk han ennå en liten tur.
Etter middag hadde jeg en atferdskonsultasjon i forbindelse med en eksamen jeg skal gjøre i Veiledning og Humanpsykologi: http://www.umb.no/sevu/artikkel/veiledning-og-humanpsykologi-5-stp
Hundene måtte da være sammen med "besteforeldrene" igjen. Jack var utålmodig, og fikk nok en tur sammen med "mormor". Etter konsultasjonen, men som en del av veiledningen, gikk vi tur med hundene. I situasjoner der vedkommendes hund ville utagere (i møte med mennesker) viste jeg med mine hunder og hun kopierte. Det fungerte utmerket.
Størsteparten av turen gikk dog opp en skogsvei der det hverken var folk eller hunder. Våre hunder fikk løpe løs. Stor stas, og en tur på nesten to timer. Herlig med 4 hunder som 100% aksepterer hverandre uten tegn til konflikter og som storkoste seg i snøen. Spesielt Jack løp og koste seg. De 3 andre tok det litt mer med ro, godbitsøk og litt innkallingstrening samt at de selvsagt måtte sjekke ut diverse dyretråkk. Med så mye snø så er det interessant for oss 2-beinte å observere hundene. Vi ser jo ofte sporene de sjekker ut - i motsetning til på barmark...
Annet en tur har det blitt lite av foreløpig denne jula. En og annen liten treningsøkt innendørs der jeg trener begge samtidig. Det vi har jobbet litt med er at Jack skal gripe rundt føttene mine med sine frambein, rundt armene mine, rundt gjenstander. Når jeg jobber med føttene så kan det nok se litt vulgært ut - men jeg trener IKKE på at han skal ri på kommando, det kan bare se litt sånn ut.... ;-) Litten får samtidig belønning for å legge en labb på min fot. Å gripe rundt kan bli litt vel mye forlangt for den gamle skrotten.
Litten har fått seg ny strikkagenser. Tusen takk til Merete for vel utført jobb.
Ønker dere alle en fortsatt god jul og et godt nytt år!
søndag 20. desember 2009
Råd i alt julestresset...
Lenge siden sist jeg blogget. Desember er en hektisk tid. Minst like mye jobb som vanlig, om ikke mer. Kursene har gått frem til siste uken, og mange har kommet på atferdskonsultasjon.
I tillegg til det vanlige julestyret med handling, juleavslutninger mm. så har både jeg og min datter fødselsdag i desember. Mye sosiale greier - som jo er svært hyggelig, men som tar tiden vekk fra de 4-bente.
I tillegg så har det vært ekstra kaldt her de siste dagene. Det skremmer ikke de tøffeste av oss, selv om det ikke alltid er like fristende å gå ut. Når man først er ute er det mye artig man kan finne på :-)
Båndtvangen er over, så har du mulighet til å la hunden være løs kan du ha med litt leker etc. som kan gjemmes. Be hunden om å bli, gå litt unna og sleng ut gjenstandene. De første gangene kan hunden godt få se på hva du gjør. Hunden søker opp gjenstandene og får bytte med f.eks. en godbit. Er du usikker på om hunden holder seg i nærheten, ha på en langline og sørg for at søket blir innenfor linens radius.
I tillegg til søk så er en av Jacks favoritter å leke med ball. Jeg dribler ballen (he, he, he - er ingen fotballspiller, men bra nok for Jack) og han prøver å få tak i den. Jeg sparker den avgårde og han løper etter den. Etter en liten seiersrunde kommer han tilbake med ballen, og vi holder på litt til.
Jeg gjemmer leker og gjenstander under snøen slik at hundene må lete ekstra for å finne dem. Er det høy snø kaster jeg det ut i snøen, slik at de må kjempe litt fysisk for å få det til. Vi trener med innkalling, og for å holde meg varm løper jeg selv når hundenen kommer - det synes de er toppers!
I tillegg til det vanlige julestyret med handling, juleavslutninger mm. så har både jeg og min datter fødselsdag i desember. Mye sosiale greier - som jo er svært hyggelig, men som tar tiden vekk fra de 4-bente.
Båndtvangen er over, så har du mulighet til å la hunden være løs kan du ha med litt leker etc. som kan gjemmes. Be hunden om å bli, gå litt unna og sleng ut gjenstandene. De første gangene kan hunden godt få se på hva du gjør. Hunden søker opp gjenstandene og får bytte med f.eks. en godbit. Er du usikker på om hunden holder seg i nærheten, ha på en langline og sørg for at søket blir innenfor linens radius.
I tillegg til søk så er en av Jacks favoritter å leke med ball. Jeg dribler ballen (he, he, he - er ingen fotballspiller, men bra nok for Jack) og han prøver å få tak i den. Jeg sparker den avgårde og han løper etter den. Etter en liten seiersrunde kommer han tilbake med ballen, og vi holder på litt til.
Jeg gjemmer leker og gjenstander under snøen slik at hundene må lete ekstra for å finne dem. Er det høy snø kaster jeg det ut i snøen, slik at de må kjempe litt fysisk for å få det til. Vi trener med innkalling, og for å holde meg varm løper jeg selv når hundenen kommer - det synes de er toppers!
Litten synes det er for kaldt nå, og vil kun så vidt ut i hagen eller hundegården for å gjøre fra seg. Godbitsøk går bra, tur - ikke på tale. Hen er snart 12 år, så jeg aksepterer det. Men, han har allikevel behov for litt aktivisering. Derfor blir det som sagt litt søk både ute og inne, porsjonene i matskålen reduserers tilsvarende. Når roen har senket seg og jeg har tatt kvelden foran en film på TV, da er jeg faktisk glad for reklamepausene. De brukes til små treningsøkter. Lydighet, freestyle/triks, søk - og litt gjenstandsdiskriminering (ved bruk av SATS). Kloklipping og annen håndtering legges ofte også inne i de minuttene. Til sammen kan det jo faktisk bli en halv times trening i løpet av en film på TV 3 ;-)
I ettermiddag er det selskap for Helena. Familien skal feire 4 - års dagen. I går var det barnehagen... Det blir jo også en form for aktivisering for hundene :-)
Etterpå har jeg ambisjoner om å få med meg begge to på kveldstur. Det er mildere nå enn det har vært på noen dager, "bare" minus 8 grader, så er jeg overbevisende nok kan jeg kanskje få overtalt Litten til å bli med. Satser på det!
Da gjenstår det å ønske dere alle en riktig god jul og ett godt nyttår. Tenk på hundene - ikke la dem være alene Nyttårsaften!
fredag 4. desember 2009
Kjære Litten
Mennesket, hundens beste venn. Eller? Litten og jeg hadde en prat i går kveld. Vi ble enig om at han skal få litt kvalitetstid hver dag. Bare han, uten Jack. Han skal få bruke det fantastisk gode hodet sitt. Praten vår avsluttet med at han viste meg at han raskt kunne fortelle forskjellen mellom clementin, eple, druer, kulepenn osv. Han kommer litt i bakgrunnen for tiden, har gjort det i et par år nå. Det er ikke bra. Jack tar så mye plass, Litten ligger i sofaen. Jack er en bråkebøtte (og en gullgutt), Litten er stort sett snill og grei. Jack er fortsatt ung - Litten er en eldre herremann. Han synes det er tungt å komme seg ut på tur nå om vinteren (men kommer han først i gang er det full fart med løping og bjeffing), men vil gjerne være sammen med meg. Han er med ned på jobben så ofte som han får.
Han vil gjerne være i fred, men om han får masasje og tannpuss så er det også helt topp. Eller å bli børstet leeenge.
Rundering, teigsøk eller feltsøk sier han fortsatt ja takk til - men nå om dagen er det litt for kaldt. Uansett, han synes det er altfor sjelden at jeg tar meg tid til å trene bruks med ham.
Litten og jeg hadde en turbulent start for over 11 år siden. Litten var en aktiv fyr - og jeg trodde jeg hadde peiling på hund og hundetrening. Dessverre så var det mange tøffe tak det første året. Jeg tok råd fra folk som hadde metoder jeg nå tar avstand fra. Det føltes ikke bra.
Gamlegutten, Schamo, behandlet jeg med respekt og som en god venn. Det forsto jeg intuitivt da han var et nervøst, underernært og vansjøttet vrak da han kom inn i livet mitt. Det jeg ikke hadde forstått var at alle hunder burde behandles med samme individuelle forståelse og respekt.
Men jeg lærte, takket være gode venner og instruktører (Ulvehiet), og Litten og jeg fikk etter hvert et utrolig godt forhold.
Da min største læremester, Schamo, ble borte tok det ikke mer enn to mnd. før Jack kom som en virvelvind inn i livet vårt.
Chris og Helena kom også for å bli, og i en periode også Atina (Pyreneer/BS blanding).
Littens tid som redningshund ble altfor kort, hans aktive liv med trening flere ganger i uken ble borte - og han ble tidlig pensjonert. Figuranthund på passeringskurs samt noe brukstrening en gang i blant har vært livet hans de siste 5 årene.
Litten og Jack er ikke pærlevenner. De kan leke i lag, men som oftest legger Litten seg på rygg for å dempe villbassen. De kjemper om min gunst, og i og med Jack er som han er, vinner han oftest.
I de sene timer i går kveld ble vi altså enige om å prøve å bedre livskvaliteten hans med mer hodearbeid og mer tid sammen. Masasje og kos må han få daglig, det er godt for oss begge. For kropp og sjel.
Litten har bruk for sin beste venn, og jeg skal ta oppgaven alvorlig resten av hans liv! Det fortjener han - han er jo en av mine aller beste venner og jeg er hans beste venn!
Han vil gjerne være i fred, men om han får masasje og tannpuss så er det også helt topp. Eller å bli børstet leeenge.
Rundering, teigsøk eller feltsøk sier han fortsatt ja takk til - men nå om dagen er det litt for kaldt. Uansett, han synes det er altfor sjelden at jeg tar meg tid til å trene bruks med ham.
Gamlegutten, Schamo, behandlet jeg med respekt og som en god venn. Det forsto jeg intuitivt da han var et nervøst, underernært og vansjøttet vrak da han kom inn i livet mitt. Det jeg ikke hadde forstått var at alle hunder burde behandles med samme individuelle forståelse og respekt.
Men jeg lærte, takket være gode venner og instruktører (Ulvehiet), og Litten og jeg fikk etter hvert et utrolig godt forhold.
Da min største læremester, Schamo, ble borte tok det ikke mer enn to mnd. før Jack kom som en virvelvind inn i livet vårt.
Maskot, Schamo og Litten
Chris og Helena kom også for å bli, og i en periode også Atina (Pyreneer/BS blanding).
Atina
Litten og Jack er ikke pærlevenner. De kan leke i lag, men som oftest legger Litten seg på rygg for å dempe villbassen. De kjemper om min gunst, og i og med Jack er som han er, vinner han oftest.
I de sene timer i går kveld ble vi altså enige om å prøve å bedre livskvaliteten hans med mer hodearbeid og mer tid sammen. Masasje og kos må han få daglig, det er godt for oss begge. For kropp og sjel.
Litten har bruk for sin beste venn, og jeg skal ta oppgaven alvorlig resten av hans liv! Det fortjener han - han er jo en av mine aller beste venner og jeg er hans beste venn!
fredag 20. november 2009
Huff, en dårlig trening :-(
En ærlig blogger tar vel også med de dårlige treningene, eller? Så - får fortelle litt om kveldens økt i Kongsberg.
Det meste gikk galt i dag.
Var veldig sliten etter en tøff uke med seminar/jobb på dagtid og jobb hver kveld. Burde sikkert heller vært hjemme og trent på jordet eller bare gått en god tur. Men, flere uker siden sist vi var i Kongsberg og i dag hadde jeg tid..
Det var kun få hunder der. Et par rolige, fine staffer, en rolig riesen, en stresset schäfer, en stresset golden, en puddel litt i utkanten og en utagerende amstafflignende sak (blandingshund?).
Jack var høy fra starten av. Han reagerte på de andre aktive hundene med selv å stresse.
Jeg burde ha gått i utkanten og trent med Jack på en avstand han hele tiden taklet. I stedenfor ble jeg med da de skulle trene slalåm.
Da Jack var temmelig høy og veldig oppmerksom på alle de andre hundene, tok jeg meg litt god tid før jeg begynte å gå med ham.
Rieseneieren ble irritert, og ba meg få opp farten. Måtte få litt fart i sakene.. Utilpass som jeg allerede var, svarte jeg dessverre litt surt at jeg først gjerne ville ha kontakt med ham og at jeg først ville gå når Jack og jeg var klar. Kunne nok sagt det på en roligere og hyggeligere måte...
Jack var tydelig ikke fornøyd med schäferen, og jeg måtte jobbe mye for å unngå utfall.
Men - hva skjer så, jo utfallet blir ikke mot schäferen men mot riesenschnauzeren. Tydelig har jeg gått glipp av noe der - eller kanskje han bare merket min irritasjon mot eieren :-/
Så da fikk jeg noen velmenende (?) råd om å ikke bruke sele, da jeg måtte ha et skikkelig halsbånd for å få korrigert ham skikkelig. Dette hadde han greie på, for han hadde hatt hund i over 35 år.
Selv brukte han stramt utstillingsbånd. Kunne jo ikke si noe på det, for hunden hans var stort sett veldig rolig.
Var mest opptatt av å få roet ned Jack og belønnet ham for å ha roet seg ned igjen, og heller enn å forklare hvorfor jeg bruker sele OG hvorfor jeg ikke tror på fysisk korrigering av en engstelig, stressa og utagerende hund, kom jeg bare med noen flokser om at jeg brukte andre metoder enn ham, og se hvor godt det virker å stå å rykke i båndet hele tiden (med blikk mot den stakkars amstaffen som sikkert 75% av tiden ble utsatt for rykking og kvelning uten noen synlig virkning).
Det var fortsatt litt tid igjen, så jeg gikk og hentet grimen for å jobbe litt med den. Jobbet på avstand med freestyle og HTM øvelsern(gikk helt greit :-)), pratet litt med noen av de andre mens jeg belønnet Jack for å være rolig - og tok til slutt av grimen og vandret litt frem og tilbake med Jack i sele igjen. Og hva skjer, jo stakkars Jack slenger seg ut i grøften og må VELDIG på do.
Nok en feil fra min side, Jack måtte nok på do hele tiden.
Etter en lang periode uten utfall eller bråk mot andre hunder var det irriterende med en sånn kveld, men vi får ta det som en utfordring. Vi kommer tilbake og skal vise at Jack er god som gull og at korrigering i bånd ikke er veien mot en trygg hund!
En annen observasjon i dag var tsj tsj, nei, nei, kombinert med rykk og napp, tvang for å få hunden ned i sitt osv. Flere Cesar Milan fans på treningen i dag :-(
Nei, her er det bare å stå på og vise at det er ikke er måten å behandle hunden på!
Det meste gikk galt i dag.
Var veldig sliten etter en tøff uke med seminar/jobb på dagtid og jobb hver kveld. Burde sikkert heller vært hjemme og trent på jordet eller bare gått en god tur. Men, flere uker siden sist vi var i Kongsberg og i dag hadde jeg tid..
Det var kun få hunder der. Et par rolige, fine staffer, en rolig riesen, en stresset schäfer, en stresset golden, en puddel litt i utkanten og en utagerende amstafflignende sak (blandingshund?).
Jack var høy fra starten av. Han reagerte på de andre aktive hundene med selv å stresse.
Jeg burde ha gått i utkanten og trent med Jack på en avstand han hele tiden taklet. I stedenfor ble jeg med da de skulle trene slalåm.
Da Jack var temmelig høy og veldig oppmerksom på alle de andre hundene, tok jeg meg litt god tid før jeg begynte å gå med ham.
Rieseneieren ble irritert, og ba meg få opp farten. Måtte få litt fart i sakene.. Utilpass som jeg allerede var, svarte jeg dessverre litt surt at jeg først gjerne ville ha kontakt med ham og at jeg først ville gå når Jack og jeg var klar. Kunne nok sagt det på en roligere og hyggeligere måte...
Jack var tydelig ikke fornøyd med schäferen, og jeg måtte jobbe mye for å unngå utfall.
Men - hva skjer så, jo utfallet blir ikke mot schäferen men mot riesenschnauzeren. Tydelig har jeg gått glipp av noe der - eller kanskje han bare merket min irritasjon mot eieren :-/
Så da fikk jeg noen velmenende (?) råd om å ikke bruke sele, da jeg måtte ha et skikkelig halsbånd for å få korrigert ham skikkelig. Dette hadde han greie på, for han hadde hatt hund i over 35 år.
Selv brukte han stramt utstillingsbånd. Kunne jo ikke si noe på det, for hunden hans var stort sett veldig rolig.
Var mest opptatt av å få roet ned Jack og belønnet ham for å ha roet seg ned igjen, og heller enn å forklare hvorfor jeg bruker sele OG hvorfor jeg ikke tror på fysisk korrigering av en engstelig, stressa og utagerende hund, kom jeg bare med noen flokser om at jeg brukte andre metoder enn ham, og se hvor godt det virker å stå å rykke i båndet hele tiden (med blikk mot den stakkars amstaffen som sikkert 75% av tiden ble utsatt for rykking og kvelning uten noen synlig virkning).
Det var fortsatt litt tid igjen, så jeg gikk og hentet grimen for å jobbe litt med den. Jobbet på avstand med freestyle og HTM øvelsern(gikk helt greit :-)), pratet litt med noen av de andre mens jeg belønnet Jack for å være rolig - og tok til slutt av grimen og vandret litt frem og tilbake med Jack i sele igjen. Og hva skjer, jo stakkars Jack slenger seg ut i grøften og må VELDIG på do.
Nok en feil fra min side, Jack måtte nok på do hele tiden.
Etter en lang periode uten utfall eller bråk mot andre hunder var det irriterende med en sånn kveld, men vi får ta det som en utfordring. Vi kommer tilbake og skal vise at Jack er god som gull og at korrigering i bånd ikke er veien mot en trygg hund!
En annen observasjon i dag var tsj tsj, nei, nei, kombinert med rykk og napp, tvang for å få hunden ned i sitt osv. Flere Cesar Milan fans på treningen i dag :-(
Nei, her er det bare å stå på og vise at det er ikke er måten å behandle hunden på!
søndag 15. november 2009
Heelwork to Music, kurs med Emmy M Simonsen fra Danmark
Da er vi ferdig med et to dagers kurs med Heelwork to Music. Det aller første i Norge, og første gang Jack og jeg har prøvd oss noe særlig på det.
Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å bruke SATS for å få inn posisjonene, men det var forholdsvis uforenling med metoden til Emmy som var en kombinasjon av lokking og klikkertrening, og av prinsipp synes jeg man skal bruke instruktørens metode når man er på kurs. Spesielt når instruktøren er av et slikt kaliber som det Emmy er - hun gjør det stort både i Danmark og internasjonalt. Når metoden kun baserer seg på positiv forsterkning ser jeg heller ikke noe problem med å teste ut. Nå er jeg jo utdannet klikkerinstruktør fra Sverige, og har jobbet med det i flere år. Har også brukt MYE lokking, så nytt var det jo ikke for meg. Har bare lagt det litt til side den siste tiden mens jeg leker meg litt med SATS.
Jeg skiftet derfor litt frem og tilbake.... Noe var det enklest å få til ved hjelp av targettrening (f.eks. Jacks skulder og hofte som targetpunkt da Jack flyttet inn mot meg for å stille seg sidelengs foran og inntill meg), altså SATS.
På bildet, som er tatt av Merete Andersen Huser, bruker jeg hofte og snutetarget.
Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å bruke SATS for å få inn posisjonene, men det var forholdsvis uforenling med metoden til Emmy som var en kombinasjon av lokking og klikkertrening, og av prinsipp synes jeg man skal bruke instruktørens metode når man er på kurs. Spesielt når instruktøren er av et slikt kaliber som det Emmy er - hun gjør det stort både i Danmark og internasjonalt. Når metoden kun baserer seg på positiv forsterkning ser jeg heller ikke noe problem med å teste ut. Nå er jeg jo utdannet klikkerinstruktør fra Sverige, og har jobbet med det i flere år. Har også brukt MYE lokking, så nytt var det jo ikke for meg. Har bare lagt det litt til side den siste tiden mens jeg leker meg litt med SATS.
Jeg skiftet derfor litt frem og tilbake.... Noe var det enklest å få til ved hjelp av targettrening (f.eks. Jacks skulder og hofte som targetpunkt da Jack flyttet inn mot meg for å stille seg sidelengs foran og inntill meg), altså SATS.
På bildet, som er tatt av Merete Andersen Huser, bruker jeg hofte og snutetarget.
I andre øvelser, som da vi i dag skulle lære hunden å sette labben tett inntill og paralellt med vår fot, da fant jeg det enkelt å bruke Emmys metode som gikk på å lede hunden bakfra og frem - tett inntil foten ved hjelp av godbiter. Foringen begynte i det Jack plasserte høyre labb paralellt og i berøring med med min venstre fot. Han sto da med skulder tett inntill mitt kne og kroppen paralellt med min side. Perfekt :-) Hunden ble belønnet så lenge han holdt posisjonen eller til vi løste opp. Dette tok Jack enkelt, og er noe jeg skal jobbe mer med.
I dag jobbet vi med vendinger. Tette venstrevendinger. Det vanskelige der var å holde styr på egne bein. Høyre fot frem, venstre tilbake - lede hunden inn i posisjon, og så gå fremover. Jack var dyktig, og jeg kom meg etter hvert ;-)
Høyre vendinger skulle vi trene ved at vi sirklet på stedet med hunden tett ved venstre bein. Belønne og avslutte når hunden var i perfekt posisjon, eller når vi ble for svimle... Jeg holdt ikke lenge der!
I går jobbet vi blant annet med hundens kroppsholdning. Dvs., rett og fin kropp med hodet høyt, strekke nakken opp og se på fører. Vi jobbet da også med hundens posisjon på høyre hånd - dvs. vi gikk fremover i sirkel og blønnet hunden da den kom i riktig posisjon. I tillegg testet vi ut det å kaste godbit som belønning for så raskt å si kommando igjen. I det hunden kom kjapt tilbake på plass - klikk og kaste på nytt. For å motivere hunder som ikke er opptatt av leker - gjøre godbiten til en lek.
Etter lunsj på lørdag hadde vi kombinasjoner der vi skulle linke sammen posisjoner. Linkene skulle være freestyleøvelser, men kombinasjonene skulle være som i et HTM program, altså med fokus på HTM og ikke freestyle:
Vi jobbet i grupper og måtte vise for de andre hva vi hadde kommet frem til, med hund. Syntes det gikk veldig bra for alle sammen! Jeg jobbet sammen med Eirin og Christine - og sammen kom vi frem til gode løsninger ;-)
I dag hadde vi etter lunsj litt mimelek. Vi ble delt inn i to lag, og så skulle en fra laget, helst med hund, mime et tema / en sang / en musikkstil e.l. gitt fra Emmy. De andre deltagerne på gruppen skulle gjette hva det var.
Det laget som var dyktigst fikk premie, en godtpose :-) Jeg var dessverre på det tapende laget...
Det siste vi gjorde i dag var å lage et program ut i fra et lite musikkstykke (litt over ett minutt). Det var visstnok noe kattegreier..
Om det var det at det var sent på dagen, eller det rett og slett ble for vanskelig for oss - det vet jeg ikke. Men gruppen min kom liksom aldri helt i mål. Vi satte sammen et lite program - dog uten kattetema. Litt vel mye freestyle ble det muligens også for å komme i mål. Dvs., på det viset kom vi jo ikke i mål - vi ville muligens ha blitt diska da det kun er lov med 25% freestyle. Vet ikke om vi holdt oss innen grensen.
Christine som Katt :-) Fotograf Emmy M Simonsen
Christine som Katt :-) Fotograf Emmy M Simonsen
Er allikevel fornøyd med innsatsen, da alle hundene gjorde en ok innsats på tross av slitne eiere.
De av dere som kjenner Jack vet jo at han har problemer med å puste rolig og være stille, spesielt når det er andre hunder i nærheten. På siste seanse var han inne også mens de andre trente og jeg var litt opptatt med andre enn ham, og etter litt vennlig tilsnakk fra Ellen, ja så var han stille. Skulle bare mangle - han og jeg ble enig i at det ikke måtte være oss to som gjorde at vi kanskje ikke ville fått bruke lokalet en annen gang!
Han kom seg gjennom hele helgen uten utagering. Han jobbet tett på andre hunder (med løst bånd eller langline, så 100% tillitt har han ikke ennå) uten mye stress og usikkerhet. Lyd - ja det hadde han - men om resten nå begynner å fungere så kjøper jeg det. Å forandre hele individet Jack klarer jeg ikke, og ikke vil jeg det heller. Han er jo tross alt min elsked Jack akkurat fordi han er den han er!
Jeg tok en del bilder, men har ikke fått dem ut av fotoapparatet ennå. Regner med å legge dem ut litt etter hvert.
Om HTM er noe for oss, det får tiden vise. Nå skal vi jobbe freestyle frem mot julekonkurransen, og samtidig jobbe litt med HTM posisjonene ved bruk av en modifisert form for SATS (belønner fortsatt for nesten hver eneste Terminal Bridige med godbit eller leke). Tror det er en roligere og mer kontrollert måte enn lokking og klikkertrening. For Jack og meg, sikkert ikke for alle.
Kanskje har vi ett lite og enkelt HTM program ferdig til konkurransen 30 mai? Vi får se :-)
Det var godt å komme hjem til Litten.
Han fortjener ekstra kos og oppmerksomhet etter å ha blitt forlatt av Mammadyret to dager på rad!
onsdag 4. november 2009
Helgen 31.10 og 01.11 hadde vi Barn og Hund kurs hos Hund i Fokus på Darbu. 9 barn fikk jobbe med hverdagslydighet, agility (hinderløp for hund), søk og freestyle (dans med hund). De fikk teoretisk undervisning i hvordan man skal oppføre seg overfor hunder, hva som er viktig å tenke på når man har hund og ikke minst, hvilket ansvar de har overfor hunden sin. De hadde rollespill vedrørende deres ansvar når venner kommer på besøk og hva de må lære vennene sine om riktig oppførsel rundt hunden.
Kurset ble avsluttet med en konkurranse og skattejakt samt utdelig av diplom. Alle fikk finne en skatt, men kun en vinner. Rikke og Tinka fant den første skatten og mottok derfor også en ekstra premie, en hundeleke. Skatten besto av sjokolade"gullpenger" og hundegodt :-)
Både barn og foreldre var godt fornøyde med kurset :-)
Pernille og Pluto
Ole Fredrik og Vilde Andrea med Diva
Vegard med Becky
Rikke med Tinka
Vilde med Balder
Susanne med Tux
Marte med Sara
Sol Wei med Willow
fredag 30. oktober 2009
En hyllest til jegerne...
Jeg er ikke noe glad i jakta, tvert i mot. Vegetarianer og Dyreelsker som er, ja så synes jeg vi skal overlate jakten til de firbente rovdyrene.
Men - det er nå så at vi har en jaktsesong her i landet. Og vi har jegere, mange jegere. Vi hører ofte om konflikter mellom jegerne og andre turgåere og hundeeiere. Vi hører om jegere som skyter hunder de trodde var vilt osv.
Jeg - som ikke setter pris på jakten - jeg vil gjerne fortelle om de hyggelige jegerne i området jeg bor. Jeg bor i skogkanten og går daglige turer med hundene mine i det samme området der jegerne ferdes. Og det er mange av dem!
Nå når det ikke er båndtvang har jeg ofte hundene mine løse. Slik jegerne ofte fremstilles så ligger forholdene godt til rette for konflikter - men nei.
Da jeg var nyinnflyttet i området hadde jeg sporkurs midt i jaktområdet i jakttiden. Vi holdt på med vårt da plutselig en av jegerne kom kjørende og stoppet. Hjelp, tenkte jeg - nå blir det kjeft å få, vi forstyrrer vel jakten.. Men nei, han ville bare advare oss om at en hund hadde los i vår retning, slik at det kunne komme en elg og hund løpende inn i området vi var på. "Men fortsett bare med treningen dere :-)" sa han.
Heldigvis kom hverken elg eller hund..
Her om dagen var jeg ute og gikk med hundene løse på skogsveien. Jack var et stykke fremfor meg på veien, midt i veien. En av jegerne kommer kjørende i mot, og jeg kaller inn Jack (Litten er i grøftekanten litt lenger fremme) samtidig som jeg dirigerer ham ut til siden av veien. Og selvsagt, jegeren bremser opp og stopper. Kjeft å få tenker jeg, men neida. Han skulle bare si at han var imponert over "den gode dressuren" jeg hadde på hunden.
Daglig kjører jegerne forbi meg på veien. De vinker og smiler. Daglig går jeg forbi dem der de står og lurer i grøftekanten. Jeg skynder meg forbi og håper jeg slipper å høre noe smell...
Men aldri har jeg personlig møtt noe negativt fra de bevepnede gutta i skogen.
Skogen er for oss alle, og jammen er det hyggelig når vi alle kan respektere hverandre - på tross for ulike syn på saker og ting (men det er en annen diskusjon...)
Men - det er nå så at vi har en jaktsesong her i landet. Og vi har jegere, mange jegere. Vi hører ofte om konflikter mellom jegerne og andre turgåere og hundeeiere. Vi hører om jegere som skyter hunder de trodde var vilt osv.
Jeg - som ikke setter pris på jakten - jeg vil gjerne fortelle om de hyggelige jegerne i området jeg bor. Jeg bor i skogkanten og går daglige turer med hundene mine i det samme området der jegerne ferdes. Og det er mange av dem!
Nå når det ikke er båndtvang har jeg ofte hundene mine løse. Slik jegerne ofte fremstilles så ligger forholdene godt til rette for konflikter - men nei.
Da jeg var nyinnflyttet i området hadde jeg sporkurs midt i jaktområdet i jakttiden. Vi holdt på med vårt da plutselig en av jegerne kom kjørende og stoppet. Hjelp, tenkte jeg - nå blir det kjeft å få, vi forstyrrer vel jakten.. Men nei, han ville bare advare oss om at en hund hadde los i vår retning, slik at det kunne komme en elg og hund løpende inn i området vi var på. "Men fortsett bare med treningen dere :-)" sa han.
Heldigvis kom hverken elg eller hund..
Her om dagen var jeg ute og gikk med hundene løse på skogsveien. Jack var et stykke fremfor meg på veien, midt i veien. En av jegerne kommer kjørende i mot, og jeg kaller inn Jack (Litten er i grøftekanten litt lenger fremme) samtidig som jeg dirigerer ham ut til siden av veien. Og selvsagt, jegeren bremser opp og stopper. Kjeft å få tenker jeg, men neida. Han skulle bare si at han var imponert over "den gode dressuren" jeg hadde på hunden.
Daglig kjører jegerne forbi meg på veien. De vinker og smiler. Daglig går jeg forbi dem der de står og lurer i grøftekanten. Jeg skynder meg forbi og håper jeg slipper å høre noe smell...
Men aldri har jeg personlig møtt noe negativt fra de bevepnede gutta i skogen.
Skogen er for oss alle, og jammen er det hyggelig når vi alle kan respektere hverandre - på tross for ulike syn på saker og ting (men det er en annen diskusjon...)
mandag 26. oktober 2009
Freestyletrening hos Merete
I går tok vi turen til Trøkstad. Nesten 2 timers kjøring for Jack og meg, men hverdt det. Merete hadde skaffet innendørs lokale med bra med plass.
15 hunder med eiere var møtt frem til hyggelig samvære og nyttig trening.
Vi jobbet en og en med hundene. Først uten hunder i lokalet, kun mennesker som applauderte. Deretter var vi inne en og en med hunder i lokalet.
15 hunder med eiere var møtt frem til hyggelig samvære og nyttig trening.
Vi jobbet en og en med hundene. Først uten hunder i lokalet, kun mennesker som applauderte. Deretter var vi inne en og en med hunder i lokalet.
Vivi og Trym
Anniken og Finn
Flinke Jack :-)
For mitt vedkommende var det en lettelse at Jack stort sett forholdt seg til meg på tross av at det var mange andre hunder i lokalet. Vi trente alene med aller rundt, og vi trente samtidig med flere andre. Uten problem.
Bjeffingen hans, den får jeg heller tåle så lenge han oppfører seg bra og vi har det gøy :-)
Merete viste deler av programmet hun skal delta med i Nordisk. Veldig bra, tror ikke hun har noe å frykte ved å delta der!
fredag 23. oktober 2009
En annen verden
I dag hadde jeg med meg hundene på noe, for meg, nytt og annerledes ;-)
En hyggelig dame, Hege, jeg har hatt på kurs inviterte meg til å bli med på hundetrening i Kongsberg. Er det noe Jack og jeg har behov for så er det trening nær andre hunder.
Jeg har holdt på med hund i en del år - tenker selv jeg har en del erfaring, en god del hundekunnskap og har vært borte i det meste, men langt i fra alt når det gjelder hundetrening.
Men - jeg har aldri hatt en renraset hund. Av den grunn har jeg heller aldri vært på utstillingstrening. Og gjett hva - det var akkurat det som var opplegget på denne treningen.
Så der kom jeg med mine to vakre og elegante blandingshunder. De andre som var til stede var et forholdsvis stort antall mennesker med staffordshire terriere, et par rottweilere, en golden, en riesen og en schäfer. Jeg gikk ut først uten hund for å høre litt om hva de skulle gjøre.
Skjønte ikke mye av det :-) Det skulle løpes i ring, hundene skulle gå en og en i ett visst mønster og kropp og tenner skulle kontrolleres på stående hund. Ok, dette har jeg jo hørt om og for så vidt sett på en og annen utstilling. Men trent på det? Nei.
Trenger jeg trene på det? Tja - ja, jo, hvorfor ikke. Bra miljøtrening for Jack, og litt håndteringstrening er jo bare positivt.
Deretter skulle de gå slalåm og ha passeringstrening - TETT. Att hundene kræsjet inn i hverandre var helt greit ble det sagt, nesten ønskelig.
Ja, ja, tenkte jeg og tok Jack ut av bilen. Med grime på i starten, da det var mange hannhunder der og han jo kan være litt morsk til tider.
Litt lyd, litt småstress - men alt i alt så klarte han seg kjempebra. Etter en 20 minutters tid tok jeg Litten en runde, og da Jack kom ut i gjen brukte jeg sele i steden for grime. Og det gikk minst like bra. To ganger tenkte han på å bråke, men en liten sitt-kommando roet det hele ned.
Han fikk hilse på Heges vakre lille staffe-jente, helt ok. Han tok "snu" kommandoen supert de to-tre gangene hannhunder kom rett mot og tett på. Han ble omtrent tråkket på av to- og firbente i slalåmen (nærmere kaostrening tror jeg ikke du kommer, men jeg tror det var meningen at det skulle være sånn :-)).
Jeg hadde bestemt meg for å IKKE bry meg om hva de andre drev med, bare konse om egen hund. Men, det er ikke lett når to unghunder presses inn i ett miljø de ikke er klare for, og eierne får beskjed om å bare gå på, være bestemt og forlange. Måtte bare gi dem et par små råd om å holde litt bedre avstand og huske på å rose når hunden var rolig og når den tok kontakt.
Sa ingenting når de drevne kara rykket til i strupelenken for å få hundene til å gå der de skulle og for at de ikke skulle bry seg med de andre hundene. Men - ville gjerne si noe.. Nå var det ikke mye av det, men jeg så jo et par tilfeller.
Det beste er nok å tie stille og heller vise med egen hund at positive metoder virker.
Innimellom ble det mye utstillingspreg over treningen, og da jobbet Jack og jeg med litt freestyleøvelser samt noe balansetrening på noen smale murgreier.. Ja, og Litten fikk selvsagt et par lufteturer til.
Vi kommer nok til å bli med flere ganger da det er bra miljøtrening for meg og gutta, samt sikkert ikke dumt å lære litt mer om hva utstillingsfolket driver med ;-)
Ellers så har gutta i dag fått tur med innlagt søk etter godbiter og ball, og de har hatt Cille på besøk. Cille er hundemassør, en meget populær dame her i huset. Hundene er nok godt fornøyde med dagen :-)
En hyggelig dame, Hege, jeg har hatt på kurs inviterte meg til å bli med på hundetrening i Kongsberg. Er det noe Jack og jeg har behov for så er det trening nær andre hunder.
Jeg har holdt på med hund i en del år - tenker selv jeg har en del erfaring, en god del hundekunnskap og har vært borte i det meste, men langt i fra alt når det gjelder hundetrening.
Men - jeg har aldri hatt en renraset hund. Av den grunn har jeg heller aldri vært på utstillingstrening. Og gjett hva - det var akkurat det som var opplegget på denne treningen.
Så der kom jeg med mine to vakre og elegante blandingshunder. De andre som var til stede var et forholdsvis stort antall mennesker med staffordshire terriere, et par rottweilere, en golden, en riesen og en schäfer. Jeg gikk ut først uten hund for å høre litt om hva de skulle gjøre.
Skjønte ikke mye av det :-) Det skulle løpes i ring, hundene skulle gå en og en i ett visst mønster og kropp og tenner skulle kontrolleres på stående hund. Ok, dette har jeg jo hørt om og for så vidt sett på en og annen utstilling. Men trent på det? Nei.
Trenger jeg trene på det? Tja - ja, jo, hvorfor ikke. Bra miljøtrening for Jack, og litt håndteringstrening er jo bare positivt.
Deretter skulle de gå slalåm og ha passeringstrening - TETT. Att hundene kræsjet inn i hverandre var helt greit ble det sagt, nesten ønskelig.
Ja, ja, tenkte jeg og tok Jack ut av bilen. Med grime på i starten, da det var mange hannhunder der og han jo kan være litt morsk til tider.
Litt lyd, litt småstress - men alt i alt så klarte han seg kjempebra. Etter en 20 minutters tid tok jeg Litten en runde, og da Jack kom ut i gjen brukte jeg sele i steden for grime. Og det gikk minst like bra. To ganger tenkte han på å bråke, men en liten sitt-kommando roet det hele ned.
Han fikk hilse på Heges vakre lille staffe-jente, helt ok. Han tok "snu" kommandoen supert de to-tre gangene hannhunder kom rett mot og tett på. Han ble omtrent tråkket på av to- og firbente i slalåmen (nærmere kaostrening tror jeg ikke du kommer, men jeg tror det var meningen at det skulle være sånn :-)).
Jeg hadde bestemt meg for å IKKE bry meg om hva de andre drev med, bare konse om egen hund. Men, det er ikke lett når to unghunder presses inn i ett miljø de ikke er klare for, og eierne får beskjed om å bare gå på, være bestemt og forlange. Måtte bare gi dem et par små råd om å holde litt bedre avstand og huske på å rose når hunden var rolig og når den tok kontakt.
Sa ingenting når de drevne kara rykket til i strupelenken for å få hundene til å gå der de skulle og for at de ikke skulle bry seg med de andre hundene. Men - ville gjerne si noe.. Nå var det ikke mye av det, men jeg så jo et par tilfeller.
Det beste er nok å tie stille og heller vise med egen hund at positive metoder virker.
Innimellom ble det mye utstillingspreg over treningen, og da jobbet Jack og jeg med litt freestyleøvelser samt noe balansetrening på noen smale murgreier.. Ja, og Litten fikk selvsagt et par lufteturer til.
Vi kommer nok til å bli med flere ganger da det er bra miljøtrening for meg og gutta, samt sikkert ikke dumt å lære litt mer om hva utstillingsfolket driver med ;-)
Ellers så har gutta i dag fått tur med innlagt søk etter godbiter og ball, og de har hatt Cille på besøk. Cille er hundemassør, en meget populær dame her i huset. Hundene er nok godt fornøyde med dagen :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)