Frykt for lyder

Ulike grader av lydredsel er dessverre et problem for mange hunder, og vel, det er lett å forstå. Hundene lever i et samfunn skapt av mennesker, og mennesker lager utrolig mye unaturlig støy. Fyrverkeri, skytebaner, eksospotter, kinaputter, korpsmusikk, fly, tog, biler, tungtransport osv. osv. osv.

Redsel for lyder er, som annen angst, til dels arvelig. Oppdretter har derfor et stort ansvar når de velger ut avlsdyr.

Redsel for lyder henger ofte sammen med annen frykt, spesielt separasjonsangst.

Redsel for lyd har også ofte sammenheng med smerte. Om hunden din begynner å utvikle angst for lyder kan det være smart å ta en grundig veterinærsjekk for å se om det kan være en smertefull underliggende årsak. 

Andre årsaker kan være en traumatisk opplevelse assosiert med en lyd, læring fra en annen engstelig hund - eller resultat av en eier som straffer hundens reaksjoner i forbindelse med for eksempel skudd, torden osv.

Dette er et problem vi må ta på alvor, både med forebygging og behandling.

Forskning:

Det finnes en del forskning rundt det med redsel på lyd. Blant annet en norsk undersøkelse som viser at ca. 23% av hundene våre sliter med lydsensitivitet. Av 17 ulike raser fant de at Norsk Buhund, Soft Coated Wheaten Terriere og Lagotto er de som er oftest engstelig for lyder, mens Grand Danois, Boxere og Chinese Cresteds er de minst fryktsomme av rasene som var med i undersøkelsen. Samme studie fant at tisper har 30% større sjanse for å være lydsensitive enn hannhunder. Det kan være en hormonell årsak til det. Kastrerte hunder hadde 72% større sjanse for å være lydsensitive enn intakte hunder. Hunder som er engstelige for lyder er også oftere plaget med separasjonsrelaterte problemer. De var også oftere engstelige i nye situasjoner.

Noise sensitivity in 17 dog breeds: Prevalence, breed risk and correlation with fear in other situations: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0168159115002233

En annen forskningsrapport har funnet at lydsensitivitet blant annet kan komme av smerter.

https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fvets.2018.00017/full

 

"In conclusion, the most important clinical features identified in cases of noise sensitivity associated with pain were a ubiquitous fearfulness of loud noises, an extensive generalisation of the problem to the wider environment and associated problems with other dogs. Unlike aggressive dogs in pain (17), we did not identify a moody temperament as a feature of these cases, and the age of onset was more typical in dogs older than the norm for this condition. Prognosis seems to be excellent if the case is properly managed following the identification of the role of pain. These results should be considered preliminary until controlled studies with a larger sample size can further explore these identified themes and features."

 

Her er en blogg dere kan lese med mange gode tips til problemstillingen med lydsensitivitet. Denne damen er en bra dame å følge, så håper dere blir hektet av denne introduksjonen 

HTTPS://ILLIS.SE/EN/NINE-WAYS-TO-REDUCE-FIREWORK-AND-THUNDER-PHOBIA-IN-DOGS/              

 

Forebygge Frykt for Lyder:

 

Ideelt sett, så bør oppdretter starte med lyd-sosialisering av valpene. Valpens ører begynner å åpne seg i 3 ukers alder. På det stadiet har de lite frykt for nye ting, og bør derfor fra da og frem mot 8 ukers alder blant annet bli introdusert for lyder som de vil kunne utsettes for som voksne. Om hunden fra starten av blir vant med mange ulike lyder er det mindre sjanse for at de utvikler lydfobier på et senere tidspunkt.

Når de nærmer seg 8 ukers alder øker frykten, og man skal igjen være litt forsiktig med hva de utsettes for.
Dessverre så sammenfaller dette som oftest med når valpen flytter hjemmefra. Jobben oppdretter har gjort før den tid er derfor av stor betydning, samtidig som det er viktig at man tar det litt forsiktig den første tiden i nytt hjem.
Det er best å introdusere dem for nye lyder når de er i kjente og trygge omgivelser, så første uken hos ny eier er altså ikke rette tidspunkt for å utsette dem for nye, uvante lyder. Men, når de er blitt trygge i sitt nye hjem og fortrolige med sin nye familie, da skal man begynne med gradvis tilvenning til mange ulike lydstimuli.  

 

 Lydsensitivitet - Hva kan man gjøre?

Er hunden helt frisk? Når det er sjekket ut, da er det på tide å begynne å jobbe med problemet.

Vi vil at hunden ikke bare skal føle at lyden er nøytral, men helst også etter hvert like lyden. Forbinde lydene med gode ting.

Desensitivisering og Motbetingning:

I bloggartikkelen jeg linket til over er det noen linker til lyder. Her er noen du finner på YouTube:

 

·        Fyrverkeri

·        Torden

·        Skudd

Det er mange ulike lydfiler å finne, så prøv deg frem.

Desensitivisering innebærer en gradvis systematisk tilnærming til en angstutløsende stimuli/situasjon med mål om å minimalisere frykten som følger med spesielle angstlidelser.  (ref. Wikipedia)

Prøv dere litt frem i forhold til om det er noen av lydfilene hunden ser ut til å oppfatter som «ekte». Test ut om det er forskjell på når lyden spilles av i et annet rom enn når det gjøres i det rommet hunden er.

 

(Om hunden ikke reagerer på det dere spiller av så kan det allikevel hjelpe litt i forhold til når det er reelt.)

 

Du skal begynne på et nivå der hunden registrerer lyden, men fortsatt er ganske komfortabel og ikke viser en fryktreaksjon. Du skal holde deg på det nivået, og ikke øke lydstyrken før hunden er helt avslappet på det nivået. Dette skal du gjøre uten å bry deg om hunden, bare ha det på når dere gjør vanlige gjøremål. Både gjøremål som inkluderer hunden, og som ikke gjør det. Dere kan bruke dager, uker eller måneder på å komme i mål med dette.

Når dere kan ha lyden på høyt volum uten at hunden reagerer, da skal dere begynne med Motbetinging: 

Motbetinging vil si å presentere en stimulus dyret/personen er redd for (eller har en annen spesiell reaksjon på) og samtidig presentere en stimulus som har motsatt effekt. (ref. Wikipedia)

Ha positive aktiviteter med hunden mens dere har lyden på lavt, og øk gradvis volumstyrken, som over.

Rekkefølge: Er hunden redd flere lyder, begynn med det som den risikerer å høre først. Når det nærmer seg nyttårsaften, begynn for eksempel med fyrverkeri.
Skudd kan dere etter endt trening med avspilling av lydene, også oppsøke på lang avstand. Dra til steder dere vet dere kan høre lyden fra en skytebane, men bare veldig svakt. Ha godbitsøk etc. der. Korte og positive økter, gjerne i løpet av en tur. Gradvis nærmere .

  

Ballonger. La hunden se at du putter noen godbiter i en ballong, blås litt luft i ballongen, og gi den til hunden. La hunden leke med ballongen og ødelegge den. Hunden får selv frem et lite poff og ut kommer godbitene. 
Når du ser han synes det er en morsom lek når det er veldig lite luft, blås i litt mer ved neste forsøk. Osv.
NB: Pass på at hunden ikke spiser restene av ballongen. Kanskje ingen god lek for de verste matvrakene.

I tillegg skal dere:

·Der hunden selv går når han er redd skal dere lage en liten trygg «hule» og/eller seng. Gi hunden tyggebein, griseøre eller lignende der, ha favoritt teppet hans der, har han en kosebamse eller lignende, legg den der. Det er bra for ham å ha et trygt sted han kan trekke seg tilbake til når han blir engstelig.

Så sant du kan, unngå at hunden utsettes for lyden/e den reagerer på. Om det er umulig å unngå, sørg for at du har tilgjengelig ting som kan hjelpe hunden:

 

Sileo er et legemiddel man kan gi (smøre i munnslimhinnen) når hunden blir skremt. Ha det tilgjengelig. For informasjon, se her: https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/sileo-orion-605881

Thundershirt: http://www.thundershirt.com/
Mange hunder har nytte av å ha på seg en Thundershirt når de er engstelige.  En Thundershirt påfører et konstant, mildt trykk på hundens kropp, og dette trykket har på mange hunder en beroligende effekt . Trykk er blitt anvendt til å redusere angst i mange år, på både dyr og mennesker. Trykk brukes for eksempel ved behandling av mennesker med autisme, hvor det anvendes press for å lindre vedvarende angst.
Hos noen hunder vil man kunne se en reduksjon eller eliminering i symptomer på uro og nervøsitet allerede første gang. Andre hunder må prøve den flere ganger før de viser forbedringer.

Angstdempende medikamenter:
Snakk med veterinæren din dersom hunden din er ekstremt redd for lyder. For å i det hele tatt kunne komme i gang med treningen er det noen hunder som trenger litt hjelp av angstdempende medikamenter.

 

Det er greit å trøste:

Det er helt ok å trøste. Du skal støtte hunden din. Men, vær litt obs på egen stemmebruk slik at du oppfattes som trygg og ikke engstelig.

Nyttårsaften og hund

Det nærmer seg årets verste dag for mange hunder. Litt sent å starte nå, men samtidig så er det aldri for sent...




https://www.youtube.com/watch?v=HmGlA7U6f-w&t=16123s

Begynn på veldig lavt volum. Hunden skal registrere, men ikke reagere.
Etter hvert som hunden begynner å ignorere, kan du øke volumet litt til hunden igjen registrerer uten å reagere.
Fortsett slik til du har det på full guff. Med noen hunder kand et ta uker, med andre - timer.
Når du kan ha det på full guffe uten at hunden bryr seg,
da kan du begynne på nytt. Men, hver gang du ser at hunden registrerer lyden nå, skal du slenge ut godbiter.
Fyrverkeri skal etter hvert bety godbiter.
Fortsett med det helt til du har en hund som glad og fornøyd søker godbiter mens det er full guff på fyrverkerilydene.

Gjør dette nesten daglig frem mot nyttårsaften.
...............

På selve nyttårsaften skal du gjøre det samme. Håpet er at lydene utenfra blender seg inn med lydene fra pc'en, og du har en hund som søker glad og fornøyd, koser seg med en hundeis (kong med frossent snadder) eller noe annet godt.
Ikke gå i fra hunden på nyttårsaften!
Ikke ta hunden med deg ut når det smeller på kvelden/natten!
Siste turen kan tas midt på dagen, før mørket kommer. Og da gjerne langt til skogs!

Går det dårlig?
Ha klart en trygg hule der hunden kan få gå om du ser den reagerer (midt i huset/leiligheten, der det kommer til minst mulig av lyd og lysglimt). Denne hulen kan du gjerne bruke litt fremover også, som et sted der det vanker godsaker og gjerne spilles beroligende musikk. Her finner du avslappende musikk spesielt for hunder: https://www.youtube.com/user/relaxmydog De har også en Spotify kanal.

 

Hundesykdom og Corona. Hva gjør man?

Å drive for seg selv som hundetrener er både hyggelig og utfordrende. Når ting er som normalt så fylles enkelte kurs nesten av seg selv, mens andre må det reklameres for.
Jeg har etter hvert kuttet ut flere av kurstilbudene, og satset mer på atferdskonsultasjoner og privattreninger.

Økonomisk så tusler og går det, men rik blir jeg ikke med mine priser og min arbeidsmengde. Har jeg kurs om kvelden så velger jeg å ikke ha kunder på dagen. Noen timer per dag skal gå til egne hunder (og hester).
Jeg har kun en konsultasjon per dag, da forarbeid + etterarbeid sammen med konsultasjonen fyller en hel arbeidsdag. 5 - 7 timers arbeid per konsultasjon. Timeslønna blir derfor ikke stor, selv om en konsultasjon nok kan koste en del for dem som sliter økonomisk.

Med hjelp fra hyggelige folk har jeg dekket opp det ved å ha en egen konto der man kan søke om å få dekket hele eller deler av konsultasjonen fra. Informasjon om det finner du her

Høsten 2019 ble hundenorge rammet av en ukjent sykdom. Mange hunder ble syke, og en del døde. 
Hundekurs etc. måtte avlyses/utsettes, og konsultasjoner og privattimer ble det minimalt av.

Jeg begynte så smått med online kurs for å prøve å fortsatt ha en liten inntekt. Først på Facebook, da det var det eneste jeg kjente til.

I  2020 ble verden rammet av Covid 19 viruset. Norge ble stengt ned 13 mars. Det ble umulig å holde kurs og ha konsultasjoner. For meg ble online kursene på Facebook redningen i mars. I hovedsak Control Unleashed kurs, men også triksekurs. Tre norske CU kurs og ett engelsk, samt to triksekurs.
Jeg har lave priser for at flere skal ha råd. Spesielt i tider da mange ble permitert eller mistet jobben, og økonomien var (og fortsatt er) usikker for store deler av befolkningen. Deltakelsen var ok, men med lave priser så var inntjeningen langt lavere i april, mai og juni enn hva normalen er i måneder som egentlig er høysesong for meg. I mai startet jeg så vidt opp med kurs igjen, og holdt  passeringskurs før sommeren. Alle andre kurs ble avlyst. Til høsten håper jeg på å kunne ha Passeringskurs og Control Unleashed kurs.

Som en del av webkursene måtte jeg ha teori over nett. Jeg lærte meg om ZOOM, og kjøpte det. Etter hvert så har jeg blitt ganske dreven i å bruke det.
I Mai ble jeg tipset om å høre på et gratis Webinar om Medlemsportaler. Jeg hadde da absolutt ingen peiling på hva det var. Jeg forhørte meg en del, og endte opp med å kjøpe plattform fra Simplero, og, å ta et webkurs i å bygge medlemsportal.
Pengene rant ut. Jeg brukte opp hele Hund i Fokus' bufferkonto på å lære meg om Medlemsportaler og plattformen jeg trengte for å bruke den.

Norsk Medlemsportal

I slutten av mai starten portalen opp med 10 medlemmer. En gjeng med trofaste kunder fra tidligere nettkurs og fra "live" kurs. Nå, mot slutten av juli er det ca. 45 medlemmer i den norske portalen.  

Portalen inneholder Control Unleashed, Triksetrening, Kantarellsøk, Hverdagslydighet og en del andre ting. Medlemmene får rabatter hos Hund i Fokus samt hos gode samarbeidspartnere.

I juli startet jeg opp med en engelsk portal. Den skal inneholde de samme kursene som den Norske. Per i dag er det 5 medlemmer der.
Tusen takk til Lisa Lang som hjalp meg med å komme i gang med den engelske varianten.

Informasjon om den engelske portalen

Til nå har jeg jobbet med portalene daglig, og kommer vel til å fortsette med det litt til - bortsett fra et par uker ferie fra nå.
Siden Corona har jeg (som veldig mange andre) kjent på stress og usikkerhet, samt jobbet mer enn noen sinne.
Målet er å bruke en til to dager i uken på portalene, men er redd det nok blir mer.

Tusen takk til Britt Mary Eriksen som har hjulpet meg med å korrekturlese både den norske og den engelske portalen.

Hvorfor? Det siste året har vist hvor usikkert livet som selvstendig næringsdrivende med forholdsvis lav inntekt er. Om jeg klarer å holde medlemsportalene av en slik kvalitet at medlemmene blir der over tid så har jeg en liten fast inntekt selv i perioder jeg blir tvunget til å avlyse og utsette kurs og konsultasjoner. I vansklige perioder har jeg fortsatt et tilbud 😊

Hund i Fokus' Online tilbud

Targetarbeid

Jentene hjelper meg når jeg lager filmer til Onlinekurs.

Kanskje noen av dere vil være med på online triksekurs fra 16 april?

Send meg i så fall en mail til nina@hundifokus.no
Mer informasjon om kurset finner du her: https://www.facebook.com/events/251798765903333/

Ping Pong

Nyttårsaften og hund

Det nærmer seg årets verste dag for mange hunder. Litt sent å starte nå, men samtidig så er det aldri for sent...




https://www.youtube.com/watch?v=HmGlA7U6f-w&t=16123s

Begynn på veldig lavt volum. Hunden skal registrere, men ikke reagere.
Etter hvert som hunden begynner å ignorere, kan du øke volumet litt til hunden igjen registrerer uten å reagere.
Fortsett slik til du har det på full guff. Med noen hunder kand et ta uker, med andre - timer.
Når du kan ha det på full guffe uten at hunden bryr seg,
da kan du begynne på nytt. Men, hver gang du ser at hunden registrerer lyden nå, skal du slenge ut godbiter.
Fyrverkeri skal etter hvert bety godbiter.
Fortsett med det helt til du har en hund som glad og fornøyd søker godbiter mens det er full guff på fyrverkerilydene.

Gjør dette nesten daglig frem mot nyttårsaften.
...............

På selve nyttårsaften skal du gjøre det samme. Håpet er at lydene utenfra blender seg inn med lydene fra pc'en, og du har en hund som søker glad og fornøyd, koser seg med en hundeis (kong med frossent snadder) eller noe annet godt.
Ikke gå i fra hunden på nyttårsaften!
Ikke ta hunden med deg ut når det smeller på kvelden/natten!
Siste turen kan tas midt på dagen, før mørket kommer. Og da gjerne langt til skogs!

Går det dårlig?
Ha klart en trygg hule der hunden kan få gå om du ser den reagerer (midt i huset/leiligheten, der det kommer til minst mulig av lyd og lysglimt). Denne hulen kan du gjerne bruke litt fremover også, som et sted der det vanker godsaker og gjerne spilles beroligende musikk. Her finner du avslappende musikk spesielt for hunder: https://www.youtube.com/user/relaxmydog De har også en Spotify kanal.

CAT Constructional Aggression Treatmen

For noen uker siden var jeg på Clicker Expo Luminos i England. Ulike treningsmetoder ble tatt opp, og jeg skal prøve å komme med noen kloke ord om en av de ulike variantene her.

Kom gjerne med spørsmål og kommentarer, da jeg trenger å få engasjert mine små grå for å lære litt mer :-)

Foredragholderne:

Damene på tur :-)

CAT Constructional Aggression Treatment:

For mange år siden hørte jeg om CAT på et seminar. Husker ikke helt hvor. Det jeg husker om CAT var at det ble brukt flooding, og foredragsholderen var ikke spesielt positiv. Hva er flooding? Enkelt forklart vil det si at individet blir utsatt for en trigger inntil man ikke lenger reagerer på den.

Er du for eksempel redd for edderkopper kan det for eksempel være at du må sitte i et rom med edderkopper helt til du roer deg ned fordi ikke noe farlig skjedde da du var i samme rom edderkoppene.

CAT har i følge opphavsmannen (Jesús Rosales-Ruiz) blit modifisert og endret i det siste, og slik Jesús Rosales-Ruiz forklarte det på Clikcer Expo for noen uker siden er ikke Flooding. Derimot så ER det trening ved bruk av Negativ Forsterkning

Hva er Negativ Forsterkning? Negativ betyr å fjerne noe og Forsterkning betyr å få mer av noe. Man tar bort noe for å få mer av en atferd. Ofte tenker man på ting som tvangsapport når man snakker om Negativ Forsterkning. Dvs., ubehag fjernes når hunden holder fast i apportbukken. Negativ Forsterkning når vi trener CAT er mye snillere.

Følgende er fritt oversatt fra foredraget til Jesús Rosales-Ruiz, lørdag 26.10.19, Clicker Expo Luminos

CAT er altså en konstruktiv fremgangsmåte for å overkomme frykt og aggresjon.

CAT er en form for Shaping, dvs. man former frem den ønskede atferden.

CAT fokuserer på atferden du ønsker heller enn problemet du ønsker å eliminere.

Man må først spesifisere målet. Hva er drømmen? Hvordan vil du at det skal være? Fokus skal være på løsningen, altså hvordan den ideelle situasjonen ser ut. Et eksempel på det kan være «Jeg ønsker at hunden min skal gå rolig og med slakk line forbi andre hunder vi møter på tur».

Hva er hundens startatferd? Det kan f.eks. være «hunden min er rolig og avslappet når den ser en hund på 250 meters avstand». Da er det startpunktet. Et startpunkt som tar utgangspunkt i en allerede eksisterende bra atferd.

 Hvordan skal man komme til den ønskede atferden «gå rolig og med slakk line forbi andre hunder vi møter på tur».

Sett opp trinn frem mot målet. Hvert trinn skal være en suksess. Om et trinn mislykkes, gå tilbake til det forrige vellykkede trinnet og revurder treningsprogrammet.

….

Man antar at det som opprettholder problematferden er en kritisk forsterker for organismen (hunden). Et konstruktivt program lærer organismen en bedre måte å oppnå samme forsterker og endre interaksjoner som opprettholdes av negativ forsterkning til interaksjoner opprettholdt positiv forsterkning (ros, godbit, lek, kos osv).

Tre stadier i CAT:

(1) Uønsket atferd (Angrep eller retrett) opprettholdt av negativ forsterkning (ubehaget forsvinner).

(2) Ønskelig atferd (f.eks. Tilnærming, snuse, holde seg i ro og annen ønskelig atferd) opprettholdt av negativ forsterkning (ubehaget forsvinner).

(3) Ønskelig atferd (f.eks. Tilnærming, sniff, å holde seg i ro og annen ønskelig atferd) opprettholdt ved positiv forsterkning (noe hyggelig tilføres).

For tiden tester jeg ut CAT med min egen hund Müsli, samt en stor blandingshund ved navn Conan.
De er begge hunder som kan utagere mot andre hunder, og formålet deres med utageringen er å få fjernet "trusselen", tror jeg. Dvs., atferden opprettholdes ved negativ forsterkning. Et ubehag forsvinner når de utagerer, noe som igjen forsterker atferden - utagering. ..............................

Det vi per i dag gjør er at vi prøver å fremelske en annen atferd ved bruk av negativ forsterkning. Dvs., når hunden viser ønsket atferd - fjernes trusselen/triggeren. Vi jobber på et nivå der hundene hele tiden er forholdsvis avslappet, altså under aggresjonsterskelen.

Eier sitter på en stol med hunden i slakk og forholdsvis lang line. Hunden får snuse, søke kontakt, sitte, ligge, stå - det den ønsker.

Når hunden er forholdsvis avslappet kommer figuranthunden til syne og forsvinner igjen. Vi har brukt over 100 meters avstand i starten.

Etter at figuranthunden er blitt borte venter vi minst et minutt, eller til hunden igjen er på samme nivå som da vi startet. Figuranthunden dukker opp igjen, og kommer noen meter nærmere. Snur og går ut av syne igjen. Så lenge hunden vi jobber med er rolig og avbalansert fortsetter vi treningen, og korter litt og litt ned på avstanden.

Hunden får ikke godbiter, ikke klikk eller annen innlært forsterker. Søker den kontakt får den det.

Etter hvert kommer figuranthunden inn på området - stopper og blir på den avstanden vi er kommet til, inntil hunden vi jobber med vender hodet bort, snuser, gjesper, eller viser annen beroligende atferd.

Ser vi tendenser til økt stress går vi tilbake i treningen og korter ned på avstanden.

Vi har hver gang hatt nye figuranthunder. Det er litt tilfeldig, da vi må bruke dem vi får :-) Jeg har en egen gruppe for figuranter, og legger ut forespørsel der for hver gang.

Vi var de to første gangene hos Hund i Fokus, men hundene viste gang nr. 2 at de visste hva som skulle komme, så gang nr. 3 var vi et nytt sted. Der ble startavstanden litt kortere, og det fantes andre forstyrrelser i miljøet. Lekende barn, katter (lang avstand..), osv. Vi hadde flaks, da ingen andre hunder viste seg den tiden vi holdt på. Dessverre har vi kun kunnet trent en gang i uken da den andre hundeeieren ikke har mulighet på dagtid, og vi trenger dagslys. Da gjenstår helgene.

Ideelt sett så burde vi nok ha trent flere ganger i uken.

Min tanke er at når vi etter hvert bruker figuranthunder vi har brukt før, vil vi gå fra Negativ Forsterkning til Positiv Forsterkning. Håpet er at figuranthundene da i løpet av kort tid viser seg å ha blitt ganske nøytrale og kan passere forbi oss etter kort tid uten at hundene vi jobber med gjør noe ut av det. Da vil vi gjenta treningen ved bruk av godbiter, altså positiv forsterkning for riktig atferd.

Dessverre har jeg ikke fått filmet da jeg ikke fikser å både filme, følge med på hundene samt ha kontakt med figuranten på en gang. Håper på å etter hvert få med en person som kan ta den jobben :-)

ANIMALS IN CONTROL og FLYT I TRÄNINGSPASSET – FRÅN EN BELÖNING TILL NÄSTA

Seminar hos Hund i Fokus, 5. og 6. oktober 2019.

Tusen hjertelig takk til Eva Bertilsson og Emelie Johnsson Vegh for et fantastisk bra seminar. Dere utfyller hverandre som et gammelt, lykkelig ektepar. Utrolig bra 😍

Dette er ikke noe grundig referat, bare noen refleksjoner etter to supre dager!

Første dag handlet om Animals in Control. Både i forhold til håndtering og ikke minst til trening i forhold til hundesport.

Jeg er ingen agilityperson, men nå skal jammen meg Kalifa få en helt annen trening på vippa enn hittil, hun skal selv får styre når vippa går ned osv. Spesielt viktig med en liten hund, at hun har full kontroll på vippa og ikke hopper av før den er i bakken. Vi skal også trene på all verdens lyder ved at Kalifa selv får lydene til å skje. Hun er ikke spesielt redd for lyder, men det kan allikevel komme godt med. Det kan forenkle annen trening, samt forebygge lydfobi. Dette har jeg jobbet litt med, mer med tidligere hunder. På tide å ta det opp igjen, for det er jo moro i tillegg til nyttig 😉

Når det gjelder håndtering så jobber jeg allerede type Fear Free med begge hundene. Skulle bare mangle, i og med jeg er sertifisert Fear Free trener.  De er ikke de tøffeste hundene - så her har vil litt å holde på med.

Men, viktig med bekreftelser, påminnelser og ikke minst, nye tips og ideer!

ABC i hundetrening/dyretrening: 
Antecendent (foranledning) - Behavior (atferd) - Consequence (konsekvens)
ABC ble gått grundig gjennom, med mange fine eksempler. Viktig for forståelsen av hvorfor en atferd skjer.



Lørdag kveld var vi 17 stk. som spiste middag sammen i Drammen. Hyggelig selskap, interessante diskusjoner og god mat. 

Søndagen var viet til "Flyt i träningspasset - från en belöning till nesta"

Også her, supert med bekreftelser, påminnelser og flere nye tips til hvordan bruke belønningen for å bedre øvelsen.

Jeg ble i dag sittende å notere hva jeg kunne endre i trening av egne hunder, ting jeg ikke har tenkt på før med tanke på bruk av belønning.
...............

I løpet av helgen ble bruk av stasjoner presisert opp og ned og i mente. Det samme som jeg prøver å prente inn i mine kursdeltakere. Nytten av et positivt innlært pausested. Et teppe, et bur, bilen - helst flere ulike stasjoner. Stasjonen er positiv, den er trygg (der skjer det ikke noe galt), og den gjør at hunden ikke holder på med forstyrrende atferden i pausen.
Den hjelper hunden med faste holdepunkt og faste oppgaver, og det hjelper fører slik at man får en mulighet til å strukturere seg i pauser mens hunden er opptatt med å vente på stasjonen.
Rett og slett gull verdt!

Hvordan ser en perfekt treningsøkt ut? Her er Eva og Emelies svar på det:

Plansjen ble grundig gjennomdiskutert med mange gode spørsmål fra salen og svar fra Eva og Emelie. Mye bra treningsnerding med andre ord!

Takk igjen, Emelie og Eva! Håper på å se dere igjen snart, og har god lyst til å delta på praktisk kurs med hund med dere to som instruktører!

Kurs med Hannah Branigan - Betraktninger

Beyond FUNdamentals m/Hannah Branigan

Hannah Braningan er utøver, instruktør, forfatter, foredragsholder, "podcaster "og sikkert mye mer bra! Kjenner du ikke til henne, så anbefaler jeg podcasten  "Drinking from the toilet"  Hun har selv mye kunnskap, samt intervjuer eksperter på de fleste områder innen hund - absolutt verdt å følge med på :-) Boken kjenner jeg ikke, men har bestilt den. Satser på at den er bra: Awesome Obedience :-)
............................

Vel, da hun kom til Norge så måtte jeg jo henge meg på. Med hund... Kalifa kan jo omtrent ingenting, så hvorfor ikke henne 😆

Tanken er at Müsli ikke skal utsettes for noe hun ikke takler - og av og til får jeg ikke ting lagt opp slik at vi lykkes. Jeg ser i ettertid at dette ville ha vært et perfekt kurs for Müsli, men greit nok. Jeg har lært nye ting vi kan jobbe videre med uansett  :-)

...

Ok, utbyttet med Kalifa var kanskje ikke det største, bortsett fra bra miljøtrening. Det har absolutt ikke noe med Hannah å gjøre, men med meg og Kalifa. For lite miljøtrening gjorde at hun første dagen ikke tok godbiter, og andre dagen - litt bedre - men hun var berørt av alle menneskene,  skvatt av at Hannah rørte på seg, at jeg flyttet på en fot osv. Men - vi fikk nå gode tips og litt fikk vi gjort.

Den første dagen jobbet vi med treningsstart. Komme inn i treningsområdet og første øvelse. Hunden skal vende mot fører når man kommer inn døren (jepp - der er vi helt på nett), men måten det ble jobbet frem mot det var litt ny for meg. Sidelengs frem og tilbake før døren - klikke når fører setter ned foten, i starten uansett om hunden er med eller ikke (om jeg forsto det rett). Etter hvert som hunden følger bra, gjøre det samme (sidelengs) ut og inn døråpningen - og til slutt jobbe frem til der treningen på øvelsene starter. Der skulle hunden tilby noe vi ønsker som startsignal, og det satte oss i gang. Øyekontakt, eventuelt sitt og øyekontakt var signalet mitt til å bevege meg vekk fra Kalifa - og så klikke. Klikket ble nesten et signal for hunden til å følge.
Det skal gi engasjement i hunden, få hunden til å skyve fører fremover, bakfra, altså med egen vekt bak heller enn på fremparten. Gir godt løftet hode og bedre holdning. Dette må jeg teste mer ut.

"The dog making us move is so much more powerful then the opposite" Tygg litt på den! 

Deretter var det skålleken. Hunden belønnes fra skål til skål, sidelengs. Når det nesten går automatisk settes en plattform eller annet mellom skålene, og man begynner å gradvis shape hunden til å stå på plattformen. Effektivt! Men, Kalifa som ikke ville ha godbiter - tja, det ble jo ikke akkurat noe fart i det ;-) 

Dag nr. var øvelsen å jobbe med platform for å få inn fot.
Kalifa skygget unna da jeg rørte meg sidelengs  - så planen ble endret, og jeg begynte en så vidt å shape henne til å bevege seg rundt klossen med frembena på.
Da Hannah etterpå (eller før?) kom litt brått på så måtte det bjeffes og styres litt - så selv om godbitene var gode i dag, så var det ikke så mye vi fikk gjort. På slutten satte Kalifa godbit i halsen, og hostet og brakk seg. Stakkars snuppa. Men - en siste positiv skulle vi ha får vi gav oss. Jeg sto ved klossen, og svupp så kom hun opp i fotposisjon. Jaha? Da var det bare å klikke og leke og si takk for i dag ;-)




....
Takk til Eva Byrkjeland for bildene 😊

Men, foredragene - det teoretisk, det var svært nyttig for meg! Jeg lærte nye innfallsvinkler til innlæring av Control Unleashed øvelser, noe som er gull verdt nå som det er mye av fokus i jobben min, og også i Müslis trening. Og ikke minst, jeg fikk flere tips hvordan komme videre derfra. Hvordan få hunden til selv å sette i gang og føle kontroll over jobbingen.
..........................

Hannah var tydelig på at hun IKKE bruker feiling som en del av treningen. Dvs., feile hunden for at den skal lære hva som er rett.
Hun bruker heller ikke straff i trening - så godt å høre!

Hun ønsker en "high rate of success" - og hvem kan vel være uenig i det :-)

Når ting går galt er det fordi vi ikke er klar. Fordi treningen er feil. Da er det greit å ta en pause og evaluere, og legge en bedre plan.

"Don't set them up for errors". "What can I du to set it up rigth the next time"

Ettertanker:
Jeg har tidligere gått med på at noen utenfor ringen skal stå klar for å skremme Müsli om hun skulle løpe ut. Jeg har gitt henne timeout når hun feiler. Dette er jeg ikke stolt av.
Det gjør ikke at det blir bedre neste gang! Hun lærer at jeg blir sur, men hun har ikke mer glede av treningen når hun kommer tilbake - og hun lærer ikke hva som er rett!
Og det gjør ikke meg til en bedre trener eller til en bedre person..

Jeg vil at hundene mine skal ønske å jobbe med meg - at de skal ville gjøre det vi trener på. Klarer jeg ikke å få det til så skal ikke hunden straffes for det. Da får vi fortsette å jobbe for å få det til, eller få oss en ny hobby som både hund og fører trives med :-)

Det er ikke alle hunder som passer til det vi i utgangspunktet hadde planlagt for dem. Og hva så? Elsk hunden for det individet den er :-)
Det er mulig at Müsli ikke kommer i ringen igjen. Men vi trener på å takle omgivelser, og vi trener sammen med treningskompisene våre. Det elsker hun.

Og Kalifa, hun er allerede en god sporhund og kantarellsøkshund. Om hun blir noe mer, det får tiden vise.

Begge er de fine familiehunder.

stolen from https://www.facebook.com/Wizard-of-Paws-95319629966/

Treningstips fra helgen: 

Tren på forsterkere. Kjedelige forsterkere kan etter hvert belønnes med sterekere forsterkere, for å øke verdien på de "kjedelige" Kalifa kan f.eks. få lov til å leke når hun klarer å ta godbiter nær leken :-)

Komme tilbake med leke ved f.eks. dralek: Lær hunden håndtarget før leken på nytt blir levende. Etter hvert vil hunden forstå at for å få i gang leken igjen må hun ta target, og da kommer hun til slutt med leken i munnen - og vipps er leken i gang igjen. Gi lite rom for å feile. Stå på båndet eller tren i et lite rom, for at hunden ikke skal løpe for langt av gårde med leken.

Klare rutiner ved trening og konkurranser, og de samme rutinene. Treningen begynner fra bilen. Start, overganger og transportstrekker.
Homebase / stasjon, Igjen, mye var likt Control Unleashed treningen. Kriseplan, om noe går galt.

Belønning for eksempel med leke når du trener fot posisjon - bring hunden tilbake i posisjonen fortsatt lekende når du avslutter leken. Da begynner og slutter leken på samme sted. Om ikke, så trener du på to ting på en gang. U-sving og å være rett i posisjonen (hodestilling, kroppsholdning). Ups, tok meg selv i å synde mye der..

GoodDog Care: Nytt kontorfellesskap i Oslo. Profesjonelle aktører innen hundefag.

GoodDog Care er et samarbeid og kontorfellesskap for flere aktører somtilbyr tjenester for hund.Fellesskapet holder til i Bygdøy Allè 8B sammen med GoodDog Frogner.Her tilbys blant annet atferdskonsultasjoner, privattimer, kiropraktikk, massasje, fysioterapi og rehabilitering,håndteringstrening og en lang rekke kurs.

Hos oss møter du Raptus, Dyreatferdssenteret, GoodDog Frogner, Dyrekiropraktor Hanne Elisabeth Kasin, Veterinær Renate Nydal og, selvsagt, Hund i Fokus

Samtlige aktører jobber med positive metoder, og flere av aktørene er Fear Free sertifisert, eller i gang med sertifiseringen. Selv holder jeg på med sertifiseringen, og håper på å bli sertifisert i løpet av sommeren.

Tilbudet til Hund i Fokus blir atferdskonsultasjoner og privattimer, samt et par seminar/foredrag i året. I utgangspunktet jobber jeg en dag i måneden og to helger i året i Oslo, så får vi se om det utvides etter hvert.

Senteret åpner nå i juli. Kontakt de ulike aktørene for informasjon om ledige timer.

Hund i Fokus har per i første omgang ledig tid mandag 29. Juli og mandag 5. august og 27. september.

Den forbanna bjeffingen!

Den forbanna bjeffingen!

Ikke hadde jeg trodd at mitt første blogginnlegg om Kalifa ville blitt et innlegg om bjeffing. Men, da en god venninne spurte meg om jeg noen gang har skrevet om hvordan håndtere bjeffing hos valp, så var svaret nei. Jeg har nå selv en valp som bruker bjeffing til det meste, så da benytter jeg anledningen til et lite blogginnlegg om bjeffing.

Mitt forrige blogginnlegg var om Müsli som førtidspensjoneres fra konkurranser og som demohund. Hun trives ikke med det, og det blir negativt for oss begge. Bare litt over en uke etter avgjørelsen flyttet Kalifa inn. Men, det er slettes ikke sikkert at Kalifa og jeg kommer til å satse på konkurranser. Tiden får vise. En presentasjon av lille, kule monsterdachsen får komme i neste blogg. Her tar jeg kun for meg det som er "problemet" med frøkna. Nemilig lydnivå!
  

Først, jeg HATER kontinuerlig bjeffing. De er noe jeg må ta tak i med en gang, for jeg blir sprø av hunder som bråker hele tiden.

 

Men, hunder bjeffer, noen mer enn andre, så målet mitt må være realistisk. Jeg har fått meg en dvergdachs som elsker å bjeffe, som det er naturlig å bjeffe for, og jeg kan ikke fjerne bjeffingen helt dersom jeg vil ha en lykkelig og veltilpasset hund, og det vil jeg.

Når bjeffer så Kalifa? Dvs, hvordan så det ut før jeg begynte å ta tak i det:

1. Hun bjeffer for å terge katten. 
2. Hun bjeffer for å terge Müsli (min andre hund) og for å få Müsli med på lek 
3. Hun bjeffer for å få oppmerksomhet fra menneskene i huset
4. Hun bjeffer når hun vil inn
5. Hun bjeffer når hun vil ut
6. Hun bjeffer når hun får mat
7. Hun bjeffer når hun leker alene
8. Hun bjeffer av og til når vi trener
9. Hun bjeffer når det ringer på
10. Hun bjeffer når Müsli bjeffer (av og til når det ringer på, ofte når hun ser noen utenfor, av og til når hun hører noen utenfor, når hun er ute og ser/hører folk og/eller hunder i nærheten.)

Et enklere spørsmål hadde vært: Når bjeffer ikke Kalifa?

·         Hun bjeffer ikke når hun sover

·         Hun bjeffer ikke når hun spiser

·         Hun bjeffer som oftest ikke ute på tur

·         Hun bjeffer som oftest ikke når vi trener

Ok, med utgangspunkt i overskriften: «Den forbanna bjeffingen» så må noe gjøres. De fleste hundeeiere er enig i at dette må tas tak i med en gang. Bjeffing kan være selvforsterkende, og i tillegg så skjer det automatisk forsterkning i noen av punktene over.

Straff:

Jeg kan velge å straffe Kalifa for å bjeffe. F.eks. så kan jeg sprute vann på henne eller jeg kan ta henne i nakken og si «NEI» hver gang hun bjeffer. Det kan virke i enkelte tilfeller, men hun kan jo da løpe fra meg mens hun fortsatt bjeffer «Jippi, du kan ikke ta meg». Da kan jeg løpe etter henne, for jeg får tak i henne til slutt. Så kan jeg ta henne i nakken og legge henne i bakken mens jeg brøler NEI av mine lunger fulle hals. Jeg kan kjøpe såkalte bjeffehalsbånd som utløser sitruonsprut, lyd, vibrering eller strøm hver gang hun bjeffer. Ubehagelig nok til at hun ikke bjeffer igjen.
Jeg tipper hun blir stille om jeg er sint nok, og konsekvent i mine avstraffelser.

Men, hva har jeg gjort ved å benytte slike metoder?

·         Jeg har tatt gnisten fra en lykkelig og glad valp .

·         Jeg har sannsynligvis skadet vårt gode forhold for lang tid fremover, kanskje for alltid.

·         Jeg har trolig svekket Kalifas tillit til meg som en stabil og hyggelig person.

·         Jeg har straffet valpen uten å gi henne informasjon om hva jeg egentlig ønsker.
Jeg har ikke trent henne, ikke lært henne noe nytt, kun påført ubehag for å bli kvitt noe som er naturlig for henne, men som jeg ikke liker.

Som du sikkert forstår så er ikke dette metoder jeg vil bruke eller anbefale andre å bruke. Dessverre så finnes det hundetrener/instruktører som lærer hundeeiere å bruke straff i sin omgang med valpen. De påfører valpen og relasjonen hund/eier mer skade enn nytte.

Mine valg:

La meg gå gjennom punktene der Kalifa bjeffer:

1.       Hun bjeffer for å terge katten:
Stakkers Maskot (katt), han får gjennomgå. Men om jeg observerer Maskot så ser jeg en metode som virker ganske bra. Han ignorerer. Hun får ingen respons på bjeffingen. Så hvor kult er det da? I lengden ikke veldig kult. Om hun ikke gir seg så stiller jeg meg mellom dem, og eventuelt tar med meg katten unna. Kalifa ønsker ikke at Maskot skal fjerne seg ved min hjelp – hun vil at han skal flytte seg fort, for egen maskin.Maskot og jeg er ikke kommet helt i mål her, men det er blitt mye bedre og hun bjeffer ikke like mye på ham nå som hun gjorde i begynnelsen, da hun var blitt riktig varm i trøyen i sitt nye hjem.
Jeg kan også velge å gi henne en alternativ atferd. Be om en «sitt» eller noe annet hun er god på, og belønne det. Ofte har jeg da to hunder og en katt som sitter fint for å få godbit J
Etter et par øvelser som hun utfører stille så gir jeg gjerne et lite godbit- eller tørrfôrsøk dersom jeg ikke har tid til å fortsette med litt trening. Det roer gjerne litt ned.

2.       Hun bjeffer for å terge Müsli:
Müsli er også enormt dyktig på ignorering. Jeg er imponert over hvor rolig hun kan være, og hvordan hun unngår blikkontakt med det lille monsteret. Svært ofte fungerer det.  Blir det ikke rolig så tar jeg en barnegrind/kompostgitter mellom dem for at Müsli skal få fred.Av og til svarer Müsli med lek – da prøver jeg å geleide dem ut på verandaen, da herjelek innendørs kan bli litt for heftig (synes jeg, hundene synes det er helt ok). De begynner også nå så smått selv å be om å få gå ut når de er i det humøret J
Jeg kan gi henne en alternativ atferd. Be om en «sitt» eller noe annet hun er god på, og belønne det. Etter et par øvelser som hun utfører stille så gir jeg gjerne et lite godbit- eller tørrfôrsøk dersom jeg ikke har tid til å fortsette med litt trening. Det roer gjerne litt ned.
Müsli er grinete om kvelden, så om bjeffingen starter på kveldstid skiller jeg dem med en gang, da Müslis tålmodighet er langt kortere da enn på dagtid.    

3.       Hun bjeffer for å få oppmerksomhet fra menneskene i huset:
Ignorering, ignorering og atter ignorering. Et sekunds stillhet belønnes så med trening eller søk. Er det altfor ille, og/eller de tobeinte har en dårlig dag, eventuelt holder på med noe «viktig» som ikke kan utføres med et monsters støynivå, da setter jeg henne inni en liten inngjerding. Med en gang hun er stille så åpner jeg opp. Det tar stort sett ikke lang tid J Det skjer heldigvis ikke så ofte at jeg tyr til det, men det hender. Denne bjeffingen er det blitt mindre og mindre av, heldigvis!!

4.       Hun bjeffer når hun vil inn:
Vi har katteluke som katten bruker når den skal inn fra verandaen. Vi har nå koblet Kalifas chip til luken, og er begynt å lære henne opp til å gå inn den veien. Müsli har en klokke hun setter snuten på når hun vil inn. Tanken var å også lære Kalifa å bruke den, men med kattelukeløsningen så er det egentlig ikke nødvendig.

5.       Hun bjeffer når hun vil ut (utenom når jeg bestemmer at vi skal ut på tur):
Helt ok. Men, har tenkt å lære henne å ringe med en klokke her også. For treningens del J Hun bjeffer ikke når vi skal ut på tur, altså når vi skal ha på selen og gå ut.

6.       Hun bjeffer når hun får mat:
Stress, iver, sult. Dette skjer oftest om morgenen, trolig fordi hun da er mest sulten. Skålen settes ned når hun er stille, og jeg sier raskt «vær så god» for at hun ikke skal begynne å bjeffe igjen. Jeg forer også før tur inntil videre, da turen selvsagt gjør henne mer sulten. I og med hun er så liten ennå så må hun ut med en gang vi står opp. Det er da kun lufting i hagen. Tur sammen med Müsli og meg kommer etter at jeg har spist frokost og Helena har dratt på skolen. Normalt forer jeg hundene etter turen, men det er lenge å vente for en sulten liten valp. Enn så lenge så får de nå mat før turen. Det er blitt bedre med bjeffingen, men dette er vanskelig for henne. Jeg jobber derfor parallelt med Karen Overalls avslapningsprotokoll. Selvsagt ikke bare pga dette, men fordi jeg ser at Kalifa lett kan fyre seg opp – og fordi avslapningsprotokollen lærer valpen / hunden å forholde seg rolig med økende forstyrrelser. Her er en link til en nettversjon: http://championofmyheart.com/relaxation-protocol-mp3-files/

7.       Hun bjeffer når hun leker aleneStort sett lar jeg henne holde på. Hun er en liten valp, hun leker og har det moro. Kjefter og herjer med et bein eller en bamse mens hun raser litt rundt. Om det er praktisk så geleider jeg henne ut mens hun holder på – men av og til er det rett og slett for vått, glatt eller for kaldt på verandaen.

8.       Hun bjeffer av og til når vi trener:
Trenerfeil. Hun forstår ikke hva jeg vil, jeg krever for mye. Hun går opp i stress, mister konsentrasjonen. Alt er tegn på at jeg bør roe ned, ta en pause. La henne få snuse litt, få noe å tygge på eller gå og leke med en kompis (om mulig). Så får jeg tenke litt på hva jeg skal gjøre annerledes når jeg prøver på ny J

9.       Hun bjeffer når det ringer på:
Hun vet utmerket godt hva lyden betyr. Det er noen utenfor, det blir prating ute i gangen – kanskje kommer det noen inn. Belønning på kjøkkenet mens noen andre får gå og åpne døren. Forventningen endres fra dem som er ute til det som finnes på kjøkkenet.
Her har jeg ikke kommet igang med treningen ennå, så ting bare skjer når det skjer, og det fungerer bra. Men, det vi skal gjøre innimellom er at en skal stå ute og ringe på, mens jeg skal belønne Kalifa ved sengen hennes på kjøkkenet. Mange repetisjoner etter hverandre (med 10 -120 sek. Mellom hver gang det ringer på. Flere ganger i uken i en periode fremover. Målet med dette er at Kalifa skal løpe til sengen på kjøkkenet når det ringer på, og ikke løpe bjeffende mot utgangsdøren.

10.   Hun bjeffer når Müsli bjeffer:
Hver gang Müsli bjeffer på noe utenfor får Kalifa ros og godbit fra meg. Fungerer bra, men forutsetter at de andre menneskene i huset klarer å la være å bry seg med Müslis bjeffing (da det øker bjeffingen, samt forteller Kalifa at, ja, det er noe å bry seg om). Det meste fungerer best når hundene og jeg er alene hjemme J

Hva med tidsåunktene da hun ikke bjeffer?

Kalifa bjeffer ikke når vi er ute og går. Hun bjeffer ikke på folk og dyr vi møter på ute, bank i bordet og kryss i taket.

Det kunne hun nok ha gjort dersom jeg ikke hadde vært nøye på sosialisering og miljøtrening. Hun har kjørt tog, hun har vært med i stall og ridehus, hun har vært på flere byturer, hun har vært på mange hundetreninger, hun har vært i «syklubb» (uten en tråd) mm.
Jeg har alltid med godbiter – og møter vi på nye ting tar vi oss god tid til å kikke på det ukjente. På den avstanden Kalifa trenger! Vi har godbitsøk på rare overflater, og Kalifa får belønning både for å kikke rolig på folk og dyr, men også for å velge å se bort i fra ting hun finner spennende.

Kalifa er liten, og godbitene må være deretter. Knøttsmå!! Gjerne ørsmå ostebiter, da ost er en av favorittene. Kalifa elsker å leke, så i trygge omgivelser bruker jeg mye lek for at hun ikke skal bli stappa full av gobiter – samt fordi Kalifa selv som oftest foretrekker lek som belønning.

Litt utenom tema, men allikevel i same gate:
For et par dager siden så jeg en dame med en Ridgebackvalp ute på tur. Damen kikket ned i telefonen sin og valpen snuste og trakk i båndet (for å sjekke ut flere lukter). Damen rykket kraftig i båndet, og sa noen lite vennlige ord - mens hun fortsatte å kikke i telefonen.
Kanskje sjekket hun Facebook, eller Instagram? De to gjorde akkurat det samme - de sjekket ut "siste nytt". Valpen ble straffet for det.
Sånt gjør meg eitrande sinna. Jeg skulle nå et tog, så jeg hadde ikke tid til å stoppe og prate med henne. Men, hva om hun var på nett med valpen sin? Da hadde det vært lettere for valpen - og hyggeligere for begge to. Hun kunne brukt duftflekkene som belønning for kontakt, for slakt bånd eller andre ting hun ville oppnå, og de ville begge fått en mye triveligere tur. Eventuelt kunne hun hatt sele på valpen og latt den sjekke duftflekker mens hun selv sjekket telefonen...