Passeringsproblemer – hvorfor blir det sånn?
Eiere
av hunder med utageringsproblemer orker ofte ikke å gå tur av frykt for å møte
andre med hund. De deltar ikke på kurs og andre aktiviteter, enten fordi det er
flaut eller fordi de ikke føler seg velkomne. At hunden ikke får tilstrekkelig
fysisk og mental aktivisering fører igjen til at problemet med utagering blir
verre. En vond sirkel.
Tekst:
Nina Haaland. Foto: Nina Haaland/privat
Som
hundeeier må man huske på at ikke alle hunder er vennlige og imøtekommende
overfor en glad og ivrig hund som gjerne vil hilse. Og noen ganger er en dårlig
erfaring nok for at en glad og vennlig hund begynner tenke at angrep er det
beste ansvar. Men når og hvordan oppstår passeringsproblemet? Og er det noe å få gjort med det?
Hundens iboende egenskaper
Ulike raser har ulike egenskaper
som kan mistolkes av andre hunder med andre egenskaper. Ulike raser har også
ulik form for omgang, ulike arbeidsoppgaver og ulikt språk. Blant hunder så ser
vi ofte at «like barn leker best», rett og slett fordi hunder som er avlet til
noenlunde samme arbeidsoppgaver, og med noenlunde samme utseende forstår
hverandres språk bedre.
Misforstått sosialisering
Hunden
som fra valpestadiet erfarer at alle hunder man møter skal hilses på, kan
utvikle høye forventinger hver gang den ser en annen hund. Noe som kan være
svært slitsomt for eier. Det skal ofte bare en dårlig erfaring til for å
få en hund som går fra ivrig og glad til «angrep beste forsvar». En ung og litt
for ivrig hund kan ha blitt satt inn i sitasjoner der en eldre hund skal «sette
den på plass» fordi eier eller noen andre mener den skulle lære. Og det kan ha
gått galt. Slike situasjoner gir dårlig læring både for valpen og den som skal
sette den på plass. Den ene mister tillitten til andre hunder, og den andre får
aksept for å ta en annen hund.
Kommunikasjon mellom hunder.
Hunder
som i møte med andre hunder opplever å bli straffet ved bruk av ubehag i møte
med andre ander, kan oppfatte det slik at det er den andre hunden, og ikke egen
atferd, som er årsaken til ubehaget.
Hunder som ofte får møte ukjente hunder i bånd kan ha
opplevd språkmisforståelser grunnet stramme bånd og hindring i å vise korrekt
språk, samt at de ikke har hatt mulighet til å trekke seg tilbake når de ønsker
det.
Hva
skjer med kommunikasjonen mellom hund og eier når man befinner seg på enden av
en stram line mens man blir trukket av sted av hunden? I denne situasjonen
er det dårlig eller ingen kommunikasjon mellom hund og eier. Hunden trekker av
gårde mot den andre hunden, og eier dras med. Strammingen i båndet kan føre til
motpress – altså at hunden trekker ennå hardere. Det man må strebe etter er en
hund som kan gå med slakt bånd og kommunisere med eier, uansett om det er andre
hunder i nærheten eller ikke. I tillegg til å lære hunden å gå med slakt bånd
er det flere ting man kan jobbe med for å klare dette. Det skal jeg skrive litt
om i denne artikkelen.
Har
man en utagerende hund og skaffer seg en hund til vil man i verste fall oppleve
at man har to utagerende hunder, om man ikke passer på. Hunder lærer av
hverandre, og den ene hundens atferd smitter over på den andre.
Har hunden nok å gjøre?
En hund som er inaktiv store deler av dagen og bare får små turer i nærområdet, søker gjerne spenning og opplevelser der den kan få det. Når den ser andre hunder skjer det ting. Den blir ivrig, får respons fra både den andre hunden og ikke minst fra eieren. Oppsamlet energi får endelig et utløp hos en understimulert hund.
Motsatsen
til den understimulerte hunden er den overstimulerte. Hunden får tur og trening
i massevis. Den lærer at er man våken, da skal det skje ting. Reaksjonen på
ytre stimuli kommer raskt – og en møtende hund kan være et slikt stimuli.
Gi valpen best mulig utgangspunkt:
Hunder
som fra valpestadiet har «lært» at alle hunder man møter skal hilses på, har
gjerne utviklet høye forventinger om å få hilse hver gang den ser en annen
hund. Noe som kan bli svært slitsomt for eier når valpen vokser seg større og
sterkere.
Når
valpen kommer i hus er det noen enkle rutiner man kan lære seg for å gjøre
hunden trygg i møte med andre hunder. Unngå at den trekker seg bort til andre
hunder for å hilse, og tren på at tilfeldige hunder man møter på tur trenger
man ikke bry seg med. La den leke med trygge hunder som sier ifra på en fin
måte, tydelige uten å være aggressive. Ikke la andre hunder aggressivt sette
din hund på plass for at den skal lære en lekse. Det kan gi feil læring og
skape problemer. Unngå straffebetont trening, da det fører til en hund som
frykter dine reaksjoner. Strev mot et forhold basert på gjensidig tillitt og
respekt!
Har
du en valp som er for energisk i lek med andre hunder, bryt inn og ro ned
valpen før den igjen får fri. Vær selv i bevegelse mens hundene er løse - da må
valpen holde øye med deg og hvor du går - og blir gjerne litt roligere i
forhold til den andre hunden.
Riktig utstyr gjør turen enklere:
Gjør det du kan gjøre:
Når utstyret er på plass er første prioritet å finne aktiviteter man kan gjøre. Tren søk for å gi hunden naturlig mental stimuli. Balansetrening, inne og ute, øker kroppskontroll og selvtillit hos hunden, noe hunder med utageringsproblemer ofte har behov for.Vær oppmerksom på din hunds små signaler, som for eksempel å slikke seg i munnviken, blunke, gjespe, snuse på bakken og så videre. De kan være tegn på at den føler ubehag overfor noe i omgivelsene. Om hunden din for eksempel rister seg etter endt passering, da er det sannsynlig at passeringen kan ha vært stressende for hunden, selv om vi ikke tolket det slik under selve passeringen.
Er hunden understimulert trenger den positiv samhandling med eier
via trening og tur, i tillegg til at man må jobbe med selve problemet. Overstimulerte hunden kan ofte kontrolleres
ved å trene mens man passerer, som for eksempel gå fot eller gjøre triks. I det
daglige er det lurt å trappe ned på aktiviseringen, jobbe med ro, og eventuelt
bytte ut eksplosive aktiviteter med aktiviteter som bygger konsentrasjon, som
for eksempel søk. Samtidig må man selvsagt jobbe med alternative atferder til
utageringen.
Automatisk atferd:
Automatisk atferd er atferd hunden har lært å tilby mens den venter på nærmere informasjon fra deg. De vanligste automatiske atferdene er sitt, ligg eller stå. Når hunden skal ut eller inn en dør/port, vent til hunden automatisk setter seg (eller står/legger seg). La den så få gå inn døren på et muntlig signal som for eksempel «vær så god». Klikk og godbit kan med fordel brukes i innlæringen her. Hvis du ikke bruker klikker kan ordet «klikk» kan ha samme funksjon. Poenget er å ha lært inn en egen markør som forteller hunden at «nå er du dyktig, belønning kommer». Når hunden skal få mat, vent til den sitter/står/ligger før den får «vær så god». Går den mot skålen, løft opp skålen og vent til den setter seg, uten at man bruker noen form for korreksjon, eller kommando.Vi ønsker at hunden selv tar kontakt i situasjoner – ikke at hunden skal være avhengig av en kommando. Det viktige er at hunden etter hvert forstår at den må være rolig samt kontakte deg for å få aktivitet.
LAT (look at that) Sladretrening - Kommunikasjon mellom hund og fører.
Valper og voksne hunder blir lett distrahert av
omgivelsene, og kan fort miste fokus. Årsaken til at hunden ikke klarer å konsentrere seg er gjerne at den er
usikker på noe i omgivelsene, eller at den er nysgjerrig og vil leke. Dersom vi hindrer hunden i å sjekke ut hva som skjer, så
blir den ikke ferdig med det. Det å ikke få se på det skumle gjør det ikke
mindre skummelt eller interessant. Om hunden må fokusere på eier mens det den
er usikker på kommer nærmere, så risikerer man et voldsomt utfall.
Skal hunden få leke med andre hunder, stå på avstand og jobb litt med sladretrening først. Da har du en roligere hund når du endelig slipper den løs med et «vær så god».
I innlæringen av sladretrening begynner du med å markere, gjerne med en klikker, og belønne hver gang hunden ser på forstyrrelsen. Se, klikk, godbit. Se, klikk, godbit. Er det vanskelig - skap litt større avstand. Godbiten må være god nok, og avstanden stor nok til at hunden tar godbiten. Jobb med slakk linke.
Når det er enkelt, da venter du litt med klikket, og
når hunden selv velger å snu hodet bort fra forstyrrelsen - da klikker og
belønner du. Fortsett på det nivået. Du kan så enten velge å gå derfra, eller
du kan gå litt nærmere om hunden er klar for det.
Sett navn på "øvelsen" slik at du, når hunden får øye på noe som fanger dens oppmerksomhet, kan sette den i gang med sladretrening. For eksempel, "der var hunden". Ser du hunden først, si gjerne "hvor er hunden?" Få i gang kommunikasjon med hunden din om omgivelsene.
Sett navn på "øvelsen" slik at du, når hunden får øye på noe som fanger dens oppmerksomhet, kan sette den i gang med sladretrening. For eksempel, "der var hunden". Ser du hunden først, si gjerne "hvor er hunden?" Få i gang kommunikasjon med hunden din om omgivelsene.
Sett deg gjerne på en benk i en
park - der vil det være mye å sladretrene på (hvor er sykkelen? Hvor er mannen? osv. Jobb med det din hund kan trigge på). Det er utrolig hvor mange forskjellige ord hundene kan lære.
BAT (Behavior Adjustment Training):[ii]
BAT bygger selvtillit og sosiale ferdigheter. BAT er en naturlig metode som skaper en følelsesmessig sikker interaksjon med minimal innblanding. BAT er spesielt nyttig når "triggere" for frustrasjon, aggresjon eller frykt, er levende vesener. Et eksempel er hunder som grunnet fryktaggresjon utagerer mot andre hunder eller mennesker.BAT, eller atferdsmodifiseringstrening, går ut på å lære hunden å selv ta funksjonelle og akseptable valg, som for eksempel å selv velge avstand i stedet for å utagere. Avstand gjør at frykten avtar – og målet med treningen er at hunden etter hvert selv skal klare å ta dette valgetdette valget.
Ved BAT trening jobber man med hunden «fri» i en lang line. Man bruker ikke så mye godbiter,
da hundens eget valg av atferd skal være belønnende. Godbiten tar litt av fokuset bort fra det
hunden gjør, og kan gi dårligere læring.
I starten forsterker man allikevel gjerne ønsket atferd noen ganger med godbit, for blir det forsterket
er det større sjanse for at det vil gjentas. De første gangene kan man da klikke for at hodet snus bort,
så gir man godbit samtidig med at man sammen med hunden vender bort fra triggeren.
Når hunden er bevisst på å vende seg bort fra den andre hunden minker man ned på klikk og godbit,
går over til rolig ros og avstand.
Ha det moro «nær» andre hunder:
Tren
triks, hverdagslydighet, søk, med mer, nær et område der det er andre hunder,
men ikke så nær at hunden din ikke klarer å jobbe med deg. Tren på den
avstanden der hunden din registrerer de andre hundene men allikevel klarer å
fokusere på deg. Når den ikke bryr seg om de andre, da kan du gå litt nærmere,
men kun til du ser at den igjen så vidt registrerer de andre. Bra steder å
trene med dette kan være nær en inngjerdet hundepark eller nær den lokale
hundeklubben. Det kan være lurt å først spørre om det er greit slik at du ikke
risikerer at det plutselig kommer en løs hund løpende bort til dere. Kanskje
opplever du da at de med glede vil hjelpe deg – og etter hvert har du et
hyggelig hundemiljø å trene i.
Hverdagen
Greit
nok å trene sier du kanskje, men hva når hverdagen kommer, og det før hunden
har lært rett atferd? En hund kommer rundt hjørnet; du går på en smal gangvei
uten muligheter til å gå unna. Hva da? Da er det øvelser du kan bruke, men de
må også trenes på – mye – for at de skal fungere ute i den virkelige verden.
Snu:
Hunden
skal på signalet «snu» vende 180 grader og gå/løpe glad i motsatt retning
sammen med deg. Løs eller i bånd; ved din side eller foran deg – hundens
reaksjon skal være den samme uansett. Dette må trenes inn lystbetont, og uten
stramming i båndet! Tren når du er ute på daglige turer – når det ikke egentlig
er noe å snu bort i fra. Det blir bare en morsom lek og hunden hjernevaskes på
ordet «snu». Under trening, belønn med det hunden liker best. Det være seg en
leke som kastes i retningen dere snur mot, godbiter som kastes den veien dere
løper – eller rett og slett bare løping sammen med deg. Tren etter hvert
øvelsen sammen med hundevenner. Gå mot hverandre og når hundene oppdager hverandre,
gi signalet «snu» og løp i motsatt retning og belønn.
Skifte retning ved hjelp av håndtarget:
Lær hunden å følge hånden ut i en bue, eller skifte retning. Du skal ikke ha godbit i hånden – den kommer etter at man har vendt hunden. I innlæringen kan det være greit å ha godbit de første 3 – 5 gangene for å kunne gi hunden en direkte belønning, men så skal den fjernes. I innlæringen, belønn for små steg – som å se på hånden, strekke seg mot hånden, ett skritt mot hånden, følge noen skritt etter hånden osv. Trenes først inn uten forstyrrelser, så med større og større utfordringer.
Ryggsekken:
Få kontroll på hunden ved å ha denne sittende mellom førers bein. Fører sitter tett på hunden, kroppskontakt.
Stryk sakte på brystkassen, noe som utløser hormonet oxytocin som igjen gir en avslappende, beroligende effekt.
Tren mye på dette når hunden i utgangspunktet er rolig og
avslappet før du tar det frem i en stressende situasjon (på kvelden, foran TV?).
Kan brukes der det ikke er rom for å gi hunden mer avstand. Sitt med ham slik også
etter passeringen - til du kjenner han slapper mer av igjen. Litt samme effekt
som Thundershirt.
http://www.thundershirt.com/
Kan også brukes i andre situasjoner, som for eksempel om han blir for stresset i lek.
Sitt og blokker:
En
øvelse som er fin for de engstelige hundene er sitt og blokker. Fører står
foran egen hund og blokkerer, og viser trygghet. Ved innlæring, tren i enkle
miljø i starten og gi hunden mye forsterkning for å sitte bak eier. Svært
gradvis økning i vanskelighetsgraden for å sikre at hunden hele tide føler seg
trygg bak eier. To øvelser som er fine å ha inne før man jobber med dette er en
god «sitt» som også virker når man er i bevegelse, samt «bak» hvor hunden selv
plasserer seg bak fører.
Turvenn:
For
å lære rett kommunikasjon med hunder må de omgås hunder. Er det ingen hunder
din hund er trygg på så gjør en innsats for å finne en. I starten må du kanskje
gå med god avstand og jobbe sladretrening. Eller du må jobbe BAT noen uker før
dere kan gå tur sammen, og til og med da kanskje med god avstand i starten. Men
gjør du jobben grundig så får både du og hunden igjen for det. Om de ikke blir
perlevenner så vil det allikevel være positivt å gå sammen med en annen hund og
bli forsterket for ro og vennlig atferd.
Løse hunder:
- Har du en hund som er flink på å holde seg bak deg kan du stille deg foran og kaste godbiter i ansiktet på hunden som kommer imot. Er du heldig begynner den å snuse/spise, og du kan ta med din egen hund og komme deg unna.
- Si hardt nei til den møtende hunden – heldigvis er det en del hunder som blir litt satt ut av det, og du kan ta med deg egen hund og gå unna.
- Har du en liten hund og den løse møtende hunden ser aggressiv ut, løft opp egen hund. Om du må, forsvar egen hund.
- Er din hund vennlig når den er løs, og den løse møtende hunden ser vennlig ut, koble av båndet om det er et trygt område. Om det ikke er trygt å slippe hunden din løs, gi slakk line slik at de har mulighet til å hilse uten komplikasjoner grunnet båndet.
Veterinærsjekk
Jack hos veterinær kiropraktor, Renate Nydal. |
[i] Control Unleashed, Leslie mcDevitt:
http://controlunleashed.net/book.html
Behaviour Adjustment Training, 2.0, Grisha
Stewart: https://grishastewart.com/bat2?s2-ssl=yes