Lykke :-)

Positive tilbakemeldinger og følesen av å lykkes med det man gjør er viktig. 

Også for en hunde (hundeeier-) trener. 

1. For noen år tilbake hadde vi en kursdeltaker på passeringskurs som i utgangspunktet var litt vanskelig... Eieren altså, ikke hunden 😉 Hun hadde liten tro på konseptet med sladretrening. BAT hadde vi nok ikke begynt med den gangen tror jeg, selv om det i teorien var det som fungerte på hennes hund. Altså, lær hunden å ta avstand. Klikkeren? Nei, det ville ikke fungere på hennes hund. Hun hadde en hund av stor rase som sto og knurret på andre hunder på lang avstand. Damen er selv instruktør, og hun var forholdsvis muggen fra starten av, og jeg + mine medhjelpere var litt fortvilet. Hvorfor var hun der? Om det var så ille så kunne hun jo bare slutte...
Dette er som sagt noen år siden, og mange hyggelige stunder siden. Denne damen har gått flere typer kurs hos Hund i Fokus siden den gang med flere hunder. Hun er alltid en av de hyggeligste kursdeltakerne. Alltid bli, og med en god prosjon humor. Hunden hun gikk med på kurset hadde super fremgang, og eieren var på slutten av kurset en hyggelig og positiv dame. Eier og hund ble etter hvert også figuranter. Hunden er dessverre gått bort, men damen er fortsatt figurant på konsulasjoner og passeringskurs. Nå med en annen hund. Ja, og så har hun meldt seg på passeringskurs med valpen hun snart får - som forebygging 👏👏👏

Bilde fra et tilfeldig passeringskurs

2. I dag fikk jeg en telefon fra en kursdeltaker fra mange år tilbake. Hun har blant annet gått runderingskurs med meg. Jeg har ikke utdannelse innen rundering, men jeg har trent frem en redningshund og i tillegg laget meg mitt eget system basert på Canis sin runderingsbok. Ikke helt slik jeg selv lærte det i starten, selv om jeg selvsagt har med meg mye bra fra NRH.
Denne damen bor ganske langt fra meg, så vi har ikke holdt kontakten.
Hun hadde nå, sammen med en annen av mine tidligere kursdeltakere, gått et runderingskurs med ny hund et annet sted. Det kurset resulterte i at de husket på kurset fra meg for noen år tilbake, og vil nå ha nytt kurs da de følte de og hundene fikk grundigere opplæring fra meg. Ble jeg glad for den telefonen? Ja 😍 Rundering er kjempegøy, og selv om jeg ikke har runderingskurs som fast innslag - og dessverre nesten aldri selv trener det lenger, ja så ble jeg glad for at de tok kontakt. Så får vi se om de får med seg 2 til - og så blir det kanskje runderingskurs igjen 👏👏👏 Gøy! Og da må det legges opp slik at Müsli også får trent 😎

Jack runderer

Appell mot pelsdyroppdrett, 2017

Vi vil helst gi hundene våre så mye frihet som mulig. Vi vil ha hundeparker, vi vil kunne gå med hundene våre løs på tur. De fleste som har katt lar katten komme og gå som den vil. 

Jeg prøver å få hundeeiere til å unngå å bruke bur som oppbevaring, til å gi hundene størst mulig frihet i hjemmet.
Rev og mink som har et mye større frihetsbehov enn hunder, lever i Norge i 1,2 kvadratmeter nettingbur uten mulighet til naturlig utfoldelse.
Som hundeeier og dyreelsker kunne jeg ikke si nei da jeg også i år ble spurt om å holde apell etter fakkeltoget i Drammen. 

Fotograf Øystein Sunde, for NOAH

Her er apellen min i år:

Da var vi her igjen, dessverre. Jeg hadde ønsket at fjorårets appell var den første og siste jeg holdt.

Men, dessverre, dette er fortsatt aktuelt, og jeg ble spurt også i år – og da saken er viktigere enn noen gang, så måtte jeg si ja.

Mahatma Gandhi sa det slik: "En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr." 

Det står dårlig til i Norge. Både når det gjelder behandling av dyr i rettsvesenet, og det industrielle dyreholdet så kommer ofte dyras beste i siste rekke. Et stygt eksempel innen industrielt dyrehold er pelsdyrnæringen.

Vi har for litt siden også fått vite at det foreslåtte statsbudsjettet for 2018 fjerner all støtte til blant annet dyrevernsorganisasjonene og at de samtidig vil gi 2 millioner kroner til pelsdyrnæringen. Kanskje er det et lite seriøst forslag som er ment å kunne justeres i samarbeidssamtaler med Venstre. Men det gir et uhyre dårlig signal til alle som jobber for bedre dyrevelferd i Norge, og jeg er flau på vegne av alle de som har stemt frem slike politikere!

I fjor snakka jeg om dyrevelferdsloven som bør forhindre ei slik næring i å eksistere. For hva er poenget med å ha et lovverk når en hel næring bryte det bare ved å eksistere – og det med politikernes velsignelse?

I år vil eg snakke om følelser.

Ikke om mine følelser, eller om alle dyrevernerne sine følelser. Heller ikke om oppdretterne sine følelser, eller kyniske politikere sine følelser. For menneskene sine følelser er ikke viktige i denne sammenhengen. Det som er viktig er følelsene til de individene det gjelder, nemlig de dyrene som ifølge lova «har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker», og i denne sammenhengen – pelsdyr som mink og rev.

Avlsdyr skal testes for tillitsfullhet overfor mennesker før de benyttes i avl, og de skal være tamme nok til å kunne håndteres og stelles på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Men kan man være sikker på at det de kaller «tillitsfullhet og tamme nok» ikke bare tyder på apati? For hva slags resultat får man egentlig når aktive rovdyr blir født inn i et stimulifattig burliv?

Mink er fra naturens side dyr som størsteparten av tiden lever i ensomhet. Oppdrettsmink lever med kun et gitter mellom seg og naboen, noe som fører til et liv fylt av stress og aggresjon.
Minken er et rovdyr som fanger sin egen mat, i hovedsak fisk. I en minkfarm har de selvsagt ikke mulighet til det. Maten blir servert, og naturlige behov blir ikke tatt hensyn til.

Blåreven er en fjellrev. Fjell? Altså ikke bur-rev… Fjellreven lever naturlig i enorme revir, og hiene er gjerne på nærmere 400  m². På en pelsdyrfarm lever de i et bur på rundt 1,2 m²

Dyrets eget valg ville altså være på opp mot 400 m² - mens de på farmene får 1,2 m². Er det noen som ikke ser galskapen i det?

Sølvreven er en variant av rødreven. Nok en jeger som i naturen bor over store områder, men som tvinges til å bo i et lite bur tett på artsfrender, uten mulighet for naturlig atferd.

Det er i 2017 ikke lenger mulig å argumentere med at dyr ikke har følelser. Det finnes i dag mye forsking som forteller oss at dyr føler smerte, frykt, glede, apati, osv. Mye det samme som oss mennesker.

Argumenter som går på at dyr kun reagere på instinkt er utdatert og allmennt kjent, feil. Dokumentasjon er lett tilgjengelig for allmenheten – også for politikere og pelsdyroppdrettere.

Men instinkter er viktig for å overleve, mennesker reagerer også mye på instinkt. Om et tre velter i min retning så hopper jeg instinktivt unna. Om en mann kommer etter meg med en hevet øks så flykter jeg. Jeg tenker meg ikke om, jeg handler instinktivt. Frykten jeg føle er ikke mindre reell av den grunn! Instinkt er derfor ikke noe argument for å pine dyr, da instinktene henger tett sammen med følelser. Instinktivt ville dyrene ha flyktet fra livet de lever i bur. De ville ikke ha tenkt seg om. Men, har de den muligheten?

Men, hvordan kan vi vite at dyrene på pelsdyrfarmen ikke har det bra? De får jo mat, de skjermes mot vær og vind. Hvordan kan vi lett forstå at de føler angst, apati, smerter og ulike former for ubehag?

Kunnskapen om dyrenes naturlige behov sammenlignet med behovene de får stilt i en pelsdyrfarm, og atferden de der viser sammenlignet med atferd i naturen burde være bevis nok.

De mest tydelige tegnene på aggresjon, frustrasjon og frykt er selvsagt den mest synlige, som selvskading og skading av artsfrender. Det er for eksempel ikke uvanlig at en mor dreper sine egne valper. Men like viktig er det å legge merke til dyr som viser apati, eller stereotypisk atferd, som for eksempel å gå i en evig sirkel.

Hva med glede? Det er en følelse som både rev og mink viser i naturen. Selv dyr som lever i ensomhet kan leke og vise glede i voksen alder. Mink leker mye likt med katter, med gjenstander og med hopp og sprett. Hva med valper som fra naturen av skal leke og utforske? Hvor lett er det å leke og utforske i et lite nettingbur? Nesten umulig vil jeg tro, og risikoen for å skade seg er stor når underlaget er netting som labber og klør kan sette seg fast i – og området de kan leke på kun er på ca. 2 m².

Pelsdyroppdrett er en næring som produserer et totalt unødvendig produkt ved å påføre forsvarsløse dyr enorme lidelser. Fra fødsel til død. Det må stoppes nå!

Fotograf: Chris Calvert

Fotograf: Chris Calvert

Bob - en dødsdømt hund

Foto: NOAH

Blandingshunden Bob ble for andre gang dømt til avlivning da saken hans ble anket til Borgarting Lagmannsrett.

Det klart straffbare i saken om Bob var at Bob ble forlatt alene på beferdet sted, rett ved inngangen til en burgerrestaurant. Det ble også vedkommende bøtlagt for.

Vedkommende som hadde Bob med seg brukte lengre tid inne enn forventet, og det er sannsynlig at Bob opplevde situasjonen som stressende. Da han skvatt av en mann som passerte hurtig rett forbi, skal han ha nappet ham i buksebenet. Mannen oppfattet ikke situasjonen som farlig, han sier at de skvatt like mye begge to. Politiet som har krevd Bob avlivet og som så episoden, sier derimot at de oppfattet mannen som svært redd..

Da vedkommende som luftet Bob kom ut fra restauranten måtte han, med bevæpnet politi som tilskuere, gå bortover gaten. Jeg kan tydelig tenke meg stresset vedkommende følte, og som også Bob trolig følte på. Resultatet var at Bob hoppet mot en forbipasserende barnevogn og deretter mot en forbipasserende dame. Beskrivelsen av hvordan dette skjedde spriker fra politiets forklaring til hva andre sier. Aggresjon eller ivrig hilsning. Damen fikk en skramme, trolig av en klo, men det vites ikke om det var en rift fra en klo eller en tann.  

Bobs historie ligger tilgjengelig på facebooksiden https://www.facebook.com/hjelphundenbob/  

NOAH for dyrs rettigheter har også beskrevet hendelsesforløpet her:
http://www.dyrsrettigheter.no/kjaeledyrindustri/hundehold/hunden-bob/

Dommen er offentlig, og kan leses av dem som ønsker det.

Jeg tror mange hunder ville ha reagert med stress i situasjonen Bob ble utsatt for. Hunder skal ikke etterlates alene på beferdet sted, og Bob er en stor hund som klart kan virke skremmende når han hopper mot folk.  Dessverre var han denne dagen på tur med en person som ikke kjente ham godt, og han ble utsatt for en situasjon som trolig gjorde ham stresset. Hadde han vært aggressiv og hadde han villet skade, da hadde resultatet vært langt verre enn det som beskrives her, også beskrivelsen som kommer fra politiet.

I de åtte årene før episoden i 2015 har ingen noe negativt å utsette på Bob. De to årene han har stått på kennel har han i følge kenneleieren vært en kosete hund som oppfører seg helt eksemplarisk, og hun har ikke hatt betenkeligheter med å la unge jenter ta ham med ut på tur.

I to atferdstester utført av to ulike hundesakskyndige viser han seg som en trygg og vennlig hund. Veterinæren som har undersøkt ham beskriver ham som tillitsfull og vennlig.

I dommen står det blant annet: «De senere testene av Bob som er foretatt av de to atferdskonsulentene, kan ikke tillegges særlig vekt i denne sammenheng. Testene ble foretatt i trygge omgivelser, ikke i beferdede områder, og testpersonene tok ikke de tidligere hendelsene i betraktning.»

Jeg foretok den andre testen av Bob. POD hadde satt et absolutt krav om at testen ikke skulle foregå på et beferdet område. I tillegg hadde de satt et maksantall personer som skulle være med på atferdstesen. For meg var det da kun mulig å ha med en figurant som var ukjent for Bob, og altså umulig å få til en situasjon som kunne ligne den han var blitt utsatt for. 

I testen er det allikevel en fremmed person som dukker plutselig opp, som løper forbi ham osv. Han blir også testet i forhold til truende og unaturlig menneskelig adferd. Underveis til testområdet passerte Bob (ført av politet) tett på en voksen med et barn på 7-8 år. Bob ignorerte de to, som jo også var to tilfeldig ukjente.

Men, mitt spørsmål er: Hvordan kan POD legge føringer for hvor og hvordan testen kan gjennomføres, når de selv er involvert i saken? Jeg er enig i at en test som dette ikke skal gjøres i beferdet område, men ved å legge begrensninger for hvor mange mennesker som kan være til stede hindres de hundesakkyndige i å kunne utføre testen mer realistisk.

Foto: NOAH. Fra testen: Bob valgte bort en løpende person til fordel for en ball som lå på området.

Blir Bob avlivet som følge av noen episoder som skjedde en dag for 2 år siden, og som beskrives totalt ulikt av dem som var til stede, da er det en trussel mot alle hunder i Norge. Også mine. 

De er glade og menneskekjære hunder – og de kan hoppe på folk i pur glede. Den minste kan også si ifra med lyd når hun for eksempel tror hun kommer til å bli tråkket på av noen som plutselig er for nær. Jeg kjenner hundene min, og jeg er mitt ansvar bevisst, men noen garanti har man aldri når man forholder seg til levende individer. 

Mange hundeeiere gjør som Bobs eier, de lar venner lufte hunden for seg. Eller de kjenner ikke til lovverket og det store ansvaret de har. Har man en snill hund så tror man jo aldri at man kan komme opp i et mareritt som det Bobs eier nå er i, og har opplevd i over 2 år.

Jeg er fortsatt overbevist om at Bob er en vennlig og trygg hund – men jeg vil svært gjerne få lov til å utføre en ny test med langt flere mennesker som er ukjente for Bob.

NOAHs video om fra dagen Bob ble testet:

https://www.facebook.com/dyrsrettigheter/videos/10155734740594509/

Summer camp i Viborg, Danmark

Årets happening i Kreativ Lydighet for Müsli og meg i år var tur til Danmark for å dømme og ikke minst, for å delta på Freestylecamp hos InDog Elitecenter i Viborg, Danmark.
Jeg noterte i fleng, men ser at enkelte ting er blitt usammenhengende og ikke alt jeg forstår helt selv. Det gikk nok litt fort. Men, her er et lite referat og litt tanker rundt Müslis og mine prestasjoner disse dagene, og ikke minst refleksjoner over hvordan vi bør jobbe videre.

Konkurranse, Søndag 30.7.17:

29. og 30. juli var det internasjonalt stevne med dommere og deltakere fra mangel land. Jeg dømte Heelwork og Freestyle kl. 2 lørdagen. Jeg hadde med meg dommeraspiranter ved dømmingen. Måten det ble gjort på var at vi fikk ett ekstra minutt til å notere på etter hver ekvipasje, og to minutter til å diskutere med dommeraspiranten. Ulikt vårt system i Norge, der vi går gjennom bedømmingen, alle dommere og aspiranter, etter at alle klasser er ferdig. 

Jeg tror kanskje jeg foretrekker den danske metoden, da man fortsatt husker godt hva man har sett og hvorfor man har dømt som man har gjort. 

De to aspirantene jeg hadde med meg skulle snart ta sin eksamen, de var svært dyktige og hadde gode begrunnelser for sine poeng. Vi var stort sett ganske enige.

Fra Norge var vi 2 stykker som dømte hver våre klasser, Ellen Christensen og jeg. Ellen deltok også i Heelwork kl. 2, der hun ble nr 3. Første plass tok Jules O’Dwyer og Emmy Simonsen tok andre plassen. Høyt nivå på klassen med andre ord!

Størst WOW faktor hadde Lucka Plevova sitt program. Jeg filmet ikke, men hun deltok på programmet på Cruft tidligere i år - så da kan dere ta en titt her:

Jeg var i Danmark med familien, så fredagen hadde jeg forpliktelser overfor dem. Dømte to klasser (HTM2 og Freestyle2) fikk sett et par klasser, og dro så til sommerhuset for en fredelig ettermiddag med familien.

Summercamp:

Uken etter var det ulike kurs hver dag. Hallen var delt i 3 og i hver del var det en aktivitet. Jeg deltok 4 dager, 3 med hund og 1 uten.

Jeg lærte nye metoder for innlæring – metoder som forhåpentligvis vil bedre Müsli og mitt samarbeid på banen, og forbedre utførelsen vår sammen. 

Mandag 31.7.17 var jeg på kurs med Jules O’Dvyer fra Storbritannia. Stikkord hos henne var å bygge opp freestyleøvelsene systematisk og ryddig.
Her kan dere se en film av henne i Britan Got Talent (som hun vant):

Litt stikkord fra dagen: 

Fart kommer med forståelse. Kontroll og forståelse først, deretter tempo. 

For å styrke valpen mentalt, sett den bort til venner en uke eller to flere ganger i løpet av de første 5 mnd. Ikke for at den skal trenes, men at den skal takle stresset ved å bli satt bort.
Hunden skal ha regler og retningslinjer – struktur.

Når du skal trene, lag en plan. Ha en agenda. Sørg for å fullføre planen. Og her feiler jeg nok jeg en del. Jeg har mange påbegynte treningsprosjekt som aldri fullføres 😳 

Ankerposisjon: En ankerposisjon er en belønningsplass for hunden og en kontrollposisjon for deg. Det er en posisjon tett på deg, som for eksempel fot. Man kan ha flere ankerposisjoner. 

Klikker brukes KUN ved innlæring. Bruk også stemme og stryk hunden for å lære den å takle og sette pris på berøring. Bruk sakte belønning for utagerende hunder.

Øvelser vi jobbet med: Rundt gjenstand (kjegle). Müsli litt uoppmerksom først, deretter brilliant selv om annen ukjent BC jobbet samtidig med henne. Ulike avslutninger etter øvelsen – belønning ved avslutningen – ankerposisjon.

Fot (posisjon 1) og Five (posisjon 5) og front (hodet mot fører) og bytte mellom de tre. Samt fra fri hund i bånd og inn i posisjon. En fot frem når man leder inn i front. Belønning når posisjonen er helt riktig. I starten bruke godbit for å lede inn i riktig posisjon. Müsli hadde ingen problemer med dette, for henne var utfordringen å ikke kikke rundt seg på de andre hundene, men stort sett så var det veldig bra.

Halte: Hunden ved siden i fot posisjon. Ta ned hånden over hunden og bak albueleddet på ytterste fremfot. Når hunden løfter foten, klikk og belønn. Når hunden lett løfter labben ved at man senker hånden, da er man ved neste skritt som er å hoppe ett skritt fremover med foten oppe. De første gangene med ny støtte på labben, men gradvis minske støtten til nesten kun en labb-håndtarget. Deretter fjerne hånden. I starten anbefalte Jules at man beveger seg i sirkel med hunden da det er enklest for hunden.  Kommando allerede når hunden forstår første del av øvelsen. Müsli var her den beste av hundene, og ble brukt som demohund på del to av øvelsen.

Sirkle rundt fører i stor sirkel: Jules begynner alltid å lære inn stor sirkel heller enn tett på fører. Man setter kjegler tett i en sirkel rundt fører. Med armen leder man hunden rundt sirkelen. Når hunden er dyktig utvider man sirkelen, deretter fjerner man kjegler helt til det kun er 4 hjørnekjegler. Når man er kommet dit legger man inn små papp sirkler mellom kjeglene, fjerner så kjeglene og til slutt fjerne pappbitene. Kun en hund fikk hjelp for å demonstrere stegene. Ingen kommentar på Müslis jobb, annnet enn at det var ok å utvide. Avsluttet med firkant da jeg ikke hadde pappbiter – samt at jeg avslutte mens hun var dyktig og før hun gikk lei. Hun hadde holdt på ganske lenge. 

Tips var at hunden aldri skulle komme inn og få belønning. Man skulle alltid belønning ute hos hunden. Jules anbefaler at man ofte legger på andre øvelser der ute – eller på vei inn.

Slalåm: Belønn alltid ved foten – en tett øvelse

Labb over snuten: Bruk en liten klype heller enn tape. Fest den løst i pelsen på snuten. Hunden vil da ta labben opp for å fjerne klypen, og du har et startpunkt. Etter å ha brukt klypa noen ganger bare trykke på stedet der klypa satt. 

Dette er en øvelse Müsli kan (kommando Trump), så jeg jobbet med å utvide tiden hun holder labben over snuten.

Ønsker du labben over hodet/bak øret så er det der klypen settes. I pelsen.

Salto: Hunden hopper opp på førers kropp og tar salto vekk.
Sitt på en stol og lokk hunden opp på fanget mens beinet ditt på den siden hunden skal hoppe opp er senket. Hev foten til normalposisjon når hunden har hoppet opp. Godbit for hoppet, bytt godbithånd og snu hunden og led den ned på samme side som den kom opp (senke foten samtidig, åpne og lukke med samme fot) – godbit. Hunden må da snu rundt på fanget og hoppe ned. 

Etter hvert slutter du å fore på fanget, bare nede.

Neste steg er å støtte seg opp mot en vegg mens du inntar «sitte» posisjon og gjør det samme som over. Belønn kun når hunden hopper riktig ned. Hjelp til med en hånd på hundens lyske. 

Maks 10 minutters trening, da det er slitsomt for hundene.

Müsli var dyktig første dagen. Hun jobbet uten bånd og var lite påvirket av hunder og omgivelser. Hun bjeffet litt på en glassdør som det skinte litt gjennom, men det gikk raskt over. Vi droppet siste øvelsen som var salto, da Müsli var sliten og helst bare ville være i teltet sitt.  

På slike kurs dukker det alltid opp ting man ikke er enig i. På kurset med Jules var det «problemhud» trening den første timen av kurset. Det var ikke planlagt, men første hunden som skulle prøve seg hadde problemer i forhold til utagering på andre hunder og skulle derfor jobbe alene. Den begynte med å gjøre utfall hvorpå Jules fjernet selen dens og fikk på den et halsbånd. Hun brukte en helt time på rykking og herjing i/med halsbånd som var festet rett bak hundens ører for best mulig effekt. I «beste» Cesar Millan stil. Selv Tsj lyden dukket opp. Hun påsto at hun lærte hunden en lek: «GotYa» leken – dvs. Snu eller få et realt rykk i båndet. I følge Jules var ikke hunden stresset, fordi den tok godbiter. Hunden viste tydelige tegn på stress og redsel. Den kom seg ut av båndet et par ganger, strittet i mot, ville gjemme seg bak eier osv. Men, ja, den tok forsiktig i mot godbiter.
Der og da fungerte det, men langtidseffekten vet man ikke noe om. Både fysisk grunnet ekstremt mye rykking i halsbåndet og ikke minst, forholdet til eier dersom hun nå prøver å bruke samme metode. For problemet kommer garantert tilbake.

Vi var flere som reagerte på dette, men ingen av oss protesterte. Hadde det vært min hund hadde jeg tatt henne fra instruktøren.

Dagen etter var det en ny gjeng som trente med Jules. Da jobbet de mer individuelt med program og ellers hva den enkelte ønsket.

Tirsdag 1.8.17. Heelwork med Paulina Il’ina fra Russland

. 

Paulina hadde med seg tolk som tolket til engelsk. Det var deltakere fra flere langs, og det ble innimellom også tolket fra engelsk til nederlandsk. Russisk – Engelsk – Nederlandsk. Får håpe ikke altfor mye ble borte på veien

Det begynte med at vi skulle vise oss frem til musikk, en og en. Gufs fra fortiden. Jeg var nervøs, hadde ingen skikkelig plan. Müsli merket det, og LØP. Fysisk var hun nok også litt understimulert, da det både kvelden før og samme morgen kun ble en liten tur og ingen mulighet for å løpe løs. 

Overskuddet hennes og nervøsiteten min kom ut da vi skulle vise oss frem for Paulina. Müsli stakk. Raste rundt ringen før hun kom på innkalling. Jeg trodde vi var ferdig med den oppførselen – men det er tydelig at når jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre, da faller vi begge to sammen – og Müslis måte er å springe det av seg. Men, vi kom oss inn igjen og fikk vist frem litt øvelser 💪

Litt stikkord fra dagen: 

Paulina har et strengt treningssystem som hun alltid følger. Hun starter alltid med å lære hunden å jobbe hvor som helst og når som helst. Hun er også nøyer med den fysiske utviklingen til hunden for at den skal kunne utføre alle typer øvelser. 

Samtidig lærer hunden at den senere må jobbe fordi den liker å jobbe med fører, ikke for en ekstern belønning. Når hunden er ca 1,5 år gammel kan hunden jobbe 10 – 15 min i ringen uten belønning. Paulina bruker allikevel belønning i treningen. 

Førerens mentale sinnstilstand spiller en stor rolle.

Når eieren viser usikker atferd oppfatter hunden det. Føreren må alltid være sterk og ha selvtillit innvendig men være myk utvendig mot hunden. 

For å få selvtillit begynn treningen med små øvelser/oppgaver før de større/vanskeligere.

Samtidig som hun trener inn momentene, sakte, lærer hunden å jobbe for mindre og mindre godbiter. Jobber med små biter og korte økter om gangen. 

Heelwork: Alle øvelser er vanskelige for hunden. Hunden må huske på mange ting. Hodeposisjonen, posisjonen ved førers ben, hvor den skal se, samt tempo. Alt det trenes inn separat og gjerne på litt avstand.

Når hun begynner å trene er første øvelse sitt eller stå. Hunden skal stå på kommando – uten å bevege på beina til de får ny kommando.

Stå og sitt er viktige for å trene inn hodeposisjon. Hun vil at hunden alltid skal se på et punkt foran seg uten å endre posisjonen.

Hun forklarer hunden at den har bakben. Begynner å jobbe med bakbena ved hjelp av øvelser med fot-target/kloss.

Fra disse grunnøvelsene introduserer hun alle andre øvelser.

En av de viktigste øvelsene for hunden er å lære å følge targetstick. Den bruker hun så i innlæring av alle posisjoner. Paulina lærer inn fra starten av at belønningen kan komme litt senere.

Paulina bruker også hendene til å plassere hunden inn i posisjonen. Foretrekker å hjelpe, veldig sjelden bruker hun ren shaping. Hun kan bruke klikker når hunden gjør det raskt og bra, men det er sjelden at hun gjør det. 

System på hvordan hun bruker hendene:

Håndbevegelser forklarer hunden hvordan den skal komme inn i ulike øvelser. 

F.eks. Sitt: belønner når den sitter, forklarer hunden hva det heter det den gjør. Belønner en stund i posisjonen mens hun gjentar øvelsene navn, som f.eks. i sitt.

Foto: Emmy Marie Simonsen

Eget håndsignal for sitt. Setter så på muntlig kommando samtidig med håndsignal. 

Når hunden ikke utfører øvelsen, hjelp den med hånden uten å gjenta muntlig signal. Dette kan også hjelpe føreren til å få bedre selvtillit ved å hvite hvordan man skal håndtere situasjonen.

Etter hvert skal øvelsene fungere kun på muntlig kommando. Med hjelp av muntlig signal kan hun da sette på nye håndbevegelser til øvelsene. Håndsignaler i et program er derfor ikke åpenbare for dem som ser på.

Hunden skal konsentrere seg om øvelsene og ikke fører når den jobber i et program. Heelwork øvelser må skje uten øyekontakt.

Ved «sitt» f.eks. er det bedre å se på hudens bakdel enn på øynene. Gjelder alt i heelwork. 

Paulina lærer hunden å treffe enden av targetsticken og å holde snuten på. Ikke bare touche. Da har Paulina sine øyne på targeten og ikke kontakt med hunden. Når hunden kan det – da kan hun velge å se på hunden. Hodeposisjon og vendinger må trenes inn med targetstick. Trenes først på avstand for å kunne observere hele hunden. Da ser hun hvilke korreksjoner hun må gjøre. Jobber alt i rett linje, aldri sirkler. Det er for å lære hunden å være rett og ikke snu på hodet. Om hunden stadig snur på hodet vil den før eller siden skli ut med bakparten. Det fører til at hunden alltid er litt sen og henger etter. Fører begynner da å bruke hånden til å hjelpe hunden i posisjon.

Rygge ved førers side vil for eksempel skli ut når hodet er vinklet. 

Først må du lære å selv gå i en rett line. Paulina bruker targetstikk for at hendene skal være fri til andre ting. Hånden nær hunden skal alltid være fri til å danse.

Førers Kne blir hundens 2. fokuspunkt..Targetsticen som holdes i hånden lengst vekk fra hunden føres sakte opp og over kroppen til fører og hundens hode forblir i posisjon.

Rygge med fører: Først forklare hunden hvordan den skal rygge korrekt. Med en gang den kan rygge korrekt lærer man det inn, også her med targetstick. Hunden vet ved hjelp av targetstick hvor nesen skal være, den kan rygge, og følger foten.

Når man rygger med targetstick skal man bruk gode, rolige skritt. Hunden skal ikke misforstå med at et triks begynner.

Sidebevegelser:  Front, hunden har fremføttene på target. Begynner å sirkle, og hunden beholder alltid samme frontposisjon. Front skal være perfekt. 

Neste skritt er med targetstick. Begynner sidebevegelsene med hundens hodet ved utsiden av førers høyre fot for å kunne se hundens rygg. Kontroll på hodet med targetsticken og kan forkusere på ryggen. Hunden går automatisk sidelengs når hun flytter seg sidelengs da den vet at snuten skal være på targetsticken.

Først når hunden får det til perfekt med targetstick, da tar hun sidesteg uten targetstikk. 

Ved vendinger heves targeten noe for at hunden skal utføre bedre vendinger med høyere løftet hode.

Når du har et fint hurtig tempo og du vil at hunden skal minske farten ta targeten litt opp og energien som var fremover blir redirigert oppover. Hunden vil da minske farten men har høye traveskritt.

For å hjelpe hunden, bruk også kroppen, hoften. Bytte posisjon mot fører – vrikke inn/vekk fra hunden med hoften. Fra 1 til 7 – kan også ha  target som fremføttene kan stå på.

Ved skifte av posisjoner i programmet, hunden skal treffe fører fysisk for at fører vet hunden er i posisjon og ikke alltid må se på hunden.

Er hundens fremlabber parallelle vil resten av kroppen også være parallell. Vrir den på kroppen vil fremlabbene også flytte seg.

Paulina bryter hundens uoppmerksomhet med godbit, men godbiten leveres først etter at hunden har utført en øvelse. Kan også avbryte ved å ta på hunden.

Müsli: Müsli viser at mye mangler i vanskelige settinger og når jeg er usikker, så i starten var hun veldig uoppmerksom. I første runde jobbet jeg med fotposisjonen. Müsli i stå og jeg stilte meg i posisjonen. Begynte å fore på der hodet skal være. Selv det var vanskelig. Jeg er tydeligvis sløv med posisjonen, da jeg hadde problemer med å fore på nøyaktig riktig sted. Det endte med at Paulina holdt en penn som targetstick for meg der jeg skulle gi godbiten ;-) Hunden skal holde hodet høyt, og derfor forer man mye i starten for å jobbe med muskler og utholdenhet. Gradvis gi mindre og mindre belønning. 

I neste runden begynte jeg med target-trening fra grunnen av. Paulina vil at man alltid skal jobbe på en linje, ikke i sirkel. Om man vender ved belønning, vende utover – ikke innover. Det er for å unngå at man får en skeiv hund. Ved sirkler skal hunden berøre target før den sirkler. Må prøve at hun har snuten på targeten når hun snurrer.

Det første man gjør er å lære hunden å holde snuten i ro på targetstikken uten å flytte andre kroppsdeler før man bruker den i posisjonsarbeide. Posisjoner først på avstand – men man kan gjøre det parallelt med å sitte, stå etc korrekt. 

Müsli hadde noen ok økter, men var sliten og ville helst være i buret. Hun lot seg også lett distrahere av insekter; mye fluesnapping.

Paulina har pyrre selv og hadde sansen for Müsl. Generelt mange hyggelige kommentarer på hvor fin Müsli er 💖 

Jobbe opp fokus med forstyrrelser (som godbiter på bakken)

Gjøre en enkel øvelse, fore i front, flere enkle øvelser, fore i front. Hele tiden i bevegelse – mye godbiter i hendene. Forstyrrelser faller trolig fra hendene pga mengden mat i hendene. Lære hundene at belønningen kommer fra deg og ikke fra bakken. Hunden skal tro at du alltid har godbiter på seg, men skal aldri vite hvor godbiten er.

2.8.17 med Lucka Plevova

Første dagen med Lucka var jeg observatør. Ble så fasinert at jeg meldte meg på en dag til, med hund. Lucka ville lære oss en litt annerledes treningsmetode enn det de fleste bruker. Jachi’s metode (hennes svigerfars metode), lagd for hans freesbee hund.

Først og fremst skal man slutte med AHO: AHO er noe noe de aller fleste gjør i hundetreningen og konkuranser. Vi jobber for å få kommando og reaksjon i ett. Som å si grip samtidig med at man kaster. Ved Jachi's metode skal man først si grip, deretter kaste. Mottaker får da tid til å forberede seg.  

Hvordan kan man unngå AHO? Hunden må vite hva som kommer som neste øvelse. Kommando, så utføre.

Bjeffing er ofte et resultat av AHO frustrasjon. AHO betyr dum på japansk 😉.

En annen grunn til å bruke denne metoden er at på konkurranser med høy musikk hører ikke hunden den muntlige kommandoen, der vil det gjøre det enklere for hunden å ha et kroppssignal som kommer etter det muntlige signalet.

Første dagen hadde deltakerne med hund en balløvelse – de satt i sirkel og to gir kommando og kaster ball når Lucka sier Go. Når det tempo ble høyt tempo ble det problematisk. Når det ble endret til kommando først, deretter kastebevegelsen - da fikk de tid til å forberede seg og fikk tatt i mot ballen.

Gi hunden tid til å puste. Muntlig signal så kroppsbevegelse.  Hunden konsentrerer seg – venter på kroppssignal.

Dersom hunden utfører øvelsen før kroppssignal, stopper hunden rolig for så å gi kroppssignalet (uten først å gi ny kommando)

Trening med hundene: snurre/danse. Hundene som lagde lyd sluttet å pipe når de  måtte vente litt på tegnet.

Unngå å gjenta kommandoene flere ganger. Om hunden snur på hodet mellom signal og kroppssignal, ikke belønn etter øvelsen. Mangel på fokus.

Slalåm – ikke prøv å gå over hunden. Sørg for at hunden går hele veien før du flytter foten.

Timing på kommando uhyre viktig ut i fra om hunden er rask eller treg.

En kommando for slalåm, ikke ny kommando for hvert skritt. Enkelte øvelser, som snurre, kan du gjenta, men gjør det før øvelsen er helt ferdig – fordi den repeterer en øvelse, ikke en som fortsetter.

Forstyrrelsestrening uhyre viktig. Variere steder. Også nyinnlæring på vanskelige steder.

Nyinnlæring med god timing. Rask belønning. Maks 1 sekund mellom markør (klikk) og godbit. Belønne på avstand – kan si Yes og gå til hunden og belønne. Ok frir ut, så man kan si Yes (klikk osv), Ok og kaste.

Metoden er bra for hunder som bjeffer, de må konsentrere seg.

Jobbe med rolig hund. Ikke belønne uro.

Clear training.

Et godt forhold til hunden er grunnlaget. Motivasjonen er mennesket. I starten, får kun leke med belønningen i føres hånd – ikke leke som ligger på bakken. Tilsvarende med godbiter.

Lucka bruker stemmkorreksjon når hunden stikker osv. Fortelle hva du ikke liker, belønne det du liker.

Mange av hundene har problemer fordi de ikke forstår triksene helt. Det er viktig å lære hele triksene – hunden blir usikker. F.eks. Müsli i slalåm.

Slalåm trening fra front en fot om gangen. Hele sirkelen før belønning. Deretter i 8 tall. Belønne fart.

Lederskapsteori. Aldri følge hundens ledelse – personen leder alltid.

Kontakttrening. Hendene ved siden med godbiter. Hunden sitter. Enklere å se på fører sittende. Gradvis øke tiden hunden sitter der. Etter hvert heve hendene. Etter hvert heve dem opp og ned. 

Deretter, begynne å røre på seg, hendene nede igjen. Små skritt i starten. Bra belønning når miljøet er vanseklig! Bruk stemmen godt!

Kondisjonering av hunden:

Viktig med muskulatur. Front, rygg og hofter. Bra mat – løpe og trekke. Variere maten i skålen ut i fra hvor mye trening hunden får.

Fører:

Lucka snakket også om hvor viktig det er å tenke på egne skritt, og trene til musikken. Variasjon i skrittene. Sidesteg uten å bevege skuldrene.

Husk også på hodeposisjonen til fører, elegant. Håret bort fra ansiktet. Håret skal passe til rutinen, men ikke være distraherende for publikum/dommere.

Vær original med props, mange gjør samme ting.

Lek med rekvisittene – smil!! Kontakt med publikum. 

Bra kostyme: passe hunden. Ikke svarte bukser til svart hund. Bra materiale, ikke treningsklær eller hjemmeklær. Ikke bruk skjørt – publikum venter på ulykker. Kort skjørt over bukse,ok. Ikke vis hud. Litt løs bukse, men ikke veldig vid nederst da den kommer i veien for hunden.

Nybegynner – ha enklere kostyme. Ikke legg forventingen til publikum høyere enn du klare rå innfri. Balansere kostymet til nivået. Bruk langermet, ikke vis hud.  

Sko: Ikke høye heler – kan skade hunden. Fine sokker, eller fine myke sko som passer kostymet. Lucka har ikke sansen for moten som er nå, med at fører er barbent. Barbent tar også fokus fra hunden, tørre hæler, møkkete føtter osv... 

Passe til hunden. "Nice, smart, not big – with shoes"

Trening uten hund:

Vi jobbet med å gå til musikk og endre steg og retning hver gang musikken endret seg. Vi jobbet med rekvistter, og å bruke fantasien i bruk av rekvisittene til musikk.
Vi jobbet med å trene hverandre - få følelse med hvor tydelige vi må være for at hundene skal forstå hva vi vil.

Vi gikk programmene våre uten musikk for så å få musikke satt på ett eller annet sted i programmet og måtte vite hvor vi var. Jeg klarte det første gang, feilet andre... Bare å trene på det!

Müsli: Øvelsene uten AHO gikk supert. Hun trengte ikke mange repetisjonene før hun forsto det.

Når vi skulle jobbe til musikk ble det litt vanskligere, og Lucka registrerte at Müsli var nervøs da vi skulle begynne å jobbe. Gjesper FØR hun stikker for å løpe. 

Dette løste vi ved at Müsli lå i buret, jeg vandret inn i ringen - ga tegn til musikk og satte så opp tempo , kalte på Müsli og var i gang. Først bare tempo - stå - rygge - super belønning, deretter utvidet med et par øvelser til. Siste gangen ville ikke Müsli tilbake i buret, bra tegn :-)  

Må trene en del slik fremover. Gjerne noen som holder henne – jeg går inn, kaller henne og rett i øvelser.

Vi brukte musikken jeg har tenkt å bruke i freestyle, og fikk bekreftelse fra Lucka at den kan være ok for Müsli og meg 😊

.......................................................................

Tanker til slutt

3 vidt forskjellige instruktører, men alle i toppnivå i sporten vår. Første kursdag med Jules var det jeg lærte minst av, da det var innlæring av øvelser. Ganske basic øvelser, og om de ikke sitter 100%, så er det ting vi har jobbet med – og med tilsvarende metoder som det hun brukte. Eneste øvelsen jeg ikke har trent på før av dem vi gikk gjennom er Salto. Den jobbet jeg heller ikke med på kurset.

Müsli og jeg fungerte best på kurset med Jules. Trolig fordi alt var enkelt og greit. Jeg var trygg og selvsikker, noe Müsli også oppfattet. I tillegg var det første dagen, og Müsli var ennå ikke blitt mentalt sliten.

Luckas og Paulinas kurs var begge utfordrende for meg og snuppa mi. Vi måtte begynne med å vise oss frem, og vi skulle lære nye treningsmetoder. Jeg var nervøs, Müsli senest det, samt var begynt å bli sliten. Vi trengte derfor begge tid på å bli varme i trøya og klare å prestere. Men, det klarte vi – og vi hadde noen gode treningsøkter med instruktørene. 

Den som rota det mest til med Paulina var meg, ikke Müsli. Tenke på hvordan jeg står, hvordan og hvor jeg holder targetsticken, hvor Müslis hode er når jeg gir belønningen osv. osv. På tide å trene mer foran speilet!!

På Luckas kurs følte jeg selv at jeg etter hvert presterte bra og resultatene viste seg også da Müsli presterte bedre og bedre utover dagen. 

Jeg har fått ulike ideer og innfallsvinkler til treningen fremover og har notert meg noen stikkord til hva jeg skal fokusere på fremover.

Jachi’s metode  er nok bra for Müsli og meg.Jeg må klare å strukturere meg selv, kommandoer og tegn. Det tror jeg vil gjøre Müsli tryggere i øvelsene og programmene.

Fiksing og nyinnlæring av Heelworkposisjonene med targetstick. Kjøpe inn ny targetstick med litt mindre kul på enden. Bruke speil! Snorrette posisjoner heretter? 

Trene mer med forstyrrelser, både alene på jordet og med andre. Selv om jeg trener alene, tenk ut forstyrrelser til hver eneste trening. Mat, leker, rafikk, hestene, Jack, innsekter osv.

Et av råden jeg fikk fra Lucka var at Müsli ikke skulle ha tilgang på hele huset, og at hun ikke skulle ha tilgang på meg. Slik skulle viljen hennes mot å jobbe, jobbe, jobbe med meg bygges opp.
Luckas egen hund var ekstremt PÅ hele tiden ute av buret. I buret var hennes og mannens hunder hele tiden aktive. Mye bjeffing, klaging og herjing for å komme seg ut. En del kjeft for å få dem stille. Når de ble luftet hang de i båndet.
Atferden de viste er nok en bivirkning av hundeholdet de har. Hundene får mye jobb og trening, men er ikke familiehunder som de fleste hunder i Skandinavia. Om det er prisen for å få hunder på hennes nivå så har jeg heldigvis ikke slike ambisjoner. De rent treningsmessige rådene jeg fikk fra instruktørene i helgen, spesielt Lucka og Paulina, er gull verdt og vil forhåpentligvis hjelpe meg og Müsli videre i Kreativ Lydighet - så får de andre rådene ligge.

Alt i alt supre kurs med hyggelige og enormt dyktige instruktører. Mange hyggelige og dyktige kursdeltakere på to- og fire ben. Møte med gamle kjente og nye kontakter 😄 Håper på gjentagelse til neste år.

konsultasjoner, kurs og planlegging fremover

Tirsdag 2.5. 2017

Dagens kunde var Alma, en ung storpuddel.
Alma skal på passeringskurs.
I dag har Almas eier lært å bruke klikkeren som en bro til belønningen, og Alma har lært om sladretrening.

Finnes det perfekte hundeeiere? Trolig ikke, men det finnes noen som er svært nær på å være det! Av og til har jeg gleden av å møte slike, og i dag hadde jeg besøk av en av dem :-) 
Ser frem til å følge Alma med eier videre!

Tusen takk til Widunn og Luna som var figuranter.

Jeg glemte å ta bilde av Alma, så bildet er et illustrasjonsbilde tatt fra en puddelside på nettet.

Onsdag 3.5.17

Onsdag var det kursavslutning for passeringskurset. Vi testet ut øvelsen med å gå og legge seg på teppet. Øvelsen gikk ut på at hundene skulle gå til teppet sitt når andre hunder nermet seg. Sitt eget trygge sted. Samtlige hunder og eiere var flinke. Deretter hadde vi en siste gjennomgang av "snu" øvelsen. Denne gangen nytt sted og ny figurant for hundene. Målet er at hundene på muntlig signal skal vende om og løpe motsatt retning sammen med eier. Det som gjør at eier gir signalet når vi trener er at hunden oppdager en trigger som plutselig dukker opp foran dem. Triggeren her var en hund. Samtlige klarte det fint - slakt bånd, ingen som trakk hunden med seg!

Til slutt gikk vi et par runder i Hokksund sentrum. Hundeeierne var da ute av komforsonen de ofte opplever på kurs, da de der møtte andre som også var ute med hundene - og som ikke var tilkallet av meg 😉

Vi opplevde absolutt ingen utfall - kjempebra. To tok ansvar og avsluttet før vi var helt ferdig. En hund var sliten pga varmen (endelig godt og varmt vårvær) og smerter i kroppen, og en hund ble raskt sliten pga nytt, utfordrende miljø.

Etterpå hadde vi avslutning med en liten oppsumering av kurset samt utdeling av kursbevis:

Det kan være slitsomt å vøre flink, så etter kurset dukket dette bildet opp i kursets facebook gruppe (lagt ut med tillatelse fra hundeeier 😊) med teksten "Takk for oss! 😁 Det tar visst på å være på kurs😂 nå er dagen over!":

Torsdag 4.5.17:

Dagens time ble avlyst grunnet syk hund.

Müsli og jeg hadde en liten treningsøkt med Vigdis og Bella i Drammen Hundepark, og på kvelden var det Skype Møte i Norsk Kennelklubs Sporthundkomite.

Hjemme har vi nå besøk av Nànock - en 10 år gammel Alaska Malamut. Snill og grei, men passer på maten sin. Noe Jack fikk vite da han kom over Nànock som hadde fått søk i hundegården mens Jack og Müsli var på tur. Hundene måtte skilles - og Jack satt igjen med litt vont i foten (det gikk over) og kraftig såret stolthet. Og vi tobeinte sørget for å unngå at slike situasjoner oppstår resten av tiden han var her. For stort sett er de firbente gode venner.

Fredag 5.7.17

Møte med Widunn og Silje som skal hjelpe til på kurs fremover. De skal være med på Barn og Hund kurset som er i august og Passeringskursene som går kontinuerlig. Frem mot sommeren får de opplæring i trening, instruksjon og belønningsteknikk. Gleder meg til å samarbeide med to fantastisk hyggelige damer!
Etter møtet var det trening med Hund i Fokus sin treningsgruppe. Fokus for dagen var Heelwork, og overgang mellom posisjoner.

Fremtidsplaner:

Jeg kommer fremover til å ha mindre kurs og mer tid til atferdskonsultasjoner. Det er der jeg har min spesialitet.

Passeringskursene forstsetter - da de henger tett sammen med atferdskonsultasjonene.

Sporkurs, Kantarellsøk, Kreativ Lydighet og Barn og Hund kommer jeg til å fortsette med. Helgekurs.

I tillegg så leker jeg med tanken på å ha litt webinarer - kanskje vil jeg ha noen små gratis smakebiter etter hvert, for å se om det er noe jeg trives med og som slår ann.

Hva tenker du, bruker du tid på å se på webinarer innen hund/atferd? 

Jack, 13 år og tenåring 7. mai.
Feiret med kiropraktisk behandling + en softis på hjemveien 💝

Müsli fikk selvsagt også is :-)