13. luke i adventskalenderen - oppfølger til luke 12.

Her er en huskeliste for barnefamilier som har planer om å få seg hund. Et aktuelt tema i disse dager 

Huskeregler for barn og hund.

Barn og hund har ikke samme språk; og misforståelser kan lett oppstå. Når jeg har med hunder på besøk til skoler, barnehager og SFO prøver jeg alltid å lære barna litt om hunders språk og atferd. Blant annet går vi gjennom følgene sett med regler:

1.   Gå aldri bort til en hund som står bundet uten eieren. Du kjenner ikke hunden og vet ikke om den er trygg eller redd.

2.   Spør alltid eier om å få hilse på hunden.

3.   Stå rolig og vent til hunden viser tegn til å ville hilse.

4.   Skal du klappe en hund, stryk hunden under haken, på brystet eller langs siden. Ikke bøy deg over og klapp den på hodet. Hunden kan bli redd deg. Er hunden liten og du føler deg trygg, sett deg ved siden av den heller enn å stå.

5.   Se på hunden med ansiktet litt mot siden. Ikke stirr den rett inn i øynene.

6.   Gå alltid rolig med hunder. Hvis du løper kan hunden tro at du vil leke og da vil den kunne jage deg.

7.   Kommer en fremmed hund mot deg; stå stille og hold armene ned langs siden. Snu deg med siden til hunden uten å se på den. Da hjelper du hunden til å slappe av og den vil sannsynligvis gå vekk fra deg.

8.   En hund som bjeffer er ikke alltid sint. En hund som logrer er ikke alltid vennlig. Overse hunden helt hvis du er i tvil.

9.   Gå aldri bort til en hund som spiser eller sover. Prøv aldri å ta fra hunden en pinne eller leke som den passer på. Hunden kan bli redd eller sint.

10.       Forstyrr ikke en hund som har lagt seg på plassen sin og/eller sover. Den vil sannsynligvis være i fred.

11. Hunder er IKKE kosebamser. Ikke alle hunder er gode lekekamerater. 

12. luke i adventskalenderen. Hund til jul...

Snart er det jul, og ønskelister er for lengst skrevet av unge håpefulle. Øverst på mange lister står det "hund". En hund er jo mindre enn en hest (som ofte står på samme liste..), så da velger man vel det minste av to onder. Eller?
En valp er så søt og god. Den vokser opp som barnets aller beste venn. Eller?

Hvert år omplasseres og avlives mengder av hunder som er blitt gitt som gave til ett barn. En søt liten valp er blitt en stor og uregjerlig halvvoksen hund. Selv om barnet sier at det elsker hunder, betyr ikke det at barnet er voksent og ansvarsfullt nok til å ta vare på et annet levende individ!
Hunder skal mates, luftes og trenes. På de daglige lufteturene kan selv den minste og elskeligste hunden komme opp i trøbbel.

Et barn bør ikke måtte konfronteres med møter med andres aggressive hunder som angriper barnets hund. Eller oppleve at egen hund skremmer naboens katt eller kanin, eller naboen selv… Hannhunder møter på tisper med løpetid og løpske tisper blir antastet av løse hannhunder – eller hannhunder holdt i bånd av et barn som ikke har styrken nok til å holde igjen. Et barn er ikke modent nok til å takle slike situasjoner. Barn flest har heller ikke selvdisiplin og tålmodighet nok til å fore, trene og ta seg av en hund. En hund er rett og slett ikke en bra gave til ett barn.

MEN, dersom foreldrene også ønsker seg hund og er innstilt på ansvaret og arbeidet det fører med seg, så kan en hund være en fantastisk fin gave til hele familien. Det er tross alt ett nytt familiemedlem som skal inkluderes i familien så hvorfor ikke gjøre det til en "gave" til samtlige?

Blir det hund til jul? Sørg for nøye planlegging. Riktig rase / type til det hundeholdet dere ønsker. En hund er ikke "bare en hund".

Kanskje er ikke julaften den rette dagen å ta valpen hjem? Valpen trenger ro i sitt nye hjem de første dagene, ikke voldsom støy og aktivitet. Sjekk med oppdretter om dere kan hente valpen i romjulen. Under treet kan det ligge et innpakket bilde av det lille nurket. Og husk, sørg for at dere ikke må forlate valpen alene hjemme den første tiden. Det tar måneder å trene en hund til å kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag!

11. luke i adventskalendere

For kr. 100,- Bruk Hundejordet så mye du vil  fra nå og ut juni 2016.

Beløpet betales inn på kontonr. 9365 20 21245.

Regler og åpningstider må følges, men det vil bli MYE åpent i 2016 :-)

Merk innbetalingen med "11. desember".

Hundejordet Facebook

og

Hundejordet hjemmeside

10. luke i adventskalenderen - smarte treningstips

Automatiske atferder - Lær hunden å ønske kontakt med deg for å oppnå goder.

•  Når hunden skal ut eller inne en dør – vent til hunden automatisk setter seg. La den så få gå ut/inn døren.

– Det samme gjelder grinder, porter etc.

• Når hunden er kommet gjennom døren/proten/grinden etc., vent til hunden tar kontakt før du begynner å gå videre.
– Ros og godbit kan med fordel brukes her.

• Når hunden skal få mat vent til den sitter før den får ”Vær så god”.
– Går den mot skålen, løft skålen opp og vent til den setter seg.
–  Ikke bruk ”Nei” eller annen form for korreksjon.
–  Ikke bruk ”sitt” eller annen kommando.

• Vi ønsker automatikk i sitt og kontakt i disse og lignende situasjoner – ikke at hunden skal være avhengig av kommando

Men, om du vil - velg gjerne stå eller dekk istedenfor sitt. Du kan også la eneste kriteriet være at hunden venter på tillatelse, uansett om den sitter, ligger eller står. Det viktige er at hunden etter hvert forstår at den må være rolig samt kontakte deg for å få aktivitet.

• Tren også på at det å ta av båndet utendørs fører til noe kult fra deg. Av med båndet – godbit eller lek, ikke kun frihet. Tar du av båndet uten å ofte tilby hunden en hyggelig aktivitet er sjansen stor for at hunden når den er løs velger å gå bort fra deg da du ikke er et morsomt alternativ.

• Når du tar på båndet igjen - god bit eller lek/morsom aktivitet. Å få på båndet skal ikke bety at nå er det slutt på moroa, men at nå skal eieren min og jeg finne på noe gøy sammen.
–  Hold på med det mens du er ute og går tur.
–  I starten kan du slippe linen og belønne, ta den opp og belønne osv.
–  Etter hvert går du over til å koble den av og på.

• Resultat: Heller enn å rase av gårde når båndet kobles av så snur hunden seg forventningsfullt mot deg J Kult?

Ønsker dere alle en god 10 desember!

Luke 9 i adventskalenderen - christmas tree

Ikke vær for strenge i dommen.... Altfor urolig eier, litt mye leding med hender og kropp - og kun to treningsøkter. En på låven og en inne i stua.
For noen uker siden har vi hatt et par økter med å gå rundt flagget du ser til høyre på filmen, så det var ikke helt nytt for snuppa.

Luke 8 i julekalendere, 2015: En oppfordring til deg med hunden som elsker mennesker :-)

Dagens luke er en oppfordring fra en eier av hoppende glade hunder til andre eiere av like hoppende glade hunder.
JOBB MED DET!

"Jeg er så glad for at hun liker mennesker, derfor vil jeg ikke gjøre noe med det".
Hvor ofte har jeg ikke hørt den setningen? Gjerne fra mennesker som tidligere har hatt engstelige hunder.



Tror du hunden blir redd eller aggressiv av å lære å hilse med alle 4 bena på bakken? Jeg lover deg, det blir den ikke!


Den blir om noe, på sikt, kanskje litt roligere. Det er vel greit i den settingen?

Hvorfor ikke la den hilse som den vil?

1. Mange mennesker er redd hunder, de blir ikke mindre redde av å bli hilst på av våre hyperenergiske vennlige hunder. faren for at en som i utgangspunktet ikke var redd blir redd er også til stede.
2. Hunder er ofte møkkete på labbene. Er det greit å sette fotavtrykk på folk?
3. Hunden kan velte personen den hilser på. 
4. Personen som blir hoppet på kan av ulike grunner (redd, irritert, sint...) sparke eller slå hunden din når den hilser for energisk. Da kan du på et blunk gå fra å ha en hund som elsker mennesker til å ha en hund som er engstelig for mennesker. Ikke moro! 

Alle de ovenforstående punktene gjelder også små hunder!

Så har du ikke tatt fatt i det ennå kan du bruke julen til å trene hunden din på høflig hilsatferd overfor mennesker.

Min første hund, Schamo, var den eneste hunden jeg har hatt som ikke har elsket alle mennesker. Deretter kom Litten, Jack og nå Müsli. Glade, ivrige hunder. Det har vært , og er, min jobb å trene dem til å hilse høflig. Med Müsli er jeg ikke i mål ennå - og er usikker på om jeg noen gang kommer helt i mål. Men det betyr ikke at hun får anledning til å hilse med å hoppe på folk.

I familien er vi konsekvente på at hun ikke får positiv oppmerksomhet før hun står, sitter eller ligger når vi kommer hjem. Når hun skal hilse på andre enn oss tre, da er det min jobb å sørge for at det skjer ordentlig.

En måte å jobbe hilsetrening på kan du se her i en video av Chirag Patel:

Og med det ønsker jeg dere alle en riktig god 8. desember :-)

(7. og) 16. luke i adventskalenderen, 2015

16. desember:

I dag kommer luke 7. i reprise.

Hund i Fokus sin flinke medhjelper, Cille Buin, er utdannet hundemassør. 

I dag er det Cille som kommer med et godt tilbud.

Hundemassasje til kr. 150,- 
Bestilling i dag - massasje for hunden over nyttår. 

Kontakt Cille I DAG, 16. desember, på mailadresse cillebox@hotmail.com for å avtale massasjetime etter nyttår. Eventuell kjøring kommer i tillegg til prisen.

Cille holder til i Skotselv i Buskerud.

6 luke i adventskalenderen, 2015

Hundejordet er et tilbud til Hundeeiere som ønsker et inngjerdet område å kunne trene på - eller å la hundene leke. Hundejordet er åpent året rundt så sant føret tillater det. Åpningstider ligger på jordets side på Facebook. Der ligger også filer med regler for bruk, samt pris for bruk av jordet.
Hundejordet finner du på Åssideveien 575, 3322 Fiskum. Ca. midt mellom Hokksund og Kongsberg.

Julekalender, 6. luke: 
For kr. 250,- Bruk Hundejordet så mye du vil (innen åpningstiden) fra nå og ut hele 2016.
Beløpet betales inn på kontonr. 9365 20 21245.

Merk innbetalingen med "6. desember".

5. luke, julekalender 2015

Teppet:

Lær hunden din å gå på teppet sitt. Teppet skal være et positivt sted å vente på. Og ja, det kan læres :-)

Her er starten på øvelsen:

Og her er videre trening og bruk:

Har du spørsmål til øvelsen, legg det i kommentarfeltet så skal jeg svare deg :-)

4. luke, Julekalender 2015

50% avslag på Epost konsultasjon

send påmelding med: 4. desember

Epostkonsultasjon/chat (facebook):

Ved epost eller chat-konsultasjon ønsker jeg at atferden, om mulig, filmes og at filmen sendes meg noen dager før rådgivningen starter.

En epostkonsultasjon inkluderer maksimum 10 eposter fra meg, eventuelt maksimum 2 timer med chat. I tillegg inkluderer den en skriftlig rapport med treningsprogram etter endt kommunikasjon, samt fri telefon og eposthjelp i ett år fremover.
Prisen før kalenderavslaget er kr. 1 750,- Pris 4. desember er kr. 850,-

NB: Betingelser:Etter at dato og tid for konsultasjonen er avtalt er påmeldingen til  e-post konsultasjonen bindende. Melder du deg av konsultasjonen må du allikevel betale. Unntak gis ved fremvisning av lege- eller veterinærattest som tilsier at kommunikasjonen ikke lar seg gjennomføre eller at hundens allmenntilstand gjør at trening ikke er aktuelt. 

En problemhund er en hund hvis atferd ikke svarer til eiers forventninger.

Problemene kan være så mangt:
Jakt, aggresjon ( mot eier, andre mennesker, andre hunder osv.); lydfobi, annen angst/redsel; stress; hjemme alene problemer, osv. 

Årsaken kan være mange: For høye forventninger, for lite trening, feil trening, for mye trening, negative opplevelser, arvelig osv. Listen kan bli uendelig.

Ofte er det fornuftig med en grundig undersøkelse hos veterinær før konsultasjonen. 
Finner veterinæren noe galt bør man ofte behandle hunden parallelt med treningen. I enkelte tilfeller kan behandling av sykdom/smerte være tilstrekkelig for å bedre atferden, og i andre tilfeller vil det være nødvendig med atferdsmodifiserende trening i tillegg til medisinsk behandling.

Påmelding

blogginnlegg fra hun som tapte, eller - en slags seiersblogg??

De siste par ukene har jeg vært søvnløs og sliten. Hatt migrene, vært dårlig i magen. I det hele tatt. Og, det har ikke vært pga. verdenssituasjonen, som det kanskje burde vært. Neida, det var pga den mikroskopiske, ubetydelige ørlille, veldig personlige problemstillingen, at jeg hadde meldt Müsli og meg på kl. 1 i freestyle.

Alt som kunne gå galt surret rundt i hodet på meg. Musikken hørtes hver natt høyere inni mitt hodet enn øresusen, og det sier litt. Så søvn, nei det ble det minimalt av.
Fornuftige folk spurte meg hva det verste som kunne skje var, og jeg svarte - at hun løper ut av ringen. Er det så farlig da, spurte de så - og nei, det er vel ikke det.. Men - liten hjelp i det når jeg ikke har kontroll over hodet og nervene.
Hvorfor melde seg på da, når det er så ille? Jo - fordi Müsli kan så mye og jeg egentlig har så lyst. Men samtidig så takler jeg dårlig å konkurrere.
Kanskje vi burde ha ventet litt til? Ja, men så få konkurranser som det er i Norge og så få ledige helger jeg har, så er neste mulighet trolig ikke før til sommeren igjen. Og det er lenge. Vi har startet to ganger i rekrutt, og vunnet begge gangene (publikums valg, ikke dommer bedømning).
Hovedproblemet vårt er mine nerver, og at Müsli er fryktelig opptatt av omgivelsene. Og eeeelsker å løpe!

"Har dere perfekte hunder liksom" fikk en kollega og jeg spørsmål om i går. Nei, svarte jeg. Den perfekte hunden finnes ikke :-) Ikke er jeg perfekt selv heller. I dag har min ikke perfekte hund og ikke perfekte meg konkurrert, og sånn gikk det...

BanevandringFotograf: Vigdis B. Larsen

Müsli og jeg var nr. 2 i vår klasse. Jeg hadde alliert meg med hyggelige Hanne som skulle ta vare på leken til Müsli og kaste den inn dersom jeg begynte å vinke febrilsk. Dvs., om noe gikk galt og jeg underveis valgte å trene med belønning. Det var jammen et lurt trekk av meg ;-)
Jeg går inn i ringen, Müsli går delvis ved min side, men hun skanner omgivelsene. Allerede da hadde jeg mistet litt "kontrollen" på snuppa mi..

Jeg gir tegn til musikkansvarlig - rett før snuppa melder seg ut
Fotograf: Vigdis B. Larsen

Vi inntar første posisjon, gir tegn til musikkansvarlig og musikken settes på. WHAT?? sier Müsli og ser mot der musikken kom fra, jeg ber om andre øvelse, WHAT??? sier Müsli og ser mot den musikkansvarlige og logrer glad. "HUN SER JAMMEN KUL UT DER HUN SITTER!!!" Raser bort til Ingrid som passer musikken, dukker fint under ringbåndet for å hilse. DISK!!
SVARTE tenker jeg, kaller henne tilbake, husker ikke om vi får til noe før hun tar nok en svingom, innenfor ringbåndene denne gangen. Jeg vinker febrilsk, som avtalt, får leken - kaller Müsli til meg igjen og trener. Trener og belønner, trener og belønner. Uten mål - men med mening. Og meningen var at å trene med meg er kult, å løpe rundt fører ingen steds hen (bortsett fra at for Müsli så er løping i seg selv kult/belønning...).
OG alternativet ville være å stappe henne i buret. Det "bra" med det ville vært en mulig læring i at å stikke fra moderen ikke lønner seg, men samtidig så ville også jeg fått en negativ opplevelse og trolig vært sur og demotivert etterpå.
Sånn det ble nå så hadde vi det faktisk litt gøy tross alt, begge to - og jeg avsluttet med ok humør heller enn å være sur og lei.

Avsluttet med et smil - og glad hund.
Fotograf: Eva Byrkjeland.

Så, det jeg sa var det verste som kunne skje - skjedde. Men, var det egentlig så farlig? Nei. Det verste som kunne skjedd vill vært om jeg tråkket på Müsli, snublet og falt over henne - eller om det hadde skjedd noe annet som ville ha gitt Müsli en negativ opplevelse av konkurransesettingen og kanskje ført til at vi aldri ville konkurrere igjen.

Vi fikk gode kommentarer ut i fra det lille vi fikk vist - jeg er klar for å fortsette treningen, og en dag skal vi klare det.
Jeg så på de som kom etter meg i klassen, og så mye bra. Men jeg så også at programmet Müsli og jeg har er godt nok - den dagen vi klarer å gjennomføre det. Øvelsene kan vi, programmet sitter på en god dag - men vi jobber ennå ikke bra nok sammen til at Müsli synes det er verdt å jobbe med meg i alle situasjoner med alle typer forstyrrelser. Vi har fortsatt en lang vei å gå, men vi er på vei!
Müsli er ung, hun er sunn og frisk - og jeg håper at hun skal være min treningspartner i mange år ennå. Vi har god tid :-)

----------------------------------------------------------------------------------
----------------------------------------------------------------------------------

Og vet dere hva, for noen uker tilbake stilte vi i Rally Lydighet kl. 1 og fikk førstepremiering ;-)

Jeg har en gjeterhund...

Jeg har en gjeterhund, en Pyreneisk gjeterhund. Og før forrige helg kunne jeg ingenting om gjeting. Nå kan jeg litt mer.
Tess Erngren ved GoodDog arrangerte Sheep camp ved Lemonsjøen i Vågå. Tess jobber selv med "positiv" hundetrening, så jeg tok sjansen på å melde meg på.
Det finnes nok helt klart instruktører som lærer bort gjeterhundtrening som tar hensyn til både hunder og sauer og som trener stort sett positivt, men ikke dem jeg har sett. Dere skjønner - det jeg tidligere har sett av gjeterhundtrening har vært mye brøling og denging av hunder. Stressa sauer og stressa/redde border collier.

Ørjan Halvorsen som driver Fjellgjeting ved Lemonsjøen i Vågå er den eneste i landet som er utdannet gjeterhundtrener for alle gjeterhundrasene. Og i følge Tess brukte han ikke straffebasert innlæring.
Det at han jobber med alle gjeterhundrasene var også positivt, da jeg har hørt at det kan være vanskelig å finne en gjeterhundinstruktør i Norge som "kan" min rase.

Sammenlignet med det jeg holder på med på mine kurs så var det forholdsvis brutalt, men sammenlignet med mange andre gjeterhundinstruktører så var det så vidt jeg vet ganske snilt. Ørjan leser hundene godt, så han gikk ikke over grensen for hva hundene tåler. Den ene hunden som var engstelig for ham fikk eieren trene med avstandsveiledning fra instruktøren.

Hundene som var på kurset var Müsli - Pyreneisk gjeterhund, Brask - Border Collie, Kinsey - Hvit gjeterhund, Mickey - bc/rottweiler/labrado, Dovre - Finsk lapphund.
Dovre hadde tatt kurset to ganger før, så han var noe erfaren. Kinsey hadde sauer hjemme, men de var lekekompiser. Han var ikke så opptatt av å gjete. Mickey hadde visstnok vist gjeterhund tendenser ute på tur med mor og far, mens Brask og Müsli var helt ferske i faget.

Fredag kvelden hadde vi teori der vi gikk gjennom rasene som var representert på kurset. Hvordan den enkelte skal jobbe. For det er forskjell mellom rasene.
BC er en hentende rase, alle de andre som var på kurset var drivende raser. Pyreneisk gjeterhunder er vandrere - de skal kunne gjete flokker på 3-400 dyr (vi prøvde oss på 6 sauer ;-)) over store avstander. De skal kunne gjete alt mulig, altså ikke bare sauer.
De skal slappe av når dyrene slapper av, og de skal drive sakte og rolig. De skal kunne dra ut 60 - 70 meter fra fører på hent. Liten rase med korte ben, så ikke rask nok til lange søk (hørte du det Müsli? Ikke rask og ikke lange søk...).
Kommandoer gjeterhunden bør kunne er høyre, venstre, sitt, fram. Bruker man stokk kan den være med å styre hunden samt at man lærer hunden at stokk over hodet betyr sitt, dunk i banken vende rundt, og peke mot hundens bog for å styre den.
Nå brukte ikke vi stokk, så dette var kun det jeg noterte under teorien - litt usikker på praksisen.

Det var himla varmt i helgen 27 - 30 grader i skyggen. De 6 sauene måtte tas hensyn til, og hundene selvsagt, så lørdagen trente vi fra 08:00 - 11:00 og så fra 21:00-24:00

Venter på tur - og ser på hverandre.
Fotograf Marianne Roll

2 økter per hund hver gang.
Vi jobbet med hundene i bånd. Langline (longeringsline) festet i halsbåndet. Bortsett fra den hvite gjeterhunden. Den var løs fra starten av om ikke jeg husker feil.

Fotograf Marianne Roll

Jeg ville ha foretrukket å bruke sele, men Ørjan insisterte på halsbånd da han mener man da har bedre kontroll.
Første økt jobbet Ørjan med hundene mens vi så på. Fra økt 2, 3 eller 4 overtok eier linen.

Fotograf Marianne Roll

Fotograf: Marianne Roll 

Hmmmm, hva mener du? Tok litt tid før den 2-beinte forsto...
Fotograf Marianne Roll

Da jeg tok linen sier Ørjan "du som er hundeinstruktør og har hundeskole, du kan jo bare ta hunden din og så flytter du sauene sånn og sånn bla, bla, bla." Takk skal du ha, drite meg ut.. Heldigvis kan jeg le av meg selv :-) Neste gang jeg skal på kurs innen noe hundefaglig som jeg ikke har særlig greie på så skal jeg ikke ha Hund i Fokus merker på bilen, og prøve å ikke la instruktør og andre deltakere vite at jeg jobber med hunder. Så det så!
Rota meg helt bort - ikke har jeg stedsans og ikke kan jeg sau, og ikke kan jeg noe om gjeting. Men heldigvis så KAN jeg le av meg selv :-)
Neste gang Müsli skulle inn sier Ørjan at hun kan bare komme løs inn. Javel, tar du ansvar for det spør jeg - ja svarer han.
Hun raser rundt sauene, runde etter runde. Går ikke i dem, men er forholdsvis ukontrollert.. Husker ikke hvordan hun ble stoppet - med brøl eller flaske med småstein i. Trolig begge deler. Stoppet gjorde hun i alle fall, og langlinen kom på igjen. Det var nok altfor tidlig ja ;-) Jeg lo godt, og det tror jeg flere også gjorde.

Etter hvert følte jeg at vi fikk taket på det Müsli og jeg. Vi klarte å flytte sauene rundt på det lille området vi hadde til disposisjon og Müsli gjorde færre og færre utfall mot sauene. Hun lærte å jobbe forholdsvis rolig fremfor meg i langlinen.

Ørjan snakket om at han kunne fått til bl. annet Müsli bra om han hadde trent dem, men at det jo var vi som skulle lære. Jeg VILLE veldig se hvordan Müsli kunne gå med en som kan det - så jeg spurte om ikke han kunne gå med henne siste runde.
Vi kom inn, han ba meg ta av henne båndet. Heller enn å koble av utenfor og si vær så god (!!!) for at hun skulle komme inn, så la jeg henne denne gangen ned og tok av båndet. Ventet på ny beskjed fra Ørjan. Slipp henne frem sa han (han sto nær sauene med longeringspisk i hånden). Roooolig, frem sa jeg, og hun løp mot sauene... Det smalt i pisken (i luften, selvsagt IKKE på Müsli) en gang,og en gang til. Oi, så det ut som om Müsli tenkte. Hva er det for en leke? Deretter stilte hun seg langs gjerdet og ventet.
Hun var så litt tvilende til å jobbe med Ørjan, så jeg gikk bort og sa rooolig frem en gang til. Og gjett hva, hun jobbet etter hvert bra fremfor meg, LØS, og vi fikk flyttet på sauen uten langline og uten at hun gjorde byks mot sauene. Hun kunne sette seg foran meg på muntlig signal - ja i det hele tatt. Men, det er et stort MEN - like ved sauene var det en streng instruktør som hun nok mistenkte for å kunne gripe kraftig inn om hun ikke kontrollerte seg.

Kinsey jobbet løs hele tiden, han var ingen fare for sauene. Ellers så var hundene i bånd for sauenes del, og for at de skulle lære seg at rolig jobbing førte til at de fikk fortsette å jobbe. Müsli var utenom Kinsey den eneste som fikk siste økt løs (men kontrollert..). Jeg var skrekkelig stolt over frøkna og skulle veldig ønsket at vi hadde noen dager til. Sett hvordan vi kunne ha utviklet det videre!

Deltok på kurset for å lære mer om gjeterhundtrening - hadde ikke planer om å bli hekta, men kjenner at jeg er litt på grensen til å være hekta allikevel :-)

Fotograf Marianne Roll. Laaaang lunsjpause, Brimiseter

Fotograf Marianne Roll
Dovre passer på sauene :-)

Jeg tok ingen bilder, det var det andre som gjorde. Dessverre har jeg ikke fått noen bilder av meg som går med Müsli, mulig det kommer?

Fotograf Marianne Roll. Sliten og fornøyd kursdelteker

Chris og Helena var for en gangs skyld med på hundekurs. I det nydelige sommerværet holdt de for det meste på med andre ting. Chris syklet og slappet av, samt luftet Jack som også var med. Helena brukte mye tid sammen med Tess og hennes hunder. Også Chris fikk være litt sammen med dem ;-)

Helena og Chris, fotograf Tess

Helena med Tess og hundene



Vi ble over en ekstra natt for å slippe å kjøre vestover sent på kvelden. Kurset var ferdig, og vi hadde ennå ikke fått med noe særlig av den flotte fjellheimen. Så da ble det en sen kveldsfjelltur:

På Skaråknappen