Blogg fra Hund i Fokus om ulike temaer innen hund. hundifoks.no
Hund i Fokus tilbyr:
* online hjelp med separasjonsangst: https://www.hundifokus.no/separasjonsangst
* medlemskap i en medlemsportal for hundeeiere og instruktører: https://hundifokus.simplero.com/products/116598-Medlemskap
På kurset valgte den enkelte hva de ville jobbe med, og så trente en og en med instruksjon i 10 minutter mens resten av oss så på.
Øvelsene Müsli og jeg jobbet med var:
Løfte opp begge høyre labbene samtidig
Fremgangsmåten var å begynne med å belønne for å ha de to føttene på et sammenbrettet teppe, for så å sakte øke høyden på teppet - og etter hvert gjøre det til en loddrett vegg. Når det skal fjernes fra veggen tar man og setter en stokk e.l. langs veggen - så noe bort fra veggen og så vekk fra veggen og opp fra bakken og til slutt helt bort. Jeg satte på muntlig signal før jeg avsluttet, "side"
slikke snuten/rekke ut tungen
Her viser man godbit og klikker når hunden stikker ut tungen. Mer og mer tunge. Jeg satte på muntlig signal, "Slikk".
Og å rulle seg inn i et teppe. Men sistnevnte krever flere deler som settes sammen, så der har jeg ikke noe å vise - ennå. Først må hun kunne rulle kun på muntlig signal, deretter ligge og ta teppet i munnen, for så å sette dem sammen.
Øvelser som også ble trent på var blant annet:
Rygge ved bruk av bakbenstarget
Rulle rundt
Blåse ut lys
"Bolt" /"rebound" , Dvs hoppe på fører og sprette av
bite seg i halen
trykke snuten mot en glassplate
stå på frembena
I tillegg ble det trent på blant annet hinke, si ja/nikke, hoppe fra kropp til frisbee, bukke, gå på to, rygge inn mellom bena, bite egen pote, hoppe over ben og sikkert flere ting jeg ikke husker i farten.
En kombinasjon som ble diskutert men som ingen ba om å få jobbe med var bukke - dekk - bukke. Var tøff i trynet og sa til Jessica (Karlgren) at neste gang vi ses så skal jeg fortelle henne hvordan det skal gjøres. Så da har jeg litt å jobbe med fremover ;-) Selvsagt i tillegg til de andre øvelsene jeg prøvde meg på, samt et par av de andre.
Tid for et innlegg fra en elendig blogger!
Tenk om jeg hadde vært flink som en fotballfrue - da hadde jeg kunnet leve av å skrive om dagligdagse opplevelser, om mine tanker og mitt gjøren og laden.
Men hva er det en fotballfrua og andre proffbloggere kan som ikke jeg kan? Mye, de kan reklamere og markedsføre, og de vet hvordan de skal finne leserne. Skulle ikke tro jeg har markedsføringsutdannelse, men det har jeg ;-)
Og av en eller annen grunn er det enorme mengder lesere som elsker å lese om hva andre spiser og hva de har på seg. Forstå det den som kan, jeg forstår det ikke :-) MEN, jeg vil jo egentlig ikke skrive om private ting, ikke veldig private i alle fall.
Som min første renrasede hund må Müsli på utstilling. Ikke fordi jeg synes utstilling er så fantastisk eller viktig, men fordi det er en erfaring som er grei for meg å ha med videre. I tillegg trenger hun blå sløyfe dersom vi skal gå til topps i kreativ lydighet en gang i fjern fremtid. Har ikke store planer/ambisjoner/håp om det, men alt kan skje ;-)
14 mnd. gammel stilte hun i Moss og omegn hundeklubbs utstilling - i unghundklassen. Bare 4 hunder i Müslis rase, og bare to unghundtisper. Og alle 4 veldig ulik hverandre, alle vakre og sjarmerende :-)
Noen uker før utstillingen fikk jeg noen tips fra Kari fra Kennel Bernerberries til hvordan jeg skulle føre meg ;-) Trente litegranne, men ikke mye. Måtte trene litt på å ha på snuppa det ekle, tynne utstillingsbåndet.
Og lite trening var visstnok bra nok. Følte meg som en klossete elefant, og Müsli hun var opptatt av de andre kule hundene - og tok det ellers veldig kult. På bedømningen vår sto det til slutt blant annet Well handled and showed ;-) Og Müsli fikk bokstavene: EXC, 2Konk, CK, 2BTK, res cert
I og med Müsli kun var 14 mnd. og stilte i juniorklassen så må vi stille igjen. Kanskje tar vi samme utstilling til neste år. Får hun da bra nok kritikk så har vi trolig gjort unna vår utstillingskarriere :-)
Helena og Müsli stilte i Barn og Hund. Lenge å vente, men det var det verdt. Helena syntes det var moro :-)
Fotograf: Anniken Jensen
I sommer har det blitt lite hundetrening, og det straffer seg nå. Igjen er vi i gang med hundekurs. Müsli er med som demohund, og må sitte fint og vente mens kursdeltagerne jobber. Det er ikke enkelt lenger. Før sommerferien var hun blitt dreven på det, men tenåringsfrøkna jeg har nå synes det er vanskelig. Men, vi jobber videre og satser på at det blir bra igjen før denne sesongen er over.
I tillegg er treningen i Kreativ Lydighet i gang igjen. En gang i uka med Kongsberg Hundeklubb, og så har vi en liten gjeng som har begynt å trene en gang i uken her hos Hund i Fokus. Forrige helg måtte vi prøve oss i rekruttklassen, og på tross av drakamp med en del av kostymet (skjerf) og ellers veldig ukonsentrert, så vant vi. Det var hele to deltagere i klassen ;-)
Etterpå stilte vi like godt i åpen klasse også, for å få litt mer konkurransetrening og for å ha en runde i ringen uten lek med kostymet mitt ;-)
I helgen deltar vi på triksekurs med Patrycja Kowalczyk. En ung og talentfull dame fra Polen. Får se om jeg får skrevet litt om det i morgen kveld :-)
Og kanskje også vie noen ord til Jack, han fortjener det :-)
Det popper stadig opp nye hundesporter. Som instruktør er det viktig å ha litt oversikt over hva som finnes, men nesten umulig å sette seg skikkelig inn i alt.
Derfor må man velge... Hva har potensiale til å bli en populær hundesport? Hva fenger meg? Hva kan i fremtiden passe inn i min kursplan? Det sier seg selv at jeg ikke kan lære meg alt - og at selv med innleide instruktører så har jeg ikke dager og plass nok til å tilby alt.
Hundens luktesans er noe av det som fasinerer meg med hunder. Vi kan vanskelig forestille oss hvordan verden oppfattes for hunden, og det mye pga luktesansen.
Smeller er en ny søkssport som tar utgangspunkt i hundens luktesans og som er enkel for "folk flest" å trene og bruke som aktivisering for familiehunden - men som også er en konkurransegren.
Da Gro Saugerud inviterte til en kvelds introkurs i Smeller på Konnerud så var jeg rask til å melde meg på.
Instruktører på kurset var Gro Saugerud og Gry E Brudheim.
Meldte meg på med hund. Jack hadde vært suverent best ser jeg i ettertid, men Müsli trenger miljøtrening - samt er hunden jeg skal bruke om jeg fortsetter med sporten. Dvs., Jack må nok få holde på med dette på hobbybasis. Her kan han bruke hodet og luktesansen, men slipper å anstrenge kroppen.
Müsli var hund nr. 2. Hun skulle markere på en boks med en leke oppi. Først var boksen på gulvet, deretter satt opp i en bane.
Glemte dessverre å be noen om å ta bilde mens hun jobbet, så da ble det bare bilde av banen. Müsli måtte selvsagt først hilse på alle tilskuerne samt snuse på det som fantes av lukter på gulvet. Når det var gjort, da kunne hun begynne å jobbe.
Gry og Gro var nøye på at fører skulle være mest mulig nøytral, og når jeg endelig klarte å roe ned en del av mine "ticks" så ble det lettere for Müsli å finne ut av hva som var forventet av henne. Markerte da ivrig på boksen, først på gulvet og så i banen.
Gro ville så avansere to hakk ved å både flytte boksen og la henne søke løs. Men, så spennende var ikke oppgaven at Müsli da ville markere boks. Nei, hun ville foreta et romsøk på egen hånd. Ikke bare rommet vi var i, men også de andre rommene i huset. Dørene sto tross alt åpne.
Hund innhentet og båndet på igjen. Nytt søk, med bånd. Vellykket.
Øvelse nr. 2 var kasser som sto på gulvet. Under en av kassene var hundens leke - og hunden skulle markere denne kassen med snuten.
Øvelse nr. 3. var søk / markering på "kjøretøy". Et veldig provisorisk kjøretøy bygget opp av bruskasser ble brukt:
Gry snakket litt om hvordan man kunne bygge opp et bra romsøk fra grunnen av. Her demonstrert med blomsterpotter med en gjenstand gjemt mellom to (to og to står oppi hverandre). Beklager dårlig bilde:
Den siste hunden viste trening av frysmarkering. I starten ble det forsterket ( med bra eller klikk etterfulgt av godbit) at hunden tok snuten på en liten mynt. Når hunden begynte å bli konsekvent skulle neste trinn være at man forsterket med bra eller klikk, men unnlot å gi godbiten. Tanken er da at hunden først ser på eier og lurer på hvorfor godbiten ikke kom, for så å i frustrasjon sette snuten tilbake på mynten - da kommer godbiten. Ved å gjenta dette flere ganger vil tiden mellom første og andre markering bli kortere og kortere helt til hunden på eget initiativ holder snuten på mynten mens han venter på godbiten.
Er veldig fornøyd med kurset. Øvelsene ble enkelt forklart og videre trening ble også nevnt. Humøret var på topp hos instruktører og deltagere - enkelte ble kanskje ledd litt mer av enn andre... hrmf ;-)
Om jeg skal nevne noe som kunne vært bedre så er det at vi ikke fikk noe skriftlig materiale om sporten. Det ville jeg gjerne hatt :-)
Og i tillegg var prisen for å delta med hund den dobbelte av å delta uten. Hver hund var kun i trening i få minutter, og kun en øvelse. Kanskje ikke helt vert dobbelt pris? Men veldig dyrt var det uansett ikke. De to prisene kunne bare med fordel vært litt nærmere hverandre ;-)
Som dere nok forstår så kan jeg ikke mye om Smeller og vil derfor henvise dere til denne siden for mer info: http://smeller.no/
Regner med at jeg kommer til å snuse litt videre på dette. I starten trene det litt med egne hunder, og så etter hvert ta det inn som søksbiten på aktiviseringskurset. Men først må jeg lære litt mer, lese meg opp og få litt mer erfaring. Skulle gjerne deltatt på et kurs for å lære mer enn hva man får med seg på en liten kveld, så dukker det opp noe som skulle passe med min timeplan så hopper jeg nok på :-)
Våkn opp folkens!
Jeg vet dere er glade i hundene deres - og jeg vet det ikke er vondt ment.
MEN, to hunder (eller flere) i ett bur er IKKE SMART!
Jeg sier det til deg når du er på kurs eller konsultasjon - noen hører hva jeg sier, andre gir blanke.
Hvorfor? Det kan være et økonomisk spørsmål - men da får man finne andre løsninger som ikke er så dyre. Ha en hund i sele festet i bilbeltet. Eller ha kun en hund med i bilen. Ikke skaff deg to hunder om du bare har råd til utstyr til en!
Eller du synes kanskje det er koselig? Hundene er så gode venner og trives best tett i tett? Koselig er ikke alltid tryggest!!
I bilen:Fido og Pluto kan være verdens beste venner - og kanskje trives de best med å sitte sammen i buret på biltur.
Veldig koselig og sosialt, men hva skjer med denne gjengen i en ulykke? De lander oppå hverandre, og i verste fall dør en eller flere. Og ja, jeg kjenner til episoder der det har skjedd.
Og hva skjer om en av hundene for eksempel blir stukket av en veps? Jo, sannsynligheten er stor for at det blir uro og slåsskamp. Skadene, fysisk og psykisk, kan blir store før du får stoppet bilen og kommet deg bak og får skilt hundene.
Alene hjemme:
Sikkert hyggelig nok så lenge begge er enig i hva som skal gjøres, og så lenge den ene f.eks. ikke blir stukket av en veps.
Jeg kjenner til en episode der mor og datter (unghund) ble satt sammen i bur over natten. Da eierne kom om morgenen var datteren nesten drept av moren. De hadde tidligere ikke hatt episoder med aggresjon mellom hundene. Det man tror skjedde var at unghunden i utgangspunktet ville leke - moren sa i fra og så utartet det seg. Moren hadde ingen mulighet til å komme seg unna den frekke unghunden, og når moren ble sint hadde ikke unghunden mulighet til å trekke seg unna. Men, hundene var uten oppsyn og ingen aner helt hva som skjedde.
Unghunden hadde lang tid hos veterinæren før den til slutt ble avlivet. En grusom situasjon for hundene og en skrekkelig dyr lærdom for eierne. Både indirekte og direkte...
Så folkens, skjerp dere!! Det finnes gode alternativer. Hjemme kan hundene ha åpen burdør slik at de selv kan velge! Om det ikke er et alternativ så ha to bur tett i tett så får de allikevel være nær hverandre. Og det finnes mange gode bilbur som er delt på midten - to hunder i ett todelt, sterkt bur!
På fredag var jeg på jobb i Oslo. Jeg har der noen timer med en hyggelig dame og hennes fine hund. Hunden kan til tider utagere mot andre hunder, og da det er en stor og sterk hund har eier tatt tak i problemet.
Tema for treningen er en kombinasjon av SATS trening og BAT trening, med et islett av sladretrening.
Hunden er dyktig og har stor fremgang.
På fredag trente vi ved Sognsvann. Da vi var ferdige med treningen og jeg hadde satt meg i bilen for å kjøre hjemover kom det en løs hund løpende. Leken og glad, rett bort til klienthunden. Eier slapp båndet og hundene løp og lekte på parkeringsplassen.
Det gikk altså fint. Klienthunden leste den andre hunden bra, og innså at dette var en ung, glad hund som bare ville leke.
Sognsvann er et område med mye folk og hunder, mange biler som hele tiden kommer og går på parkeringsplassen. IKKE et sted man vil la hunden sin løpe løs og leke - og spesielt ikke når man ikke har innkalling på hunden....
Klienthundens eier ba løshundens eier om å kalle inn hunden sin - noe vedkommende ikke gjorde.
Hun sa så til vedkommende at hunden kunne utagere - og da presterte vedkommende å svare at hun håpet at det ville skje, så hennes hund lærte.
Jeg vet at mange sier det samme - og jeg er veldig uenig i det!
Hvorfor jeg er uenig:
Den glade, vennlige hunden som bare vil leke kan komme til å bli redd andre hunder. Fra å "kun" ha et kontrollproblem vil eier plutselig ha et langt alvorligere problem. En hund som er engstelig for andre hunder - og som vedkommende ikke har kontroll på! Trist for hunden og farlig for alle andre hunder!
Hunden som utagerer får trolig ønsket respons - den andre blir redd og stikker eller underkaster seg. Det fungerer å utagere, det blir forsterket og vil trolig bli gjentatt.
Det kan bli en skikkelig slåsskamp mellom to hunder som eierne i utgangspunktet ikke har full kontroll over. En eller begge kan bli alvorlig skadet - både mentalt og fysisk.
Så hva er alternativet?
Min klient har allerede tatt tak i problemet og jobber med det. Hun jobber med å gjøre hunden tryggere og lar den ha kontakt med hunder hun vet er stabile og som hunden går fint sammen med.
Eieren av den løse hunden burde hatt bånd på hunden. Det er tross alt båndtvang nå, men når man ikke har kontroll over hunden skal man uansett ikke ha den løs.
Hun må trene innkalling og kontakt, gi den oppgaver å jobbe med og slutte å legge skylden på hunden! Det er hun som eier som skal trene hunden, ikke tilfeldige hunder de møter på tur!
Hvordan det løste seg denne gangen:
Jeg gikk ut av bilen, satte meg på huk og kalte på klienthunden. Den setter heldigvis stor pris på meg, og kom som et skudd. I tillegg ba jeg eieren av den andre hunden ta inn sin hund - noe hun til slutt, noe motvillig og med litt problemer fikk gjort. Hadde jeg hatt god tid så hadde hun nok fått et gratis foredrag om hundeoppdragelse, men jeg måtte dessverre skynde meg videre...
Müsli setter pris på å få være med på jobb. Her før jobbeøkten på Sognsvann, som hun også var med på :-) Hun gjør en god jobb som figuranthund!
Solen skinner, og gjett om vi koser oss!
Påsken ble tilbragt på Vestlandet med Müsli og Helena. Mange fine dager. Mest fint vær, en dag med møkkavær. Men hver dag var Müsli og jeg på lange turer - og en dag var til og med Helena med :-)
balansetrening
balansetrening på bevegelig underlag
Müsli og Bianca
jul som gikk rundt og rundt
Årets første sporkurs:
Helgen 26. og 27. april hadde Hund i Fokus årets første sporkurs. Bortsett fra en liten vind, så var været perfekt! Solen varmet fra skyfri himmel hele helgen.
5 kursdeltagere med hver sin dyktige hund. Ulik bakgrunn på både hunder og førere, men alle kom i mål og hadde god læring i løpet av kurset.
Vi var to instruktører på kurset, så vi klarte å holde folk i gang stort sett hele tiden :-)
Vi jobber med personspor, dvs. at hunden skal følge fotavtrykkene til en person. Hunden får ikke noe synsinntrykk i starten, heller ingen godbiter i sporet. Ingen forteller hunden hvor sporet skal gå.
Det vi gjør er at hunden får leke eller kose litt med en person f.eks. i skogkanten før hunden fjernes fra området. Mens hunden er borte legger samme person ut sporet. Hunden kommer til stedet der den hyggelige personen var, og, stort sett, begynner å snuse på bakken for å finne ut hvor vedkommende har gått. Og da er de i gang :-)
I de første sporene er det en person i enden av sporet som belønner hunden. På slutten av kurset er det en gjenstand i enden og eier må belønne for funnet.
Underveis i kurset merker vi vinkler for å se hvordan hunden takler det, vi lar sporene ligge for å se hvordan de takler litt eldre spor, vi jobber med gjenstandsinteresse og tester gjenstander i sporet - vi varierer hvem sporlegger er og fører får legge ut spor for engen hund.
Kurset avsluttes med en liten ukjent oppgave :-)
Neste sporkurs er 13. og 14. september 2014 Se her
Dessverre så får jeg sjelden tatt bilder når jeg jobber.. Glemmer det, har ikke tid til det - alt etter som. Men bilder før og etter kurset, det fikk jeg tatt i dag ;-)
Molly vil gjerne tre en hanske på snuten!
I dag var Müsli og jeg på tur før kurset. En deilig tur langs Lågen.
Müsli har løpetid og måtte holde seg i ro i bilen nesten hele dagen - det ville vært for dumt med en godluktende tispe tuslende rundt i pausene. Vi hadde en kursdeltager med løpetid, og nok med å passe på at hun og hannhunden i minst mulig grad jobbet nær hverandre - eller ble luftet nær hverandre ;-)
Men, da kurset var ferdig, da gikk Mona (Andersen) ut et lite spor for Müsli og hun fikk deretter lekt med kelpi venninnen Bianca på 8 mnd.
Alt i alt ikke så aller verst dag for henne.
Løpetid
Trening blir det ikke mye av for tiden... Müsli har fått løpetid, og for meg som ikke har hatt tispe før så er det noe helt nytt :-) Kombinert med spøkelsesalder så er det ikke så lett å få til trening - men litt gjør vi nå. Vi har litt innkallingsøkter på jordet, enkle triks, litt hverdagslydighet, agility og noe søk - men kun ca. 2 min. økter, for mer enn det klarer hun ikke konsentrere seg. Men litt hver dag blir det.
Ikke trenger hun mye aktivisering nå heller, for det å ha løpetid er visstnok slitsomt. Hun sover mer enn vanlig og tar livet mer med ro. Varmen i det siste spiller nok også inn her.
Jack synes det er spennende med så fin dame i hus, og vil gjerne flørte med henne og til tider være ufin, og ri på henne. Kombinert med at hun gjerne vil henge i halen hans så blir det temmelig kaotisk. Fri lek ute har vi derfor pause med nå, og jeg går kun tur med en og en hund. Så slipper vi alle tre frustrasjonen ved at jeg maser og de ikke får lov til hverken å ri eller henge i hale... Inne prøver jeg være konsekvent på at de ikke får herje - så det skal nå skje kun på verandaen og i hundegården. Og nå helst under oppsikt da det umulig kan være sunt for Müsli med en 30 kg. Jack som antaster henne..
Den neste uken blir det vel bare verre og verre - for så å avta og normalisere seg igjen. Og så er det bare å håpe at Müsli er av den typen som får minimalt med innbilt svangerskap og har løpetid MAX to ganger i året ;-)
Jack:
Jack er en eldre herremann. Han har sine vondter (har hatt i mange år, lenge før han ble gammel) og sliter med å sitte lenge i bilen. Av den grunn ble han ikke med til Tysnes i påsken, og er ikke med i bilen når jeg har kurs andre steder.
Jeg har dårlig samvittighet daglig for at han får mindre trening enn før. Akkurat som jeg hadde med Litten den siste tiden. Men med Jack er det allikevel litt enklere. Han aksepterer bedre at jeg tar med meg Müsli og går. Han søker mer og mer til Chris for kontakt og tur - noe Litten i liten grad gjorde. Så på den måten er det litt lettere nå.
Han får daglig litt aktivisering i og med jeg bytter på hvem jeg trener med når jeg trener inne. En jobber og en venter. Hver dag får han en liten tur med meg alene, og da leker vi litt, og jeg legger opp til litt søk for ham. Han ELSKER det, og lyser av glede! Ca. en dag i uken blir det enten rundering eller spor. Rundering er nok ikke veldig sunt for kroppen hans - men veldig, veldig bra for hodet og livsgleden! Så selv om enkelte dager nok er dønn kjedelige, så får han litt.
Endelig kom helgen jeg har ventet på lenge. Müsli og jeg har deltatt på kurs sammen :-)
Heather Smith er en meget hyggelig dame fra Skottland. Hun er en av de store innen Kreativ Lydighet, og i helgen holdt hun kurs i regi av Norsk Freestyleforening.
Jeg var litt i tvil om jeg burde stille med hund eller som observatør, da lille frøkna mi ikke har erfaring med kurs fra før av. Men så er det jo moro å stille med hund da, så får man prøvd ut litt også.
Müsli er nå 10 mnd. gammel, og selv om hun har vært med på mye rart så har hun aldri deltatt på kurs. I tillegg så mistenker jeg begynnende løpetid. Jeg vet ikke, men gutta er ekstra interessert for tiden - og jeg innbiller meg at hun er litt mer fjern enn normalt... Da har jeg i alle fall noe å skylde på når det ikke gikk helt så bra som jeg hadde håpet ;-) Men ikke verre enn jeg hadde fryktet, så alt i alt - ikke så verst...
Lørdagen var dedikert freestyle og søndagen HTM.
Motivasjon var en rød tråd gjennom hele kurset. Motivasjon ved bruk av godbiter og leke, ved korte økter - og mye løping og lek.
Trening ved bruk av target og minst mulig godbiter i hendene eller på kroppen.
I freestyle var det lite øvelser - litt variasjoner i slalåm, litt om å se til høyre og venstre (hunden), litt om å sirkle rundt fører og rundt gjenstand og noe om fremadsending og mye om bruk av target (labber og snute).
Vi jobbet med bakbenskontroll, høye benløft ved bruk av bommer. Vi jobbet med at hunden kunne holde posisjoner mens vi gjorde ting med hendene og vi jobbet med godbiter eller leker på bakken som hundene skulle lære å ignorere.
I Heelwork var det target på avstand og target nær - på avstand for å kunne se hele hunden, ha kontroll på om hode og kropp er rett. Kombinasjoner av å sirkle gjenstander for så å finne en heelworkposisjon.
Mange god tips i forhold til å få gode posisjoner. Men også i forhold til belønning og motivasjon - gjøre det verdifullt for hunden å jobbe med oss!
Müsli i vant positur i stolen sin i en pause. Foto: Silje Vatten
Müsli hadde små, små glimt av å kunne jobbe og fokusere - og lange perioder uten. Jeg fant det vanskelig å ta korte nok økter - og i dag mistet jeg henne to ganger.. Hun løp og lekte med en annen hund. Etter gang nr. to gav jeg opp - det var ikke mer å hente hos Müsli. Ikke hadde hun lært noe av å prøve mer, og ikke hadde det vært riktig overfor de andre om hun på nytt skulle ta seg en runde for å leke. Lang pause før vi på slutten skulle gjøre en forholdsvis enkel øvelse (ulik for de forskjellige hundene) samtidig som Heather gav oss andre oppgaver. Som å vifte med armene, legge oss på bakken osv. Danse, Sitt og Bukke er øvelser som normalt er enkle for Müsli, men nå kunne hun ingen av dem. Det eneste signalet hun responderte på var "Kiss" (gi meg ett kyss på munnen :-)), men det ble vanskelig å utføre når jeg skulle hoppe opp og ned mm... Så da var det takk for i dag for hennes del - luftetur og i bilen for å sove.
Her tror jeg at jeg venter på at hun skal runde meg og så kaster jeg en godbit som hun skal løpe etter. Belønningsteknikk
Det var et interessant og hyggelig kurs - selv om Müsli og jeg ikke fikk utført så mye. Men som jeg sa til Heather da jeg tok farvel, "Next time we meet Müsli and I will be dancing" ;-)
Heather forklarer
Tardis, en sjarmerende liten kineser med mye lyd ;-)
Har dessverre ikke flere kurs i sikte, men håper ikke det blir altfor lenge til. Hund i Fokus skal arrangere Rally Lydighet i oktober med innleid instruktør (Merete Kristensen) og der skal vi i alle fall delta....
Dette innlegget burde jeg skrevet for en ukes tid siden - jeg har roet meg litt siden da. Men - skriver det nå allikevel. Blir sikkert irritert igjen ;-)
Folk melder seg på kurs, seriøse og ivrige møter de opp, de vil få orden på hunden sin. De betaler penger for rådene vi gir og de møter opp på kurskvelden.
Og mange følger opp og trener hjemme mellom kurskvelden - og de lykkes ofte med det de vil oppnå med hundene!
Men så er det noen, de finnes på nesten alle kurs. Og de finnes blant dem som tar privatkonsultasjoner og privattimer. De er irriterte på hundene sine fordi de ikke gjør som eier ønsker. Kanskje har de utageringsproblemer i forhold til andre hunder, fargede mennesker, barn, menn, annet? Kanskje kommer ikke hunden på innkalling? Kanskje varer valpebitingen "for lenge" eller unghunden er for vill?
De får råd tilpasset sin hund og sin problemstilling. På kursene får de lekser, øvelser å jobbe med mellom kurskveldene.
Spesielt på passeringskurs får eierne oppgaver å jobbe med mellom kurskveldene. Neste kurskveld når vi skal jobbe videre med øvelsene viser det seg at de ikke har trent hjemme - hund og eier er helt blanke i forhold til øvelsene.
Hva skjer? Hvorfor tar de ikke kontakt om de ikke får det til eller ikke forstår? De kommer på kurset fordi de har et spesifikt problem, og så jobber de ikke med øvelsene de får som skal hjelpe dem med problemstillingen..
De får øvelsene på film, vi viser dem med demohunder, de får et skjema der de kan holde oversikt over øvelsene og som skal hjelpe dem å huske på dem - allikevel er det noen som ser ut til å ikke gjøre noe som helst hjemme, eller som gir opp uten å be om hjelp/råd. Om de mener øvelsene er håpløse og uten nytte, hvorfor kommer de da tilbake på kurset? Eller hvorfor ikke si i fra at de ikke forstår poenget?
Problemene blir ikke løst i løpet av en konsultasjon og 7 kurskvelder - det må jobbes hjemme, det tar tid og de må være tålmodige!
Hundetrening er ikke rakketforskning! Men det krever tålmodighet, sunn fornuft og jobbing med teknikk. Mange hunder fungerer utmerket uten særlig engasjement fra familien de bor med. De går gjennom livet uten problemer og takler det livet de har fått. Men ikke alle hunder er sånn, ofte krever hundeholdet at man investerer i tid og energi, at man er oppriktig glad i hunden og virkelig ønsker å gjøre noe med problemene. Vil man ha en hurtig løsning på eventuelle problemer, løsninger som ikke krever særlig arbeid fra eier - da finnes det andre muligheter. Blant annet kan det finnes andre mennesker som kan gi hunden et bedre hjem og et mer innholdsrikt liv.
Men igjen, de fleste er heldigvis dyktige - jobber mellom kurskveldene og har positiv fremgang med hundene sine.
Forrige helg laget vi en film for å vise bruken av noen av øvelsene på passeringskurs. Bare få dager etter at filmen ble laget døde dessverre Tinki, labradorblandingen som er med på filmen.
Hun ble 13 år og fikk akutt livmorbetennelse.
Sov godt Tinki, og tusen takk for god hjelp som figuranthund i mange år!
Tiden flyr og det blir som alltid lite tid til å blogge. Prøver meg derfor på en liten oppsummering av hverdagen med dyrene mine de siste par månedene.
Müsli er blitt 9,5 måneder gammel. Hun er en spinnvill liten frøken med egne meninger. Hun elsker alle mennesker og alle hunder.Skulle gjerne ha hilst overstrømmende på absolutt alle! Der har vi en stor utfordring. Hun er søt og sjarmerende, og kommer nok alltid til å være det. Forholdsvis liten og et vakkert og spesielt ansikt. Litt rufsete pels og ett veldig blidt oppsyn. De færreste klarer å motstå noe sånt som ser på dem og logrer med absolutt hele kroppen.
Jeg vil ikke la henne hilse før hun har alle 4 bena på bakken og ikke drar i båndet. Når møtende folk ikke klarer å la være å hilse før hun får lov, ja så er det ikke så lett.
Når alt hun gjør skjer med åpne munn så får de kjenne på tennene hennes - gjerne på nesen. Selv om ingen ennå har blitt sinte, så er det ikke noe hyggelig. En graver er hun også, noe som gjør at labbene gjerne er møkkete. Så første prioritet på treningsfronten er å hilse roligere på mennesker. Vi jobber ut i fra prinsippene presentert i denne filmen:
(ps. instruktøren på filmen holder seminar hos Hund i Fokus 29. og 30. november: https://www.facebook.com/events/234198116765314/)
I det siste har jeg også begynt å be henne om å sitte før hilsning, men kun når jeg har tid til det - altså i reelle treningssituasjoner.
Skal du bruke en sitt så må hunden være dyktig til å holde sitten sin, noe Müsli begynner å bli :-)
Andre hunder jobber vi med at vi skal kunne passere uten å hilse. Det rare er at folk gjerne stopper opp eller følger etter oss. Av en eller annen grunn mener mange at hunder må hilse på absolutt alle andre hunder... Av og til så spør jeg "Du vil kanskje at de skal hilse"? Og sier så at det er greit dersom hunden deres er vennlig - og at de må vente til Müsli får "vær så god" fra meg. Og det har hittil gått bra. Müsli legger seg ned og åler seg i ekstase. Når jeg får litt oppmerksomhet roser jeg veldig og får henne med meg videre.
Som nevnt så bruker Müsli tennene mye. Hun finner ting å tygge på, lovlige og ulovlige. Som oftest får jeg byttet med en godbit før ting går i stykker. Hun hilser med åpent gap, og hun leker mye med munnen. Hun protesterer med åpen munn når hun f.eks. må fjernes fra Jack eller fra steder hun ikke skal være. Ikke aggressivt, men allikevel ikke ønskelig.
Helena og jeg har derfor kommet frem til en måte som skal få oss 2-beinte i familien til å skjerpe oss i vår omgang med Müsli. Vi har laget en liste der vi må sette en strek hver gang vi kjenner Müslis tenner på huden.
Og så har vi snakket om hva vi kan gjøre for å hjelpe Müsli til å lære å ikke bruke tennene på mennesker. Blant annet ikke løpe, ikke vifte med hendene, ikke herjeleke med kropp/hender, gi henne noe å ha i munnen når et familiemedlem kommer hjem, leke med leker, trene kontakt etc. i isteden for å herjeleke eller kose..
Den som har færrest streker når kvelden kommer får en liten premie. Om ingen har fått strek så får også Müsli en premie. En slik dag hadde vi i går - smilefjes og premie til alle. Bortsett fra stakkars Jack som daglig har en liten mus hengende i hale eller pels. Men, det blir mindre av det også.
Jeg er selvsagt taperen her, da jeg er med Müsli dagen lang. Og jeg er den som må stoppe en valperes-gal unghund som plager Jack. Jeg trener med henne, og blir hun for ivrig så napper hun meg i leggen.
Chris er vinneren, da han er den som involverer seg minst med henne. Han er ironisk nok også den som syntes denne listen var en dårlig idé. Jeg håper listen får Helena til å være mer bevisst på engen atferd og kroppsspråk i forhold til Müsli.
Vi trener litt hver dag. Båndtrening på alle turer. Bytter på sele og halsbånd. I halsbånd kommer hun ingen vei når hun trekker og får belønning for slakt bånd og kontakt. I sele er det friere, men heller ikke der får hun være helt spinnvill (noe hun kan ha en tendens til...). I bystrøk er det halsbånd hele tiden - der skal det ikke trekkes i det hele tatt. Dette fungerer bra.
Vi jobber med diverse triks, men er nok ikke veldig strukturerte. Her er en liten film fra en treningsøkt på låven:
Å trene alene eller med Jack som forstyrrelse er en ting. Noe helt annet er det å trene når kursdeltagerne begynner å dukke opp om kveldene, eller på hundeklubben med mange andre hunder i nærheten. Heldigvis er det noe jeg lett kan gjøre noe med :-) 3 kvelder i uken her jeg kurs - og prøver nå å alltid trene Müsli før kursene, slik at hun på slutten av økten får forstyrrelse med at det dukker opp folk og hunder. Og vi er nesten ukentlig på Kongsberg hundeklubb og trener. Og det kommer seg - bedre og bedre for hver gang. Mye styr i starten, men etter hvert så kan hun fokusere og trene. Jobber med teppet i starten, sladretrening og kontakt - og så etter hvert kan vi trene Kreativ Lydighet som er det vi er der for.
stol/teppe trening under TT kurset i februar
Jack synes Müsli er litt vel innpåsliten
Jack sliter med helsen. Han halter nå dessverre nesten daglig, på tross av at han går på smertestillende. Jeg masserer ham innimellom, men jeg er jo ingen proff. Jeg prøver å gi ham turer uten Müsli - noe han setter stor pris på. Dessverre så kan han ikke være så mye med når jeg kjører rundtom, da jeg ikke vil at han skal ligge lenge i bilen. Håper å ha ham hos meg ennå noen år, men er redd han ikke blir gammel. Han blir 10 år 7 mai, og det er ingen alder :-( Så lenge han stort sett er en glad hund så skal han få være med oss. Han elsker fortsatt å trene (og i morgen begynner vi med bruks igjen :-)) og å løpe, selv om det bør begrenses. Det er viktigere med et litt kortere liv fylt med lykke enn et langt og kjedelig liv - det håper jeg han er enig med meg i!
Han og Müsli er gode venner, ikke tvil om det - men hun er vel mye villhund, litt for glad i å henge i halen hans. Det er selvsagt ikke noe han liker, og han klarer ikke selv å få henne til å stoppe. Jeg er derfor streng med henne når det gjelder lek og herjing inne, og har langline på henne når de er sammen på tur. Da får jeg enklere hjulpet ham når hun får galskapen over seg, og kan koble på henne leiebåndet og roe henne noe ned. På verandaen og i hundegården må han klare seg mer selv, og ender da ofte på taket av hundehuset. Der kommer ikke hun seg opp - men Jack skal jo helst ikke hoppe ned :-/ Er jeg i nærheten går jeg ut og løfter ham av når han vil inn..
Vi koser oss i vårsola i Mars. Jack trygt oppå hundehuset sammen med meg :-)
Så var det hestene. Jeg er dessverre en finværsrytter. Regn, slaps og kulde liker jeg dårlig når jeg rir, men tar meg sammen og kommer meg ut på en liten tur når jeg har tid. Kraftig vind liker jeg ennå mindre, men det er på grunn av at hestene lett skvetter i vindvær, og etter fallene jeg har hatt av Gnist er jeg blitt litt pysete...
Og så var det det med tiden. Den strekker ikke til. Dager med konsultasjoner rir jeg ikke pga at hundene da blir for mye alene. Müsli må fortsatt være i bur når hun er alene pga at hun liker å undersøke ting litt for grundig. Det er ikke bra for magen hennes, for tingene våre - og heller ikke for økonomien min. Derfor, bur.
For at jeg skal ri må det da være en dag med ikke for dårlig vær, uten sterk vind - og uten at jeg har konsultasjoner eller annen jobb på dagtid. Har jeg frihelger så rir jeg selvsagt om været er ok!
Heldigvis går hestene på utegang, så de er i bevegelse og lider sånn sett ingen nød. Men de burde blitt mosjonert mer. Spesielt lille trille, dvs Gnist som dessverre er lettere overvektig også på vinteren.
Ett par turer i uken per hest får jeg tatt - og nyter det når jeg endelig kommer meg ut! Håper på en fin vår og sommer med flere lange turer. Begge hestene viser tydelig at de foretrekker tur sammen. Dessverre er det ikke ofte jeg får til det. Helena rir en gang i blant, men må leies. Så da blir det bare en hest da også.
Hver ridetur avsluttes med litt triksetrening. Gnist er forholdsvis uinteressert i det - er ikke kommet så langt med ham. Rigel derimot galopperer siste biten bort til der han vet vi skal trene triks. Homrer og tramper utålmodig for å komme i gang. Han begynner å bli flink til flere små triks. Fremover skal jeg prøve å få trent mer på sånne ting når været gjør at jeg ikke kommer meg ut på ridetur. Noen minutters triks på hver av dem i dårlig vær og i sterk vind - det er bedre enn ikke noe, og bra for samholdet mellom meg og hestene. Kanskje vil også Gnist setter mer pris på det da. Han var ivrigere i fjor sommer da jeg var mer aktiv med den type trenig, så kanskje kommer det igjen :-) Ingen filmer eller bilder av triksetreningen dessverre :-( Trener klikkersk, men bruke en lyd jeg lager heller enn en klikker. Det ble mye for meg med klikker på hestene. Ridepisk brukes som target. Så møter du meg med pisk på ridetur så er det derfor - ikke for å slå hestene :-)
nysnø
Gresser under lett nysnø
på tur en fin vårdag i mars
Jeg er dommer i Kreativ Lydighet. I Norge har vi et lite miljø, noe som gjør dommergjerningen litt vanskelig. Vi kjenner nesten alle deltagerne. Mange har vi selv hatt på kurs, og mange har vi gått sammen med på kurs. Vi møtes på treninger og i sosiale sammenhenger. De fleste ser jeg på som gode venner.
Jeg opplever det som ganske tøft å dømme kjente. Man skal se på ekvipasjen med dommerøyne, og ikke være snill fordi man kjenner dem, kanskje vet hva slags problemer akkurat den hunden sliter med osv. Selvsagt opplever vi da i ettertid at enkelte deltagere blir skuffet, man hører det prates og man leser det i sosiale medier.
Jeg liker godt å være dommer! Men jeg liker ikke følelsen av å skuffe deltagerne. Det er ikke noe man gjør med hensikt - man dømmer det man ser, og man dømmer ut i fra det nivået man synes det skal være i den enkelte klassen. I går var jeg dommer i en konkurranse i regi av Norsk Freestyleforening. Mange flotte ekvipasjer som har stort potensiale. Men - nivået i klassene var ganske lavt, og da må det dømmes. Deltagerne har gode program som kan videreutvikles, de har flotte hunder som kan bli ennå bedre! Det er viktig å ikke dømme for høyt - hvordan skal man da dømme dem når de blir ennå bedre?
Selv har jeg ingen hun å konkurrere med - så for tiden så får jeg ikke kjent på hvordan det føles for deltagerne. Forhåpentligvis er jeg der om ett års tid - så da er det i så fall jeg og min hund som skal dømmes av venner og bekjente. Hvis jeg tør....
Nå skal jeg trene litt med hunden før jeg går ut og trener litt med hestene. Det blåser kraftig, så pysa kommer seg ikke ut på ridetur i dag heller :-/
.jpg)
.jpg)
.jpg)
