BAT seminar med Grisha Stewart

Angst, rett og slett angst, var følelsen jeg fikk da sms'en kom fra Grisha Stewart midt på dagen 23.mars 2012. "I missed my plane".

Dejavu fra første gang Leslie mcDevitt skulle komme og ble stoppet av askeskyen fra Island.



Men denne ganen var det bare Grisha som faktisk kom for sent til flyet sitt. Og reisen var fra London og ikke fra USA :-) Og hun fikk byttet fly til litt senere samme dag. Ingen katastrofe med andre ord!

Chris hadde dratt tidlig fra jobb og var på vei til flyplassen for å hente henne, han måtte stoppes.


Langt å kjøre når det er bom-tur.

Siste ukers eksamensjobbing og forberedelser frem mot seminaret, samt diverse hestetrøbbel (....), gjorde at jeg i utgangspunktet egentilig var altfor sliten til å holde seminar, og ble ikke mindre stresset og forkavet enn jeg allerede var.

Jeg begynte å bli sent ute i forhold til å hente mikrofon til seminaret,  og skulle også kjøpe noe siste liten utstyr som Grisha trengte.

Da jeg kom for å hente mikrofonen rotet jeg rundt en liten evighet for å finne ut hvor de holdt til - ikke noe skilt eller navn på døren... OG INGEN DER! Til slutt fikk jeg tak i en fyr på telefonen, de hadde visstnok glemt avtalen (skal ikke nevne navn på firma).
Ved levering mandagen var de også en halv time for sent ute - og på fakturaen (som var det eneste som ble raskt levert fra det firma) var det lagt på et vakkert lite ekspedisjonsgebyr. Igjen, skal ikke nevne navn...
Pga forsinkelsene måtte jeg kontakte Cille Buin, gode medhjelper og reddende engel, som kjørte innom Drammen Hundepark for å kjøpe det vi manglet av utstyr.
Så kom jeg meg endelig til lokalet, Sonans i Drammen, og fikk sammen med Cille og Marita ordnet til så alt var klart til dagen etter.

Så var det hjem og forberede middag til Grisha kom, og dagen ble avsluttet med hyggelig middag sammen med Grisha :-)

Vi var ca 40 deltagere på seminaret, inkludert mine fantastisk gode medhjelpere. 5 av deltagerne hadde med hunder som vi jobbet med i løpet av helgen - og i tillegg var det med en liten tobeint som også ble brukt i undervisningen :-)

Viktig for hunder å lære riktige valg i forhold til små barn :-)

Som arrangør så må jeg tilstå at jeg løp for mye frem og tilbake til at jeg fikk med meg alt som ble sagt. Jeg må nok lese ferdig boken samt papirene fra seminaret og kanskje se på litt filmer.
Boken kan dere finne her: http://www.dogwise.com/ItemDetails.cfm?ID=DTB1224&AffiliateID=46809&Method=3

BAT står for Behavior Adjustment Training. I BAT lærer man hunden å ta gode valg og belønner med noe hunden ønsker. En fryktaggressiv hund ønsker f.eks. ikke kontakt med andre hunder - den ønsker avstand, og det blir belønningen. Hunden får større selvtillitt, blir tryggere, og vil etterhvert takle å være nærmere den andre hunden. Den erfarer at den har mer kontroll og kan styre situasjonen med å ta fornuftige og sosialt aksepterte valg.

En frustrert utagerende hund ønsker ofte å hilse, positiv kontakt, men frustrasjonen gjør at den hindres i å hilse og gjerne begynner med frustrert og utagerende atferd. For den hunden kan belønningen være å få komme ett skritt nærmere osv.
Godbiter brukes i liten grad da Grisha mener at det tar fokus vekk fra hundens oppfattelse av eget valg - godbiten blir for viktig. Allikevel hender det at godbiten trekkes frem  som en Bonus Belønning.

Seminaret tok for seg gode hjelpemidler på veien mot suksess, som betinget avslapning, pusteøvelser, en "SNU" kommando, Sladretrening, Thundershirt, bruk av munnkurv, mm. Mye er ting vi jobber med på passeringskursene.

Etter endt seminar vil det nå bli gjort noen små endringer på passeringskursene. Vi vil legge inn BAT trening på noen av privatkonsultasjonene, men ikke alle. Og så vil vi ta det litt tydeligere med på kurskveldene samt litt på teorien.

Flinke Pepper snur seg her frivillig bort fra triggeren som er en annen hund.

Gruppearbeid.

Bra det er en valp og ikke en fullvoksen rottweiler. Ikke riktig val nær et lite barn ;-)

Mandagen jobbet vi med hestene mine. Jeg har fått en ny hest som ikke aksepteres av den jeg hadde fra før av. 1,5 timers fredelig trening med dem. Ingen bilder fra det, dessverre - men så var det heller ingen action, heldigvis ;-)

Tirsdag dro Grisha, Marita og jeg til Langedrag. Der var vi på en liten ridetur, en tur inn til gaupene og til ulvene. Vi var heldige, da alle ulvene kom helt nært innpå. Trenger ikke skrive om det - bedre med bilder :-)

En avtale er en avtale...

En helg i oktober 2011 hadde vi hos Hund i Fokus et supert kurs med Rally lydighet. Merete Kristensen var innleid instruktør med to gode medhjelpere.
Jeg stilte som deltager med Jack.
Jack var ekstremt dyktig den helgen. På hjemmebane, tryggere enn normalt på kurs - og øvelsene var ikke noe problem for ham (freestylehunder har ofte en fordel da de er allsidig trent). Verre med en eier som bruker lang tid på å huske hva de forskjellige Rally skiltene betyr.. Men, vi kom oss gjennom kurset ute problemer.
Vi var flere som syntes dette var morro, så vi gjorde en avtale. Vi skal konkurrere samtidig i januar 2012!

Cille og Amos

Jeg og Jack

Eirin og en hoppende glad Mack

Og så var det glemt i et par måneder.... Januar kom og jeg fant ut at en avtale er en avtale. Kontaktet Cille og Eirin, og ble enige om at Ja, dette skal vi gjennomføre. Cille og jeg møttes 3 ganger for å gå gjennom skiltene (friske opp i min hukommelse) og trene litt. Det gikk sådær... Siste treningen var dagen før konkurranen, og som riktig er på en ekte generalprøve, gikk det aldeles galt! Jack var elendig uoppmerksom og stressa. Amos frøs på ballene...
Jack ble veldig opps på den søte tispen som kom for privattime og viste seg fra sin verste side - en instruktørs skam ;-)

Vi var altså ikke spesielt opptimistiske da lørdag 21. januar kom. Men, vi stilte opp - og det gjorde også Eirin!

Det var mye spennende lukter i Drammen Hundepark denne dagen. Vi skulle stille i to klasse 1 konkurranser - altså to muligheter til å komme oss gjennom uten disk...

Jack var tydelig preget av situasjonen, mange hunder, noen som slåss og bråka. Mye folk, kjente og ukjente. Jeg tok med teppet hans inn - teltet hadde jeg selvsagt glemt.
Vi jobbet sladretrening de første minuttene, deretter pause på teppet. Litt terping på øvelser, så pause i bilen frem til 1. konkurranse begynte.

Cille og Amos

Eirin og Mack

 Hunden før Jack markerte i banen. Typisk min flaks tenkte jeg, og motet sank ennå noen hakk. Deretter gikk vi ut og fullførte. Jack var berørt av miljøet, han var litt vel var for et par hunder i banen ved siden av og noen mennesker som holdt på med noe jobbing like ved ringen. Litt treghet og litt avstand innimellom, men alle øvelsene gikk greit. Var ekstremt usikker på hvordan det hadde gått - da Jack absolutt ikke var god som han kan være når han er på nett, men super i forhold til hvordan han er når han ikke fungerer. Og, han var stille. Ett bjeff ble jeg fortalt av Cille eller Eirin etterpå, men det hørte ikke jeg - og det spiller absolutt ingen rolle :-)

Spenning frem mot premieutdeling.
Det gikk dessverre ikke veien for Cille/Amos og Eirin/Mack.

Mitt og Jacks navn ble ikke nevnt - og så kom de til pallplasseringene. HVA????
3. plass: Nina med Jack!!! Hurra!!

stolte og glade :-)

Så var det 2 - 3 timers venting til neste stevne. Fikk da sett litt på de andre klassene.
Ble vel mest imponert over en blind/svaksynd dame som gikk med ledsager i eliteklassen! I første konkurranse hadde hunden på en bjelle, i andre konkurransen uten bjelle! En fantastisk dyktig ung dame og en utrolig flink hund. Hun fikk championat.

Litt trening og mye hvile på Jack. Merket at han syntes dette var slitsomt. Men, flink var han. Ikke noe tull!!
Etterhvert kom også Helena og Chris for å se siste konkurranen. Hyggelig :-)

Ny bane, ny dommer. Nye lukter for slitne hunder. Jeg så ikke så mye på dem foran meg, så jeg ante ikke hvordan det gikk med de forskjellige.
Hunden foran meg så jeg - og selvsagt, den markerte i banen. Hrmf, vår flaks i dag! Men, hyggelig dommer kom bort og sa at om Jack ble veldig snusete der, så skulle de ta hensyn til det :-)

Inn i ringen med en sliten Jack. Jeg følte det var mer snusing enn sist, øvelsene gikk tregere - men vi kom oss gjennom uten de store problemene. Som gangen før så ante jeg ikke hvordan det gikk. Var bare glad for at vi gjennomførte og stolt over at en forholdsvis utrent Jack klarte brasene! Og, ikke så mye som et bjeff ;-)

Vi måtte vente til flere konkurranser var ferdige før premieutdeling. Chris spurte hvor lang tid det ville ta, da han og Helena lurte på å dra. Da de sa hvilket startnr. de heiet på ble de anbefalt å vente ;-) Så da gjorde de det.

Etter en lang dag og med en sliten men fortsatt flink hund kom vi i mål med en 1. plass!!!!!

Dessverre, ingen bilder av oss med den røde sløyfen - men jeg kan love dere at jeg var stolt og fornøyd med den gode Jacken min!!

181 poeng og 188 (av 200) poeng. Selvtillitten fikk en oppkvikker etter gårsdagen, det er sikkert :-)

Det hadde snødd enorme mengder mens vi var der - så det tok lang tid å feie av bilen og komme seg hjem. Jeg hadde god bil og kort vei - håper virkelig de med lengre vei ikke fikk en altfor ille tur hjemover.
Vel hjemme hadde jeg en søvning hund som, bortsett fra en liten (men tung i dyp snø) skitur med Chris, lå og sov hele kvelden.
Selv måtte jeg flytte hester med snø til over knærne før jeg kunne ta kvelden. Om noen lurer på hvordan det går med hestene så skal jeg prøve å få tid til å skrive litt om dem i kveld... kanskje.

Dogs4All - for alle på to bein, men hva med hunden?

Helgen som var deltok jeg på Dogs4All. Jeg var der av helt andre grunner enn det som er hovedformålet med arrangementet, utstilling.

Jeg ble en periode på slutten av dagen lørdagen stående utenfor vinnerringen. Like ved dem som sto og ventet på sin tur til å gå inn.

Jeg er utøver, dommer og instruktør i en hundesport der det slås ned på ufin behandling av hunden. For meg var det sjokkerende å se hvordan enkelte eiere/handlere behandlet sine firbente venner. Det var rykking og nærmest hengning utført i strupebånd. Engstelige hunder fikk rykk, slag og harde, sinte ord. Til tider ble et par av dem holdt opp etter strupebåndet på et vis som gjorde at frembena ikke berørte bakken. Store, tunge hunder. Man måtte ikke være ekspert for å se at hundene i utgangspunktet var engstelige og medtatte i situasjonen og miljøet - og med litt innsikt forstår vel også de aller fleste at et individ som føler angst og stress ikke får det bedre av å bli fysisk og mentalt straffet?

Som sagt, hadde dette vært i min hundesport (kreativ lydighet / freestyle og heelwork to music) ville utøverne fått tilsnakk og blitt utvist for å behandle sine hunder på det viset. Jeg tror det samme gjelder innen flere hundesporter. Hvorfor ikke i utstillingsmiljø?

Det sto flere nkk funksjonærer og passet rekkene, men INGEN kommenterte det som skjedde.

Flertallet av hundeeierne behandler heldigvis sine hunder som menneskets beste venn, men dessverre var det et merkbart antall som, i det minste i denne settingen, behandlet hundene som sin verste uvenn. Et lite vakkert syn.

I selve ringen, i enkelte raser, holdes hundens hode i posisjon ved en stram løkke høyt oppe på nakken. Er det virkelig slik at hundens sunnhet og anatomi ikke kan vises uten å påføre hunden ubehag? Jeg oppfordrer hundeeiere om å gå bort fra denne vanen, og heller stille hundene sine i humant utstyr og i normale posisjoner - og selvsagt, om å behandle hunden som sin beste venn! Om mange nok sier hva man synes og gjør som man mener er etisk riktig, vil det bli presset gjennom endringer!

På NKK's nettsider står det å lese: "NKK skal også arbeide for etisk og praktisk riktig behandling av hunder" Altså etisk behandling av hundene. Da bør man sette en høy standard på egne arrangement!

Under NKK's utstillingsregler står det:

"5.8 Avstraffelse : Hardhendt avstraffelse og bruk av pigghalsbånd er ikke tillatt."

Og det var alt jeg fant om dette tema... Hardhendt avstraffelse er vel da et definisjonsspørsmål. Og er det den enkelte dommer som skal avgjøre det? Betyr det som skjer utenfor ringen, men på utstillingens område, ingenting?

Jeg oppfordrer NKK til å rydde opp i egne rekker, og å stenge eiere / handlere som behandler sine hunder dårlig ut fra utstillingsringen. Hunder som truer eller biter dommer blir ikke tolerert - så hvorfor skal man tolerere eiere / handlere som truer eller fysisk misshandler sine hunder? Ofte er det en sammenheng mellom den tobente og den firbentes oppførsel.

Dommer i Nordisk Mesterskap i Freestyle og Heelwork to Music

Helgen som var arrangerte Norge, ved Norsk Freestyleforening, Nordisk Mesterskap i Freestyle og Heelwork to Music.
Jeg var heldig å få være dommer lørdagen. Vi var tre dommere lørdag og søndag. En dansk, en britisk og en norsk. En dommer skulle variere fra lørdag til søndag, og i og med konkurransen var i Norge var det også mest naturlig at den norske dommeren var den som ble byttet ut.
Carola Brusevold var norsk dommer søndagen.
Heidi Frederiksen og Lesley Neville (hoveddommer) var begge dager.

Stemningsrapport fra helgen, laget av Merete Andersen Huser.

Dette var min første store konkurranse som dommer. 16 ekvipasjer i Heelwork og 16 i Freestyle. Tidligere har Merete Andrersen Huser vært dommer i Nordisk Mesterskap i Sverige og Anja Schüller har vært dommer i Europeisk Mesterskap i Danmark. Hun dømte da hele 44 ekvipasjer i heelwork og 46 i freestyle, dog ikke alt på samme dag.
I dagene frem mot konkurranse satt jeg i timesvis og dømte filmer på YouTube. Dette for å få erfaring med å bruke skjema (tusen takk til Emmy Simonsen og Lesley Neville som sendte meg sine på forhånd) jeg hadde til å hjelpe meg i dømmingen, og for å få sett og dømt flest mulig klasse 3 program. Samt trent på å dømme raskt! Ett minutt har vi på oss etter hvert program.

Lørdagen var det lagkonkurranser samt uttak til individuell konkurranse dagen etter. Danmark vant i Heelwork og Finland vant i Freestyle.
Norge, som var med for første gang, fikk en deltager kvalifisert til individuelt lørdagen. Marianne Aas med sin Aussie, Vikki! Hun endte opp på 5 plass i freestyle, en stor bragd! Hun hadde tidligere bare konkurrert i klasse 1!

Vinneren i Freestyle:

Vinneren i Heelwork:

Ellers så var det en hyggelig opplevelse å delta på dommermiddagen lørdagskvelden. God mat, godt selskap og innblikk i et, for meg, ganske så ukjent miljø (utsitllingsmiljø ;-))

Søndagen var jeg medhjelper - men kjente at jeg var helt klar for å fortsette å dømme. Sier nok ja takk neste gang jeg får tilbud om å dømme et større arrangement, om det passer rent praktisk.

Dessvere var det et par andre ting som gjorde at opplevelsene i helgen ikke var utelukkende positive, det blir det mer om i morgen..

På kurs med Eva Bodfäldt 10. og 11. september 2011

Er inne i en periode med litt fokus på egen læring og egen hund :-) Var på freestylekurs med Frida Binette (arrangør: Råde Hundeskole) i juni og på kontaktkontrakt kurs med Eva Bodfäldt (arrangør: Fritidshunden) nå i september. Førstkommende helg er det Rally kurs hos Hund i Fokus med Merete Kristensen. Det neste jeg ønsker meg nå er et sporkurs med en ihuga klikker instruktør. Bruker ikke klikkeren selv når jeg trener spor (bortsett fra innlæring i markering/apportering av gjenstander i sporet) - så er nysgjerrig på å lære mer om det. Kanskje til neste år...? I tillegg har vi jo av og til instruktør på freestylegruppa til Kongsberg Hundeklubb. Er også en fin anledning til egentrening og fokus på Jack og meg ;-)

Jeg har vært på kurs med Eva Bodfäldt flere ganger tidligere - så hvorfor nå igjen? Jo, fordi den damen er genial - og det er alltid noe nytt å hente.
Dette kurset skulle fokusere på boken "Kontaktkontraktet" - som på lik linje med forfatteren, også er genial ;-)

Nå var det kanskje ikke så mye nytt - men det var en god oppfriskning og påminnelse i gammel kunnskap, og det trengs. Vi jobbet med egne hunder og ble sett med et genialt blikk ;-) Dvs., selv om vi alle var erfarne hundeeiere/trenere, fikk vi påminnelser om hva vi glemmer med egne hunder. Vi fikk tips til ting vi kan gjøre annerledes - og vi fikk mye ros :-)

Litt stikkord om hva det ble lagt vekt på:

• Når hunden er vendt mot eiers ansikt skal vi alltid være glade / positive mot hunden!
• Når du ber hunden om noe, ikke stirr på hunden - men se der du vil hunden skal være. F.eks. ved dekk, se der du ønsker hunden skal ligge.
• Belønningssystem.
• Belønne tett inntil førerer, helst venstre side.
• Lær hunden å sette pris på kroppskontakt. Ta hender og berøring inn i belønningen.
• Rolig/passivitetsøvelser: som ryggsekken, pause/hvile sammen med hunden, berøring, håndtering.
• Jobbe med "vær så god" heller enn "nei"
• Spørre eier om lov til f.eks. å hilse på mennesker.
• Sladretrening, ta kontakt med eier når hunden oppdager mennesker og dyr.
• Bruk av oppbinding under trening/kurs.

Bildene fra kurset er lånt fra Fritidshundens facebook side

Ble du skremt Geir?

 Eva og Trine (Fritidshunden) med en av Trines hunder

Jeg fikk meg en god venn (Mette Nygårds hund ?)

Tove Carlsen fikk beskjed om å leke mer med hunden sin, Ask.

Noe ukonsentrert publikum - står tett inntil huset i regnværet..

Nina Leiros med sin vakre, lille Vito

Vito var flink demohund - her demonstreres innlæring av "ryggsekken"

Ask ble nok litt forelska i Eva ;-)

Freestyle :-)

Freestyle med hund er herlig, det gir glede og energi! 18. september var jeg dommer i Freestyle og Heelwork i konkurranse i Askim. Mange flinke deltagere!

Vinneren i Freestyle kl. 1 var Eva Byrkjeland med Lilly

Vinneren i kl. 3 var Jessica Karlgren med Sussi.
Vinner i Heelwork kl. 1 var Ine Rosland med Merlin

I år skal Norge arrangere Nordisk Mesterskap i Kreativ Lydighet (Freestyle og Heelwork to Music). Det blir begge dager på Dogs4All i Lillestrøm 26. og 27. november. Landslaget er tatt ut:Nordisk Mesterskap i FS og HTM 2011
I norge er vi fortsatt i startgropen - og har derfor fått fritak fra uttaksreglene. Dette fordi vi per i dag ikke har nok deltagere som kvalifiserer. Det er allikevel flinke ekvipasjer som stiller til start også fra norge - og ikke minst modige og sporty da konkurransen blir tøff! Møt opp og gi dem den støtten de fortjener!
Kan også love deg mange imponerende program fra de andre nordiske landene!!
Selv skal jeg være dommer lørdagen. For å bruke ett utrykk ofte brukt av min datter, så "gruleder" jeg meg til det ;-) Etter avsluttet konkurranse lørdagen skal jeg bare kose meg. Hotellweekend uten mann, barn, hunder og hester. Dommermiddag lørdagskvelden - og møter sannsynligvis mange hyggelige hundevenner i løpet av helgen.

I Kongsberg Hundeklubb har jeg sammen med Vigdis Bæver Larsen startet opp en freestylegruppe. Vi møtes kl. 19:00 hver tirsdag og holder på til kl. 20:30. Noen ganger har vi innleid instruktør, og til nå har det vært Anja M Schüller. De gangene vi ikke har instruktør tar jeg den jobben fra 19:30 - 20:00.
Herlig å få et miljø å trene i. Og topp for Jacken min som sliter med konsentrasjonen blandt (mennesker og) hunder - og for meg som sliter med konkurransenerver og dårlig tillitt til egen hund i slike settinger. På trening i går var han flinke gutten min. Noe bjeffing, men kunne trene og leke uten å bli særlig distrahert av omgivelsene. Hilste på en av hundene uten problemer og jeg kunne demonstrere forholdsvis greit med ham samt trene tett på de andre. Bruker langline - vet ikke om jeg noen gang blir tøff nok til å fjerne den. Vi får se ;-)
Samtidig med freestylegruppen trener også handlinggruppen. De har for tiden et bronsemerkekurs på gang. Bronsemerketrening til musikk ble visstnok vanskelig. Det jeg da lurer på er hvorfor fungerer det bra for hundene til oss som trener freestyle - og ikke til dem som trener lydighet et godt stykke unna? Flere av hundene på freestylegruppen er helt ferske, de har ikke tidligere erfaring med å trene til musikk, allikevel logrer de glade og konsentrert mens de jobber med eieren. Kan det da ha noe med oss tobeinte å gjøre? Er det muligens førerne på bronsemerkekurset som reagerer og på den måten påvirker hundene sine? Og er førerne på freestylegruppen litt mer avslappet - og har positiv holdning til musikken (klart, vi trener jo freestyle)?
Men - selvsagt - selvkritikk skal jeg ta :-) Det var jeg som styrte musikken i går, og jeg liker å trene til høy musikk. Vi skal ta hensyn, så neste gang blir det lavere!

Snutearbeid

Har dere tenkt over den fantastiske luktesansen til hunden? Det tipper jeg dere har! Mine egne hunder elsker søksarbeid over alt på jord. Skulle jeg lagt all aktivisering opp etter deres ønsker hadde det omtent bare blitt nesearbeid. Drømmedagen er nok full av rundering, spor og andre søksøvelser. Dessverre så får de nok litt for lite av det.
Forrige onsdag fikk Jack en litt annerledes kantarellsøksoppgave. Han søkte kantareller i studio til God Morgen Norge på TV2. Opptak av det kan du se her: En hund etter sopp
Kantarellsøk er en aktivitet man kan drive med året rundt. Frosne kantareller kan "vokse" både inne i huset og ute i naturen, uansett vær og årstid.
Når hundene og jeg er ute på tur er det tydelig at de oppfatter mye jeg ikke får med meg. Jack stopper og værer ut i luften? Er det et rådyr spør jeg, eller kanskje en elg eller en rev? Og så roser jeg ham.  Hvorfor det? Er det noe poeng i å rose en hund som står og snuser vendt bort fra me og ut i skogen? Jeg mener ja. Det er fint at han oppfatter alt det spennende som er ute i skogen - kjempefint. Det som ikke er like bra er om han tar opp jakten på alt det spennende. Ved å rose ham får jeg belønnet det at han oppdager spennende lukter - og belønningen skjer fra meg. Enten i form av godbiter eller lek.
Er han løs når dette skjer så kommer han gjerne løpende for å få belønningen sin. Da er det fristende å ta på båndet - jeg vet jo at det er et dyr like i nærheten. Av og til gir jeg ham fri igjen, men gjør jeg det to ganger, da har jeg stort sett tapt. Da løper han for å sjekke hva som er der ute. Så, klok av tidligere erfaringer tar jeg stort sett på ham båndet første gang (og garantert andre gang) han kommer inn og leker med ham med båndet på! Båndet skal ikke være negativt, man kan ha det kult selv med bånd på!
Litten derimot, han er ikke interessert i å jage - men han vil gjerne skremme eventuelle nærgående dyr vekk fra hans egen grense. Mye mer praktisk spør du me :-)

Dag 2, Freestylekurs hos Gnisten Hundeskole

Med Jack i armkroken sov jeg godt i residens Gnisten. Våknet tidlig av at morgenfuglen Eva sto opp og gikk ut med sine 4 bråkebøtter. Ca. kl. 06:00!! Heldigvis var Jack enig i at det var altfor tidlig, så vi tok det med ro i to timer til...

I dag var det stort sett fint og kjølig høstvær. Et par regnbyger, men ikke noe som la demper på kurset.

I løpet av dagen gikk vi gjennom følgende teori:
Belønning
Kommandoer
Tema for programmene
Nivåer i Programmet
og litt til...

Øvelser så vi i dag på:

Turn
Jobbing på avstand
Benløft
Sikle rundt fører
Sikle fører når fører sitter nede og så reiser seg sakte -  så frem i slalåm
Swing - sirkle rundt gjenstand

En og en hund:

•                     Lenke sammen moment – ut i fra det de kunne fra før.

Er sliten etter kurset - men jammen var det morro. Nå gleder jeg meg til å se deltagerne igjen søndag 18. september i Askim. Noen som deltagere i konkurransen og forhåpentligvis resten av gjengen som publikum. Og kanskje som deltagere i rekruttklassen?

Nedenfor er bilder tatt med Eva Byrkjelands kamera. Mine bilder koser seg fortsatt på fotoapparatet - blir vel lagt ut når ledningen dukker opp og jeg får ført dem over på pc'en...

Kaja med kursets yngste, Yorik, 6 mnd gammel.

Hund og Eier følger nøye med :-)

Marie og Ivo. Bra belønning er viktig!

Juba gjør Kengu - hoppet sitt. Juba Juba :-)

Silje og Jethro

Kristine og Pepper

hmmm, hva skal vi finne på for noe kult for Kristine og Pepper da?

Hele gjengen, bortsett fra Eva som er fotograf. Liggende foran er Yorik

Jack viser hvordan han bruker teppet som en stasjon - utfører øvelser ute på teppet.

Husokkupant som jeg måtte hjepe Eva med å kaste ut ;-)

Freestylekurs hos Gnisten Hundeskole, dag en

Pakka bilen og kjørte hjemmefra i plaskende regnvær. Bedre ble det ikke etter som vi (Jack og jeg) nærmet oss Lunde i Telemark... Da vi parkerte bilen plasket det ned i bøtter og spann i tillegg til at det lynte og tordnet kraftig! :-( Jack hadde i utgangspunktet ikke særlig lyst til å bli med i dag (forsto vel at det skulle bli et par dager med mye tid i bilen...), så han tenkte vel sitt ;-) Jada, hundene mine tenker. De forstår ofte hva som skal skje, og de har sine oppfatninger av tingenes tilstand ;-) Som hunder flest.
Inn og hilse på Eva, for så å laste ut av bilen. Heldigvis kom de fleste av kursdeltagerne samtidig, slik at jeg fikk god hjelp til å bære alt utstyret inn uten at noe ble ødelagt i regnet. Ut over dagen lettet det noe - heldigvis :-)
8 deltagere inkludert Eva.. 11 hunder, da Eva stiller med 4 stk. :-)
Da de fleste har gått freestylekurs før og et par allerede har stilt i konkurranser, ble det ett noe videregående kurs. Utfordringen var å hjelpe dem som ikke hadde samme erfaringen.

Vi begynte med litt teori og litt film. Litt om belønningsteknikk og om ros. Hunden skal ha høy verdi på belønningen og belønningen skal være rask slik at man kan gå videre med treningen. Og litt til.

Deretter var vi ute og trente "kryp" ved bruk av target. Noen hadde vært borti det før - noen aldri. Et par stk. kom kun til at hunden strakk seg etter targeten, mens noen hadde nesten ferdig øvelse.

Deretter jobbet deltagelsene med "mellom" og det å gå fra posisjonen "mellom" og frem til en target.

Vi jobbet rygging mot bakbenstarget og mellom biler. Vi jobbet med "turn" - og å bli i posisjonen. På spørsmål om hvordan man går derfra til å få hunden til å bevege seg sidelengs med fører i posisjonen ble jeg litt svar skyldig, men i og med jeg da demonstrerte med Jack måtte vi jo prøve. Jeg holdt targethånd foran snuten samtidig som jeg sa venstre og forsiktig tok et par små skritt til venstre. Da Jack flyttet bakparten klikket jeg for det. Det funka ;-)

Slalåm baklengs var kanskje den mest utfordrende øvelsen. De fleste fikk belønnet at hunden rygget og kom litt inn i posisjonen.  Et par stykker fikk en hund som gikk litt baklengs slalåm :-)

Eva med en Lilly :-)

Silje med Jethro

Guri med Alfa

Eva m Atillus

Tina med den av hundene med størst repetoar

Jack stilte som figuranthund. Problemet vårt i dag var ikke for mye stress og mas, men at jeg hadde tatt med noen øvelser vi ikke har trent nok på selv. Jeg kunne derfor ikke vise den perfekte ferdige øvelsen, men innlæringen. Fortsetter fremgangen hans som nå må jeg bare skjerpe meg, for nå begynner han å fungere bra som demo-hund. Konkurransehund vet jeg ikke, der er det vel helst mine nærver det står på. Det har gått galt en gang, vanskelig å bli tøff nok til å prøve igjen selv om det nå er lenge siden...

Hundetrening...

Hjernen gikk i stå den 22.7. Hadde mye jeg skulle ha blogget om, som lå på vent. Prøver å ta det opp igjen nå.

Rett før ferien var jeg på kurs hos Råde Hundeskole. Freestyle med Frida Binette, en av verdens fremste utøvere og instruktører innen sporten.
Vi var 10 deltagere, variert erfaring og nivå. Frida klarte å formidle ny kunnskap til oss alle, uansett nivå.
Som instruktør fikk jeg nye tips til innlæringsmetoder og som utøver fikk jeg gode tips til å videreutvikle øvelser vi allerede kan eller jobber med, samt påminnelse om at hunden skal BELØNNES som den fortjener. Ofte er vi for dårlige på å oppmuntre og belønne hunden.
Jeg la spesielt merke til at Frida roste hundene sine også når de gjorde feil - og det blir jo riktig, for hunden prøver jo virkelig! Belønningen ble langt bedre når den gjorde riktig - og ja, jeg tror virkelig hundene så forskjellen.

også NRK var til stede

Vi konsentrerer oss!

rygge mot bakbenstarget, musematte

Øvelser jeg har sett videre på i etterkant er:

Krype: Jack kan krype baglengs ("pyrk"). Fremlengs har vi ikke trent noe særlig på. På dette kurset hadde man en avstandstarget hunden skulle strekke seg mot for så å krype mot. Targeten var i ro, ikke i bevegelse. Dette tok Jack raskt. "Problemet" jeg opplever når jeg nå trener er at han lett vrir seg mot høyre når han kryper ved min venstre side. Trolig fordi han vet belønningen kommer fra meg :-) Vi jobber nå med at belønninen kommer raskt, når han er rett i kroppen - og den gis litt mot venstre. Mens jeg nå sitter og skriver så tenker jeg at å trene kryp på min høyre side også vil hjelpe ;-) Jeg jobber ikke lenger med target, men det kan også være en ide å ta inn det igjen.

Baklengs slalåm: En øvelse som lett får Jack til å øke i stress og som får stresset hans til å gå i taket med mye feil og bjeffing. Ved å sette kommando på posisjonen for hvert slalåmskritt fikk jeg kontroll over øvelsen, og sakte men sikkert begynner det nå å bli bra. Selve øvelsen kaller jeg "lom". Det blir nå fra venstre side: Lom - fot (ved min høyre side) - lom - plass (ved min venstre side) osv. Belønner ofte, gjerne ved hver fot og plass for å få bremset ham ned.

En av de nye øvelsene for Jack og meg var "fugl" og "pipip" Hunden står med fremføttene på hver side av nakken til fører. Ved "fugl" kikker den frem på førers høyre side og ved "pipip" kikker den frem på førers venstre side. Jeg sitter på knærne når vi trener på det.

Andre øvelser var:
Bukke med en labb under brystet
Å vende rumpe mot fører og gå sidelengs rundt
Rygge mot en gjenstand
Turn - snu seg med rumpe mot fører
Stå på to
Gråte/flau
Utføre øvelser på avstand
Frematsending til target
Utholdenhet
Lenke sammen øvelser

Et hyggelig og vellykett kurs!

I sommerferien har det dessverre blitt altfor lite hundetrening. En uke på vestlandet med familieselskap og "Tysnesfest" (festival med diverse konserter mm) gav lite rom for hundetrening. Dessverre. Planene er der, men tiden flyr som alltid fra meg.
En av hestene, Granitt, fikk nesten forfangenhet. Den andre, Gnist, var også vel overvektig og hadde lange hover. Sånn går det når uerfarne mennesker får seg nordlandshest nordfra- som settes på altfor saftig beite.. Det har derfor blitt mye tur med hestene etter Helenas leggetid og ikke så mye tid til hundene, dessverre. Helena har heldigvis fattet mer interesse for hundene, og har ofte små treningsøkter. Hun legger da ut godbiter som de så søker etter, eller hun "trixer" som hun kaller det. Hvor mye læring det er i det for hundene er jeg ikke sikker på, men aktivisering er det for to- og firbente :-)

22.7.2011

22.7.2011 var dagen verdens elendighet kom nær. Det skjer hver dag i resten av verden. Uskyldige mennesker drepes, mennesker og dyr misshandles. Ugjerningene er utallige. Mennesker og dyr dør daglig av sult.
Hva gjør jeg? Fra tid til annen overfører jeg penger til mennesker som er bedre enn meg, mennesker som gjør noe aktivt! Jeg legger ut lenker på facebook og jeg signerer opprop. Håper at andre også kan gjøre litt, at andre også kan gi litt til dem som gjør mer enn de fleste - for at litt flere skal få det bedre.
Deretter går livet videre, og snart er elendigheten ute av tankene mine. Slik tror jeg mange har det, det er lett å glemme når grusomhetene er langt borte. Når det ikke angår oss.
22.7.2011 var dagen da det plutselig angår alle oss her i Norge.
En bombe går av ved regjeringsbygget og mange skytes og drepes på Utøya. En forskrudd person klarer å ta mange liv og å ødelegge ennå flere.
Jeg er ikke personlig rammet. Jeg kjente ingen av de døde, og trolig heller ikke noen av de skadde. Jeg kjenner pårørende og føler med dem.
Plutselig ble frykten og avmakten en del av samfunnet vi lever i her i Norge. Tryggheten er borte.
Norge står sammen i sorgen, vi ønsker å gå videre uten frykt og som et mer inkluderende samfunn. Jeg håper det blir slik - og at enkeltindivider fremover aksepterer sine medmennesker litt mer, blir litt mer inkluderende. Samtidig må vi si i fra når vi ser ekstreme holdninger blomstre, ikke la dette skje igjen!

Stille trening mm

Det er nå et par måneder siden jeg bestemte meg for å gjøre en kraftanstrengelse med treningen av Jack.

De første ukene førte jeg logg og hadde klare treningsmål for hver dag. Det dabbet av, og i dag fører jeg kun logg en gang i blant... Sløvt? Ja.

Men, jeg jobber fortsatt forholdsvis målrettet, og det har blitt endringer.

1. Jack er generelt roligere inne. Det er nesten så vi en periode lurte på om han ikke var helt i form, men jeg har konkludert med at han rett og slett er roligere og lettere slapper av.
2. Passeringer av tilfeldige hunder ute på tur går stort sett greit så lenge jeg gjør de riktige tingene J
3. Trening nær andre hunder går mye bedre.
1. nesten ingen utfall, og "utfallene" som har vært er "forståelige":
1. hunder som stirrer, helst hannhunder (oftere at han tar riktig valg og begynner å sladre enn at han trekker mot)
2. hunder som først bråker mot ham (men det er sjelden han svarer opp på det nå)
3. tisper med løpetid (utfall og utfall, men bort vil han - og sikler gjør han...)
4. Jeg trener ham mye i langline på trening nær andre hunder. For et par måneder siden ville jeg kun gjort det nær kjente hunder jeg vet han ikke krangler med.
1. Sannsynligvis kunne jeg trent ham løs, men her er det mine nerver og min hukommelse som er den store bremsen. Det har jo gått galt for lenge siden... Vi får se, kanskje en dag J
5. Trening uten line sammen med hunder jeg vet han ikke vil krangle med går mye bedre, interessen for de andre hundene er mindre og fokus på meg større enn før!

Så, hva er endringene i hverdagen og treningen som har ført til forbedringene?

1. Jack går fortsatt på Tryptofan. Om det har noen virkning er jeg usikker på da endringene ikke kom før en god stund etter at vi begynte med det.
2. Jack får havregrøt og kamillete etter råd fra en dame som er dyktig på ernæring.
3. Sladretrening på hunder. Vi begynner alltid treningen nær andre hunder med litt sladretrening. Etter hvert som jeg jobber meg nærmere de andre gjentar jeg en liten økt med sladretrening før jeg jobber med andre øvelser.
4. Reorientering. Jack må alltid snu mot meg når han hopper ut av bilen. Dette for at han ikke med en gang skal begynne å fokusere på andre hunder. Dette gjelder også ut dører, gjennom porter osv. Å snu seg mot meg betyr at han så får gå fremover.
5. Nulltoleranse for bjeffing. Med en gang han bjeffer under trening tar jeg ham inn i posisjonen Ryggsekken (sitter med ham mellom føttene mine og stryker ham på brystkassen). Der sitter han i ca. 10 sekunder - eller lenger hvis jeg ikke føler han slapper av. Det er blitt mindre og mindre bruk for dette.
1. Her bør jeg bli flinkere når det gjelder piping. Har lett for å kjøpe litt piping - men vet at jeg bør stoppe treningen også da...
6. Pustetrening. Når jeg ser at stresset hans stiger tar vi en pustepause (etter Leslie mcDevitts metode).
7. Teppetrening.
1. På hundetrening har vi med teppet og jobber med at han skal være på det mellom øvelser samt når andre hunder passerer forbi. Teppet er kult og trygt.
1. Her har jeg begynt å jobbe med at halen skal være stille når han ligger på teppet for å få ennå mer ro i kroppen hans.
2. Når jeg kaster godbiter i hundegården hjemme ligger Jack på teppet og belønnes for det. Dette fordi han normalt elsker å hoppe etter godbitene som kastes, søket er uinteressant... Nå er han roligere når han slippes fra teppet og han kan søke litt.
8. Søk:
1. Spor eller rundering minst en gang i uken.
1. Jack går nå forholdsvis rolig i sporet, jeg trenger ikke lenger rappelere gjennom skogen J 
2. Godbitsøk i hundegården eller inne samt søk etter gjenstander eller kantareller inne eller ute. Søk hver dag.
9. Generelt mer lydighet- og freestyle/heelwork trening, nesten daglig.

Litten er for tiden med på treninger da det at han er med gjør at jeg lettere husker på å gi Jack pauser. For Litten må jo ut av bilen noen turer han også J

Og selvsagt setter Litten pris på å være med, selv om det er et slit å komme seg ut av bilen - og inn igjen, og han blir i det hele tatt temmelig sliten bare av å være med....

Om vi kommer til å prøve oss i konkurranser igjen? Tja, jeg vet ikke. Mye beror på mine nerver og angst for hva som kan gå galt - og det vet jeg av erfaring at påvirker Jack. Nå jobber jeg ikke bare med Jack, men med at jeg selv hele tiden skal jobbe på et nivå der jeg stoler på Jack og føler meg avslappet og at jeg har kontroll. Så lenge både Jack og jeg koser oss er det det viktigste.

Om få uker skal vi på freestylekurs med Frida Binette, til høsten skal vi på kurs med Eva Bodfäldt og på Rally kurs med Merete Kristensen. Regner med at jeg etter det vet om jeg ønsker å gå tilbake til konkurranseringen med Jack eller ikke J