Slapp juletrening

Kjenner du til det? All verdens tid og store planer. I ferien, da skal jeg trene mye da. Og så kommer ferien. Det er snø, det er surt og kaldt og godstolen er uendelig god å sitte i.
Allikevel, hundene mine har fått mer tur enn normalt. Selv tar jeg minst en forholdsvis lang tur hver dag, helst en der de kan få være løse. I tillegg så blir det gjerne et par turer til med andre familiemedlemmer. Så det er bra.
I går fikk Litten være med på en liten besøksturne til slektninger. 3 forskjellige hus med diverse servering til 2 og 4-beinte.
Vi fikk alle kaker, også Litten. I og med det er så skjelden så lot jeg det skje. La tantene føle seg snille og la Litten oppleve litt av julens godsaker. Litt is ble det også. Hos den siste tanta ble det "kun" vann, men det tror jeg egentlig var det beste.
Vi 2-bente gikk fra kaker og is til sjokolade og til slutt frukt. Også vi tror jeg hadde mest godt av serveringen hos tante nr. 3.
Onklene sto for sjokolanden - ingen onkel i hus nr. 3 ;-)
Det beste for Litten var allikevel å få lov til å bli med Helena, Chris og meg på tur uten Jack. Som oftest så er det motsatt. Han oppfører seg også svært bra på besøk, selv om han fotfølger tanter med kjeks. Det bryr meg ikke, de har jo egentlig invitert til det selv ;-) Og gamle gutter skal ha litt frihet!
Jack var da hjemme hos "besteforeldrene". Han fikk en ekstra liten tur. Da vi kom hjem fikk han ennå en liten tur.
Etter middag hadde jeg en atferdskonsultasjon i forbindelse med en eksamen jeg skal gjøre i Veiledning og Humanpsykologi: http://www.umb.no/sevu/artikkel/veiledning-og-humanpsykologi-5-stp
Hundene måtte da være sammen med "besteforeldrene" igjen. Jack var utålmodig, og fikk nok en tur sammen med "mormor". Etter konsultasjonen, men som en del av veiledningen, gikk vi tur med hundene. I situasjoner der vedkommendes hund ville utagere (i møte med mennesker) viste jeg med mine hunder og hun kopierte. Det fungerte utmerket.
Størsteparten av turen gikk dog opp en skogsvei der det hverken var folk eller hunder. Våre hunder fikk løpe løs. Stor stas, og en tur på nesten to timer. Herlig med 4 hunder som 100% aksepterer hverandre uten tegn til konflikter og som storkoste seg i snøen. Spesielt Jack løp og koste seg. De 3 andre tok det litt mer med ro, godbitsøk og litt innkallingstrening samt at de selvsagt måtte sjekke ut diverse dyretråkk. Med så mye snø så er det interessant for oss 2-beinte å observere hundene. Vi ser jo ofte sporene de sjekker ut - i motsetning til på barmark...
Annet en tur har det blitt lite av foreløpig denne jula. En og annen liten treningsøkt innendørs der jeg trener begge samtidig. Det vi har jobbet litt med er at Jack skal gripe rundt føttene mine med sine frambein, rundt armene mine, rundt gjenstander. Når jeg jobber med føttene så kan det nok se litt vulgært ut - men jeg trener IKKE på at han skal ri på kommando, det kan bare se litt sånn ut.... ;-) Litten får samtidig belønning for å legge en labb på min fot. Å gripe rundt kan bli litt vel mye forlangt for den gamle skrotten.

Litten har fått seg ny strikkagenser. Tusen takk til Merete for vel utført jobb.

Ønker dere alle en fortsatt god jul og et godt nytt år!

Råd i alt julestresset...

Lenge siden sist jeg blogget. Desember er en hektisk tid. Minst like mye jobb som vanlig, om ikke mer. Kursene har gått frem til siste uken, og mange har kommet på atferdskonsultasjon.
I tillegg til det vanlige julestyret med handling, juleavslutninger mm. så har både jeg og min datter fødselsdag i desember. Mye sosiale greier - som jo er svært hyggelig, men som tar tiden vekk fra de 4-bente.

I tillegg så har det vært ekstra kaldt her de siste dagene. Det skremmer ikke de tøffeste av oss, selv om det ikke alltid er like fristende å gå ut. Når man først er ute er det mye artig man kan finne på :-)
Båndtvangen er over, så har du mulighet til å la hunden være løs kan du ha med litt leker etc. som kan gjemmes. Be hunden om å bli, gå litt unna og sleng ut gjenstandene. De første gangene kan hunden godt få se på hva du gjør. Hunden søker opp gjenstandene og får bytte med f.eks. en godbit. Er du usikker på om hunden holder seg i nærheten, ha på en langline og sørg for at søket blir innenfor linens radius.
I tillegg til søk så er en av Jacks favoritter å leke med ball. Jeg dribler ballen (he, he, he - er ingen fotballspiller, men bra nok for Jack) og han prøver å få tak i den. Jeg sparker den avgårde og han løper etter den. Etter en liten seiersrunde kommer han tilbake med ballen, og vi holder på litt til.
Jeg gjemmer leker og gjenstander under snøen slik at hundene må lete ekstra for å finne dem. Er det høy snø kaster jeg det ut i snøen, slik at de må kjempe litt fysisk for å få det til. Vi trener med innkalling, og for å holde meg varm løper jeg selv når hundenen kommer - det synes de er toppers!

Litten synes det er for kaldt nå, og vil kun så vidt ut i hagen eller hundegården for å gjøre fra seg. Godbitsøk går bra, tur - ikke på tale. Hen er snart 12 år, så jeg aksepterer det. Men, han har allikevel behov for litt aktivisering. Derfor blir det som sagt litt søk både ute og inne, porsjonene i matskålen reduserers tilsvarende. Når roen har senket seg og jeg har tatt kvelden foran en film på TV, da er jeg faktisk glad for reklamepausene. De brukes til små treningsøkter. Lydighet, freestyle/triks, søk - og litt gjenstandsdiskriminering (ved bruk av SATS). Kloklipping og annen håndtering legges ofte også inne i de minuttene. Til sammen kan det jo faktisk bli en halv times trening i løpet av en film på TV 3 ;-)

I ettermiddag er det selskap for Helena. Familien skal feire 4 - års dagen. I går var det barnehagen... Det blir jo også en form for aktivisering for hundene :-)

Etterpå har jeg ambisjoner om å få med meg begge to på kveldstur. Det er mildere nå enn det har vært på noen dager, "bare" minus 8 grader, så er jeg overbevisende nok kan jeg kanskje få overtalt Litten til å bli med. Satser på det!

Da gjenstår det å ønske dere alle en riktig god jul og ett godt nyttår. Tenk på hundene - ikke la dem være alene Nyttårsaften!

Kjære Litten

Mennesket, hundens beste venn. Eller? Litten og jeg hadde en prat i går kveld. Vi ble enig om at han skal få litt kvalitetstid hver dag. Bare han, uten Jack. Han skal få bruke det fantastisk gode hodet sitt. Praten vår avsluttet med at han viste meg at han raskt kunne fortelle forskjellen mellom clementin, eple, druer, kulepenn osv. Han kommer litt i bakgrunnen for tiden, har gjort det i et par år nå. Det er ikke bra. Jack tar så mye plass, Litten ligger i sofaen. Jack er en bråkebøtte (og en gullgutt), Litten er stort sett snill og grei. Jack er fortsatt ung - Litten er en eldre herremann. Han synes det er tungt å komme seg ut på tur nå om vinteren (men kommer han først i gang er det full fart med løping og bjeffing), men vil gjerne være sammen med meg. Han er med ned på jobben så ofte som han får.
Han vil gjerne være i fred, men om han får masasje og tannpuss så er det også helt topp. Eller å bli børstet leeenge.
Rundering, teigsøk eller feltsøk sier han fortsatt ja takk til - men nå om dagen er det litt for kaldt. Uansett, han synes det er altfor sjelden at jeg tar meg tid til å trene bruks med ham.

Litten og jeg hadde en turbulent start for over 11 år siden. Litten var en aktiv fyr - og jeg trodde jeg hadde peiling på hund og hundetrening. Dessverre så var det mange tøffe tak det første året. Jeg tok råd fra folk som hadde metoder jeg nå tar avstand fra. Det føltes ikke bra.
Gamlegutten, Schamo, behandlet jeg med respekt og som en god venn. Det forsto jeg intuitivt da han var et nervøst, underernært og vansjøttet vrak da han kom inn i livet mitt. Det jeg ikke hadde forstått var at alle hunder burde behandles med samme individuelle forståelse og respekt.

Men jeg lærte, takket være gode venner og instruktører (Ulvehiet), og Litten og jeg fikk etter hvert et utrolig godt forhold.

Da min største læremester, Schamo, ble borte tok det ikke mer enn to mnd. før Jack kom som en virvelvind inn i livet vårt.

Maskot, Schamo og Litten

Chris og Helena kom også for å bli, og i en periode også Atina (Pyreneer/BS blanding).

Atina

Littens tid som redningshund ble altfor kort, hans aktive liv med trening flere ganger i uken ble borte - og han ble tidlig pensjonert. Figuranthund på passeringskurs samt noe brukstrening en gang i blant har vært livet hans de siste 5 årene.

Litten og Jack er ikke pærlevenner. De kan leke i lag, men som oftest legger Litten seg på rygg for å dempe villbassen. De kjemper om min gunst, og i og med Jack er som han er, vinner han oftest.
I de sene timer i går kveld ble vi altså enige om å prøve å bedre livskvaliteten hans med mer hodearbeid og mer tid sammen. Masasje og kos må han få daglig, det er godt for oss begge. For kropp og sjel.

Litten har bruk for sin beste venn, og jeg skal ta oppgaven alvorlig resten av hans liv! Det fortjener han - han er jo en av mine aller beste venner og jeg er hans beste venn!