Søk i denne bloggen

torsdag 1. august 2013

Light My Fire Hythe - eller Müsli

 

For ca. 4 mnd siden dro Helena, Chris og jeg til Trude i Kongsberg for å hilse på hannhunden, Aston, som skulle parres med hennes Buffy. Vi kom midt i akten, og nå - ca. 4 mnd etterpå - har jeg en vakker liten piraya frøken liggende i dyp søvn på gulvet her. Pirayaen heter Light My Fire Hythe, til vanlig Müsli - og til tider Piraya. Hun er av rasen Pyreneisk Gjeterhund m/korthåret hode

De 6,5 første ukene i sitt liv bodde Müsli hos Trude i Kongsberg.


alle 7 valpene - 5 tisper og 2 hanner


Müsli på 5 uker utforsker hagen

Med tyggebein





Helenas førstevalg (og mitt)


med mamma
 
I og med kennelen, Light my Fire, er svensk - ble mor og valper kjørt til Sverige ved 6,5 ukers alder. Sjefen sjøl, Åsa, ville møte alle valpene før de ble overtatt av nye eiere. Der møtte de flere hunder, blant annet en storebror.
 
 
 
Fra starten av fikk jeg inntrykk av at jeg skulle få velge valp, men nå var plutselig alt litt mer usikkert. Hva om Åsa ikke var enig? Og jeg skulle jo egentlig møte dem en gang til før jeg tok det endelige valget.
Jeg hadde falt for valpen med de kuleste tegningene... Det er jo ikke holdbart som utvelgelsesgrunn. Samtidig var hun en frempå og aktiv valp, noe jeg anser som en fordel når man skal trene mye. Men har jeg tid nok til det? Kanskje en av de andre valpene nå ville vært den beste - men muligheten til å velge var plutselig vekk. Jeg sa derfor til Åsa hvilken valp jeg ønsket, og det tynne grunnlaget det egentlig var. Alle valpene var aktive og trygge, og jeg ville helst ikke ha en svart dersom de to harlekin valpene var bra. Og til sist, både jeg, Chris og Helena hadde falt litt for valpen med de kule tegningene...
 
 
Som den fornuftige oppdretteren hun er, mente Åsa at denne valpen kanskje ikke var den rette i og med jeg har barn. Trude hintet også frempå at kanskje Müsli (jada, vi hadde allerede gitt henne navn) var litt for voldsom.
Åsa brukte ord som "dominant", ord jeg ikke bruker i forhold til hund - barn, helst ikke i det hele tatt. Så da ignorerte jeg jo det ;-)
Vi ble holdt noen dager på pinebenken, men så fikk jeg beskjed om at jo, selv om det kanskje ikke var den rette så gikk det mot at jeg skulle få valpen jeg ønsket.
Tusen takk Åsa og Trude, jeg håper ikke dere kommer til å angre :-)
 
Søndag 26.7.2013 kjørte jeg fra kurset på Finnskogen til Sjövik i Sverige. Der ble jeg møtt av et yrende hundeliv. 7 voksne pyrrer pluss Buffy samt to valper.
 
Etter at kaffe og deilig bolle var fortært og papirarbeidet unnagjort ble mamma Buffy og datter Müsli satt inn i bilen. Litt piping fra Müsli det første minuttet, og så helt stille. På veien hjem hadde jeg to pauser - ikke fordi hundene bråkte, men fordi jeg tenkte det var greit.
 
Hjemme ca 22:30. Trude og Siri ventet på Buffy. Chris på Müsli. Trude tok Müsli mens jeg hentet Jack for at de to skulle få hilse på hverandre ute først. Det gikk kjempebra. Inne etterpå, fortsatt veldig bra.
 
Müsli skal i utgangspunktet sove på Helnas rom, om de begge vil etter en prøveperiode. Helena er ikke hjemme, men Chris og jeg bytter på å sove på madrass på rommet hennes. Müsli har seng mellom madrassen og Helenas seng. Så langt ingen problemer :-)
 

Den første dagen tok vi det rolig, greit å få tid til å bli kjent i nytt hjem og med nye folk og dyr. Vi hilste på nærmeste naboen og sauene på jordet hans. I tillegg så var Maskot en ny bekjentskap, kanskje noe av det som i utgangspunktet bekymret meg litt. Men, Müsli er en klok liten frøken. Hun tok det helt med ro.


 
 
Dag nr. 2 var det mer aktivitet. Vi dro på stranden så Jack fikk badet og gått litt i vannet. Müsli fikk være løs for å sjekke ut vannet i eget tempo. Det gikk for så vidt bra helt til noen nederlandske turister kom for å morgenbade. Innkalling, det har jeg ikke på frøkna. De tok det fint - og jeg måtte bare beklage da jeg hentet den lille hoppende og sprettende bylten. Langline neste gang... Og snart begynne med innkallingstrening ;-)
 
Deretter var det å besøke naboene og deres gris, høner, hunder og esel. Kanin har de også, men den var ikke å se.


 
 
 
Resten av dagen gikk med til valperes, soving og litt trening. Treningen kan dere se her:


"Sitt"
 
 

Teppet
 
I går var tredje dagen til Müsli hjemme hos oss. Både Müsli og Jack var i dårlig form. Jack hadde diare og Müsli kastet opp. På morgenen var jeg mest bekymret for Jack, men da han ble bedre og Müsli slappere, ble jeg mer og mer bekymret for henne. Hun ville ikke ha hverken mat eller vann, sov nesten hele dagen.

Til slutt holt jeg ikke ut, og ringte veterinæren. Vi fikk time kl. 16:15, så da dro vi dit. Grundig undersøkelse med ultralyd tydet på at det var en mageinfeksjon. Hun fik antibiotika og diarsanyl samt skånekost. Allerede samme kveld var hun kvikkere og hadde fått tilbake appetitten.

Etter veterinærbesøket dro vi innom Helena som er på rideleir. Hun hoppet av iver da vi kom, hun var spent på Müsli :-)

I dag er pirayavalpen tilbake for full styrke. Vi har hat besøk av Marita og Nànock og av en mulig forrytter til Rigel. 



 I tillegg til mye herjing og soving - og spising! Appetitten er tilbake for fullt!


 


 
 
 
 


 
 

 


onsdag 31. juli 2013

Kurs og Konkurranse i Kreativ Lydighet på Finnskogen!


Kurs og Konkurranse i Kreativ Lydighet på Finnskogen!26 – 29 juli 2013

Dommere konkurransen: Richard Curtis (GB), Carola Brusevold og Nina Haaland.
Instruktører på kurset, Richard Curtis og Karolina Petterson (S)

Årets store happening i Kreativ Lydighet var desidert kurset med Richard Curtis og Karolina Petterson! I forbindelse med kurset ble det satt opp en konkurranse i begge grener. Dette mye for at instruktørene skulle få mulighet til å se kursdeltagerne før de skulle ha dem på kurset.

Rekordmange deltagere stilte i konkurransen. Freestyle og Heelwork to Music er foreløpig ikke så stort i Norge, så 20 deltagere totalt er mye.
Begge grener hadde deltagere i alle tre klasser.

Deltagerne var ekstra nervøse for å stille for en verdenskjent dommer og utøver, Richard Curtis, så Carola og jeg kunne vel nesten holdt oss hjemme ;-) Men, det er nå en gang slik at det skal være 2 – 3 dommere og at det er snittpoengene som teller. Richard var vant med konkurranser med rundt 100 deltagere, så for ham var dette en svært liten konkurranse. Forhåpentligvis vil vi etter hvert komme opp i større antall her i Norge også!
Dommerne. Fotograf: Anniken Jensen
 
Vigdis og Bonso

 
Fra premieutdelingen


Stolt deltager, Eva og Juba med dommerne

Vi var heldige med været og fikk en konkurranse i strålende solskinn. Det var deltagere fra både Danmark og Sverige i tillegg til fra store deler av Norge.
 
Lørdagen startet med varmt vær og solskinn. Da min hund dessverre ikke har kropp for freestyle – samt går på smertestillende som gjør at han ikke har lov til å konkurrere – valgte jeg å være observatør. Jeg valgte også å kun være med lørdagen da jeg hadde en valp som var leveringsklar i Sverige, og derfor ikke hadde tålmodighet nok til å følge hele kurset…  Kurset ble delt i to grupper – en per instruktør. Jeg gikk litt mellom gruppene, og fikk med meg litt fra begge instruktører. Tema for begge var mye motivasjon og utholdenhet, men fokus var litt annerledes på gruppene.


Eirin og Mack instrueres av Karolina. Anja er tilskuer
Fotograf: Anniken Jensen
 
Karolina la vekt på levering av belønningen, enten det var godbit eller leke. Få inn jakten i begge typene, men uten å få inn søk/snusing.
Hun poengterte at for eksempel avstandbelønning må læres av hunden, det er ikke (som mange hundeeiere tror) noe hunden automatisk fatter.

Eksempel på kampleke var en i hver hånd. Når en blir levende (aktiv) blir den andre død (stille) – er med på å gjøre det mer spennende for hunden.

Richard var mer på kroppsspråk og stemmebruk. Han jobbet med at hunden skulle kunne holde kontakten selv ved forstyrrelser – og han brukte betegnelsen ”Erupting Volcano Voice”, altså en stemme som en vulkan i utbrudd. Rosen, den muntlige motivasjonen, stiger og stiger jo vanskeligere forstyrrelsen er.

Begge la vekt på at man kan være kroppslige i belønningen med hunder som liker å bli tatt litt på, for eksempel i kamplek. Eksempelvis med retrievere.

Richards gruppe jobbet også med hvordan man skulle gå frem for å lære hunden å jobbe bak fører.

Richard jobbet mye med eiers tempo og aktivitetsnivå for å få opp motivasjon og utholdenhet hos hunden – men la samtidig vekt på at det ikke gjelder for alle hunder, for noen kan det bli for mye av det gode, og de tar helt av.

Karolina jobbet litt med øvelser i Heelwork med bruk av klosser og plattform. Dvs. at hunden har frambeina eller hele kroppen på noe for å komme i riktig posisjon i forhold til fører. I tillegg så de på ryggeøvelsen ved bruk av bakbenstarget.

Etter lunsj braket det løs med tordenvær og styrtregn. Vi flyttet da inn og hadde teori. Richards gruppe, som jeg da var på, jobbet med hvordan gjøre sterke øvelser bedre og annerledes – og hvordan dele opp kombinasjoner til mindre øvelser og sette dem sammen til en helhet.

Vi skulle også ha brainstorming på diverse mennesketyper, som indianer og bonde, og finne ut hva slags rekvisitter, øvelser, musikk osv. vi kunne bruke til et slikt tema.
 

Karolinas gruppe jobbet med å lage program ut i fra musikk.

Richards gruppe jobbet på slutten av dagen med utholdenhet og å sette sammen øvelser mens Karolinas gruppe jobbet videre med rygging og med å lage program.
                                           Fotograf: Anniken Jensen. Richard med demohund..

Lørdag kveld var det felles grilling og sosialt samvær med hundequis med premiering til alle J
Kurset varte helt til mandag ettermiddag, men søndag morgen dro jeg til Sverige for å hente hjem lille Müsli J





 
 

onsdag 12. juni 2013

Seminar med Sophia Yin


Endelig kom helgen jeg og mange andre hadde ventet på! Sophia Yins seminar, arrangert av Hund i Fokus på Eiker Scene i Buskerud.
Å arrangere et stort arrangement er en stor jobb, spesielt når man er kun en person som gjør alle forberedelser! Det var mange søvnløse netter de siste ukene - mange brikker som ikke falt på plass før helt mot slutten. Men, det ordnet seg.
Jeg begynner å bli vant med at amerikanerne har avanserte kontrakter som langt overskrider det vi er vant med her i Norge. Sophias "krav" overgår alt jeg tidligere har vært borti, her var det tatt med ting som jeg vel egentlig trodde var forbeholdt eksentriske rockestjerner å be om. Men, i hundeverden er hun vel like kjent som en rockestjerne - så hvorfor ikke ;-)
 
Mindre nervøs blir man ikke av slikt, for det var ikke alt jeg fikk innfridd. Både av økonomiske og praktiske grunner. Så hvordan går det når kravene / ønskene ikke møtes?
Vel - i følge Sophia var jeg en av de aller beste arrangørene hun har hatt ;-) Så da er jeg fornøyd!
Jeg tipper at de er vant med at arrangørene ikke helt klarer å innfri - og derfor poengterer litt over hva som forventes? Ikke vet jeg, men damen var slettes ikke så vanskelig å ha med å gjøre i person som det kontrakten kunne tilsi.
 
Vi møttes til frokost på Sanden Hotell dagen før seminaret. Deretter tog vi tog inn til Oslo og tilbragte der dagen som turister. Båttur og museumsbesøk.
 

Deretter en tur for å se på lokalene på Eiker Scene før vi spiste middag hjemme hos oss.

Lørdag morgen var vi på plass kl. 07:30. Gode hjelpere dukket opp etter hvert. Cille var sjåfør for Sophia, Mona tok seg av vannkoking, te, kaffe etc. Vigdis og Marita tok seg av registreringen og Tua og Trude tok seg av boksalget.
Sophia hadde et avansert system for boksalg. Det vi trodde skulle bli en enkel affære i og med hun tok kort, var et forvirrende system med registrering av både det ene og det andre på dataen! Køene ved salget ble lange og frustrasjonen til å ta og føle på, både hos selgerne og kundene. Stakkars Tua og Trude fikk helgens vanskeligst jobb og gikk glipp av mye av forelesningene...

Sophia snakker om Lederskap - men hennes definisjon av å være en god leder for hunden din er å være som en leder i en dans:

Sophia tok opp tema som Low Stress Handling (rettet mot veterinærpersonell)


Perfect Puppy in Seven days, Recognizing the Body Language of Fear and Imminent Aggression, Teaching Fido to Learn to Earn, Dealing with Fighting Among Household Hounds med mer.
Essensen i Sophias hundetrening er perfeksjonisme, hurtighet, presisjon. Trening ved bruk av positiv forsterkning - ikke nødvendigvis med klikker - men med mye hurtig og presise belønninger - og grundig planlegging av all trening.


Hun legger stor vekt på Learn to Earn programmet der hunden må sette seg og ta kontakt for alle goder i verden. Ikke noe er gratis.
Mange reagerer på et så strengt regime, men når du tenker over det så er det vel egentlig hva vi alle ønsker? At hunden venter på tillatelse før den går til matskålen, går ut døren, går inn på nye steder, hopper ut av bilen osv. Er man konsekvent i innlæringen blir det en naturlig ting for hunden - og man kan slutte å trene på det. Det bare skjer. Da er det ingen som mener man har et strengt regime, de synes bare man har en rolig og flink hund ;-) En hund som hilser høflig på mennesker, som tar kontakt med eier før lek med andre hunder, som stopper og setter seg når du stopper for å prate med møtende mennesker osv. Jeg skal i alle fall legge energien i det de første ukene med ny valp - så får vi se, om jeg er konsekvent nok. Jeg har en tendens til å bli litt lat og det er ingen bra ting her..
For at det skal bli mer naturlig for meg når neste hund kommer i hus bruker jeg ventetiden til å trene meg selv på Jack, og resultatet er en litt mer oppmerksom og glad Jack - og det er helt ok ;-)

Sophia har en YouTube kanal som jeg anbefaler dere å sjekke ut. Mange gode tips der: Dr. Sophia Yins YouTube kanal

Lørdag kveld var vi på TasjMahal i Drammen, min faste restaurant! Kjempegod mat for en vegetarianer! Også glutenallergikerne ble fornøyde. Noen av mine gamle lærere fra Sverige var med på seminaret - så da var det naturlig å invitere dem til å bli med på middagen. Samt de andre fra deres følge.


Eiker Scene og Buskerud Folkehøyskole fungerte supert som lokale for et arrangement som dette! Personalet var hyggelige og serviceminded, og lunsjen perfekt! Herlig å være et sted der det ikke er problematiseres at ikke alle skal ha standardmat! Og søndagen var det sågar vegetarmat til alle :-) Det synes selvsagt jeg er bra! Jeg håper jeg kan ha flere arrangement der i fremtiden!

Etter endt seminar søndag ettermiddag ble Sophia intervjuet av Hundesport. Deretter hadde hun en privattime med en av seminardeltagerne. Problemet var utagering mot hunder. Jack var figurant.


Etter en lang dag var det på tide å komme seg hjem. Utstyret var for lengst hentet av Chris. Sophia ble kjørt til hotellet av Trine som hadde privattimen, og Jack og jeg skulle gå hjem, deilig å få rørt seg og luftet tankene etter en lang helg!

Jeg var så heldig å få både et par dvd'er, en bok samt båndene som ble brukt til demohundene, så her er vi på vei hjem med nytt utstyr:
det er ikke meningen at han skal trekke med dette båndet,
men for bildets skyld var det enklest å ha ham foran meg ;-)


Mandag var det tid for å roe ned kropp og sinn. Sophia kom til lunsj. Vi red en tur på nesten 3 timer i nydelig vær!





Sophia hadde sagt det var lenge siden sist hun red, så jeg var litt bekymret for ridekunnskapene hennes. Fra før av har jeg litt dårlig er faring med at folk som sier de kan ri har fått ri på Rigel på tur, og så har det vist seg at de absolutt ikke har vært gode hverken på å håndtere hest eller ri. Dårlig gjort overfor Rigel - så nå er jeg mer obs! Ingen fare her, selv om det i følge henne selv var lenge siden sist hun re, så var hun vel den beste rytteren Rigel har hatt siden han kom til oss. Kanskje noensinne?
Selv om det ser ut som kun kosetur på bildene (og det var det også :-)), så er Sophia en perfeksjonist, så med henne på ryggen måtte Rigel jobbe. Ved bruk av positiv forsterkning, selvsagt! Første gang andre har ridd ham og taklet klikk og belønn mens de rir. Det er vel egentlig første gang andre enn meg har prøvd...
 
Det jeg sitter igjen med etter seminaret er at jeg stort sett liker Sophias treningsfilosofi og metoder. Når det kommer til håndtering f.eks. på veterinærkontoret så heller jeg nok mer mot SATS, dvs. å vise og forklare hunden hva som skal skjer. Det hadde en så utrolig god virkning på min egen hund, Litten. Jeg bruker det også i en viss grad på Jack. Det er mer forklart her: Referat fra SATS kursog her: Litten hos veterinæren Video her: Video : Litten hos veterinæren
 
Nå er det på tide å planlegge neste års store happening. Foreløpig har jeg ingen konkrete planer. Jeg er veldig åpen for forslag på foredragsholdere fra det store utland! Så kom igjen, send meg forslag :-)

Og samtidig så lurer jeg på om det kanskje om et par år kan være interessant å ha Sophia tilbake, men da som en workshop med hunder? Om det lar seg gjøre økonomisk.. Hvor mye er folk villige til å betale for det?

Bruk kommentarfeltet eller send meg en mail med kommentarer og forslag til senere arrangement!


onsdag 22. mai 2013

Ut av boksen

For en tid tilbake ble jeg spurt om å holde foredrag på Norges Kreative Fagskole. De har en foredragsserie kaldt "Samfunn - ut av boksen".
Dvs at de har foredrag om ting helt utenom det de vanligvis lærer om.
 
Målet var at studentene etterpå skulle tenke "det har jeg ikke tenkt på før".

Så da ble det en stund i tenkeboksen - og til slutt ble jeg ferdig med et foredrag som tok for seg likheter og ulikheter mellom mennesker og andre dyr.
Jeg prøvde å slå i hjel en del myter om menneskers fortreffelighet, prøvde å vise at andre arter også har følelser, kan planlegge osv.
Siste halvdel gikk på hund - menneske, og til slutt litt om metoder for trening av problematferd.
Alt ble illustrert av bilder og film. Mye bra å finne på nettet... Mye med humor, og mye med alvor.
Jeg vet ikke om oppdraget var vellykket, om de satt igjen med "det har jeg ikke tenkt på før". Håper at i noen av dem gjorde det...

Det jeg ikke visste var at studentene ikke ante hvem som kom og hva jeg skulle snakke om. Og det var helt klart et overraskende tema for dem!
Det gjorde det litt mer interessant for meg også - se hvordan de reagerte når tema ble presentert. En del overraskede ansiktsuttrykk :-)

Jeg hadde før foredraget en tidlig lunsj med en venninne, og da hun ville være med så fikk vi ordnet det.
Hun satt bakerst og fikk med seg litt av studentenes reaksjoner :-) Noen ble veldig engasjert, og når de brukte egne pc'er var det Hund i Fokus sin side de var inne på. Andre holdt på med andre ting. De hadde visstnok en oppgave som skulle gjøres ferdig (i følge læreren ;-))

Kun en stilte spørsmål underveis, og et par stykker svarte når jeg stilte dem direkte spørsmål.
Bare tre stk. hadde selv hund - og en var redd for hunder.

Etter endt foredrag skulle de ha en diskusjon/evaluering. Den fikk jeg dessverre ikke med meg ;-) Etter hva jeg forsto så var min bruk av Power Point temmelig amatørmessig. Fikk noen tips i pausen. Viktig tilbakemelding for meg, for da jeg studerte markedsføring for mange år siden var ikke den type presentasjonsformer oppfunnet ennå - og mine "kunnskaper" innen området er tilegnet via prøving og feiling ved forberedelser av teori på kurs samt enkelte foredrag.
Huff, følte meg plutselig veldig gammel og utdatert :-/

På tross av overforstående plutselige selvinnsikt så var det hele alt i alt en interessant og hyggelig opplevelse ;-)

tirsdag 7. mai 2013

Gratulerer med dagen Jack!


I dag er Jack 9 år gammel. En eldre herremann med andre ord.
 
 
Mine tidligere hunder hadde få alderdomstegn som 9 åringer. Jack derimot, han begynner allerede nå å bli gammel. Grå rundt snuten, vondter i kroppen.

Den vonde kroppen kombinert med et våkent og aktivt sinn er en dårlig kombinasjon. Han har alltid hatt, og har, maur i rompa og fjær i beina. Dvs., full fart og hopp og sprett. Vågale hopp fra flere meter, rasende fart ned steinurer - ingen hemninger. Tygging på altfor harde ting. Det har nok vært med på å gjøre kroppen hans slik den er i dag - og tanngarden noe redusert..

Som eier har det ikke alltid vært lett å bremse ham, men man lærer. Neste hund må lære å begrense seg samt varmes opp før frislipp (og trening, selvsagt). Dvs. om nykommeren blir like full av futt og fart som det Jack er.
 
Jack kom til meg som en litt ustyrlig unghund. De forrige eierne klarte ikke håndtere ham lenger og spurte pent om jeg ville ha ham. Klart jeg ville :-)
Jack og jeg hadde ambisjoner om mye trening. I de første uoffisielle freestyetreningene gjorde vi det bra. I tillegg trente vi rundeing (uten konkurranseambisjoner) og spor. Mye morro.
 


Men så gikk det ikke helt som først planlagt. Det ble mindre trening grunnet tobeint familieforøkelse - og Jack fikk etter hvert diverse problemer. Mye stress, usikkerhet. Først etter flere år med diverse trening og behandlinger fant jeg ut at han hadde kraftige forkalkninger i begge albuer. Endelig var det en veterinær som tok røntgen!
Han hadde trolig gått med det i årevis uten å halte, "kun" vist symptomer via atferd. At høye benløft var et symptom visste ikke jeg før jeg fikk det fortalt av en av ekspertene på slike skader.
Det var på sett og vis fint å få et svar på årsaken til problemene. Jack får nå piller, pulver og kiropraktikk behandling. Forhåpentligvis kan han leve ennå noen år uten for store smerter.


Vi har mistet vår kjære Litten. Jack mistet da matlysten og begynte å sutre en del. Heldigvis spiser han nesten normalt igjen nå - men sutringen har vi fortsatt. Smerter? Ubehag? Savner Litten? Kjeder seg?



I dag ble bursdagsbarnet vekket av Maskot som hadde fanget en mus. Sånt liker ikke Jack, så han vekket meg. Kl. 05:15. Ja, ja. Like greit å stå opp. Ut med Maskot og i søpla med den stakkars musen. Da kunne bursdagsbarnet sove litt videre, mens jeg satte meg ned med pc'en.

Dagen skal feires med ett spor i det fine vårværet. Og en litt lengre tur enn vanlig tenker jeg. Kanskje blir det også litt ekstra snadder å søke opp? Ja - det må det bli! Og en liten svingom på stuegulvet :-)

Gratulerer med dagen Kjære, Kjære Jack!




lørdag 27. april 2013

Dommerseminar i Danmark 12. -14. april 2013

12. - 14. april 2013 var vi 5 dommere i Kreativ Lydighet som dro fra Norge til Danmark for å delta på internasjonalt dommerseminar. Ellen Christensen, Carlola Brusevold, Mari Nøring Gøbel, Anja Magnussen Schüller og meg.

Vi dro med tre forskjellige fly - men kom til Kastrup så pass tett på hverandre at det var greit å vente der for å reise videre til hotellet sammen. Ellen og jeg var først fremme. Begge temmelig slitne etter å ha stått opp altfor tidlig - så vi fant oss et par kafestoler og sank ned der for å vente på de andre.
Samlet dro vi til hotellet, et rimelig men greit hotell, Zleep Hotel Ishøj. Anbefales dersom du vil bo billig men greit og tett på togstasjonen :-)
Etter en ok lunsj på en noe luguber bule dro vi til seminaret som fant sted på Dansk Kennelklubs lokaler.
25 dommere, 24 damer og 1 mann, fordelt på 9 nasjonaliteter: England, Australia, Tyskland, Sveits, Russland, Finland, Sverige, Danmark og Norge. Slettes ikke verst til å være første gang. Håper på ennå flere i neste runde.
Foredragene i helgen var "Musikal Interpretation in HTM and Freestyle" av Leslie Neville, "Calming Signals and Signs of Stress" av Karen Strandbygaard Ulrich samt "health and safety in our sport" av Charlotte Frigast.
For alle presentasjonene, inkludert referater og Power Point presentasjoene, se her

Koordinasjon



Det blir ikke lettere å dømme etter dette. Hva er bra for hunden av bevegelser? Er høy fart negativt for kroppen og for det mentale? Klarer vi å se signaler på negativt stress hos en hund med veldig høyt tempo? Klarer vi å se at en hund kan ha smerte utfra bevegelsene og holdningen dens?  Det overraskende var at Karen Strandbygaard ikke hadde motforestillinger mot å lære hundene å gå på frembena og på bakbena. Det eneste var at det skulle være sakte, rolig og kontrollert, og kun få skritt - og ikke gjentagende.
Bør vi være mer forsiktig med å "presse" ferske ekvipasjer til å starte? Vi ser ofte hunder som misstrives i ringen i de lave klassene. Hvordan skal vi komme bort fra det, hjelpe dem til å bli trygge og glade i ringen? til å starte i stevner som ikke blir for overvelmende? Noe å tenke på for oss som dømmer og ikke minst for oss instruktører!

Vi hadde også en gjennomgang av reglementene til de enkelte landene. Diskuterte ulikheter og likheter. Fikk tips og ideer som vi må ta med oss videre til revidering av våre egne reglement.

Vi dømte ekvipasjer i de ulike klassene - og stort sett var alle enig i hovedtrekkene. All ære til dem som stilte opp og ble dømt av 25 dommere fra 9 ulike nasjonaliteter!

Tusen takk til Emmy Simonsen og resten av danskene for et supert initiativ og et vel gjennomført arrangement!


Selvsagt var det også litt hygge på hotellet lørdagskvelden :-) Takk for hyggelig tur jenter!