Latmanns felt

Jeg har som mål å aktivisere hundene mine litt hver dag. Aller helst skal de få en form for søk og noe lydighet og/eller freestyle daglig. Helst også litt ren SATS trening, men det er like mye for min del. Jeg må bedre mine ferdigheter og mine hunder er mine prøvekaniner..

Det er ikke alle dager vi har like god tid, så da er det viktig å legge inn litt trening i den tiden vi har. Hundene får minst to turer daglig, helst tre.
Når jeg går tur prøver jeg å legge inn litt trening i turen. Gjerne litt innkallingstrening og noe balansetrening, men også søk når vi har tid til det.

Feltsøk er ikke noe jeg har bruk for konkurransemessig - ikke på nåværende tidspunkt uansett. Men feltsøk er kult, og hundene liker det.
Underveis i turen ber jeg hundene om å sitte. Jeg går så litt unna og kaster ut diverse gjenstander. Det er alt fra gamle pilleeske-lokk (Litten er storforbruker grunnet Thyroxinmangel), gamle klikkere, gamle sokker, nøkler osv.
Deretter går jeg tilbake til hundene og ber dem om å søke felt. Begge to går ut i stor iver. Ingen konkurransen i søket, de jobber begge konsentrert og bra. Men, når en finner blir som oftest den andre med inn for å se. Kun den som fant får en liten godbit (ikke hver gang, av og til bare ros) før de går ut og søker igjen.

Når alle gjenstandene er funnet får Litten ett godbitsøk som siste belønning og Jack får løpe etter ballen sin. De får begge det de helst vil ha ;-) De får da begge belønning, selv om det bare er en som har funnet. Begge jobbet jo bra helt til siste funn.

To eller tre feltsøk i løpet av en to timers tur.

SATS: Litten hos veterinæren

Litten har alltid vært engstelig hos veterinæren. Han synes personen/veterinæren er helt topp, men ikke søren om han setter pris på sprøyter og annet tull. Han har vært uheldig opp igjennom årene, og har opp gjennom årene ofte måttet fikse på ødelagte klør. Trekking av klokapsler var nesten en rutine de årene vi trente med Norske Redningshunder. Da thyroxinmangelen meldte seg ble det i tillegg årlige blodprøver. Skrekk og gru :-(

Ting bedret seg noe etter at vi kom til vår nåværende veterinær, Trude Rogstad. Hun tar seg god tid med dyrene. Hilser og prater. Viser utstyret, f.eks. srøyten, før hun bruker det. Forklarer for både hund og eier. I tillegg slipper Litten å sitte på bordet, vi får sitte sammen på gulvet. Men, selv hos Trude har jeg sittet og holdt ham forholdsvis godt fast. Uten store protester, men med noe rykking i labben og klagelyder når blodprøven tas.

Da jeg lærte om SATS fikk jeg forståelse av at det kunne være løsningen på problemene hos veterinæren. Kayce ville gjerne bli med Litten og meg, så vi bestilte time for ny blodprøve.

Kvelden før fant jeg frem en sprøyte. Satte meg ned med Litten, viste den og sa "sprøyte, D". Tidligere hadde jeg lært ham navnet på foten hans. Jeg klemte nå på foten og sa det ville bli litt vondt - gav ham et lite klyp, Sa "vondt - D". Gjentok med å forklare at vi ville klemme på foten, sette sprøyte og at det ville gjøre vondt. Prøvde også å legge inn tidsaspektet, altså at det ville vare noen sekunder: ddddddddD. D signaliserer at det er ferdig - dddddd er keep going signalet.
Etter at jeg hadde gjort det gikk en vennine, Anna, gjennom samme prosedyre. Litten aksepterte det hele, noe undrende tror jeg :-)

Da vi dagen etter kom til veterinæren ville Kayce at Litten skulle se på mens Jack fikk vaksine. Jack finnes ikke engstelig for slike ting, men allikevel viste og forklarte vi samtidig som vi brukte keep going signal (underveies: dddddddd) og suksess signal (ferdig: D).

Da det var Littens tur viste Trude alt utstyret (sprøyte, strikk, klemme), forklarte hva som skulle gjøres med alt sammen - mens jeg berørte punktet på labben der strikken skulle stramme og sprøyten skulle stikke samt sa D for hver enkelt ting Trude viste ham (han så og snuste på) og satte navn på. Deretter tok hun blodprøven samtidig med at hun forklarte og jeg gav ham keep going signalet (støttesignal) og suksess signalet i det hun var ferdig.

Underveis satt Litten helt rolig ved siden av meg og fulgte med. Ikke en eneste protest, hverken ved å rykke i labben eller lage lyd. Jeg holdt ham ikke fast, men holdt lett rundt ham.

Trude sa det virket som om han var så opptatt av å følge med, tenke og forstå at han glemte å bli redd.

Ups! Vi hadde glemt at også Litten skulle ha vaksine.. Ok, frem med ny sprøyte, nål og flasken med vaksinen. Trude begynte på nytt å vise og forklare. Jeg dro ham i nakkeskinnet og forklarte at det var der sprøyten skulle komme nå. Og Litten, han begynte å logre :-)
Lykkelig og fornøyd fikk han vaksinen.

11,5 år gammel, og endelig trygg hos veterinæren. Tenk at det skulle ta oss tobeinte så lang tid å lære hvordan gjøre det!

Video av veterinærbesøket

Regner med at dette er temmelig forvirrende lesning for alle som ikke har vært borti SATS før? Heldigvis filmet Kayce det hele, og forhåpentligvis kommer det etter hvert på You Tube. Jeg skal da sørge for å få lagt en link fra bloggen.

SATS og Håndtering

På oppfordring skal jeg prøve å skrive litt om SATS (Synalia Training System). Er du nysgjerrig på hva det er, se http://hundifokus.no/index.php?pageid=2716 og www.synalia.com
Kayce Cover var her i begynnelsen av august og holdt seminar for 30 nysgjerrige hunder m eiere. Link til artikkel om seminaret kommer snart.
Foreløpig har jeg hatt nytte av metoden i forbindelse med kloklipping, ørerens og veterinærbesøk med Litten.
Kort fortalt går kloklipping og ørerens ut på at jeg først viser klotangen eller bommulsdotten. Sier navnet på den sammen med "D". Deretter berører jeg kloen, sier "klo" og D. Deretter sier jeg "tang klippe klo" og utfører så kloklippingen mens jeg sier dddddddddddd. Ved siste klo sier jeg "D".
Tilsvarende med bomull, øre og "bomull vaske øre"
Tidligere har Litten gått sin vei når jeg har funnet frem klotang eller bomull. Jeg har fulgt etter ham og så gjort jobben med en noe uvillig hund som har akseptert det, men misslikt det.
Nå sitter han velvillig og føler med på hva jeg forklarer ham og hva jeg så gjør.

Det beste er dog veterinærbesøk. Det må jeg komme tilbake til etter at en litt småsyk Helena har lagt seg.

Trening med konkurransegruppa

Endelig en fellestrening. Lenge siden sist for Jack og meg sin del. Treningen var hos Christine på Kolbotn. For uten Jack og meg var det selvsagt Christine med Tara, samt Anette med Dolly, Eva med Knerten, Eirin med Henrik og Inger Marie med .... (hvem av dem var det Inger Marie?).
Kaffe og vafler som god start, mens vi gikk gjennom hva den enkelte ville jobbe med.

Jack og jeg har nok med å trene med andre hunder i nærheten, så det var vårt eneste ønske. Selvsagt ikke noe problem i en forsamling med folk og hunder.

Straffen for å ikke ha gått lang morgentur og ikke gitt ham muligheten til å løpe løs var en urolig hund som hadde vondt for å være stille.
Det nye, og absolutt positive, var at Jack ikke viste tegn til å utagere mot de to andre hannhundene som var til stede. Interessert, i hundene, absolutt - men interessen var av det amorøse slaget. Dolly var dagens deiligste, og min vanskeligste jobb var å få Jack til å fokusere på meg og det jeg hadde å tilby av trening og belønninger i steden for å sikle etter Dolly...

Øvelsene gikk noenlunde greit - men ikke lydløst og ikke med stor glede. Jeg hadde en "lav", småbjeffende og klagende hund som aller helst bare ville sjekke opp Dolly... Med små glimt av treningsglede innimellom :-/

Bilder fra treningen:

Inger Marie med Elmer :-)            Christine med Tara          

    

Annette med Dolly

treningshall...

Kjenner du noen med mye penger til overs? Send vedkommende min vei så skal vi få fart på prosjekt treningshall!!!

trening med Jack - og valpekurs

I går var Jack med i barnehagen og hentet Helena. Alltid gøy med småtasser som kommer for å hilse. Helena synes det er artig å vise Jack alt det morsomme de har, som klatrestativ, båt og sandkasse. Jack synes vel egentlig det er kulere å kikke på hønene, men det er nå så.

Når han er med i barnehagen har han på grime. Ikke fordi han trekker i båndet - men fordi han er en stor hund som om han er litt urolig lett velter en lite kropp. I barnehagen har de både høner, kaniner og hester samt driver oppdrett med Jack Russel. Om vi skulle møte på en av dem rundt hjørnet kan det jo komme et lite byks :-)

I dag har vi hatt valpekurs. Før kurset startet fikk Jack en treningsøkt på jordet. Vi jobber med å stå og gå på to ("to") og med å snu seg med ryggen mot meg på avstand (kommando "turn"). Begge øvelsene har løsnet ved å bruke avstandsbelønnign. Dvs. at godbitene er i en skål som står litt unna og ikke i hånden min. Vi har også en sekk med en leke som vi går til for en og annen JackPot.

Stokken fikk også være med. I freestyleprogrammet vi jobber med er det mange øvelser som inkluderer en spaserstokk.

Etter hvert som kursdeltagerne kom fikk vi trent på å ha publikum på to og fire bein, både små og store. Akkurat det vi trenger jobbe med!

Valpekurset gikk svært så bra. Vi jobbet med hilsetrening, Gå fint i bånd, Forbudskommando, Gå til teppet, Sitt og Innkalling. Samtlige eiere jobber bra, og samtlige hunder er dyktige! Bra Jobba! To stykker sliter litt med øvelsen gå til teppet og to sliter litt med innkallingen. Av totalt 9 deltagere er jeg godt fornøyd med det!

Etterpå var det tid for lek og morro :-)

Litten, min engstelige men modige hund!

Litten er skuddredd. Har alltid vært det. Torden og skyting er pyton, og kan ikke kombineres med tur! CD'er etc. gjennomskuer han, så det har vært vanskelig å trene på. Han er heller ikke hysterisk redd, så jeg har nok ikke lagt så mye vekt på å jobbe med det som jeg burde.
Samtidig er han er veldig dyktig brukshund. Han simpelthen elsker rundering, og rundere - det gjør man selv om det smeller rundt ørene! Spor også, men ikke like velvillig.
I går kveld hadde jeg spor med en fin gjeng kursdeltagere på Skollenborg. Hundene var med, da de skulle få en tur etter endt kurs. Mona og Tinki skulle gå sammen med oss.
Selvsagt, skytetrening i nærheten. Litten var fast bestemt på at tur, nei det skulle han ikke ha noe av! Ikke snakk om.
Da må mammadyret tenke annerledes. Jeg satte meg ned sammen med ham og forklarte at han skulle få rundere.
Ok sa Litten, og plutselig så fungerte både bein, hode og hale. Uten bringkobbel og trekant, allikevel, han var med. Tomslag på tomslag fremover. Til slutt stakk Mona og Tinki ut i skogen slik at han fikk en form for funn.
Mona gav ham en pinne som bitt - Tinki tok det fra ham. Samma søren, han kom inn og skubba borti meg som for å forklare at han hadde funn, men manglet bingkobbel :-)
Og vi løp sammen ut på påvisning. Dette gjorde han med Jack susende rundt seg, ikke noe å bry seg om.
Resten av turen var alt bra - og skytingen hadde tatt slutt.
Litten, min gode gamle (11 år) gutt!

Jack på Vestfossen marken

Hvert år er det markedsdager i Vestfossen. Gata er full av boder og folk, samt mange hunder ute på tur.
Jeg gremmer meg over alle de stakkars hundene som ikke takler miljøet, og som slepes rundt i strupelenker og gjerne med flexibånd. Hva tenker folk på egentlig?
Allikevel, Jack var med for andre år på rad. Men da er det trening av Jack som gjelder, ikke kikking i boder, shopping og slarving. 100% fokus på hunden.
Nå er jo Jack en voksen hund som har vært med på det meste. Han er en uredd herremann bortsett fra når det gjelder andre hunder. Han takler derfor slike ting, og har godt av å jobbe i settinger der som er litt uoversiktlige.
Andre hunder, ingen problemer sa han mens vi vandret frem og tilbake med slakt bånd og en glad, logrende hale :-) Nok en gang, veldig stolt over gutten min! Mye pannekake og pølse ble servert underveis :-)

Jack og Litten, flinke passeringshunder!

Dere som kjenner meg og mine to hunder vet at Jack grunnet et par lite hyggelige opplevelser i ungdommen har litt problemer med andre hunder. Han trenger god tid på seg for å bli kjent og akseptere den andre hunden. Tilfeldige hundemøter er derfor ikke alltid lett. Men, vi trener og trener - og vi ser resultater!
Av og til møter vi på et hundespann når vi er ute på tur på grusveien ovenfor der vi bor. En hyggelig mann med mange hunder :-) Er de i fart er det bare å komme seg ut i veikanten og la dem passere. Rekker ikke å planlegge noe som helst. Står de derimot stille er det en utfordring. Fredag møtte vi på dem i det han var i gang med å sette hundene for spannet.
Ja, ja - bare å gå på.
For tiden tester jeg ut treningsmetoden SATS (www.synalia.com), så i det jeg hørte hundene på avstand stoppet jeg opp og forklarte hundene at mange "kule hunder" var foran oss. At vi skulle passere og ignorere. Utrolig nok, hundene gikk i slakt bånd rundt svingen, videre mot de andre hundene - og i slakt bånd forbi hundene på en smal vei!! Jeg plapret i vei med ddddddd D (keep going signal og suksess signal). Litten gikk på min venstre side som var inn mot hundene. Slakt bånd, ikke et pip. Men så er jo han proff da! Jack gikk på min høyre side, slakt bånd - ett og annet pip.
Og jeg strålte :-) Stoppet opp og pratet litt med hundeeieren etter passeringen, fortsatt med rolige hunder, før vi glade og fornøyde gikk hjem!

Blogger, jeg?

Har egentlig alltid sagt at jeg ikke skal skrive blogg. Skulle heller aldri ha mobiltelefon - men nå har jeg to...
Dette blir en hundetreningsblogg, kurs og seminarer jeg deltar på og for trening av gutta boys, Litten og Jack.
Det tøffe blir nok å få tid til å skrive, så ha tålmodighet med meg - det kommer nok litt etter hvert.