Robotselen Paro

 

I DT torsdag 2. oktober sto det om Drammen kommune som har brukt kr. 560 000,- på 13 robotseler kalt Paro. Robotselens oppgave er å bli strøket på og kost med av demente. På mange måter er det et bra tiltak. Forskning viser at kontakt med dyr har en positiv innvirkning på demente.

Men hvorfor en robotsel lurer jeg på, og hvorfor bruke  kr. 560 000,- på noe man kan få til nærmest gratis?

Hunder (og katter) og deres eiere utdannes i våre dager til å være besøkshunder og terapihunder. Eierne av disse hundene stiller gjerne opp gratis flere ganger i uken.

Hundene gir de demente noe en robotsel aldri kan gi, nemlig ekte hengivenhet og glede. Og det i tillegg til den myke pelsen og varme kroppen.

I tillegg vil hunden for mange være noe gjenkjennbart. De har hatt hund tidligere og hunden hjelper dem til å huske.  Paros myke pels vil kanskje også være gjenkjennbart, men like bra som en ekte hund eller katt vil det aldri bli!

Jeg lurer på om det er allergi som er årsaken til at man velger å bruke en robot? De eldre har mindre allergier enn ungdommen. I tillegg kan man tilrettelegge slik at hunden eller katten kun tillates på enkelte rom, eller pengene som i dag brukes på roboten kunne blitt lagt i ekstra renhold etter at dyret har vært på besøk.

Eller er det enklere med en robot enn å forholde seg til og samarbeide med utdannede dyreeiere som kommer med sin utdannede og vennligsinnede hund, eventuelt katt?

En ekte hund (eller katt) vil trolig gi mer glede og gjenkjennelse enn en robot, i tillegg er det en glede for dyrets eier å kunne bidra overfor de demente - noe de fleste gjør uten lønn og med stor glede. Jeg håper virkelig ikke dette er en trend som brer seg.

Kanskje er det "ja takk, begge deler" som blir det beste? Noen demente kan kanskje være for utilregnelige til at det er forsvarlig å ha et levende dyr involvert i miljøberikelsen. I slike tilfeller kan nok en Paro være fin å ha. Det sa ikke artikkelen i DT noe om.
Hundens rolle som menneskets beste venn og hjelper har uante muligheter og å erstatte den ekte varen med en robotsel er et trist tilbakesteg, men om det er for brukere som av en eller annen grunn ikke kan ha besøk av et levende dyr, da er det nok et bra tilskudd.

Sommer i April :-) Påskeferie, Sporkurs, Løpetid mm

 

Solen skinner, og gjett om vi koser oss!
Påsken ble tilbragt på Vestlandet med Müsli og Helena. Mange fine dager. Mest fint vær, en dag med møkkavær. Men hver dag var Müsli og jeg på lange turer - og en dag var til og med Helena med :-)

balansetrening

balansetrening på bevegelig underlag

Müsli og Bianca

jul som gikk rundt og rundt

Årets første sporkurs:

Helgen 26. og 27. april hadde Hund i Fokus årets første sporkurs. Bortsett fra en liten vind, så var været perfekt! Solen varmet fra skyfri himmel hele helgen.

5 kursdeltagere med hver sin dyktige hund. Ulik bakgrunn på både hunder og førere, men alle kom i mål og hadde god læring i løpet av kurset.

 

Vi var to instruktører på kurset, så vi klarte å holde folk i gang stort sett hele tiden :-)

 

Vi jobber med personspor, dvs. at hunden skal følge fotavtrykkene til en person. Hunden får ikke noe synsinntrykk i starten, heller ingen godbiter i sporet. Ingen forteller hunden hvor sporet skal gå.
Det vi gjør er at hunden får leke eller kose litt med en person f.eks. i skogkanten før hunden fjernes fra området. Mens hunden er borte legger samme person ut sporet. Hunden kommer til stedet der den hyggelige personen var, og, stort sett, begynner å snuse på bakken for å finne ut hvor vedkommende har gått. Og da er de i gang :-)

I de første sporene er det en person i enden av sporet som belønner hunden. På slutten av kurset er det en gjenstand i enden og eier må belønne for funnet.

 

Underveis i kurset merker vi vinkler for å se hvordan hunden takler det, vi lar sporene ligge for å se hvordan de takler litt eldre spor, vi jobber med gjenstandsinteresse og tester gjenstander i sporet - vi varierer hvem sporlegger er og fører får legge ut spor for engen hund.

 

Kurset avsluttes med en liten ukjent oppgave :-)

Neste sporkurs er 13. og 14. september 2014 Se her

 

Dessverre så får jeg sjelden tatt bilder når jeg jobber.. Glemmer det, har ikke tid til det - alt etter som. Men bilder før og etter kurset, det fikk jeg tatt i dag ;-)

 

 



Molly vil gjerne tre en hanske på snuten!

I dag var Müsli og jeg på tur før kurset. En deilig tur langs Lågen.

 

Müsli har løpetid og måtte holde seg i ro i bilen nesten hele dagen - det ville vært for dumt med en godluktende tispe  tuslende rundt i pausene. Vi hadde en kursdeltager med løpetid, og nok med å passe på at hun og hannhunden i minst mulig grad jobbet nær hverandre - eller ble luftet nær hverandre ;-)

 

Men, da kurset var ferdig, da gikk Mona (Andersen) ut et lite spor for Müsli og hun fikk deretter lekt med kelpi venninnen Bianca på 8 mnd.

 

Alt i alt ikke så aller verst dag for henne. 

 

 

Løpetid

Trening blir det ikke mye av for tiden... Müsli har fått løpetid, og for meg som ikke har hatt tispe før så er det noe helt nytt :-) Kombinert med spøkelsesalder så er det ikke så lett å få til trening - men litt gjør vi nå. Vi har litt innkallingsøkter på jordet, enkle triks, litt hverdagslydighet, agility og noe søk - men kun ca. 2 min. økter, for mer enn det klarer hun ikke konsentrere seg. Men litt hver dag blir det.

Ikke trenger hun mye aktivisering nå heller, for det å ha løpetid er visstnok slitsomt. Hun sover mer enn vanlig og tar livet mer med ro. Varmen i det siste spiller nok også inn her.

 

Jack synes det er spennende med så fin dame i hus, og vil gjerne flørte med henne og til tider være ufin, og ri på henne. Kombinert med at hun gjerne vil henge i halen hans så blir det temmelig kaotisk. Fri lek ute har vi derfor pause med nå, og jeg går kun tur med en og en hund. Så slipper vi alle tre frustrasjonen ved at jeg maser og de ikke får lov til hverken å ri eller henge i hale... Inne prøver jeg være konsekvent på at de ikke får herje - så det skal nå skje kun på verandaen og i hundegården. Og nå helst under oppsikt da det umulig kan være sunt for Müsli med en 30 kg. Jack som antaster henne..

 

Den neste uken blir det vel bare verre og verre - for så å avta og normalisere seg igjen. Og så er det bare å håpe at Müsli er av den typen som får minimalt med innbilt svangerskap og har løpetid MAX to ganger i året ;-)

Jack:

Jack er en eldre herremann. Han har sine vondter (har hatt i mange år, lenge før han ble gammel) og sliter med å sitte lenge i bilen. Av den grunn ble han ikke med til Tysnes i påsken, og er ikke med i bilen når jeg har kurs andre steder.

Jeg har dårlig samvittighet daglig for at han får mindre trening enn før. Akkurat som jeg hadde med Litten den siste tiden. Men med Jack er det allikevel litt enklere. Han aksepterer bedre at jeg tar med meg Müsli og går. Han søker mer og mer til Chris for kontakt og tur - noe Litten i liten grad gjorde. Så på den måten er det litt lettere nå.

Han får daglig litt aktivisering i og med jeg bytter på hvem jeg trener med når jeg trener inne. En jobber og en venter. Hver dag får han en liten tur med meg alene, og da leker vi litt, og jeg legger opp til litt søk for ham. Han ELSKER det, og lyser av glede! Ca. en dag i uken blir det enten rundering eller spor. Rundering er nok ikke veldig sunt for kroppen hans - men veldig, veldig bra for hodet og livsgleden! Så selv om enkelte dager nok er dønn kjedelige, så får han litt.



 

 

 

 

 

Piraja og Perfekt - alt i samme frøkna

Oi så gøy med valp, men slettes ikke like lett alltid å kombinere med familie. Jeg nyter trening, sosialisering og miljøtrening - Helena og Chris synes det er litt vel mye valperes og pirajafakter.

Enkelte ting er det viktig å få på plass fra starten av for å få en hyggelig hund.

Müsli skal sitte og vente på "Vær så god" før hun går til matskålen.
- Det er på plass!

Müsli skal sette seg og vente på "Vær så god" før hun går ut utgangsdøren.
- Det er på plass! Selv en liten valp klarer å holde seg de tre sekundene ekstra for å få tillatelse til å gå ut døren.

Innlæringen i begge situasjoner går på at Müsli lærer konsekvens av egne handlinger. Dvs. rompa ned - tillatelse til å få mat eller gå ut. Rompa opp, gå mot maten/døråpningen - maten fjernes / døren lukkes. Først forlanges kun litt, så mer og mer. Nå klarer hun det helt - altså å sitte og vente rolig. Ingen kommandoer er gitt. Ingen "sitt" eller "æ-æ" (forbudslyden vår), bare venter og responderer på hennes atferd.

Müsli skal ikke hoppe opp på mennesker.
Det er nok ikke helt på plass, men det kommer. I hilsesituasjoner er hun ganske flink. Husets folk er konsekvente, og da går slikt lett. Folk vi møter på ute derimot, de er det verre med. Noen er litt for raske, og herjehilser før jeg får sagt noe.. Heldigvis har jeg hundevenner som gjør som jeg ber dem om - så dette kommer nok også til å gå bra. Håper jeg...

Müsli skal ikke trekke i båndet.
Det er et stykke frem, rett og slett fordi vi ikke går tur. Müsli er med rundtom, men turer går vi ikke. Jeg er allikevel konsekvent med at hun ikke får dra meg til/fra bilen etc - så får selve båndtreningen komme om en uke eller to.

Innkalling
Her har jeg en utfordring. En selvstendig frøken som skal sjekke ut alt ting og tang og av folk og fe. Jeg har nå begynt på innkallingstreningen - ingen vits i å vente med det!

Müsli er en valp med mye futt og med skarpe tenner! Hun freser rundt og biter i det hun får tak i mens hun gjerne bjeffer iltert.. Kjent sak for alle med aktiv valp, men vanskelig for en litt forsiktig 7,5 år gammel jente. Her må vi voksne trå til og fjerne pirajaen. Løsningen blir ofte noen sekunder i buret. Ut igjen med en gang hun er rolig. Ofte går pirajavirksomheten over etter en eller to små time-outs. Helena vil gjerne leke med henne, og har ikke helt forstått at det kan gå over styr. Avtalen nå er lek kun når jeg er til stede.
Helena er flink med Müsli ute - stopper med en gang båndet er stramt, og går frem når det er løst. Hun er flink til å gjøre riktig når hun skal ha mat og når hun skal ut.

Man blir trøtt av å ha valp! I utgangspunktet skulle Müsli sove på Helenas rom. Det ble trangt med madrass på rommet hennes, og lite soving. Så plutselig for meg en lang prosess.. Ikke bare at Müsli skal klare å holde seg hele natten før de to skal kunne sove der alene - hun skal også bli ferdig med pirajavirksomheten. Så etter litt prat med Helena ble vi enig i at Müsli foreløpig sover i stuen. Og i buret inntil videre. Madrassen er flyttet ned, og jeg har overnattet ved siden av buret i natt. Noen få netter til tenker jeg, så kan jeg flytte tilbake til min egen seng...

Miljøtreningen og sosialiseringen fortsetter:

På uteservering i Oslo

På Grønland t-bane stasjon

 

I møte med en skilpadde

 

Hmmm, hva er dette?

 

Båttur

 

Båttur

 

Båttur

 

Avslutning Helenas rideleir

 

 

Nye bekjentskap

 

Sauene på naboens jorde

 

Sauene på naboens jorde

 

 

Litt hverdagslydighet blir det også hver dag - og litt har jeg filmet.

 



Targettrening, en nyttig øvelse til videre trening

 

 

"Dekk"

 

 

 

 

 

 

Kurs og Konkurranse i Kreativ Lydighet på Finnskogen!

Kurs og Konkurranse i Kreativ Lydighet på Finnskogen!26 – 29 juli 2013

Dommere konkurransen: Richard Curtis (GB), Carola Brusevold og Nina Haaland.

Instruktører på kurset, Richard Curtis og Karolina Petterson (S)

Årets store happening i Kreativ Lydighet var desidert kurset med Richard Curtis og Karolina Petterson! I forbindelse med kurset ble det satt opp en konkurranse i begge grener. Dette mye for at instruktørene skulle få mulighet til å se kursdeltagerne før de skulle ha dem på kurset.

Rekordmange deltagere stilte i konkurransen. Freestyle og Heelwork to Music er foreløpig ikke så stort i Norge, så 20 deltagere totalt er mye.

Begge grener hadde deltagere i alle tre klasser.

Deltagerne var ekstra nervøse for å stille for en verdenskjent dommer og utøver, Richard Curtis, så Carola og jeg kunne vel nesten holdt oss hjemme ;-) Men, det er nå en gang slik at det skal være 2 – 3 dommere og at det er snittpoengene som teller. Richard var vant med konkurranser med rundt 100 deltagere, så for ham var dette en svært liten konkurranse. Forhåpentligvis vil vi etter hvert komme opp i større antall her i Norge også!

Dommerne. Fotograf: Anniken Jensen

 

Vigdis og Bonso

 

Fra premieutdelingen

Stolt deltager, Eva og Juba med dommerne

Vi var heldige med været og fikk en konkurranse i strålende solskinn. Det var deltagere fra både Danmark og Sverige i tillegg til fra store deler av Norge.

 

Lørdagen startet med varmt vær og solskinn. Da min hund dessverre ikke har kropp for freestyle – samt går på smertestillende som gjør at han ikke har lov til å konkurrere – valgte jeg å være observatør. Jeg valgte også å kun være med lørdagen da jeg hadde en valp som var leveringsklar i Sverige, og derfor ikke hadde tålmodighet nok til å følge hele kurset…  Kurset ble delt i to grupper – en per instruktør. Jeg gikk litt mellom gruppene, og fikk med meg litt fra begge instruktører. Tema for begge var mye motivasjon og utholdenhet, men fokus var litt annerledes på gruppene.


Eirin og Mack instrueres av Karolina. Anja er tilskuer
Fotograf: Anniken Jensen

 

Karolina la vekt på levering av belønningen, enten det var godbit eller leke. Få inn jakten i begge typene, men uten å få inn søk/snusing.
Hun poengterte at for eksempel avstandbelønning må læres av hunden, det er ikke (som mange hundeeiere tror) noe hunden automatisk fatter.

Eksempel på kampleke var en i hver hånd. Når en blir levende (aktiv) blir den andre død (stille) – er med på å gjøre det mer spennende for hunden.

Richard var mer på kroppsspråk og stemmebruk. Han jobbet med at hunden skulle kunne holde kontakten selv ved forstyrrelser – og han brukte betegnelsen ”Erupting Volcano Voice”, altså en stemme som en vulkan i utbrudd. Rosen, den muntlige motivasjonen, stiger og stiger jo vanskeligere forstyrrelsen er.

Begge la vekt på at man kan være kroppslige i belønningen med hunder som liker å bli tatt litt på, for eksempel i kamplek. Eksempelvis med retrievere.

Richards gruppe jobbet også med hvordan man skulle gå frem for å lære hunden å jobbe bak fører.

Richard jobbet mye med eiers tempo og aktivitetsnivå for å få opp motivasjon og utholdenhet hos hunden – men la samtidig vekt på at det ikke gjelder for alle hunder, for noen kan det bli for mye av det gode, og de tar helt av.

Karolina jobbet litt med øvelser i Heelwork med bruk av klosser og plattform. Dvs. at hunden har frambeina eller hele kroppen på noe for å komme i riktig posisjon i forhold til fører. I tillegg så de på ryggeøvelsen ved bruk av bakbenstarget.

Etter lunsj braket det løs med tordenvær og styrtregn. Vi flyttet da inn og hadde teori. Richards gruppe, som jeg da var på, jobbet med hvordan gjøre sterke øvelser bedre og annerledes – og hvordan dele opp kombinasjoner til mindre øvelser og sette dem sammen til en helhet.

Vi skulle også ha brainstorming på diverse mennesketyper, som indianer og bonde, og finne ut hva slags rekvisitter, øvelser, musikk osv. vi kunne bruke til et slikt tema.

 

Karolinas gruppe jobbet med å lage program ut i fra musikk.

Richards gruppe jobbet på slutten av dagen med utholdenhet og å sette sammen øvelser mens Karolinas gruppe jobbet videre med rygging og med å lage program.

                                           Fotograf: Anniken Jensen. Richard med demohund..

Lørdag kveld var det felles grilling og sosialt samvær med hundequis med premiering til alle J

Kurset varte helt til mandag ettermiddag, men søndag morgen dro jeg til Sverige for å hente hjem lille Müsli J

 

 

Gratulerer med dagen Jack!

I dag er Jack 9 år gammel. En eldre herremann med andre ord.

 

 

Mine tidligere hunder hadde få alderdomstegn som 9 åringer. Jack derimot, han begynner allerede nå å bli gammel. Grå rundt snuten, vondter i kroppen.

Den vonde kroppen kombinert med et våkent og aktivt sinn er en dårlig kombinasjon. Han har alltid hatt, og har, maur i rompa og fjær i beina. Dvs., full fart og hopp og sprett. Vågale hopp fra flere meter, rasende fart ned steinurer - ingen hemninger. Tygging på altfor harde ting. Det har nok vært med på å gjøre kroppen hans slik den er i dag - og tanngarden noe redusert..

Som eier har det ikke alltid vært lett å bremse ham, men man lærer. Neste hund må lære å begrense seg samt varmes opp før frislipp (og trening, selvsagt). Dvs. om nykommeren blir like full av futt og fart som det Jack er.

 

Jack kom til meg som en litt ustyrlig unghund. De forrige eierne klarte ikke håndtere ham lenger og spurte pent om jeg ville ha ham. Klart jeg ville :-)

Jack og jeg hadde ambisjoner om mye trening. I de første uoffisielle freestyetreningene gjorde vi det bra. I tillegg trente vi rundeing (uten konkurranseambisjoner) og spor. Mye morro.

 

Men så gikk det ikke helt som først planlagt. Det ble mindre trening grunnet tobeint familieforøkelse - og Jack fikk etter hvert diverse problemer. Mye stress, usikkerhet. Først etter flere år med diverse trening og behandlinger fant jeg ut at han hadde kraftige forkalkninger i begge albuer. Endelig var det en veterinær som tok røntgen!
Han hadde trolig gått med det i årevis uten å halte, "kun" vist symptomer via atferd. At høye benløft var et symptom visste ikke jeg før jeg fikk det fortalt av en av ekspertene på slike skader.
Det var på sett og vis fint å få et svar på årsaken til problemene. Jack får nå piller, pulver og kiropraktikk behandling. Forhåpentligvis kan han leve ennå noen år uten for store smerter.

Vi har mistet vår kjære Litten. Jack mistet da matlysten og begynte å sutre en del. Heldigvis spiser han nesten normalt igjen nå - men sutringen har vi fortsatt. Smerter? Ubehag? Savner Litten? Kjeder seg?

I dag ble bursdagsbarnet vekket av Maskot som hadde fanget en mus. Sånt liker ikke Jack, så han vekket meg. Kl. 05:15. Ja, ja. Like greit å stå opp. Ut med Maskot og i søpla med den stakkars musen. Da kunne bursdagsbarnet sove litt videre, mens jeg satte meg ned med pc'en.

Dagen skal feires med ett spor i det fine vårværet. Og en litt lengre tur enn vanlig tenker jeg. Kanskje blir det også litt ekstra snadder å søke opp? Ja - det må det bli! Og en liten svingom på stuegulvet :-)

Gratulerer med dagen Kjære, Kjære Jack!





gjesp...

I dag er det 3 mnd siden verdens beste hund døde. Like vondt er det fortsatt.
Livet går videre - men minnene blir aldri borte. Jeg vet at jeg en dag kan jeg tenke på Litten mest med glede og mindre med sorg, men ikke ennå.
Littens og Schamos aske ble spredd i hundegården. De glemmes aldri - og kanskje stemmer det at vi en gang møtes igjen.

for alltid sammen

Forhåpentligvis ligger det nå en liten jentevalp i en hundemage. Og om alt går som jeg håper så flytter det inn en liten frøken her hos oss i slutten av juli.
Frem til da må jeg trene på å blogge, slik at livet og treningen med henne kan dokumenteres. Målet er filming og blogging. Filmene skal brukes på valpekurs, så da må vi være flinke ;-)
Så nå må det jobbes med bloggrutine! Derfor, gjesp...

Man kjører for fort og blir fotgjenger. Skylder på campingbilen jeg "måtte" passere rett før radaren, men det var min fot på gasspedalen :-( Så nå er jeg fotgjenger i 3 mnd og venter en bot på kr. 3000,- i posten.
Snille politimannen lot Helena, Jack og meg fortsette over fjellet til påskeferie på Tysnes.
Der var det vakkert påskevær og fine turer.

 

Hjem igjen måtte vi haike, dvs. få sjåfør til egen bil. Da var det fint med gode venner som stilte opp! Takk til Wenche og Kenneth som kjørte hver sin bil over fjellet!

Nei, de drakk ikke øl på turen over - to dager før faktisk!

 

Jack og jeg er så vidt i gang med å trene litt freestyle igjen. Mot legens råd.. Fokus blir på rolige bevegelser og minst mulig belastende øvelser. Musikken er valgt, og foreløpig lytter vi og prøver ut litt forskjellig. Om det blir et ferdig program vet jeg ikke, men vi må ha noe å trene på! I tillegg jobber vi med søk ute på tur og generell "lydighet". Snart er snøen borte og da har jeg tenkt å ta opp igjen id-spor med Jack.

 

Helgen som var deltok jeg på internasjonalt dommerseminar i Freestyle og Feelwork to music. Det skal jeg skrive litt om en annen dag.