6 luke i adventskalenderen, 2015

Hundejordet er et tilbud til Hundeeiere som ønsker et inngjerdet område å kunne trene på - eller å la hundene leke. Hundejordet er åpent året rundt så sant føret tillater det. Åpningstider ligger på jordets side på Facebook. Der ligger også filer med regler for bruk, samt pris for bruk av jordet.
Hundejordet finner du på Åssideveien 575, 3322 Fiskum. Ca. midt mellom Hokksund og Kongsberg.

Julekalender, 6. luke: 
For kr. 250,- Bruk Hundejordet så mye du vil (innen åpningstiden) fra nå og ut hele 2016.
Beløpet betales inn på kontonr. 9365 20 21245.

Merk innbetalingen med "6. desember".

5. luke, julekalender 2015

Teppet:

Lær hunden din å gå på teppet sitt. Teppet skal være et positivt sted å vente på. Og ja, det kan læres :-)

Her er starten på øvelsen:

Og her er videre trening og bruk:

Har du spørsmål til øvelsen, legg det i kommentarfeltet så skal jeg svare deg :-)

4. luke, Julekalender 2015

50% avslag på Epost konsultasjon

send påmelding med: 4. desember

Epostkonsultasjon/chat (facebook):

Ved epost eller chat-konsultasjon ønsker jeg at atferden, om mulig, filmes og at filmen sendes meg noen dager før rådgivningen starter.

En epostkonsultasjon inkluderer maksimum 10 eposter fra meg, eventuelt maksimum 2 timer med chat. I tillegg inkluderer den en skriftlig rapport med treningsprogram etter endt kommunikasjon, samt fri telefon og eposthjelp i ett år fremover.
Prisen før kalenderavslaget er kr. 1 750,- Pris 4. desember er kr. 850,-

NB: Betingelser:Etter at dato og tid for konsultasjonen er avtalt er påmeldingen til  e-post konsultasjonen bindende. Melder du deg av konsultasjonen må du allikevel betale. Unntak gis ved fremvisning av lege- eller veterinærattest som tilsier at kommunikasjonen ikke lar seg gjennomføre eller at hundens allmenntilstand gjør at trening ikke er aktuelt. 

En problemhund er en hund hvis atferd ikke svarer til eiers forventninger.

Problemene kan være så mangt:
Jakt, aggresjon ( mot eier, andre mennesker, andre hunder osv.); lydfobi, annen angst/redsel; stress; hjemme alene problemer, osv. 

Årsaken kan være mange: For høye forventninger, for lite trening, feil trening, for mye trening, negative opplevelser, arvelig osv. Listen kan bli uendelig.

Ofte er det fornuftig med en grundig undersøkelse hos veterinær før konsultasjonen. 
Finner veterinæren noe galt bør man ofte behandle hunden parallelt med treningen. I enkelte tilfeller kan behandling av sykdom/smerte være tilstrekkelig for å bedre atferden, og i andre tilfeller vil det være nødvendig med atferdsmodifiserende trening i tillegg til medisinsk behandling.

Påmelding

blogginnlegg fra hun som tapte, eller - en slags seiersblogg??

De siste par ukene har jeg vært søvnløs og sliten. Hatt migrene, vært dårlig i magen. I det hele tatt. Og, det har ikke vært pga. verdenssituasjonen, som det kanskje burde vært. Neida, det var pga den mikroskopiske, ubetydelige ørlille, veldig personlige problemstillingen, at jeg hadde meldt Müsli og meg på kl. 1 i freestyle.

Alt som kunne gå galt surret rundt i hodet på meg. Musikken hørtes hver natt høyere inni mitt hodet enn øresusen, og det sier litt. Så søvn, nei det ble det minimalt av.
Fornuftige folk spurte meg hva det verste som kunne skje var, og jeg svarte - at hun løper ut av ringen. Er det så farlig da, spurte de så - og nei, det er vel ikke det.. Men - liten hjelp i det når jeg ikke har kontroll over hodet og nervene.
Hvorfor melde seg på da, når det er så ille? Jo - fordi Müsli kan så mye og jeg egentlig har så lyst. Men samtidig så takler jeg dårlig å konkurrere.
Kanskje vi burde ha ventet litt til? Ja, men så få konkurranser som det er i Norge og så få ledige helger jeg har, så er neste mulighet trolig ikke før til sommeren igjen. Og det er lenge. Vi har startet to ganger i rekrutt, og vunnet begge gangene (publikums valg, ikke dommer bedømning).
Hovedproblemet vårt er mine nerver, og at Müsli er fryktelig opptatt av omgivelsene. Og eeeelsker å løpe!

"Har dere perfekte hunder liksom" fikk en kollega og jeg spørsmål om i går. Nei, svarte jeg. Den perfekte hunden finnes ikke :-) Ikke er jeg perfekt selv heller. I dag har min ikke perfekte hund og ikke perfekte meg konkurrert, og sånn gikk det...

BanevandringFotograf: Vigdis B. Larsen

Müsli og jeg var nr. 2 i vår klasse. Jeg hadde alliert meg med hyggelige Hanne som skulle ta vare på leken til Müsli og kaste den inn dersom jeg begynte å vinke febrilsk. Dvs., om noe gikk galt og jeg underveis valgte å trene med belønning. Det var jammen et lurt trekk av meg ;-)
Jeg går inn i ringen, Müsli går delvis ved min side, men hun skanner omgivelsene. Allerede da hadde jeg mistet litt "kontrollen" på snuppa mi..

Jeg gir tegn til musikkansvarlig - rett før snuppa melder seg ut
Fotograf: Vigdis B. Larsen

Vi inntar første posisjon, gir tegn til musikkansvarlig og musikken settes på. WHAT?? sier Müsli og ser mot der musikken kom fra, jeg ber om andre øvelse, WHAT??? sier Müsli og ser mot den musikkansvarlige og logrer glad. "HUN SER JAMMEN KUL UT DER HUN SITTER!!!" Raser bort til Ingrid som passer musikken, dukker fint under ringbåndet for å hilse. DISK!!
SVARTE tenker jeg, kaller henne tilbake, husker ikke om vi får til noe før hun tar nok en svingom, innenfor ringbåndene denne gangen. Jeg vinker febrilsk, som avtalt, får leken - kaller Müsli til meg igjen og trener. Trener og belønner, trener og belønner. Uten mål - men med mening. Og meningen var at å trene med meg er kult, å løpe rundt fører ingen steds hen (bortsett fra at for Müsli så er løping i seg selv kult/belønning...).
OG alternativet ville være å stappe henne i buret. Det "bra" med det ville vært en mulig læring i at å stikke fra moderen ikke lønner seg, men samtidig så ville også jeg fått en negativ opplevelse og trolig vært sur og demotivert etterpå.
Sånn det ble nå så hadde vi det faktisk litt gøy tross alt, begge to - og jeg avsluttet med ok humør heller enn å være sur og lei.

Avsluttet med et smil - og glad hund.
Fotograf: Eva Byrkjeland.

Så, det jeg sa var det verste som kunne skje - skjedde. Men, var det egentlig så farlig? Nei. Det verste som kunne skjedd vill vært om jeg tråkket på Müsli, snublet og falt over henne - eller om det hadde skjedd noe annet som ville ha gitt Müsli en negativ opplevelse av konkurransesettingen og kanskje ført til at vi aldri ville konkurrere igjen.

Vi fikk gode kommentarer ut i fra det lille vi fikk vist - jeg er klar for å fortsette treningen, og en dag skal vi klare det.
Jeg så på de som kom etter meg i klassen, og så mye bra. Men jeg så også at programmet Müsli og jeg har er godt nok - den dagen vi klarer å gjennomføre det. Øvelsene kan vi, programmet sitter på en god dag - men vi jobber ennå ikke bra nok sammen til at Müsli synes det er verdt å jobbe med meg i alle situasjoner med alle typer forstyrrelser. Vi har fortsatt en lang vei å gå, men vi er på vei!
Müsli er ung, hun er sunn og frisk - og jeg håper at hun skal være min treningspartner i mange år ennå. Vi har god tid :-)

----------------------------------------------------------------------------------
----------------------------------------------------------------------------------

Og vet dere hva, for noen uker tilbake stilte vi i Rally Lydighet kl. 1 og fikk førstepremiering ;-)

Jeg har en gjeterhund...

Jeg har en gjeterhund, en Pyreneisk gjeterhund. Og før forrige helg kunne jeg ingenting om gjeting. Nå kan jeg litt mer.
Tess Erngren ved GoodDog arrangerte Sheep camp ved Lemonsjøen i Vågå. Tess jobber selv med "positiv" hundetrening, så jeg tok sjansen på å melde meg på.
Det finnes nok helt klart instruktører som lærer bort gjeterhundtrening som tar hensyn til både hunder og sauer og som trener stort sett positivt, men ikke dem jeg har sett. Dere skjønner - det jeg tidligere har sett av gjeterhundtrening har vært mye brøling og denging av hunder. Stressa sauer og stressa/redde border collier.

Ørjan Halvorsen som driver Fjellgjeting ved Lemonsjøen i Vågå er den eneste i landet som er utdannet gjeterhundtrener for alle gjeterhundrasene. Og i følge Tess brukte han ikke straffebasert innlæring.
Det at han jobber med alle gjeterhundrasene var også positivt, da jeg har hørt at det kan være vanskelig å finne en gjeterhundinstruktør i Norge som "kan" min rase.

Sammenlignet med det jeg holder på med på mine kurs så var det forholdsvis brutalt, men sammenlignet med mange andre gjeterhundinstruktører så var det så vidt jeg vet ganske snilt. Ørjan leser hundene godt, så han gikk ikke over grensen for hva hundene tåler. Den ene hunden som var engstelig for ham fikk eieren trene med avstandsveiledning fra instruktøren.

Hundene som var på kurset var Müsli - Pyreneisk gjeterhund, Brask - Border Collie, Kinsey - Hvit gjeterhund, Mickey - bc/rottweiler/labrado, Dovre - Finsk lapphund.
Dovre hadde tatt kurset to ganger før, så han var noe erfaren. Kinsey hadde sauer hjemme, men de var lekekompiser. Han var ikke så opptatt av å gjete. Mickey hadde visstnok vist gjeterhund tendenser ute på tur med mor og far, mens Brask og Müsli var helt ferske i faget.

Fredag kvelden hadde vi teori der vi gikk gjennom rasene som var representert på kurset. Hvordan den enkelte skal jobbe. For det er forskjell mellom rasene.
BC er en hentende rase, alle de andre som var på kurset var drivende raser. Pyreneisk gjeterhunder er vandrere - de skal kunne gjete flokker på 3-400 dyr (vi prøvde oss på 6 sauer ;-)) over store avstander. De skal kunne gjete alt mulig, altså ikke bare sauer.
De skal slappe av når dyrene slapper av, og de skal drive sakte og rolig. De skal kunne dra ut 60 - 70 meter fra fører på hent. Liten rase med korte ben, så ikke rask nok til lange søk (hørte du det Müsli? Ikke rask og ikke lange søk...).
Kommandoer gjeterhunden bør kunne er høyre, venstre, sitt, fram. Bruker man stokk kan den være med å styre hunden samt at man lærer hunden at stokk over hodet betyr sitt, dunk i banken vende rundt, og peke mot hundens bog for å styre den.
Nå brukte ikke vi stokk, så dette var kun det jeg noterte under teorien - litt usikker på praksisen.

Det var himla varmt i helgen 27 - 30 grader i skyggen. De 6 sauene måtte tas hensyn til, og hundene selvsagt, så lørdagen trente vi fra 08:00 - 11:00 og så fra 21:00-24:00

Venter på tur - og ser på hverandre.
Fotograf Marianne Roll

2 økter per hund hver gang.
Vi jobbet med hundene i bånd. Langline (longeringsline) festet i halsbåndet. Bortsett fra den hvite gjeterhunden. Den var løs fra starten av om ikke jeg husker feil.

Fotograf Marianne Roll

Jeg ville ha foretrukket å bruke sele, men Ørjan insisterte på halsbånd da han mener man da har bedre kontroll.
Første økt jobbet Ørjan med hundene mens vi så på. Fra økt 2, 3 eller 4 overtok eier linen.

Fotograf Marianne Roll

Fotograf: Marianne Roll 

Hmmmm, hva mener du? Tok litt tid før den 2-beinte forsto...
Fotograf Marianne Roll

Da jeg tok linen sier Ørjan "du som er hundeinstruktør og har hundeskole, du kan jo bare ta hunden din og så flytter du sauene sånn og sånn bla, bla, bla." Takk skal du ha, drite meg ut.. Heldigvis kan jeg le av meg selv :-) Neste gang jeg skal på kurs innen noe hundefaglig som jeg ikke har særlig greie på så skal jeg ikke ha Hund i Fokus merker på bilen, og prøve å ikke la instruktør og andre deltakere vite at jeg jobber med hunder. Så det så!
Rota meg helt bort - ikke har jeg stedsans og ikke kan jeg sau, og ikke kan jeg noe om gjeting. Men heldigvis så KAN jeg le av meg selv :-)
Neste gang Müsli skulle inn sier Ørjan at hun kan bare komme løs inn. Javel, tar du ansvar for det spør jeg - ja svarer han.
Hun raser rundt sauene, runde etter runde. Går ikke i dem, men er forholdsvis ukontrollert.. Husker ikke hvordan hun ble stoppet - med brøl eller flaske med småstein i. Trolig begge deler. Stoppet gjorde hun i alle fall, og langlinen kom på igjen. Det var nok altfor tidlig ja ;-) Jeg lo godt, og det tror jeg flere også gjorde.

Etter hvert følte jeg at vi fikk taket på det Müsli og jeg. Vi klarte å flytte sauene rundt på det lille området vi hadde til disposisjon og Müsli gjorde færre og færre utfall mot sauene. Hun lærte å jobbe forholdsvis rolig fremfor meg i langlinen.

Ørjan snakket om at han kunne fått til bl. annet Müsli bra om han hadde trent dem, men at det jo var vi som skulle lære. Jeg VILLE veldig se hvordan Müsli kunne gå med en som kan det - så jeg spurte om ikke han kunne gå med henne siste runde.
Vi kom inn, han ba meg ta av henne båndet. Heller enn å koble av utenfor og si vær så god (!!!) for at hun skulle komme inn, så la jeg henne denne gangen ned og tok av båndet. Ventet på ny beskjed fra Ørjan. Slipp henne frem sa han (han sto nær sauene med longeringspisk i hånden). Roooolig, frem sa jeg, og hun løp mot sauene... Det smalt i pisken (i luften, selvsagt IKKE på Müsli) en gang,og en gang til. Oi, så det ut som om Müsli tenkte. Hva er det for en leke? Deretter stilte hun seg langs gjerdet og ventet.
Hun var så litt tvilende til å jobbe med Ørjan, så jeg gikk bort og sa rooolig frem en gang til. Og gjett hva, hun jobbet etter hvert bra fremfor meg, LØS, og vi fikk flyttet på sauen uten langline og uten at hun gjorde byks mot sauene. Hun kunne sette seg foran meg på muntlig signal - ja i det hele tatt. Men, det er et stort MEN - like ved sauene var det en streng instruktør som hun nok mistenkte for å kunne gripe kraftig inn om hun ikke kontrollerte seg.

Kinsey jobbet løs hele tiden, han var ingen fare for sauene. Ellers så var hundene i bånd for sauenes del, og for at de skulle lære seg at rolig jobbing førte til at de fikk fortsette å jobbe. Müsli var utenom Kinsey den eneste som fikk siste økt løs (men kontrollert..). Jeg var skrekkelig stolt over frøkna og skulle veldig ønsket at vi hadde noen dager til. Sett hvordan vi kunne ha utviklet det videre!

Deltok på kurset for å lære mer om gjeterhundtrening - hadde ikke planer om å bli hekta, men kjenner at jeg er litt på grensen til å være hekta allikevel :-)

Fotograf Marianne Roll. Laaaang lunsjpause, Brimiseter

Fotograf Marianne Roll
Dovre passer på sauene :-)

Jeg tok ingen bilder, det var det andre som gjorde. Dessverre har jeg ikke fått noen bilder av meg som går med Müsli, mulig det kommer?

Fotograf Marianne Roll. Sliten og fornøyd kursdelteker

Chris og Helena var for en gangs skyld med på hundekurs. I det nydelige sommerværet holdt de for det meste på med andre ting. Chris syklet og slappet av, samt luftet Jack som også var med. Helena brukte mye tid sammen med Tess og hennes hunder. Også Chris fikk være litt sammen med dem ;-)

Helena og Chris, fotograf Tess

Helena med Tess og hundene



Vi ble over en ekstra natt for å slippe å kjøre vestover sent på kvelden. Kurset var ferdig, og vi hadde ennå ikke fått med noe særlig av den flotte fjellheimen. Så da ble det en sen kveldsfjelltur:

På Skaråknappen

Det ringer, det ringer - Müsli vil inn

Jeg fikk spørsmål om å skrive et blogginnlegg om hvordan jeg har lært Müsli å ringe på døren. Spørsmålet kom fra en jeg vet lett finner ut av det selv (ikke sant, Tina?) - men kanskje andre vil ha nytte av det :-)

Det ferdige resultatet ser noenlunde slik ut:

Som oftest ringer hun på fordi hun vil inn. Av og til ringer hun på for å sjekke om Jack vil komme ut for å leke - og enkelte ganger vil hun at jeg skal komme ut.
Nå om sommeren står døren ofte åpen, og hun kan gå ut og inn som hun vil. Da hender det hun ringer på for å få oppmerksomhet - eller for at jeg skal komme og åpne barnegrinden som er mellom kjøkkenet og stuen.
Plagsomt? Nei - for hadde hun ikke brukt ringeklokken hadde hun sagt i fra på annet vis, så jeg synes det er et greit alternativ.
Hun kan ikke bruke ringeklokken for å gå ut, så da går hun til døren og setter seg. Får hun ikke oppmerksomhet på det så småboffer hun litt, eller løper til en av de tobente for å hente vedkommende til døren. Som hunder flest altså :-)

Ringeklokken jeg bruker heter Pebble Smart doggie dorbell:

Det første jeg lærte Müsli var snutetarget mot ringeklokkedelen:
Snute på gul knapp, klikk og belønn. (Mange som jobber med snutetarget begynner jo ofte med en gul Post-it lapp, så her er overføringsmuligheten enkel!)
Neste skritt var å koble det til lyden. Snute på, lyd, belønn.

 

 

Deretter tok jeg ringeklokken med ut og gjentok øvelsen der den skulle henge på veggen.

 

Etter noen repetisjoner åpnet jeg døren hver gang hun gjorde riktig og belønnet på kjøkkenet.

Siste skritt var å henge den fast på veggen og ta den i bruk :-)

 

Slipp meg inn!

Enkelt som bare det :-)

 

Passeringskurs - ting vi går gjennom