Søk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten adferdskonsulent. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten adferdskonsulent. Vis alle innlegg

mandag 25. juni 2018

Atferdshjelp for alle




Jeg har kunder som har god råd - og jeg har kunder som har dårlig råd. Alle betaler det samme for konsultasjoner, privattimer og kurs.

En konsultasjon er ikke bare de 1,5 - 2,5 timene vi har sammen, det er ca. 1 times forarbeid og ofte 2 - 3 timers etterarbeid. I tillegg kommer kjøring og ekstra reisetid ved hjemmebesøk. Timeprisen når man regner med alt er ikke høy, men for den enkelte hundeeier kan det være et stort beløp å betale. Atferdshjelp får man ikke dekket på forsikringen.
Derfor, om du ikke har råd til atferdshjelp kan du nå søke om 20 - 100 prosent avslag i prisen, eller om å få delt opp faktura i opp til 10 deler. Se her: Økonomiske vansker – men trenger atferdshjelp?


Det var på forsommeren i år at jeg begynte å fabulere på hvordan jeg kunne tilby hjelp også til dem som egentlig ikke har råd til det:


Selv om jeg gir mulighet til å dele opp betalingen i flere deler, så opplever jeg dessverre av og til at enkelte ikke har råd til konsultasjon, og derfor ikke får den hjelp de trenger. Jeg skulle ønske jeg hadde tid og råd til å jobbe gratis, men det har jeg ikke. Jeg skulle også ønske at jeg kunne fakturerer høyere når jeg har kunder med svært god råd - men det kan jeg heller ikke.
Bilderesultat for question mark Etter mye tankevirksomhet har jeg derfor kommet frem til at jeg oppretter en konto som kan dekke deler eller hele kostnaden for kunder som av en eller annen grunn ikke har økonomi til å betale for konsultasjon, privattimer eller passeringskurs (og eventuelle andre problemhundkurs). Man må sende en begrunnet søknad for å få dekket konsultasjonen/kurset. Jeg begynner med en startkapital på kr. 2000,- på denne kontoen.
Om du ønsker å bidra til at hundeeiere som sliter økonomisk kan få atferdshjelp til sin hund, så kan du Vippse til nr. 73144. Merk med “Støttekonto Atferdshjelp” så blir det lett å sortere støtten ut fra andre innbetalinger. Når kontoen når kr. 5000,- vil jeg legge ut informasjon om mulighet for dekke av atferdshjelp på hjemmesiden og Facebook siden. Når Hund i Fokus en gang legges ned vil eventuelt resterende beløp på denne kontoen gå til NOAH eller lignende organisasjon som jobber for hunders (og andre dyrs) rettigheter. Ser jeg at dette av en eller annen grunn ikke fungerer vil også resterende beløp gå dit. Jeg vil selvsagt føre oversikt over penger som går inn på og ut av denne kontoen, slik at det kan være mulig å få innsyn.

..................................................................................................... Til slutt vil jeg rette en oppfordring til mine kolleger om å gjøre tilsvarende, slik at vi sammen kan få gitt hjelp til samtilige som trenger det 😊
....................................................................................................... 17.12.2019:
Det er ca1,5 år siden opprettet kontoen. Siden da har det vært fra noen få hundre til 5 - 6 000 på kontoen. I dag er det litt over 3000,-
Ca. 2 ganger per halvår har hundeeiere fått dekket atferdshjelp fra kontoen ene og alene fordi jeg har gode mennesker som kunder - mennesker som betaler litt ekstra for at andre også skal få hjelp.
I går valgte en av disse fantastiske menneskene å opprette et månedlig trekk til "atferdshjelp" kontoen ❤️ 🌹
Hun ønsker å være anonym, men du vet hvem du er. Tusen hjertelig takk ❤️ 🌹

mandag 11. juni 2018

Barn og Hund





Det er vel ikke mange som er uenig i at barn har godt av å vokse opp sammen med dyr? Hunden er med på å lære barnet ansvar og empati; og å ha en hund i familien kan fremme interessen for friluftsliv, samt gir ofte barnet en bestevenn og en lekekamerat.


Faremomenter:
Det er dessverre ingen selvfølge at enhver hund går godt sammen med barn. Hunder kan bli skremt av barnets kroppsspråk, lyder og til tider voldsomme tilnærmelser. Barn har et kroppsspråk som kan være vanskelig å forstå for hunder. Barn har lett for å stirre på hunder, de hopper og løper mye og de lager mye lyd. Det er mye knall og fall på småbarn, noe som kan være både skremmende og smertefullt for en hund. Hundens jaktinstinkt kan trigges av at barnet løper, faller og av lyder barnet lager.

Barn viser ofte hunder kjærlighet på den samme måten som de gjør til andre mennesker. Men å bli holdt rundt og å få klemmer er det mange hunder som ikke liker, og barna trenger derfor å bli veiledet i hvordan de kan vise hunden at de er glade i dem. Heldigvis er det sjelden at alvorlige ulykker skjer, men de voksne skal allikevel alltid sørge for at hund og barn ivaretas på en måte som fremmer et trygt og godt vennskap mellom de to.


En tobeint liten nykommer?

Mange bekymrer seg for hundens reaksjon når et lite tobeint nurk kommer i hus. Blir hunden sjalu? Vil den bli redd barnet eller hva om den blir aggressiv? 
Det blir mye jobb med et lite barn, og det kan være vanskelig å få nok tid til hunden. Kanskje må typen aktiviteter dere gjør med hunden endres fra lange turer og fysisk trening til kortere turer og flere små økter med mental trening innendørs?

Forberedelser før barnet kommer hjem
Husk at dere må forberede hunden på den lille nykommeren. Har dere i løpet av tiden frem mot fødselen mulighet til å la hunden møte små barn under kontroll av dere - gjør det. Gi hunden positive assosiasjoner til barn ved å belønne hunden både for å se og høre småbarn. Småbarn blir noe som gir positive følelser.
Når mor er på sykehuset med babyen kan far ta med hjem opptak av barnets gråt samt brukt barnetøy og bleier.
Hunden skal få en godbit når den hører barnegråten. Den skal få lukte på barnetøyet og bleiene. Far kan bære en dukke tullet inn i barnets teppe med barnets klær, samt en mobil som spiller av barnegråt, og samtidig prate til dukken og belønne hunden for rolig atferd.

Det finnes mye barnegråt på YouTube og andre nettsteder som man kan bruke før barnet kommer i hus. Tren opp hunden til å sette seg eller legge seg når barnegråten starter. Gråt blir dermed et signal for hunden til å sitte eller gå og legge seg. I starten belønnes hunden umiddelbart når den setter eller legger seg, men etter hvert må den vente til du har løftet dukken opp og avspillingen av gråten har stilnet. Dette forutsetter at hunden er dyktig på "sitt" eller "ligg" fra før av, noe dere kan trene inn under graviditeten.

Hjemkomsten og den første tiden:
Når mor og barn kommer hjem fra sykehuset bør mor hilse på hunden før barnet kommer inn. La hunden få vise sin glede for at mor endelig er hjemme igjen. Ta dere god tid. Far kan ta inn barnet når hunden har roet seg ned sammen med mor. Mor lukter av barnet og barnet lukter av mor. I tillegg har hunden allerede gode assosiasjoner fra barnets klær, tepper og bleier som far har hatt med hjem. Når barnet kommer hjem vil det derfor allerede være litt kjent for hunden. La gjerne hunden få snuse litt på barnet, og la gjerne hunden få være til stede når dere steller barnet - la den forstå at både den og barnet er en del av familien.

Når huset fylles av nysgjerrige som vil hilse på det nye barnet, minn dem på at de også må ta seg tid til å hilse litt på hunden. Dersom hunden er vant med å få hilse på gjester og være delaktig i det som skjer – men nå plutselig blir utestengt – vil den kunne utvikle problematisk atferd grunnet usikkerhet og frustrasjon i den nye situasjonen.
Prøv så sant dere kan å la hunden daglig få tid sammen med mor også uten at babyen er til stede.



Barnets utvikling:
Etter hvert som barnet vokser blir det også mer aktivt. 4 - 6 mnd. gammel begynner barnet å rulle rundt og gjerne ake seg bortover og det lager MYE lyd.
La barnet med på trening og andre aktiviteter med hunden. Barnet kan sitte i babybjørn o.l. mens mor eller far trener hunden og når hunden får mat og godsaker.

Barnets forhold til hunden vil endres etter hvert som barnet utvikler seg. Hos oss var det helt klart at min datter fikk ny verdi for Jack etter hvert som hun ble mer aktiv. Når hun ble 1 – 2 år gammel kunne hun kaste ting som han hentet, og i 3 – 4 års alderen ville hun gjerne ”trene” ham og gi godbiter. Noe hun også fikk lov til under strengt oppsyn av meg.
Men Jack er også en hund som til tider kan være litt skeptisk til barn. Han velger å gå unna når de er for aktive, og ønsker ikke at de skal komme bort når han ligger på plassen sin. Slik er det for mange hunder, og det er viktig at vi lærer barnet å respektere hunden og at de voksne tar ansvar for at barnet ikke setter hunden i ubehagelige situasjoner.
Den andre hunden jeg hadde i den perioden, Litten, var svært avhengig av meg. Han knyttet seg helt fra starten av også raskt til min datter.
I starten ville Litten gjerne være nær meg når Helena fikk mat og når hun skulle stelles. Da hun ble litt mer bevegelig kunne han være litt røff i sin kjærlighet og et par ganger veltet han henne i ren hengivenhet. Helena syntes stort sett det var helt ok og gråt sjelden selv om hun gikk i bakken. Littens ører og hale var til tider vært svært interessante og Litten lot henne undersøke (under strengt oppsyn fra meg). Ikke alle hunder er så trygge overfor barn, og man må ta hensyn til den enkelte hunden. Uansett hvor trygg en hund er skal man aldri la et lite barn være alene sammen med den.
Litten snudde ryggen til henne når han synes hun bråket for mye og Jack gikk i samme situasjon ut av rommet.

Vi sørget selvsagt for at Helena aldri fikk plage hundene. Vi lot dem aldri være alene med henne da hun var liten og vi lærte hundene å gå å legge seg på hver sin plass når Helena var for voldsom. Dit hadde ikke Helena lov til å følge dem.

Vår jobb som foreldre og hundeeiere er å skåne hundene fra å bli holdt fast, fulgt etter når de fjerner seg samt for eksempel å få en finger i øyet, bli dratt i pels og hale, bli påkledt klær og så videre - og ellers rose alt av hyggelig samvær mellom hunder og barn.
 



Hunder er ikke leketøy - bildet viser en livsfarlig situasjon!







Å klemme eller holde fast en hund er ikke lov, uansett hundens størrelse.




















En firbent liten nykommer til en barnefamilie?

Valget:
Har man barn og bestemmer seg for å seg skaffe hund er det litt andre hensyn å ta. Som for eksempel hvilken type hund som passer til ditt barn og din families aktivitetsnivå.
Det er en fordel om valpene allerede hos oppdretter har blitt litt vant med barn, og hør også med oppdretter hvordan valpens foreldre er i forhold til barn. Legg merke til hvordan tispen reagerer på ditt barn når dere er og hilser på valpene. Om dere ikke får møte tispen, spør hvorfor. Er det fordi hun ikke tillater at noen kommer inn til valpene, da ville jeg sett meg om etter en annen oppdretter, da det kan tyde på at tispen har nervøs eller aggressiv atferd. Dersom en eller begge foreldrene er engstelige eller nervøse er det kanskje ikke et godt valg for en barnefamilie å få valper fra det kullet, da atferd er arvelig og valpene i tillegg kan ha tatt læring fra mor.
Har dere mulighet til selv å velge ut en valp fra kullet så skal dere se etter en som er midt i. Ikke den tøffeste og ikke den mest forsiktige. Dere vil ha en som er forholdsvis robust men ikke en som er for tøff. Det beste er om dere får ha med barna når dere hilser på valpene, og om mulig, besøk valpen flere ganger før dere i samråd med oppdretter tar det endelige valget.



Barna:
De fleste barn elsker valper og har gjerne lyst til å bære på dem, klemme og kose dem. Her er det viktig at de voksne tar ansvar og lærer barna riktig atferd overfor valpen. Valper er ikke kosebamser.
Dersom barna får lov til å bære rundt på valpen samt kose og klemme så mye de vil risikerer dere at valpen blir redd for barna og etter hvert kan utvikle problematferd som glefsing og biting. Dette vil være en naturlig reaksjon fra hundens side – men er ikke akseptabel atferd i menneskeverden. Sørg derfor for å ikke sette valpen i situasjoner der den må forsvare seg overfor barna! Det kan for eksempel være at den holdes fast og ikke kommer seg unna, at den løftes på og lignende.

Ofte vil valpen selv ønske å komme opp i fanget når barnet sitter på gulvet. Det er en fin mulighet for barnet til å få en god kosestund med valpen.
Lær barnet ditt at kos er greit når valpen frivillig kommer for å få kontakt, men at valpen ikke skal holdes fast mot sin vilje. Lær dem at det er feil å klappe valpen over snuten og hodet, men at siden av hodet og kroppen er greit.
Når valpen lekebiter i kroppen og klærne til barnet skal barnet avslutte kontakten og gå fra valpen. En voksen kan da hjelpe til slik at valpen ikke følger etter og fortsetter med en lek som lett kan føre til tårer hos barnet. Sørg for at valpen har lovlige ting å tygge på.


Valpen:
Alle valper biter – valpebiting er ikke aggresjon. Allikevel kan valpen til tider minne mest om et monster, en piraja og en vampyr. Valpen er i denne perioden ikke den enkleste vennen for et barn.
La valpen ha lovlige ting å bite i og sørg for at leken avsluttes med en gang valpen biter i hender, føtter og klær. All lek mellom barn og hund må overvåkes av en voksen.
Små valper trenger mye hvile. I småbarnsfamilier er det ofte liv og røre hele dagen og barna vil selvsagt inkludere det nye familiemedlemmet. Valpen klarer ikke selv å begrense aktivitetsnivået sitt, og de voksne i familien må derfor sørge for at valpen får ro. En valp som leker og herjer hele dagen kan lett utvikle stress og bli en vanskelig hund å ha i hus etter hvert som den blir større.

Små barn og hunder skal aldri være alene sammen. Uhell kan skje selv med den snilleste hund og det mest fornuftige barnet. En leken pote kan klore opp barnet, et ivrig barn kan stikke fingre i ører eller øynene på hunden og en redd hund kan bite.
Heldigvis er de fleste hunder glade i mennesker. Hunder er utrolig tolerante og vennlige – og når barn og hund får litt tid på seg til å lære hverandre å kjenne så utvikler de ofte tette vennskap som varer ut hundens liv. For barnet blir hunden vennen som alltid lytter og kan holde på alle hemmeligheter. Hunden er nesten alltid klar for å være med på morsomme aktiviteter.


Forslag til aktiviteter med barn og hund:

Ut på tur – aldri sur: 
Familieturene blir alltid hyggeligere når en firbent venn er med J


Trille ball: En morsom lek for dere med små barn når barnet begynner å kunne sitte og bevege seg mer, er å ha barnet sittende på gulvet mellom mor eller fars ben og hunden liggende midt imot, et par meter unna. Den voksne, sammen med barnet, triller en lekebil eller ball til hunden som så dytter den tilbake med snuten. Hunden blir belønnet med godbit, og barnet ler og koser seg. Dette trenes inn ved først å lære hunden å dytte i bilen/ballen med snuten mens hunden ligger og deretter lære hunden å dytte den mot eier, og til sist blir barnet inkludert.

Gjemsel: Kan lekes inne og ute. Hunden venter, enten på muntlig signal (bli eller vent) eller med litt hjelp fra en voksen. Barnet gjemmer seg og lager en liten lyd når det er godt gjemt. Det er signalet som sier at hunden kan få lete. Stor glede hos barn og hund når hunden finner barnet. Er hunden av det ivrige slaget kan det være lurt å la barnet ha med en godbit som hunden får lavt nede på gulvet (for å unngå hopping) ved funn. De første gangene kan det være lurt at en voksen er med for å hjelpe til med å dempe hunder om den blir for ivrig og glad J






Fotograf: Anniken Jensen

mandag 8. januar 2018

1, 2, 3

Denne har jeg fra en fantastisk fin hundetrener, Leslie McDevitt 😍

En fin øvelse for å få en mer oppmerksom valp - kan selvsagt også brukes på voksne hunder 🐶🐕

1, 2, 3 godbit
Gå mens du teller høyt. På 3 stopper du og holder en gobit ved din venstre side. Valpen trenger ikke å gå fot og den skal ikke få noen signal fra deg, bortsett fra bevegelsen fremoer. Valpen vil lære å følge med på tellingen din, og forutse at det kommer godbit etter 3. Dette er en smart måte å få valpens oppmerksomhet uten å egentlig be den om å gjøre noe som helst. Det er lite press på valpen, og du kan lettere få den fra A til B i et stressende miljø ved at den forventer godbit etter hver 1, 2, 3. Et bra hjelpemiddel når du skal passer hunder, gå i en traffikert gate, gå fra bilen tl treningsområdet osv osv.

Se vedlagt film fra Leslie McDevitt der det også er kombinert med sladretrening: 


mandag 27. november 2017

Sladretrening, Hva er det?

Valper (og mange voksne hunder) blir lett distrahert av omgivelsene. Andre hunder, andre dyr, mennesker, sykler, biler, skateboard, rollerblades, ski osv osv osv.

Hundeeier prøver å få valpens oppemerksomhet bort fra det den ser på. Den får ikke lov til å se på det, fokus skal være på eier.

Årsaken til at valpen ikke klare å konsentrere seg om det eier vil er gjerne at den er usikker på noe i omgivelsene. Den vet ikke hva det er, og om det er trygt. Eller, den er glad, nysgjerrig og vil undersøke, utforske og/eller leke.

Dersom vi hindrer den i å sjekke det ut så blir den ikke ferdig med det. Det å ikke få se på det skumle gjør det ikke mindre skummelt. Det å ikke få sjekke ut det spennende gjør det ikke mindre spennende. 
Om valpen må fokusere på eier mens det den er usikker på kommer nærmere og kanskje passerer så risikerer man et voldsomt utfall i det den oppdager at det er for nært. Om valpen derimot belønnes for å sjekke omgivlelsene vil man etter hvert få en valp som ser fra forstyrrelsene til eier forå belønnes. Det er det vi kaller sladretrening. 

Leslie McDevitt og mannen William demonstrerer Sladretrening på seminar hos Hund i Fokus

Valpen kan få skjekke omgivelsene for så å søke tilbake til eier. Den oppnår kontroll over omgivelsene, samtidig som den også har fokus på eier.

Skal valpen få leke med andre hunder, stå på avstand og jobb litt med sladretrening først. Da har du en roligere valp når du endelig slipper den løs, vær så god og lek :-)

Du begynner med å klikke og belønne hver gang valpen ser på forstyrrelsen. Se, klikk, godbit. Se, klikk, godbit. Osv. Er det vanskelig - ta med deg valpen til litt større avstand. Godbiten må være ekstra god, og avstanden stor nok til at valpen tar godbiten. Jobb med slakk linke.

Går dette veldig bra så venter du litt med klikket, og når valpen selv velger å snu hodet bort fra forstyrrelsen - da klikker og belønner du. Fortsett på det nivået.
Du kan så enten velge å gå derfra, eller du kan gå litt nærmere for å gjøre det litt vanskeligere.

Sett gjerne navn på øvelsen slik at du, når hunden får øye på noe spennende/skummelt/interessant, kan sette den i gang med sladretrening. Hos meg heter det f.eks. “kul hund”. Mange bruker “vis hund/mann/hest osv”

Sett deg gjerne på en benk i en park. Mye å jobbe sladretrening på der. Hunder, syklister, joggere osv. 

Her fant jeg et fint blogginnlegg om akkurat sladretrening: http://www.retrieveren.com/kindereg...
Her er en youtube film som viser innlæring: https://www.youtube.com/watch?v=d2A...
Søker du på “Look at that” / “look at that game” på youtube finner du også mye bra, (og noe mindre bra)

lørdag 18. november 2017

Kos 😡

Hva betyr dette:

"Hunden vil ikke ha kos."
"Hunden kommer for å få kos og så blir den sint uten grunn"

"Hunden ber om kos og så blir den aggressiv"
"Hunden må jo tåle å få kos"
"Hunden er veldig glad i kos"
osv

osv


Som atferdskonsulent på hund så får jeg ofte begrepet "kos" og "kose" i skjema eier skal beskrive før konsultasjonen.
Men hva sier det meg?

Når de skriver "kos" og "kose" så ringer alarmklokkene hos meg. For det hunden da ofte utsettes for er løfting og klemming, Nese mot snute / øyne mot øyne, nese mot mage når hunden ligger på rygg, klapping over hodet, osv. Det eier oppfatter som kos oppfattes gjerne som en trussel fra hunden side.

Hunden som ikke liker "kos" angriper i følge eier gjerne "uten forvarsel", og aggresjon "har plutselig oppstått".
I uker, måneder og av og til år har det gått bra, og hunden har godtatt haugevis med "kos". Den har i uker, måneder og år gitt forvarsler. Som å blinke, gjespe, vende hodet bort. Men "kosen" har fortsatt.
Helt til hunde finner ut hva som fungerer. Den knurrer, eller i de verste tilfellene, den biter, og trusselen forsvinner. Kanskje har den lettet på leppen før bittet kom, men koseren har ikke oppfattet det alvorlige signalet.




Men i noen tilfeller betyr "kos" klapping på siden av hodet eller kroppen. Da er det ofte ikke så alvorlige problemer ute og går, men ordet "kos" har altså haugveis med betydninger. Litt i likhet med dominansbegrepet og lederskapsbegrepet. Derfor unngår jeg slike ord om jeg ikke er sikker på at den jeg snakker med virkelig forstår hva jeg mener 😊

Gjerne er det barn det går ut over, da de ofte er de ivrigste "koserne"



Når de kommer til meg har det gjerne gått en tid, og aggresjonen har blitt straffet - og aggresjonen har blitt alvorligere.

Det er ikke alltid det går å reparere det dårlige forholdet hunden da har til familien, eller til barna i familien - eller til barn generelt. Det er alvorlige tillitsbrudd og mye utrygghet på begge sider. Hos hunden og hos barna, og selvsagt hos foreldrene.

De må lære å kommunisere rett med hverandre og bygge opp tillitten på nytt. Noen ganger går det bra, andre ganger er omplassering beste løsning. I noen få, triste tilfeller, er det gått for langt og heller ikke omplassering er tilrådelig.

Det beste er når alle koser seg, hund og eier,

men jeg skulle ønske at ordet "kos" og "kose" ikke brukes i beskrivelsen av hundens atferd, fordi enhver har sin betynding - og som atferdskonsulent blir jeg bare lettere forvirret og må spørre og grave for å finne ut hva som egentlig skjer 😕

To som alltid koste seg i hverandres selskap 😍

.

tirsdag 24. oktober 2017

Lykke :-)

Positive tilbakemeldinger og følesen av å lykkes med det man gjør er viktig. 
Også for en hunde (hundeeier-) trener. 


Bilderesultat for positive reinforcement

1. For noen år tilbake hadde vi en kursdeltaker på passeringskurs som i utgangspunktet var litt vanskelig... Eieren altså, ikke hunden 😉 Hun hadde liten tro på konseptet med sladretrening. BAT hadde vi nok ikke begynt med den gangen tror jeg, selv om det i teorien var det som fungerte på hennes hund. Altså, lær hunden å ta avstand. Klikkeren? Nei, det ville ikke fungere på hennes hund. Hun hadde en hund av stor rase som sto og knurret på andre hunder på lang avstand. Damen er selv instruktør, og hun var forholdsvis muggen fra starten av, og jeg + mine medhjelpere var litt fortvilet. Hvorfor var hun der? Om det var så ille så kunne hun jo bare slutte...
Dette er som sagt noen år siden, og mange hyggelige stunder siden. Denne damen har gått flere typer kurs hos Hund i Fokus siden den gang med flere hunder. Hun er alltid en av de hyggeligste kursdeltakerne. Alltid bli, og med en god prosjon humor. Hunden hun gikk med på kurset hadde super fremgang, og eieren var på slutten av kurset en hyggelig og positiv dame. Eier og hund ble etter hvert også figuranter. Hunden er dessverre gått bort, men damen er fortsatt figurant på konsulasjoner og passeringskurs. Nå med en annen hund. Ja, og så har hun meldt seg på passeringskurs med valpen hun snart får - som forebygging 👏👏👏

Bilde fra et tilfeldig passeringskurs

2. I dag fikk jeg en telefon fra en kursdeltaker fra mange år tilbake. Hun har blant annet gått runderingskurs med meg. Jeg har ikke utdannelse innen rundering, men jeg har trent frem en redningshund og i tillegg laget meg mitt eget system basert på Canis sin runderingsbok. Ikke helt slik jeg selv lærte det i starten, selv om jeg selvsagt har med meg mye bra fra NRH.
Denne damen bor ganske langt fra meg, så vi har ikke holdt kontakten.
Hun hadde nå, sammen med en annen av mine tidligere kursdeltakere, gått et runderingskurs med ny hund et annet sted. Det kurset resulterte i at de husket på kurset fra meg for noen år tilbake, og vil nå ha nytt kurs da de følte de og hundene fikk grundigere opplæring fra meg. Ble jeg glad for den telefonen? Ja 😍 Rundering er kjempegøy, og selv om jeg ikke har runderingskurs som fast innslag - og dessverre nesten aldri selv trener det lenger, ja så ble jeg glad for at de tok kontakt. Så får vi se om de får med seg 2 til - og så blir det kanskje runderingskurs igjen 👏👏👏 Gøy! Og da må det legges opp slik at Müsli også får trent 😎

Jack runderer

fredag 6. oktober 2017

Bob - en dødsdømt hund



Foto: NOAH
Bilderesultat for hunden bob testBlandingshunden Bob ble for andre gang dømt til avlivning da saken hans ble anket til Borgarting Lagmannsrett.

Det klart straffbare i saken om Bob var at Bob ble forlatt alene på beferdet sted, rett ved inngangen til en burgerrestaurant. Det ble også vedkommende bøtlagt for.
Vedkommende som hadde Bob med seg brukte lengre tid inne enn forventet, og det er sannsynlig at Bob opplevde situasjonen som stressende. Da han skvatt av en mann som passerte hurtig rett forbi, skal han ha nappet ham i buksebenet. Mannen oppfattet ikke situasjonen som farlig, han sier at de skvatt like mye begge to. Politiet som har krevd Bob avlivet og som så episoden, sier derimot at de oppfattet mannen som svært redd..
Da vedkommende som luftet Bob kom ut fra restauranten måtte han, med bevæpnet politi som tilskuere, gå bortover gaten. Jeg kan tydelig tenke meg stresset vedkommende følte, og som også Bob trolig følte på. Resultatet var at Bob hoppet mot en forbipasserende barnevogn og deretter mot en forbipasserende dame. Beskrivelsen av hvordan dette skjedde spriker fra politiets forklaring til hva andre sier. Aggresjon eller ivrig hilsning. Damen fikk en skramme, trolig av en klo, men det vites ikke om det var en rift fra en klo eller en tann.  

Bobs historie ligger tilgjengelig på facebooksiden https://www.facebook.com/hjelphundenbob/  
NOAH for dyrs rettigheter har også beskrevet hendelsesforløpet her:
http://www.dyrsrettigheter.no/kjaeledyrindustri/hundehold/hunden-bob/
Dommen er offentlig, og kan leses av dem som ønsker det.

Jeg tror mange hunder ville ha reagert med stress i situasjonen Bob ble utsatt for. Hunder skal ikke etterlates alene på beferdet sted, og Bob er en stor hund som klart kan virke skremmende når han hopper mot folk.  Dessverre var han denne dagen på tur med en person som ikke kjente ham godt, og han ble utsatt for en situasjon som trolig gjorde ham stresset. Hadde han vært aggressiv og hadde han villet skade, da hadde resultatet vært langt verre enn det som beskrives her, også beskrivelsen som kommer fra politiet.

I de åtte årene før episoden i 2015 har ingen noe negativt å utsette på Bob. De to årene han har stått på kennel har han i følge kenneleieren vært en kosete hund som oppfører seg helt eksemplarisk, og hun har ikke hatt betenkeligheter med å la unge jenter ta ham med ut på tur.

I to atferdstester utført av to ulike hundesakskyndige viser han seg som en trygg og vennlig hund. Veterinæren som har undersøkt ham beskriver ham som tillitsfull og vennlig.

I dommen står det blant annet: «De senere testene av Bob som er foretatt av de to atferdskonsulentene, kan ikke tillegges særlig vekt i denne sammenheng. Testene ble foretatt i trygge omgivelser, ikke i beferdede områder, og testpersonene tok ikke de tidligere hendelsene i betraktning
Jeg foretok den andre testen av Bob. POD hadde satt et absolutt krav om at testen ikke skulle foregå på et beferdet område. I tillegg hadde de satt et maksantall personer som skulle være med på atferdstesen. For meg var det da kun mulig å ha med en figurant som var ukjent for Bob, og altså umulig å få til en situasjon som kunne ligne den han var blitt utsatt for. 

I testen er det allikevel en fremmed person som dukker plutselig opp, som løper forbi ham osv. Han blir også testet i forhold til truende og unaturlig menneskelig adferd. Underveis til testområdet passerte Bob (ført av politet) tett på en voksen med et barn på 7-8 år. Bob ignorerte de to, som jo også var to tilfeldig ukjente.

Men, mitt spørsmål er: Hvordan kan POD legge føringer for hvor og hvordan testen kan gjennomføres, når de selv er involvert i saken? Jeg er enig i at en test som dette ikke skal gjøres i beferdet område, men ved å legge begrensninger for hvor mange mennesker som kan være til stede hindres de hundesakkyndige i å kunne utføre testen mer realistisk.

Bilderesultat for hunden bob test
Foto: NOAH. Fra testen: Bob valgte bort en løpende person til fordel for en ball som lå på området.

Blir Bob avlivet som følge av noen episoder som skjedde en dag for 2 år siden, og som beskrives totalt ulikt av dem som var til stede, da er det en trussel mot alle hunder i Norge. Også mine. 
De er glade og menneskekjære hunder – og de kan hoppe på folk i pur glede. Den minste kan også si ifra med lyd når hun for eksempel tror hun kommer til å bli tråkket på av noen som plutselig er for nær. Jeg kjenner hundene min, og jeg er mitt ansvar bevisst, men noen garanti har man aldri når man forholder seg til levende individer. 
Mange hundeeiere gjør som Bobs eier, de lar venner lufte hunden for seg. Eller de kjenner ikke til lovverket og det store ansvaret de har. Har man en snill hund så tror man jo aldri at man kan komme opp i et mareritt som det Bobs eier nå er i, og har opplevd i over 2 år.

Jeg er fortsatt overbevist om at Bob er en vennlig og trygg hund – men jeg vil svært gjerne få lov til å utføre en ny test med langt flere mennesker som er ukjente for Bob.

NOAHs video om fra dagen Bob ble testet:
https://www.facebook.com/dyrsrettigheter/videos/10155734740594509/

mandag 1. mai 2017

Atferdskonsulent og instruktør - en typisk uke.


Tenkte å dele litt av arbeidsuken min :-) Ingen uker er like.

Mandag 24.4.17:
Mandag fikk jeg besøk av en familie bestående av mor, far og 2 døtre. De hadde med seg Border collien sin, en ung tispe, som er engstelig, utagerende - hovedsaklig mot barn og tenåringer.


Familiens egne barn har et godt forhold til hunden og er utrolig fornuftinge og flinke med henne. Men, familien har nær kontakt med flere andre barn, og det er derfor viktig å jobbe med å få hunden tryggere i situasjoner med barn og tenåringer.

Vi snakket om hva som må gjøres for å bedre situasjonen, og de fikk et skriftelig treningsprogram som tar for seg følgende:
  • Regler for hunden
  • Regler for barna
  • Trygge aktiviteter barn og hund kan gjøre under oppsyn av voksne. Aktiviteter som ska øke Sheilas tillitt til barn. 
  • Mer mental aktivisering.
  • Søksøvelser.
  • Kontakttrening.
  • Båndtrening
  • Automatiske atferder: Dvs., at hunden lærer å avvente på tillatelse i flere situasjoner. Ved foring, inn og ut dører, ved hilsning osv.
  • Avslapningsprotokoll (utarbeidet med utgangspunkt fra Karen Overalls protocol of relaxation)
  • Jobbe med at hundens teppe skal bli et positivt og trygt sted.
  • Miljøtrening
  • Friområde hjemme
  • "Time out" (settes bar en barnegrind, et trygt område der hun har teppet/sengen sin) ved situasjoner hun går opp i stress.
  • Lære ny atferd når det kommer gjester (gå til teppet sitt, bak barnegrinden)
  • Trene på aksept av "merkelig" mennesklig atferd (som stirre, lene seg over osv.)
Det er mye å ta tak i, men dette var en familie som er innstilt på å få det til, og gjøre alt de kan for å lykkes.
..............................................................................................................................................

Tirsdag 25.4.17:


På tirsdag besøkte jeg Oskar og hans eiere. Han er en glad gårdshund som elsker alle mennesker. 

Oskar har flere eiere og to hjem. Han eies av to generasjoner i samme familie, og har også mye kontakt med 3. og nå 4. generasjon :-)

Eierne hans vil at han skal lære å hilse litt mer høflig, og spesielt at han skal klare å forholde seg rolig rundt eiernes små barnebarn / oldebarn.
Oskar er en smarting som raskt lærer hva som lønner seg. Vi jobbet med at han skulle sitte og ligge nær barnet, samt at han frivillig skulle søke til teppet/sengen sin.
I tillegg til dette så skal Oskar få litt søksoppgaver for å bli litt mer mentalt sliten. En mentalt sliten hund kan lettere lære å slappe av. De skal også jobbe med avslapningsprotokoll og med automatiske atferder.
Dette bildet viser Oskar etter at jeg var dratt :-)

..............................................................................................................................................

Onsdag 26.4.:

På onsdag var det 6. kvelden for passeringskurset som går nå (7 ganger totalt). Vi jobbet med passeringer, selvsagt, samt med å vende hunden bort fra møtende hund ved hjelp av håndtarget og med øvelsen "snu".
Vi gikk også rundt Eikersenteret et par ganger. Kurshundene gikk da en vei og figuranthunder motsatt vei.
Bildene er fra noen av passeringene rundt senteret:









..............................................................................................................................................
Torsdag 27.4.:

På torsdag var Birk her sammen med eierne sine Birger og Wally.
De var her på konsultasjon med trening i fjor høst og hadde nå en oppfølgingstime.
Birk utagerer mot alt som beveger på seg. Han er noe engstelig, en dårlig kombinasjon med sterkt gjeterinstingt.
Fra forrige gang hadde de fått inn øvelsen "ryggsekken", der Birk trygt roer seg ned mellom eiers føtter. Birk er blitt noe roligere i mange situasjoner, men det er fortsatt mye å ta tak i.
......................
På torsdag skulle vi fokusere på trening med figurant. Gående, joggende og med sykkel.
Det er flere måter å gripe ann problemet på:
1. Straffe uønsket atferd
2. Be om en annen atferd og belønne den.
3. Sladretrening
4. BAT
.........................
1: Ved å straffe uønsket atferd behandler man symptomene, altså utageringen. Er man dyktig på straff virker det.
Men, det hjelper ikke hunden med dens problem. Hundens følelser overfor triggerne blir ikke positive. Hunden håndterer ikke situasjonen, han presses til passivitet.
Når strafferen (jeg, etter hvert eier) ikke er til stede er faren for at den negative atferden kommer tilbake og eskalerer stor.
Metode 1 er aldri et bra alternativ.

2. Birk tar ikke godbiter bortsett fra når han er hjemme. Han har ingen alternative atferder som er sterke nok til at det å utføre atferden gjør at han føler seg trygg i situasjone. Faren for å misslykkes er derfor stor. Vi valgte derfor ikke å jobbe med metode 2.

3. Sladretrening. For at det skal være effektivt må vi ha en belønning som er forsterkende nok. På god nok avstand kunne vi nok ha begynt med sladretrening i dag, men vi valgte det bort.

4. BAT (behavior adjustment trainig), min valgte metode i på torsdag. Når Birk så på triggeren stoppet vi og ventet. Når han kastet et lite blikk i en annen retning roste vi og gikk på avstand.
Dette fungerte utrolig bra, og Birks kroppsspråk ble gladere etter hvert som vi trente, og på slutten vendte han bevisst bort og beveget seg vekk fra triggeren.
Vi holdt oss hele tiden noen meter fra veien. Eierne har en jobb å gjøre, men Birk viste fin fremgang på den timen vi holdt på - så det er ingen umulig oppgave.
Det ble ingen bilder da personen syklet. Da måtte jeg ha fokus på hund og eier - men, også da tok Birk riktige valg!
Ideelt sett ville jeg hatt en time i uken med Birk og eierne en tid fremover, men med en reisevei på 1,5 time hver vei så er det litt vanskelig å få til.
Men, vi holder kontakten!
Tusen takk til Silje som stilte som figurant :-)


Birk observerer person med sykkel

Birk observerer, båndet er slagt.

Birk har vendt seg bort, går unna.

Birk har vendt seg bort og tatt avstand fra sykke. Glad, belønnes :-)



..............................................................................................................................................
Fredag 28.4.17:

Billie skal på passeringskurs. Inkludert i kurset er en atferdskonsultasjon der vi får vurdert hunden og sett om den er klar for kurset. Vi går gjennom hunden teoretisk, samt trener en 30 - 60 minutter.
Vi jobber med Sladretrening og BAT i hovedsak, for å se hva som fungerer på den enkelte hunden.
Billie og eieren Tine hadde aldri før vært borti klikkertrening, så først måtte vi jobbe litt med det. Klikkeren bruker vi for å få en tydelig markør av riktig atferd.
Deretter trener vi med demohunden Rappi, som er en stoffdalmatiner jeg fikk av en kunde for mange år siden.
Så er det ut og trene med ektefiguranthund, og i dag var det Cecilie som stilte opp med samojeden Luna. Tusen takk!!
Billie er en smart hund. Klikkerens betydning tok hun raskt, og i løpet av rekordfart kunne hun på eget initiativ snu seg bort fra den andre hunden.
Sladretrening var det som fungerte best på henne - altså, ta kontakt med fører når man oppdager en hund.
Vi jobbet med figuranthund i ro og Billie i bevegelse. Billie i ro, figuranthund i bevegelse. Paralellt og passeringer.
Heldigvis var Billie meget dyktig. Det snødde og var en kald vind - men med flink hund kom vi oss forholdsvis raskt inn i varmen.
Billies eiere har etter konsultasjonen fått et eget treningsprogram å jobbe med, og 10.5. er de tilbake her på Passeringskurs :-)







..............................................................................................................................................

29. og 30.4.17

Sporkurs 29. og 30. April.
4 svært ulike hunder, eiere/sporleggere av begge kjønn og stort alderssprik. Det kan nesten ikke bli bedre og mer interessant på et sporkurs der vi ønsker variasjon i sporleggere - og der vi lærer av å observere de ulike hundene.
"Hunden min er rasist". Har du hørt det før? Hunden er ikke rasist, den er bare ikke sosialisert på mennesker med annen hudfarge enn dem du omgås med til vanlig.
På kurset i helgen var vi heldige å ha med en mørkhudet figurant/sporlegger - og selv hunden som i utgangspunktet var "rasist" ble godvenner med ham ganske så raskt :-)
Tusen takk til Adam som hadde lyst til å tilbringe helgen sin sammen med mennerkser som driver med noe som i utgangspunktet nok var ganske fjernt fra hva han er vant med!!












gg