Piraja og Perfekt - alt i samme frøkna

Oi så gøy med valp, men slettes ikke like lett alltid å kombinere med familie. Jeg nyter trening, sosialisering og miljøtrening - Helena og Chris synes det er litt vel mye valperes og pirajafakter.

Enkelte ting er det viktig å få på plass fra starten av for å få en hyggelig hund.

Müsli skal sitte og vente på "Vær så god" før hun går til matskålen.
- Det er på plass!

Müsli skal sette seg og vente på "Vær så god" før hun går ut utgangsdøren.
- Det er på plass! Selv en liten valp klarer å holde seg de tre sekundene ekstra for å få tillatelse til å gå ut døren.

Innlæringen i begge situasjoner går på at Müsli lærer konsekvens av egne handlinger. Dvs. rompa ned - tillatelse til å få mat eller gå ut. Rompa opp, gå mot maten/døråpningen - maten fjernes / døren lukkes. Først forlanges kun litt, så mer og mer. Nå klarer hun det helt - altså å sitte og vente rolig. Ingen kommandoer er gitt. Ingen "sitt" eller "æ-æ" (forbudslyden vår), bare venter og responderer på hennes atferd.

Müsli skal ikke hoppe opp på mennesker.
Det er nok ikke helt på plass, men det kommer. I hilsesituasjoner er hun ganske flink. Husets folk er konsekvente, og da går slikt lett. Folk vi møter på ute derimot, de er det verre med. Noen er litt for raske, og herjehilser før jeg får sagt noe.. Heldigvis har jeg hundevenner som gjør som jeg ber dem om - så dette kommer nok også til å gå bra. Håper jeg...

Müsli skal ikke trekke i båndet.
Det er et stykke frem, rett og slett fordi vi ikke går tur. Müsli er med rundtom, men turer går vi ikke. Jeg er allikevel konsekvent med at hun ikke får dra meg til/fra bilen etc - så får selve båndtreningen komme om en uke eller to.

Innkalling
Her har jeg en utfordring. En selvstendig frøken som skal sjekke ut alt ting og tang og av folk og fe. Jeg har nå begynt på innkallingstreningen - ingen vits i å vente med det!

Müsli er en valp med mye futt og med skarpe tenner! Hun freser rundt og biter i det hun får tak i mens hun gjerne bjeffer iltert.. Kjent sak for alle med aktiv valp, men vanskelig for en litt forsiktig 7,5 år gammel jente. Her må vi voksne trå til og fjerne pirajaen. Løsningen blir ofte noen sekunder i buret. Ut igjen med en gang hun er rolig. Ofte går pirajavirksomheten over etter en eller to små time-outs. Helena vil gjerne leke med henne, og har ikke helt forstått at det kan gå over styr. Avtalen nå er lek kun når jeg er til stede.
Helena er flink med Müsli ute - stopper med en gang båndet er stramt, og går frem når det er løst. Hun er flink til å gjøre riktig når hun skal ha mat og når hun skal ut.

Man blir trøtt av å ha valp! I utgangspunktet skulle Müsli sove på Helenas rom. Det ble trangt med madrass på rommet hennes, og lite soving. Så plutselig for meg en lang prosess.. Ikke bare at Müsli skal klare å holde seg hele natten før de to skal kunne sove der alene - hun skal også bli ferdig med pirajavirksomheten. Så etter litt prat med Helena ble vi enig i at Müsli foreløpig sover i stuen. Og i buret inntil videre. Madrassen er flyttet ned, og jeg har overnattet ved siden av buret i natt. Noen få netter til tenker jeg, så kan jeg flytte tilbake til min egen seng...

Miljøtreningen og sosialiseringen fortsetter:

På uteservering i Oslo

På Grønland t-bane stasjon

 

I møte med en skilpadde

 

Hmmm, hva er dette?

 

Båttur

 

Båttur

 

Båttur

 

Avslutning Helenas rideleir

 

 

Nye bekjentskap

 

Sauene på naboens jorde

 

Sauene på naboens jorde

 

 

Litt hverdagslydighet blir det også hver dag - og litt har jeg filmet.

 



Targettrening, en nyttig øvelse til videre trening

 

 

"Dekk"

 

 

 

 

 

 

Kurs og Konkurranse i Kreativ Lydighet på Finnskogen!

Kurs og Konkurranse i Kreativ Lydighet på Finnskogen!26 – 29 juli 2013

Dommere konkurransen: Richard Curtis (GB), Carola Brusevold og Nina Haaland.

Instruktører på kurset, Richard Curtis og Karolina Petterson (S)

Årets store happening i Kreativ Lydighet var desidert kurset med Richard Curtis og Karolina Petterson! I forbindelse med kurset ble det satt opp en konkurranse i begge grener. Dette mye for at instruktørene skulle få mulighet til å se kursdeltagerne før de skulle ha dem på kurset.

Rekordmange deltagere stilte i konkurransen. Freestyle og Heelwork to Music er foreløpig ikke så stort i Norge, så 20 deltagere totalt er mye.

Begge grener hadde deltagere i alle tre klasser.

Deltagerne var ekstra nervøse for å stille for en verdenskjent dommer og utøver, Richard Curtis, så Carola og jeg kunne vel nesten holdt oss hjemme ;-) Men, det er nå en gang slik at det skal være 2 – 3 dommere og at det er snittpoengene som teller. Richard var vant med konkurranser med rundt 100 deltagere, så for ham var dette en svært liten konkurranse. Forhåpentligvis vil vi etter hvert komme opp i større antall her i Norge også!

Dommerne. Fotograf: Anniken Jensen

 

Vigdis og Bonso

 

Fra premieutdelingen

Stolt deltager, Eva og Juba med dommerne

Vi var heldige med været og fikk en konkurranse i strålende solskinn. Det var deltagere fra både Danmark og Sverige i tillegg til fra store deler av Norge.

 

Lørdagen startet med varmt vær og solskinn. Da min hund dessverre ikke har kropp for freestyle – samt går på smertestillende som gjør at han ikke har lov til å konkurrere – valgte jeg å være observatør. Jeg valgte også å kun være med lørdagen da jeg hadde en valp som var leveringsklar i Sverige, og derfor ikke hadde tålmodighet nok til å følge hele kurset…  Kurset ble delt i to grupper – en per instruktør. Jeg gikk litt mellom gruppene, og fikk med meg litt fra begge instruktører. Tema for begge var mye motivasjon og utholdenhet, men fokus var litt annerledes på gruppene.


Eirin og Mack instrueres av Karolina. Anja er tilskuer
Fotograf: Anniken Jensen

 

Karolina la vekt på levering av belønningen, enten det var godbit eller leke. Få inn jakten i begge typene, men uten å få inn søk/snusing.
Hun poengterte at for eksempel avstandbelønning må læres av hunden, det er ikke (som mange hundeeiere tror) noe hunden automatisk fatter.

Eksempel på kampleke var en i hver hånd. Når en blir levende (aktiv) blir den andre død (stille) – er med på å gjøre det mer spennende for hunden.

Richard var mer på kroppsspråk og stemmebruk. Han jobbet med at hunden skulle kunne holde kontakten selv ved forstyrrelser – og han brukte betegnelsen ”Erupting Volcano Voice”, altså en stemme som en vulkan i utbrudd. Rosen, den muntlige motivasjonen, stiger og stiger jo vanskeligere forstyrrelsen er.

Begge la vekt på at man kan være kroppslige i belønningen med hunder som liker å bli tatt litt på, for eksempel i kamplek. Eksempelvis med retrievere.

Richards gruppe jobbet også med hvordan man skulle gå frem for å lære hunden å jobbe bak fører.

Richard jobbet mye med eiers tempo og aktivitetsnivå for å få opp motivasjon og utholdenhet hos hunden – men la samtidig vekt på at det ikke gjelder for alle hunder, for noen kan det bli for mye av det gode, og de tar helt av.

Karolina jobbet litt med øvelser i Heelwork med bruk av klosser og plattform. Dvs. at hunden har frambeina eller hele kroppen på noe for å komme i riktig posisjon i forhold til fører. I tillegg så de på ryggeøvelsen ved bruk av bakbenstarget.

Etter lunsj braket det løs med tordenvær og styrtregn. Vi flyttet da inn og hadde teori. Richards gruppe, som jeg da var på, jobbet med hvordan gjøre sterke øvelser bedre og annerledes – og hvordan dele opp kombinasjoner til mindre øvelser og sette dem sammen til en helhet.

Vi skulle også ha brainstorming på diverse mennesketyper, som indianer og bonde, og finne ut hva slags rekvisitter, øvelser, musikk osv. vi kunne bruke til et slikt tema.

 

Karolinas gruppe jobbet med å lage program ut i fra musikk.

Richards gruppe jobbet på slutten av dagen med utholdenhet og å sette sammen øvelser mens Karolinas gruppe jobbet videre med rygging og med å lage program.

                                           Fotograf: Anniken Jensen. Richard med demohund..

Lørdag kveld var det felles grilling og sosialt samvær med hundequis med premiering til alle J

Kurset varte helt til mandag ettermiddag, men søndag morgen dro jeg til Sverige for å hente hjem lille Müsli J

 

 

Dommerseminar i Danmark 12. -14. april 2013

12. - 14. april 2013 var vi 5 dommere i Kreativ Lydighet som dro fra Norge til Danmark for å delta på internasjonalt dommerseminar. Ellen Christensen, Carlola Brusevold, Mari Nøring Gøbel, Anja Magnussen Schüller og meg.

Vi dro med tre forskjellige fly - men kom til Kastrup så pass tett på hverandre at det var greit å vente der for å reise videre til hotellet sammen. Ellen og jeg var først fremme. Begge temmelig slitne etter å ha stått opp altfor tidlig - så vi fant oss et par kafestoler og sank ned der for å vente på de andre.
Samlet dro vi til hotellet, et rimelig men greit hotell, Zleep Hotel Ishøj. Anbefales dersom du vil bo billig men greit og tett på togstasjonen :-)
Etter en ok lunsj på en noe luguber bule dro vi til seminaret som fant sted på Dansk Kennelklubs lokaler.
25 dommere, 24 damer og 1 mann, fordelt på 9 nasjonaliteter: England, Australia, Tyskland, Sveits, Russland, Finland, Sverige, Danmark og Norge. Slettes ikke verst til å være første gang. Håper på ennå flere i neste runde.
Foredragene i helgen var "Musikal Interpretation in HTM and Freestyle" av Leslie Neville, "Calming Signals and Signs of Stress" av Karen Strandbygaard Ulrich samt "health and safety in our sport" av Charlotte Frigast.
For alle presentasjonene, inkludert referater og Power Point presentasjoene, se her

Koordinasjon

Det blir ikke lettere å dømme etter dette. Hva er bra for hunden av bevegelser? Er høy fart negativt for kroppen og for det mentale? Klarer vi å se signaler på negativt stress hos en hund med veldig høyt tempo? Klarer vi å se at en hund kan ha smerte utfra bevegelsene og holdningen dens?  Det overraskende var at Karen Strandbygaard ikke hadde motforestillinger mot å lære hundene å gå på frembena og på bakbena. Det eneste var at det skulle være sakte, rolig og kontrollert, og kun få skritt - og ikke gjentagende.
Bør vi være mer forsiktig med å "presse" ferske ekvipasjer til å starte? Vi ser ofte hunder som misstrives i ringen i de lave klassene. Hvordan skal vi komme bort fra det, hjelpe dem til å bli trygge og glade i ringen? til å starte i stevner som ikke blir for overvelmende? Noe å tenke på for oss som dømmer og ikke minst for oss instruktører!

Vi hadde også en gjennomgang av reglementene til de enkelte landene. Diskuterte ulikheter og likheter. Fikk tips og ideer som vi må ta med oss videre til revidering av våre egne reglement.

Vi dømte ekvipasjer i de ulike klassene - og stort sett var alle enig i hovedtrekkene. All ære til dem som stilte opp og ble dømt av 25 dommere fra 9 ulike nasjonaliteter!

Tusen takk til Emmy Simonsen og resten av danskene for et supert initiativ og et vel gjennomført arrangement!

Selvsagt var det også litt hygge på hotellet lørdagskvelden :-) Takk for hyggelig tur jenter!
  

Hva nå da?

Etter kurset med Kath Hardman og Karen Sykes gikk jeg på med ny giv. Mer trening, konsekvent trening. Dette skulle Jack og jeg klare.
Så begynner ting å skje. Jack begynte å gjemme seg unna og ligge og knurre innendørs. Han kranglet med hunder han tidligere har taklet bra.
Renate Nydal (kiropraktor) kom for å behandle Litten og Gnist. I samme slengen tok hun en sjekk på Rigel og Jack. Og gjett hvem som hadde mest problemer.. Rigel og Jack.
Jack hadde låst bekken samt diverse annet.

Ja, Rigel er tynn - men vi jobber med saken.

ai, ai, ai - akkurat der ja!

Fra før av hadde han en tann som skulle sjekkes, så på råd fra Renate ble det i tillegg sjekk av hele ham hos Moseng Dyreklinikk i Oslo. Fra topp til tå.
Resultatet viste kraftige forkalkninger på begge albuer. Også antydninger til noe i begge håndledd, og noe som kanskje er noe i en hofte... Det ble også tatt blodprøver, men resultatet av dem har jeg ikke fått ennå. Regner ikke med noe, da jeg tipper at forkalkningene samt stygg tann er mer enn nok til å forklare atferden hans. Tannen ble forresten trukket...
Han har nok hatt vondt lenge. Ble satt på kraftig dose med Rimadyl og skal også få Dasequin  (eller tilsvarende) resten av livet.
Eventuell freestylekarriere kan vi bare glemme, og heller ikke rundering kan han holde på med. Trekkhunden min må også arkiveres. Så hva sitter jeg igjen med? En Jack som må få aktiviteter som ikke forverrer problemene men som er tilstrekkelig utfordrende mentalt og fysisk til at han ikke blir frustrert. En understimulert Jack er ikke en bra ting..
Heelwork kan han jobbe med. Og søk uten mye fart. Tenker å begynne så smått med spor, men må finne måter å bremse han på. Vanskelig underlag, mange gjen.stander... Får prøve oss litt frem. Er godt i gang med svømming. Sommeren er her og vi har kort vei til Fiskumvannet. Jack elsker å bade!

passe pensjonistaktivitet

en gang til!

Plutselig har jeg to pensjonister og må tilpasse trening til det. Men Jack skal nok leve lenge ennå - på tross av en litt sliten kropp.
Tips til pensjonistaktiviteter tas i mot med takk. En rolig pensjonist og en vilter "ung" pensjonist...

Freestyle :-)

Freestyle med hund er herlig, det gir glede og energi! 18. september var jeg dommer i Freestyle og Heelwork i konkurranse i Askim. Mange flinke deltagere!

Vinneren i Freestyle kl. 1 var Eva Byrkjeland med Lilly

Vinneren i kl. 3 var Jessica Karlgren med Sussi.
Vinner i Heelwork kl. 1 var Ine Rosland med Merlin

I år skal Norge arrangere Nordisk Mesterskap i Kreativ Lydighet (Freestyle og Heelwork to Music). Det blir begge dager på Dogs4All i Lillestrøm 26. og 27. november. Landslaget er tatt ut:Nordisk Mesterskap i FS og HTM 2011
I norge er vi fortsatt i startgropen - og har derfor fått fritak fra uttaksreglene. Dette fordi vi per i dag ikke har nok deltagere som kvalifiserer. Det er allikevel flinke ekvipasjer som stiller til start også fra norge - og ikke minst modige og sporty da konkurransen blir tøff! Møt opp og gi dem den støtten de fortjener!
Kan også love deg mange imponerende program fra de andre nordiske landene!!
Selv skal jeg være dommer lørdagen. For å bruke ett utrykk ofte brukt av min datter, så "gruleder" jeg meg til det ;-) Etter avsluttet konkurranse lørdagen skal jeg bare kose meg. Hotellweekend uten mann, barn, hunder og hester. Dommermiddag lørdagskvelden - og møter sannsynligvis mange hyggelige hundevenner i løpet av helgen.

I Kongsberg Hundeklubb har jeg sammen med Vigdis Bæver Larsen startet opp en freestylegruppe. Vi møtes kl. 19:00 hver tirsdag og holder på til kl. 20:30. Noen ganger har vi innleid instruktør, og til nå har det vært Anja M Schüller. De gangene vi ikke har instruktør tar jeg den jobben fra 19:30 - 20:00.
Herlig å få et miljø å trene i. Og topp for Jacken min som sliter med konsentrasjonen blandt (mennesker og) hunder - og for meg som sliter med konkurransenerver og dårlig tillitt til egen hund i slike settinger. På trening i går var han flinke gutten min. Noe bjeffing, men kunne trene og leke uten å bli særlig distrahert av omgivelsene. Hilste på en av hundene uten problemer og jeg kunne demonstrere forholdsvis greit med ham samt trene tett på de andre. Bruker langline - vet ikke om jeg noen gang blir tøff nok til å fjerne den. Vi får se ;-)
Samtidig med freestylegruppen trener også handlinggruppen. De har for tiden et bronsemerkekurs på gang. Bronsemerketrening til musikk ble visstnok vanskelig. Det jeg da lurer på er hvorfor fungerer det bra for hundene til oss som trener freestyle - og ikke til dem som trener lydighet et godt stykke unna? Flere av hundene på freestylegruppen er helt ferske, de har ikke tidligere erfaring med å trene til musikk, allikevel logrer de glade og konsentrert mens de jobber med eieren. Kan det da ha noe med oss tobeinte å gjøre? Er det muligens førerne på bronsemerkekurset som reagerer og på den måten påvirker hundene sine? Og er førerne på freestylegruppen litt mer avslappet - og har positiv holdning til musikken (klart, vi trener jo freestyle)?
Men - selvsagt - selvkritikk skal jeg ta :-) Det var jeg som styrte musikken i går, og jeg liker å trene til høy musikk. Vi skal ta hensyn, så neste gang blir det lavere!