Norges første Sertifiserte Atferdskonsulent på Hund

20.1.2017 fikk jeg denne hyggelige mailen:

"Da ønsker vi i NAS å gratulere deg som første sertifiserte atferdskonsulent hos oss! 

Enstemmig sensor-jury har godkjent deg og din søknad."  

😎

Våren 2002 var jeg ferdigutdannet Hundekurator/Hundepsykolog hos Hundens Hus i Stockholm og startet opp med hundekurs og konsultasjoner i regi av Hund i Fokus. 3 år senere tok jeg Fjellanger Hundeskoles instruktørutdannelse, og frem til i dag har jeg fortsatt å videreutdanne meg innen hund og atferd samtidig som jeg har holdt kurs og konsultasjoner.

😎 

I 2009 begynte jeg på en kursserie ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap og i 2013 tok jeg det siste kurset som var «Atferdsproblemer hos hund og katt-kliniske kasus». Kursserien er en del av kravene for å kunne bli sertifisert atferdskonsulent på blant annet hunder.

Totalt 6 kurs, hvert med 5 studiepoeng.

Her er et bilde fra 2013 av de første som fullførte hele kursserien  👏👏👏

Bortsett fra hospiteringer hos andre atferdskonsulenter så hadde jeg i 2013 allerede det som trengtes for å søke, men det er kostbart å bli sertifisert - og selve søknaden er omfattende. Jeg manglet hospiteringen hos kolleger med påfølgende rapporter, samt rapporter fra egne konsultasjoner som var utfyllende nok til en søknad. I tillegg krevdes det mengder med dokumentasjon på holdet kurs og konsultasjoner.

For å bli sertifisert atferdskonsulent må man:

• Ha Universitets- eller Høyskoleutdannelse tilsvarende minimum BSc, Cand mag (bachelorgrad).
• Dersom overforstående utdanning ikke inkluderer følgende fag, må de tas i tillegg:
• Etologi og Antrozoologi
• Atferdskonsultasjon – observasjon, kartlegging og veiledning
• Læringspsykologi, teoretisk og anvendt
• Nevropsykologi og Psykofarmakologi
• Dyrevelferd og lovgivning
• Atferdsproblemer hos hund og katt – kliniske kasus
• Holdt 120 timer hundekurs og hatt minimum 20 konsultasjoner, og skrevet rapport fra tre av konsultasjonene. For hundekurs gjelder at det må være minst fire deltakere på kurset.
  eller att minimum 50 konsultasjoner, og skrevet rapport fra tre av konsultasjonene. Jeg har holdt langt mer enn 120 timer hundekurs og hatt mange hundre konsultasjoner. Jobben var her å skrive rapporter ut i fra den ønskede malen samt dokumentasjon på de avholdte konsultasjoner og timer 😊

Grundigere informasjon finner du her: Sertifiseringsordning for-atferdskonsulenter

Søknadsprosessen er tidkrevende og kostbar. Jeg har derfor ikke tatt meg tid eller råd til å gjøre jobben med å få klar en søknad før i 2016.
I 2016 gikk NAS ut med at de ville dekke søknadsavgiften for dem som ble sertifisert i løpet av året, så da var det ingen grunn til å vente lenger.
Jeg var i 2016 fostermor for ei lita frøken, og da ting begynte å gå seg greit til med henne hadde jeg litt ekstra tid på formiddagen da hun var i barnehagen - og jeg hadde pause fra jobben med Hund i Fokus. Høsten skulle brukes til å få lagd en god søknad.

Nå gikk det ikke akkurat som planlagt (når gjør det egentlig det?). Det ble bestemt at jenta skulle flytte tilbake til biologisk mor og livet ble snudd oppned og jeg gikk inn i en hektisk og vanskelig periode.

Når jeg så tenkte at jeg allikevel måtte sette i gang med søknaden viste det seg at fristen var korter enn jeg trodde, og det hele ble gjort ferdig på mye raskere enn hva som var planlagt.

Sensor - juryen var internasjonal, og besto av en psykolog, en etolog og en veterinær / atferdsterapeut. Og heldigvis, på tross av litt hastverksarbeid, søknaden ble godkjent!

Jeg kan derfor nå titulere meg som Sertifisert Atferdskonsulent på hund.

                                                                           💪 

Fredag 21. mai fikk jeg overrekt Sertifikat som beviser at jeg nå er sertifisert atferdskonsulent på hund.

 Vi var også 5 stykker som ble tildelt Æresmedlemsskap i NAS. Gry Løberg, Gry Eskeland, Espen Gudim, Morten Bakken og meg. Espen Gudim var ikke til stede, og avdøde Morten Bakken var representert av sin kone.

Pausen fra jobbing med kurs og konsultasjoner ble kortere enn planlagt. Jeg skulle egentlig vært i lønnet arbeid som fostermor frem til sommeren - og tanken var at fosterdatteren vår da ville fungere godt nok til at jeg kunne ta opp igjen arbeidet med Hund i Fokus.

Motivasjonen for å begynne igjen 6 mnd. tidligere, og grunnet for meg litt vanskelige omstendigheter, var laber. Men, jeg kom så smått i gang med litt kurs i januar, og er nå i full gang med konsultasjoner.

Tanken nå er å kutte ned på kursene og øke fokus på atferdskonsultasjoner og privattimer.

På kursfronten vil jeg konsentrere meg om spesialkurs, som Passeringskurs, Kreativ Lydighet, Kantarellsøk og kanskje Spor. I tillegg vil jeg jobbe mer med foredrag og den type oppdrag.

Bjeffehalsbånd - testet og forkastet

I en hundeutstyrsbutikk Drammen for et par uker siden kom jeg bak et par med to dachshunder som skulle kjøpe "bjeffehalsbånd", sitronsprutvarianten.
Damen bak disken klarte å prestere å si at det er "helt ufarlig". Mentalt for hunden er det alt annet enn ufarlig, og det er også enkelte av citrusproduktene som inneholder et kreftfremkallende stoff. Om det gjelder typen som ble solgt her vet jeg ikke, da det ikke står på produktet. På bruksanvisningen til halsbåndet som ble solgt står det at det ikke skal brukes uten under oppsyn av kompetent person osv. Dette mener jeg de som selger det må informere om.

Først ble jeg sjokkert over at butikken selger denne type hjelpemidler, så klarte jeg ikke la være å si noe. Jeg prøvde å være vennlig og høflig, forklarte faremomentene/bivirkningene og at de muligens (men absolutt ikke sikkert) ville klare å fjerne symptomer, men ikke underliggende årsaker.
Dessverre klarte jeg ikke å nå inn til eierne, de ble temmelig hissige - og damen bak disken ble stram i maska (men høflig).
En av dachsene, en søt, ung liten tispe (tror jeg), bjeffa temmelig smånervøst - og disse eierne som sa de hadde prøvd "alt" kjefta og nappet i båndet uten at det hadde noen effekt på hunden. Når hun innimellom var stille fikk hun ingen respons. Hadde de rost stillhet og ro ville de gitt positiv forsterkning av riktig atferd, og forhåpentligvis fått mer av det. Jeg gikk kanskje litt for langt da jeg nevnte det for dem (?). De valgte uansett å ikke følge rådet der og da, men jeg håper de kanskje tenkte over det da de kom hjem.  

En dame som observerte opptrinnet sa etterpå: "det så ut som om det var rett før mannen tuppa til hunden med beinet". Det mannen surt sa var "skal alltid ha siste ordet" - og så drog de hunden surt med seg ut døra, med bjeffehalsbåndet i hånda!
Stakkars hund - jeg er redd eierne kommer til å angre. Det gir meg ingen glede, da det er hunden det til syvende sist går ut over Uttrykksikonet frown

-----------------------------------------------------

Dagen før dette opptrinnet var jeg med da TV2 Hjelper deg skulle vise bruken av bjeffehalsbånd. Ett med citrusspray og ett som kunne stilles på vibrasjon eller lyd.
Jeg var med for å observere testen, og stoppe den dersom jeg mente det var riktig å gjøre. Og så uttale meg om testene og halsbåndene etterpå.

Jeg synes det er bra at TV2 Hjelper deg setter fokus på denne type treningsutstyr. Jeg ble med på programmet for at "folk flest" skal få informasjon - og se hundenes reaksjon. Jeg håper programmet ble prevantivt - at det gjør at noen kanskje velger andre måter å takle bjeffeproblemet på - og at butikker velger å stoppe salget. 

Ved å bruke dette på kun to hunder, og kun ett forsøk, har man selvsagt ikke gjort noen god test av utstyret. Men, vi har vist hvordan det kan se ut i bruk på hunder med sterk psyke. Valget av hunder synes jeg var bra! Så er det opp til den enkelte å vurdere om de vil utsette sin egen hund for samme behandling. 

Hundene som var med på testen var to trygge, fine lapphunder. De bjeffer når det kommer folk, når folk passerer utenfor hundegården eller hagen og ved diverse lyder og atkivitet.

Tehro og Lupin

Linsepus

Lupin foran kamera

Hundene hadde før opptaket gått noen dager med halsbåndene på seg, men uten at de var i bruk.

Vi testet på en hund av gangen, og det var flere grunner til det:
- Vi hadde allerede erfart at halsbåndet med vibrering reagerte på lyder fra flere meters avstand, og derfor kunne utløses av at den andre hunden bjeffet.
- Om en av, eller begge hundene, ble skremt kunne det også påvirke den andre hundens reaksjon. I verste fall kunne de forbinde ubehaget med hverandre og vi kunne fått fremprovosert aggresjon og/eller angst i forholdet mellom de to hundene.
- Det ville bli vanskeligere å lese hundenes reaksjoner av ovenfornevnte grunner, samt at det er lettere å fokusere på en hund om gangen.
Testene ble gjort utendørs. Hundene bjeffet på mennesker som passerte på veien overfor huset.

Tehro fikk testet halsbåndet med vibrering og lyd: Pro - Line no bark collar. Vibreringen var det tydelig at han følte, da han ble litt mer urolig etter første bjeffingen. Men, han fortsatte å bjeffe - og viste deretter ingen tegn på å registrere vibreringen.

Lyden viste han ingen reaksjon på i det hele tatt.

Dette var et halsbånd uten mulighet for fjernkontroll. Vibrering eller lyd ble utløst ved bjeffing - og vibreringen / lyden varte i 4 sekunder. I mitt enkle hode vil det si at for hunder som reagerer ved å bli stille, så vil ubehaget fortsette også etter at de har sluttet å bjeffe - ergo påføres de straff også for stillheten.

I produktbeskrivelsen står det: "Sikker og human."
Før testen holdt jeg halsbåndet i hånden. Det reagerte når hundene bjeffet på avstand, og det reagerte på andre kraftige lyder. Det er altså mange feilkilder ute og går her, og hunden kan bli påført straff når annen hund bjeffer, når noe faller i gulvet, når det smeller i en eksospotte osv.
Sikkert og humant? Finnes å få kjøpt i mange dyrebutikker i Norge. Men all ære til dem som ikke vil selge det.

Det finnes halsbånd med vibrering som brukes i trening av døve hunder (og blinde). På en del hunder kan det være til god hjelp, mens for andre kan det oppfattes som ubehag. Det er altså ikke et fast svar på spørsmål om bruk i det henseende. Det brukes da med fjernkontroll og utløses ikke av lyder hunden lager.

Halsbåndet med sitronspray, PetSafe Anti-Bark Spray Collar Deluxe, ble testet ut på Lupin.

Citronellabeholderen på halsbåndet ble fylt etter instruksjoner i bruksanvisningen. Det viste seg at den var lekk. Om det kun var den ene vi brukte, eller det er normalen vet jeg ikke. Men - det fører til at hunden vil kjenne lukten og få den i pelsen selv når det ikke er bjeffing involvert.

Vi satte på laveste styrke, dvs korteste spray (det har to innstillinger). Lupin bjeffet først en gang. Krøp sammen og flyktet bortover. Deretter bjeffet han igjen før jeg rakk å stoppe forsøket. Det var vondt å se reaksjonen hans.
Halsbåndet ble fjernet, og han vek unna kameramannen som fulgte etter ham. Det kunne se ut til at forbandt ubehaget med ham. Tidligere på dagen hadde han ingen negative reaksjoner på hverken kameramann eller journalist. Heldigvis avreagerte han bra, og da kameramannen etterpå filmet trening innendørs var det greit. Jeg kontaktet hundeeier noen dager etter, og Lupin var seg selv. Takk og lov, om ikke hadde jeg hatt problemer med å tilgi meg selv for å være med på dette.

Her kan du se programmet

Etter opptaket trente vi hundene litt med bruk av positiv forsterkning. Dvs. at man tilfører et gode for å få mer av en atferd.
En person sto ute og banket på døren. Hundene bjeffet. Når hundene sluttet å bjeffe fikk de belønning i sengen sin. Etter noen sekunders stillhet, banket hun på døren på ny. Det ble mindre og mindre bjeffing og mer og mer søken mot sengen når det banket på. Dessverre var det litt liten plass til å trene. Området vi hadde disponibelt var forholdsvis lite for at kamera skulle få med seg hva som skjedde. Er derfor litt usikker på om det kommer så godt frem hva vi egentlig holder på med.. Vi avsluttet der, men om eier skal fortsette med denne treningen må etter hvert hundene belønnes for å bli i sengen når eier går mot døren. Treningen utvides helt til eier kan gå til døren, åpne og slippe inn eventuelle gjester.
Dette er ingen kvikk-fiks, og det krever engasjement av eier. Noen minutter noen ganger hver dag kanskje i et par ukers tid? En lapp på utgangsdøren som informerer besøkende om at du trener hunden, det kan ta tid før du åpner.

Vil du kjøpe et hjelpemiddel? Heller enn å kjøpe bjeffehalsbånd, kjøp en godbitdispenser:

Du kan trykke på fjernkontrollen og sørge for at hunden får belønning selv når du beveger deg vekk fra den. Effektivt og hyggelig :-)

Hva var det som gjorde at Lupin reagerte så sterkt på Citronella halsbåndet? Var det sjokket av selve spruten som traff ham i snuten? Var det lyden? Var det lukten? Trolig alle tre sammen. Og om du tenker over hva som er det mest sensitive sanseorganet til hunden så er det luktesansen. Denne sprayen lukter så kraftig at jeg syntes det var ubehagelig, og hvordan er det da for en hund som har en million ganger bedre luktesans enn meg? Sannsynligvis vil det svekke luktesansen i tillegg til det plutselige ubehaget. Kanskje det kan sammenlignes med å bli blendet med et skarpt lys som svekker synet vårt i kortere eller lengre tid?
Om Lupins eier hadde fortsatt med å bruke halsbåndet på Lupin, ville hun da fått bukt med bjeffeproblemet? Muligens - men hvilke andre endringer ville hun ha opplevd i Lupins atferd - og ville Lupins velferd blitt tatt hensyn til? Er det ok for en hund å aldri bjeffe, eller kan vi kanskje trene den til å bjeffe mindre i enkelte situasjoner uten å helt ta fra den det som er en del av dens naturlige språk?

Det er klart at disse halsbåndene kan virke - det er bivirkningene jeg frykter.
Hva om en annen hunds bjeff utløser sprayen? Da er faren stor for at du får en hund som er engstelig for andre hunder med alt det medfører av problemer for hund og eier.
Hva om det utløses av annen kraftig lyd? Er det greit å risikere at en trygg hund blir skuddredd grunnet bruk av slikt utstyr? Eller at en allerede lydsensitiv hund blir mer engstelig?

Det er jo ulik grunn til at hunder bjeffer, og ved å straffe bjeffingen tar vi et symptom. Men får vi endret årsaken?
Årsaken kan være så mangt. F.eks. glede, iver, angst, aggresjon, stress, kjedsomhet, vokting osv. Er det ønskelig å straffe glede? iver? angst? aggresjon? stress? kjedsomhet? vokting? osv. Jeg tenker nei. Vi kan jobbe med å endre følelsene - men ikke straffe dem.
Straffer du en hund som viser glede når det kommer gjester kan bivirkningen bli at hunden blir redd gjestene. Det ringer på, hunden bjeffer, den får kraftig citronella spray. Hunden vet allerede at ringeklokken betyr mennesker. Den bjeffer av glede og blir straffet. Det at det kommer mennesker blir negativt.

Men, som sagt en viss virkning har denne type halsbånd:
Forskning viser at Citronella spray har en ønsket effekt i ca. 40% av tilfellene.
Forskning viser også at ved endt bruk av halsbåndet kommer atferden gradvis tilbake. Samme forskningsartikkel sier at periodisk bruk i stedet for kontinuerlig bruk gir best resultat.

-          Bjeffehalsbånd virker best på hunder som akkurat har begynt med uønsket bjeffing.
      Førte til ulike stressreaksjoner på alle hundene.Ble utløst av at hunden ristet på hodet eller peste.Bjeffingen kom gradvis tilbake etter endt bruk.Mange hunder habituerte / ble tilvendt halsbåndet, og bjeffet da uansett.

-       Bruken av denne typen utstyr er etter min mening ikke forsvarlig. Bruken av bjeffehalsbånd strider også mot norsk lovgivning, men de er lovlig å selge. 

Dyrevelferdsloven sier:
Hunden skal ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger eller belastninger under trening (jf. § 26).   
Man kan ikke påstå at den ikke påføres frykt eller unødige påkjenninger ved bruk av bjeffehalsbånd.

Hundeeiere og andre som trener hunder, skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører (jf. §6). 

Jeg kan selvsagt ikke garantere det, men jeg er 99% sikker på at paret jeg beskriver først i dette blogginnlegget ikke hadde nødvendig kompentanse til å bruke bjeffehalsbånd på hunden. Det gjelder nok de aller fleste tilfellene der denne typen utstyr kjøpes og brukes.

Her kan du laste ned hva Mattilsynet sier: Trening av hund - hva er lov

Zoobransjens etikkutvalg har uttalt seg om bjeffehalsbånd. Det kan du laste ned her:
Zoobransjens Etikkutvalg (ZEU) fraråder salg og bruk av bjeffehalsbånd.

Ok - hva er så alternativet til en hundeeier som har en hund som bjeffer i utide?
Første bud, oppsøk hjelp. Det finnes mange hundeskoler og hundetrenere som jobber ved bruk av positiv forsterkning. Prislappen er ikke så mye høyere enn hva det koster å kjøpe et bjeffehalsbånd.

Alle tilfeller er ulike da ingen hunder er helt like, men her er noen generelle tips: 

• Når det ringer på / banker på døren, se beskrivelsen ovenfor.
• Hunden er i hagen og bjeffer på forbipasserende: Belønn hunden med en gang den oppdager personen/hunden, før den rekker å bjeffe. Når hunden har spist belønningen, og ser tilbake på personen - ny belønning. Etter hvert vil hunden forvente belønning fra deg, eventuelt godbitsøk, når den ser mennesker/hunder som passerer forbi. Etter hvert kan du kutte ned på belønningen og til slutt er det tilstrekkelig med ros.
  Unngå at hunden er alene ute i en periode mens du jobber med dette.
• Hunden bjeffer på lyder den hører når den er inne. Tren på lydene, belønn stillhet. Er hunden engstelig for lyder må du finne en måte å trene det på ved gradvis tilvenning.
• Hunden bjeffer på støvsuger og andre husholdningsartikler. Ganske vanlig valpeatferd. Om du ikke forsterker det ved å kjefte eller le vil det ofte gradvis avta av seg selv. Men, også her, ros atferden du ønsker som trolig er ro og stillhet. Tyggebein e.l. i hundens seng mens du støvsuger?
• Hunden utagerer mot andre hunder - inkludert bjeffing. Her må det trening til. Lær om sladretrening og BAT trening. To gode bøker er Control Unleashed av Leslie McDevitt og BAT av Grisha Stewart. Eller oppsøk profesjonell hjelp!

Behaviour Adjustment training

Control Unleashed

Eksempler fra mine egne hunder:
På 90- tallet bodde jeg i borettslag i Oslo. Der var det selvsagt viktig at hundene ikke bjeffet på lyder i oppgangen eller ute i gården. De ble belønnet for stillhet når det var lyder de kunne reagere på. I tillegg jobbet jeg med ringeklokken (som forklart over). Jeg avtalte med naboer at de alltid skulle ringe på når de gikk forbi oppgangen - og de som bodde i oppgangen skulle ringe på når de kom og gikk.
Bivirkning: En uanmeldt gjest ringte på et par ganger mens treningen pågikk, men da ingen åpnet dro hun igjen. Jeg trodde det var en av naboene som hjalp meg med treningen..

Jeg flyttet så fra Oslo og ut på landet. Det var ikke lenger så farlig, og det var for så vidt greit at de varslet om det var noen utenfor. Derfor tok jeg ikke samme jobben der (for det må man ofte gjøre når man flytter). Jeg hadde Litten som begynte å varsle litt igjen, og gamle Schamo som ikke varslet. Da Schamo døde tok det ikke lang tid før jeg overtok unghunden Jack. Fant ut at jeg ikke ville at han skulle ta etter Litten, så hver gang Litten bjeffet fikk Jack ros og godbit hos meg. Resultatet var at han kom til meg hver gang Litten bjeffet.
Bivirkning: Jack var ikke dum, han begynte etter hvert å lure Litten. Et bjeff for å late som om det var noe å varsle - for så å løpe til meg når Litten satte i gang. Da måtte jeg være nøye på at jeg visste hva som foregikk, slik at han ikke fikk belønning i de tilfellene. Han sluttet etter hvert med det.

Her jeg bor nå så har vi et jorde som er åpent for hundeiere til lek og trening. Müsli vil ha seg frabedt at andre hunder er på "hennes" jorde. Hun sitter i sofaen, ser ut vinduet og kjefter. Jeg setter meg ved siden av henne og ber henne være rolig. Hun får ros og gjerne godbiter for å bli stille. Jeg aksepterer at hun prater litt, men ikke høy bjeffing. Begynner hun igjen når jeg går så må hun ned.

Når det ringer på døren nå går Jack på kjøkkenet og får belønning - og Müsli i buret sitt. Kommer gjestene inn så blir hundene der til alt har roet seg, så får de komme og være med i det gode selskap. Da har de fått tid til å roe seg litt ned. Mine hunder er sosiale og liker at det kommer gjester, og jeg vil gjerne at de skal får være sammen med oss. Derfor jobber vi med at de skal klare å forholde seg rolige nok til at det er greit :-)

Bjeffer de i hundegården kaller jeg dem inn. På våren jobber jeg med å belønne stillhet. Nå på vinteren har jeg ikke orket å være ute der og trent med dem, så da har de begynt å bjeffe litt igjen.
Ingen naboer tett på, ingen som klager - og de kommer fint når jeg roper, så ikke noe problem. Men når det nå blir litt varmere i været skal jeg ta litt tak i det igjen.
Hadde jeg bodd i et mer tettbygd område ville saken vært en helt annen. Da måtte jeg ha jobbet mer effektivt, og vært langt mer konsekvent enn hva jeg er nå.

Jeg vil gjerne gi en honnør til hundeutstyrsforretninger som har tatt et standpunkt mot å selge denne utstyr som baserer seg på smerte og ubehag (bjeffehalsbånd, strupelenker osv), og anbefaler alle som har mulighet til det å velge bort butikker dere vet selger den typen utstyr. Er vi mange nok kan presset gjøre at flere fjerner det fra sin varebeholdning.

Butikker som ut i fra min informasjon ikke har denne type utstyr i sitt vareutvalg:4 poter i BærumAbsolutt Hund, FagernesAntrozoologiSenteret på ÅsCanider, Dal
Din Beste VennDyrebutikken i Råde
Dyrenes Valggooddogshop.no/ (kommer i mai 2016)
Hundegaard i Hundvåg
Hundehjørnet, OsloKreativ Hund i Hønefoss
zoo1 tasta i Stavanger
Tom & Jerry Zoo i Øystese

Om du mener noen av disse fører uetiske produkter, ta kontakt med meg så sjekker jeg det ut og eventuelt fjerner dem fra listen.

Det er sikkert flere som bør være på listen - gi beskjed, så fører jeg dere opp. Listen vil etter hvert bli lagt inn på Hund i Fokus sin hjemmeside, hundifokus.no

Er du interessert i forskning på hundeatferd anbefaler jeg deg å bli med i denne facebook gruppen: Canin Behavior Research Studies

Referanser:
https://www.youtube.com/watch?v=G_1PA3CrLGI
https://awesomedogs.wordpress.com/2013/08/05/citronella-collars-may-contain-pesticides-booze-and-refrigeration-coolant/
http://www.hindawi.com/journals/isrn/2011/759379/
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11434964
http://vet.osu.edu/assets/pdf/hospital/behavior/trainingArticle.pdf
http://www.dogwelfarecampaign.org/implications-of-punishment.php
https://www.youtube.com/watch?v=62Vyo5MeIc0
https://www.youtube.com/watch?v=h9JSz3FIeWY

Fornøyd etter en vellykket seminarhelg - Understanding, Managing & Modifying Problem Behaviour in Dogs.

Fornøyd, men fryktelig trett etter å ha gjennomført et supert seminar med Chirag Patel!

Det negative med å arrangere seminarer o.l. er at egne hunder blir forsømt i flere dager i strekk. Denne gangen, i 4 dager. Men samtidig så har de god nytte av at jeg får nye impulser, samt blir minnet på hvor viktig det er med positiv forsterkning. Å forsterke det jeg ønsker. Å gjøre hva jeg predikerer til andre (nå må dere ikke tro at jeg brøler, kjefter og slår i min omgang med hundene - det jeg må minnes på er å være mer frempå og forsterke alle de gode tingene hunene mine gjør i det daglige, for på den måten å få hunder som vet hvilken atferd som lønner seg). Det er utrolig nyttig å høre det fortalt av en suveren foredragsholder - gode påminnelser og nye tips.

Så litt selvskryt, det må være lov :-) For, nok en gang har vi fått bekreftet at det vi gjør hos Hund i Fokus er på linje med hvordan de beste i Europa og verden jobber.

Øvelsene Chirag gikk gjennom i helgen er mye det samme vi jobber med på valpekursene og passeringskursene. Selvsagt ulike detaljer, og jeg har plukket opp tips til å forbedre det vi har :-)

Jeg er altfor sliten til å gi et godt referat fra seminaret, men noen stikkord er greit å få med.
Chirag er genuint opptatt av hunden. Når han snakker om hundene han jobber med, så sier han "the dog I work for", ikke "the dog I work With". Og der er det en vesensforskjell!

Han legger vekt på at vi skal respektere hundene. Vi kan ikke forvente at de skal respektere oss om vi ikke respekterer dem først. Hunden har ikke valgt å bo hos oss, den avgjørelsen er det vi som har tatt - og derfor skylder vi dem respekt!

Müsli var demohund første dagen. Hun demonstrerte tydelig hvor viktig det er med miljøtrening. Selv hun som har vært med på "alt mulig" fra hun var liten, syntes tydeligvis at Eiker Scene var litt småskummel. Visst kunne hun spise godbiter, kose med mennesker og være med på det meste av morroa - men å leke med en leke, det var litt vanskelig i den settingen. Ikke helt seg selv nei. De som ikke kjenner henne fikk kanskje inntrykk av at hun normalt er en rolig hund.
Hun var med på å vise hvordan ro belønnes - og hvordan man kan bruke ulike ting som belønning. For henne var det mye bedre å gå til publikum og bli klødd og kost enn å få godbit. Og leke var jo totalt uinteressant. I mer kjente omgivelser er leken noe av det kuleste som finnes!

Mye av treningen gikk ut på å la hunden ha en mulighet til å velge - og hvordan vi kan legge trening opp slik at hunden velger rett!

En annen ting han la vekt på var å la hunden få tid til å ta inn inntrykkene - ikke bare haste av gårde. Ved å gi hunden mer tid mener han f.eks. at båndtreningen vil gå lettere.

Nye tanker ved seperasjonsrelaterte problemer, gode tips for trening av hunder som bjeffer mye.

Alt han formidlet hadde et grundig fundament i læringsteorien som han også gikk gjennom på et lettfattelig vis, og i alle eksempler og demonstrasjoner viste tilbake til. Forhåpentligvis så var det enkelt nok til at også de mer uerfarne seminardeltakerne forstod det.

Chirag la også vekt på hvordan man som hundetrener behandler eierne. De er ikke dumme, de mangler bare kunnskap og de skal behandles bra. Og han gjorde virkelig som han predikerte. Han viste respekt for alle hundene han jobbet med gjennom helgen. Han var hyggelig mot de tobente, høflig og grei- uansett. Og til alle spørsmål sa han "thats a realy good question". Gjennomført høflig og oppriktig vennlig hele helgen :-)

Tips til et par nye, kule kurs hadde han også. Litt å tenke på nå fremover..

Chirag er en opptatt mann, men jeg håper på å få ham tilbake til Norge om ikke altfor mange år. Vi var ca. 40 stk. denne gangen. Det burde vært mange, mange flere - for dette var bra. Jeg tror både "vanlige" hundeeiere, instruktører og veterinærer var godt fornøyde med helgen!


Og til slutt så har jeg noen spørsmål som jeg håper dere kan tenke dere å svare på:

1.    Hvem skal bli den neste innleide foredragsholderen på seminar hos Hund i Fokus?

 

Mail meg forslagene dine, og skriv litt om hvorfor akkurat den/de personen/e.

 

2.    Er det interesse for et 5 dagers kurs for instruktører med Chirag Patel? Tema blir valpekurs. Hvor mye synes du det er verdt å betale for et 5 dagers kurs med Chirag?

 

3.    Er det interesse for et 3 dagers seminar med Chirag Patel? Tilsvarende som dette, men med mer innhold? Det kan også være med andre tema enn hva han snakket om denne helgen.

Da håper jeg mange tar seg tid til å sende et svar.
Her er bilder fra helgen:

Middag på Taj Mahal

Vargh på 5 mnd

Vakre Vargh

Ellie

 

Ellie

 

Figurant, Nanock

Pluto med lysende grønne øyne!


 

 

Sinnablogg!

På fredag var jeg på jobb i Oslo. Jeg har der noen timer med en hyggelig dame og hennes fine hund. Hunden kan til tider utagere mot andre hunder, og da det er en stor og sterk hund har eier tatt tak i problemet.
Tema for treningen er en kombinasjon av SATS trening og BAT trening, med et islett av sladretrening.

Hunden er dyktig og har stor fremgang.

På fredag trente vi ved Sognsvann. Da vi var ferdige med treningen og jeg hadde satt meg i bilen for å kjøre hjemover kom det en løs hund løpende. Leken og glad, rett bort til klienthunden. Eier slapp båndet og hundene løp og lekte på parkeringsplassen.
Det gikk altså fint. Klienthunden leste den andre hunden bra, og innså at dette var en ung, glad hund som bare ville leke.

Sognsvann er et område med mye folk og hunder, mange biler som hele tiden kommer og går på parkeringsplassen. IKKE et sted man vil la hunden sin løpe løs og leke - og spesielt ikke når man ikke har innkalling på hunden....

Klienthundens eier ba løshundens eier om å kalle inn hunden sin - noe vedkommende ikke gjorde.
Hun sa så til vedkommende at hunden kunne utagere - og da presterte vedkommende å svare at hun håpet at det ville skje, så hennes hund lærte.

Jeg vet at mange sier det samme - og jeg er veldig uenig i det!

Hvorfor jeg er uenig:

1. Den glade, vennlige hunden som bare vil leke kan komme til å bli redd andre hunder. Fra å "kun" ha et kontrollproblem vil eier plutselig ha et langt alvorligere problem. En hund som er engstelig for andre hunder - og som vedkommende ikke har kontroll på! Trist for hunden og farlig for alle andre hunder!
2. Hunden som utagerer får trolig ønsket respons - den andre blir redd og stikker eller underkaster seg. Det fungerer å utagere, det blir forsterket og vil trolig bli gjentatt.
3. Det kan bli en skikkelig slåsskamp mellom to hunder som eierne i utgangspunktet ikke har full kontroll over. En eller begge kan bli alvorlig skadet - både mentalt og fysisk.

Så hva er alternativet?
Min klient har allerede tatt tak i problemet og jobber med det. Hun jobber med å gjøre hunden tryggere og lar den ha kontakt med hunder hun vet er stabile og som hunden går fint sammen med.
Eieren av den løse hunden burde hatt bånd på hunden. Det er tross alt båndtvang nå, men når man ikke har kontroll over hunden skal man uansett ikke ha den løs.
Hun må trene innkalling og kontakt, gi den oppgaver å jobbe med og slutte å legge skylden på hunden! Det er hun som eier som skal trene hunden, ikke tilfeldige hunder de møter på tur!

Hvordan det løste seg denne gangen:
Jeg gikk ut av bilen, satte meg på huk og kalte på klienthunden. Den setter heldigvis stor pris på meg, og kom som et skudd. I tillegg ba jeg eieren av den andre hunden ta inn sin hund - noe hun til slutt, noe motvillig og med litt problemer fikk gjort. Hadde jeg hatt god tid så hadde hun nok fått et gratis foredrag om hundeoppdragelse, men jeg måtte dessverre skynde meg videre...

Müsli setter pris på å få være med på jobb. Her før jobbeøkten på Sognsvann, som hun også var med på :-) Hun gjør en god jobb som figuranthund!